Alle innlegg av Dialoggruppen

Om Dialoggruppen

Dialoggruppen tilbyr årsaksbehandling. Det vil si at vi legger vekt på å lindre sykdom primært ved å kartlegge, identifisere og behandle årsaken til at sykdommen har oppstått i utgangspunktet.

AKSEPT OG LIVET

Del 9 og oppsummering

Som avslutning kan vi se på historien om Sisyfos, konge, helt og skrekkeksempel fra gresk mytologi. Gudene dømte ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen rullet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt. Dette har gitt uttrykket sisyfosarbeid som henviser til et evighetsarbeid som er håpløst og endeløst uten slutt.

For å starte med de siste først og historien om Sisyfos. Refleksjonsspørsmålet ble om det var mulig å finne mening i dette arbeidet? Ved å akseptere situasjonene slik den er akkurat nå, og ikke ønske seg noe annet eller ville at ting skulle vært annerledes enn det faktisk er, da er mye gjort. Husk at aksepten da handler kun om før og akkurat nå og ikke om fremtiden. Målet er å få kontakt med nuet.

Man unngår å binde opp kapasitet og bruke energi på å synes synd på seg selv, lage forestillinger om at det var ikke slik det skulle bli, eller dette fortjener jeg ikke, osv.

Med å bli klar over sitt eget mønster man går i basert på erfaringer, de ulike rollene vi spiller i livet vårt, til formen man er blitt skapt i, delpersonlighetene som er blitt dannet, som er blitt deg, men ikke er deg i sin rene form. Da har man mulighet til å gjøre bevisste valg og forholde seg klokere og mere hensiktsmessig til det som måtte utspille seg. Å vende blikket innover i seg selv gir innsikt, og innsikt gir mulighet for frigjøring og et annet perspektiv.

Det er viktig å vite at alt er forgjengelig, at ingen ting varer evig, at alt er i endring. Er man lykkelig og har det bra, varer det ikke for evig. Likeså om man sliter og det er tunge utholdelige stunder, de endrer seg de også. Kampen om å holde fast ved det gode og hva man vil ha og ikke vil ha, er kamper man er dømt til å tape. Man kan ikke holde fast med noe som stadig er i endring, og vi aner lite om fremtiden.

Fremtidens forventninger i positiv eller negativ forstand, er kun basert på hendelser, erfaring og opplevelser fra fortiden. Vi vet ikke hva fremtiden kommer til å bringe. Det er kun øyeblikket, her og nå, vi kan gjøre noe med, og hvordan vi forholder oss til det. Konsekvensene i øyeblikket tar vi med oss videre til neste øyeblikk og neste og neste, og slik vil det fortsette. Konsekvensen kommer man ikke unna og desto nyttigere å bruke energi på det vi faktisk kan gjøre noe med, fremfor og kjempe imot.

Husk at pessimisme og optimisme er det samme. Bare med motsatt fortegn. Begge deler handler om å få kontroll over fremtiden. Det motsatte av begge deler er å avvente.

Ved å se på tilstedeværelse i øyeblikket, være positiv til mulighetene og få en bevissthet rundt det, kan for mange endre mye. Det du opplever akkurat nå, har du aldri opplevd før og kommer heller aldri tilbake. Om man gjør noe så enkelt som å ta en slurk vann, så har du faktisk aldri drukket akkurat det vannet før og kommer heller ikke til å drikke akkurat det igjen. Å leve med større bevissthet i øyeblikket, fører til at man blir mer oppmerksom på hva som faktisk skjer her og nå.

Viktig å presisere at aksept ikke er det samme som å godta alt, snarere tvert om. Det gir mulighet og rom for handling, i en eller annen form. Poenget er å få perpektiv og rom slik at man kan gjøre noe med det eller velge å la det være som det er.

Hva med å ikke se etter mening med livet, men meningen i livet. Hva livet kan gi oss av læring og erfaringer på både godt og vondt, og hvordan vi kan nyttiggjøre oss det. Ikke tenke på livet som en «opplevelses tripp» og higen etter alt vi skal ha og hvor bra vi hele tiden vil ha det, men møte alt som kommer med samme åpenhet og nysgjerrighet.

Og sist, men ikke minst, vi er ikke tanker og følelser, de utspiller seg i oss, kommer og går, de er flyktige. Dette gir oss muligheten til refleksjon, til og se på det som oppstår, og vi unngår dermed å begi oss inn i følelses kaoset i orkanen, og gir oss selv muligheten til å se det fra ett annet perspektiv.

Lykke til alle sammen i møte med det vi kaller livet. 

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT OG FREMTIDEN

Del 8

Vi skaper forestillinger om hvordan vi vil ha det. Ved å kjempe kamper om hva vi vil ha og ikke vil ha i livet, binder vi opp kapasitet. Vi prøver å holde fast ved det gode og fortrenger/dytter bort det vi ikke vil ha, det som fører til ubehag og smerte, det vi ikke vil vedkjenne oss.

Vi begynner og leke «Gud», vi ønsker å skape alt i vårt bilde, slik vi vil ha det, slik vi mener vi fortjener det, og vi vil ikke vedkjenne oss hvordan ting virkelig er og akseptere det. Vi ønsker oss noe annet og kampen i oss starter med dette. Følelser og tanker som sinne, frustrasjon, legge skylden på andre/ikke ville bære ansvaret selv og synes synd på seg selv. Som stakkars meg, hvorfor meg? Det var ikke slik det skulle bli osv.

Hva om vi kan møte glede og smerte med samme sinn, se hva dette kan lære oss og hvilke erfaringer vi kan hente ut av det, istedenfor å tenke hva vi vil ha og ikke ha. Alt er i endring. Også glede og smerte, det kommer og går, er noe flyktig. I noen tilfeller blir vi ikke kvitt smerten, men den endrer seg og vi lærer å forholde oss til den, selv om smerten/sorgen følger oss livet ut. Det finnes egentlig bare ett problem:

Vi vil ha noe annet enn slik det faktisk er, og andre problemer oppstår ut fra dette.

Om vi har et problem er det to mulige valg, enten er det mulighet å gjøre noe med og vi løser det, eller vi kan ikke gjøre noe med det og må dermed akseptere problemet slik det faktisk er.

Viktig å se på at aksept ikke nødvendigvis er det samme som å godta at det blir slik i fremtiden, men det gir oss mulighet til å handle mest mulig hensiktsmessig overfor utfordringen vi står overfor akkurat nå.

Om vi ser på et eksempel hvor man lever i forhold der man blir dårlig behandlet eller mishandlet. Om vi velger å motsette oss fakta, inntar en offerrolle som stakkars meg og dette har jeg ikke fortjent eller synes synd på oss selv. Håper og tror på endring, at det ikke vil skje igjen. Han eller hun kommer til å endre seg osv. I alle disse alternativene blir smerten en lidelse. Håpet blir til illusjoner og mer lidelse.

Om vi velger og erkjenner de faktiske forhold om at slik er det, slik har jeg det, gir det også mulighet til å handle ut fra hva som er den reelle situasjon, og vi kan gjøre nødvendige valg. Hvis du ser med åpne øyne på det som er skjedd, aksepterer fullt ut både at det har skjedd og dine egne reaksjoner på det, blir det kanskje lettere å handle med sikte på å oppnå et meningsfullt liv uten den parten som påfører deg smerte.

Det er naturligvis ikke lett, men det å søke en aksepterende innstilling kan gjøre stor forskjell med hensyn til hvordan du håndterer livet ditt også under vanskelige og krevende omstendigheter.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT OG DET HELE MENNESKET 2

Del 7

Med bakgrunn i det hele mennesket og muligheten vi som menneske har til refleksjon vil jeg gjerne belyse aksept ved å se på hvordan vi forholder oss til smerte, og hvordan smerte blir til lidelse.

Livet består av opp- og nedturer og det fortoner seg nøytralt til tider. Det er når vi møter virkelig smerte og det gjør vondt, vi virkelig kan nyttiggjøre oss visdom om at vi ikke er våre følelser og tanker. Det er viktig å da se på smerte som et objekt, noe vi har og ikke er. Noe vi ikke kommer utenom. Livet innebærer smerte, livet gjør vondt noen ganger.

Smerte er noe som er der, lidelse derimot er et valg, ofte ubevisst. Velger vi å motsette oss smerten, forholde oss til smerten med unnvikelse, prøve å flykte fra den, flykte fra virkeligheten slik den faktisk er, så gjør vi smerte til lidelse og vi kjemper en kamp vi er dømt til å tape.

Er en situasjon først kommet til overflaten, er den først «født» kan vi ikke bare putte den tilbake. Er en person død kan vi ikke vekke den til livet eller om et barn fødes kan det ikke dyttes inn igjen. Vi må forholde oss til det faktum at slik er det og ikke prøve på noe som ikke går. Nemlig å motsette oss faktum, motsette oss naturen.

Løsningen er å akseptere livet slik det er akkurat da og smerten som følger med. I den hensikt å være et helt menneske.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT OG DET HELE MENNESKET 1

Del 6

Ved å fremstille et bilde på det hele mennesket og hvordan ting henger sammen, blir det lettere å akseptere ulike hendelser i livet. Slik kan vi møte gode, dårlige og nøytrale hendelser med samme indre ro. Vi kan velge å se på muligheten dette gir oss når vi vet at tanker og følelser er flyktige og utspiller seg i hjernen vår. Vi er ikke tankene og følelsene våre, men omgir oss med dem, og alt vi opplever er forgjengelig. Ingen ting varer evig.

Samspillet mellom kropp og psyke kan betraktes som en orkan og om vi befinner oss i orkanens vold er det ikke rom for perspektiv og det å se ting klart. I orkanens ytre rom blir vi styrt av dens krefter og kastet rundt av tanker og følelser som hele tiden er på vandring, og søken etter nye stimuli.

Muligheten for å søke inn mot orkanens indre, søke mot stillhet og ro gir fravær av uro, og man får mulighet til refleksjon og perspektiv. Vi kan søke dette rommet, ved å bruke aksept og trene konsentrasjon for å gi slipp på tanker og følelser som måtte dukke opp. Vi vender blikket innover i oss selv og ser på hva som utspiller seg i det indre, hvilke kamper vi kjemper i oss selv. Dette fører til bevissthet og innsikt og mulighet for å akseptere tingenes tilstand slik de faktisk er.

Ved å være dette bevisst i «fredstid» ved å observere tanker og følelser som kommer og går, og gi slipp ved å vende oppmerksomhet tilbake til nuet er det lettere å holde fokus i mer krevende situasjoner og vi blir ikke så lett «tatt» i ulike situasjoner som oppstår i livet, men akseptere tingenes tilstand der og da. Det fører til at vi kan velge mer hensiktsmessig og klokere, ikke bare følge følelsenes impulser, men handle med bevissthet og ikke bare handle ut fra automatikk og gammel vane.

Veien til indre perspektiv går via aksepten av følelser og tingenes tilstand.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT OG EGNE SELVSTENDIGE VALG

Del 5

Om vi vender oppmerksomheten innover i oss og ser hva det består av og hvordan ting oppstår, kan vi se at vi kan dele det i to.

Vår opprinnelige natur som er tom-klar bevissthet og befinner seg i det indre mennesket, som er vårt egentlige jeg, kun styrt av oss selv i ren form.

Så har vi tankens funksjon som er det tenkende og reflekterende, hvor alt er knyttet opp mot subjekt og objekt. Hvor du som menneske er subjektet og den som observerer objektet. Objektet bidrar altså til det som foregår/oppstår i både ditt indre og ditt ytre.

Det ytre, som en betinget ytre del, styrt av dine egenskaper/delpersonligheter som har blitt deg. Skapt utfra de ulike rollene du har spilt og spiller i livet, hva du har lært og hvilke forventninger som stilles til deg. Skapt og styrt i stor grad av omgivelsene og dine tilpasninger til denne opp gjennom din historie.

I det ytre, betingede er det aldri stille. Det ytre er alltid på søken etter nye impulser og stimuli. Det er knyttet opp til både andres og egne forventninger, til hvordan ting skal være og burde vært.

Det ytre har basert seg på behovet for tanker og følelser. Hele det ytre har jobbet for å få deg til å tro at du er dine tanker og følelser. Det ytre har ønsket å skape noe stabilt i alt som er i endring for å få forutsigbarhet. Tanker og følelser er flyktige og de kommer og går. Søker man dermed ro i tanker og følelser som skifter med det ytre i den mening å ha det bra, er man dømt til å mislykkes. Det blir fort en avhengighet. Det å virkelig ha det bra er fravær av å ville ha til enhver tid.

Det ytre er i alle mennesker programmert utfra alle tidligere erfaringer. Dette er noe du har.

I ditt indre, i det ubetingede frie, ditt egentlige JEG. Der er det stille. Der finner du tilgang til intuisjonen og din egentlige sannhet, det som egentlig er DEG. Det indre, ubetingede som også inneholder den åndelige/sjelelige delen, uten å tillegge det noe som helst religiøst innhold, er deg i din rene form. Fra det indre gir det muligheten til å betrakte det ytre. Kjenne og se på, både tanker og følelser som oppstår i ditt ytre. Der er ditt sanne jeg.

Det indre er i alle mennesker er det egentlige deg. Dette er det du egentlig er.

Tanken er en vandring. Mentale tilstander som er bilder som oppstår og det knyttes følelser til. Bildene er minner fra fortid, basert på våre erfaringer og tanken vandrer mellom fortid og fremtid. Fremtid er ikke annet en bilder hentet fra fortid, din egen personlige erfaring som utspiller seg og formes avhengig av situasjonen. Det har blitt din historie, men er ikke ditt egentlige jeg. Ei heller din egentlige fremtid.

Ved å bli bevisst dette, få innsikt i hva som foregår i det ytre blir vi i stand til å se muligheten for å ta selvstendige valg og ikke handle på autopilot.

Vi kan trene opp konsentrasjon og oppmerksomheten ved å bli bevisst på hva som foregår i oss, være til stede i oss selv i øyeblikket, se med ærlighet på det som måtte komme. Fra et konsentrert jeg er det ikke problemer, men muligheter. Vi er ikke bare tanker og følelser. De utspiller seg bare i oss og vi forholder oss til det med aksept fordi vi forstår mer av hva som skjer og at dette ikke er oss, men skjer i oss.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT OG BETINGET ADFERD/TANKE

Del 4

I det autonome nervesystemet og hjernen ligger dine erfaringer, opplevelser, alt som er gjort deg til den du tror du er, din livshistorie, alt som er blitt deg, men som ikke har vært der i utgangspunktet. Formen vi har blitt «plassert» i, basert på forventningene til oss, rollene vi spiller fra vi ble født, fra før du var deg, fra før du bare var.  = jeg er, til du fikk navnet ditt og ble den du fremstår som i dag.

Dette utgjør i sum ditt selvbilde og din identitet.

Fra et selvbetraktende ståsted, ditt eget jeg, gir dette mulighet til å søke ro ved å konsentrere seg om å betrakte aktiviteten i kropp og psyke, for eksempel ved meditasjon. Vi kan trekke oss inn i det vi kan definere som det indre mennesket hvor det er stillhet og ro, det finnes ingen historie, det er uten navn og tid, det er rent/tomt og klart, her er det sannheten som styrer uten plusser og minuser, men vi erfarer det som faktisk skjer slik det skjer. Det er det vi kan kalle deg selv hvor du bare er, det åndelige perspektiv uten å tilegge det noe religiøst innhold eller noe overnaturlig, det bare er. Her er det full hengivenhet til slik det faktisk er i livet akkurat nå og hengivenhet er selve hjerteordet til aksept. Det finnes ingen kamper å kjempe om hva vi vil ha og ikke ha som vi bruker mye kapasitet på ellers i livet, dette medfører en dypere aksept som kjennes i både kropp og sinn.

Ekte aksept er emosjonell og ikke intellektuell. Det intellektuelle handler om logisk forståelse av hvorfor ting er som de er. 

Det å akseptere kan både være en aktiv handling, og en stille passivitet, en ikke-handling, når dette er det mest hensiktsmessige. Det ene er en forutsetning for det andre; for å kunne si at du aksepterer noe, må du i de fleste tilfeller omsette aksepten i handling. På den annen side, for å kunne handle på en måte som fungerer for deg, må du ha akseptert situasjonen slik den er. Hvordan skal man da kunne vite når man skal velge å være henholdsvis aktiv og passiv? Valget avhenger av hvor du befinner deg, hva du befinner deg i og av hva du vil med situasjonen og livet ditt på litt lengre sikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

 

AKSEPT OG SELVINNSIKT

Del 3

Selvinnsikt og selverkjennelse  handler om det å vende blikket innover i deg selv, bli bevisst hva som foregår inne i deg og tørre å se på det som måtte komme, og det er nettopp det som er et så viktig element i veien til aksept, at vi ikke er kroppen og hjernen vår, men kan vende blikket innover i oss selv og se på hva som foregår i kroppen og hjernen og hva den prøver å fortelle oss.

En viktig del av dette indre er det bevisste rommet, hvor følelsene befinner seg.

Så la oss se på hva en følelse er og hvor den kommer fra. En følelse er noe som oppstår basert på tidligere erfaringer, altså vår fortid, og hver eneste sanserfaring vi har er knyttet opp mot følelser. En følelse dukker opp før noe annet, for vi føler før vi er i stand til å handle/reagere. Det er kraften i følelsen som styrer oss og får oss til å handle.

Vi tror ofte at det er oss selv som velger og dermed handler ut fra følelsen som oppstod, men i realiteten er vi styrt av alt som har hvert, da følelser bygger på tidligere erfaringer og hva vi har opplevd før. Vi handler på autopilot slik vi er vant til å reagere og handler ut fra tidligere erfaringer som ligger i oss.

Ved å se på hva en følelse er, hvordan den oppstår og hvordan den spiller seg ut i oss, kan vi også forholde oss til at vi ikke er følelsene våre. Følelsene oppstår og forsvinner, de er flyktige og de har ingen substans. Vi kan ta et steg tilbake og observere følelsene som oppstår i oss. Det gir oss mulighet til refleksjon og vi kan dermed gjøre mer hensiktsmessige og klokere valg hva gjelder tanke og handling. Når vi ikke lar følelsene våre styre, men får perspektiv, kan vi betrakte dem og vurdere handling og tanke før vi gjør eller tenker noe. Denne innsikten fører til at det blir lettere å akseptere det som utspiller seg i kroppen og det psykiske, Det viser at vi mennesker er noe mere enn bare kropp og psyke. Vi kan reflektere over det som utspiller seg basert på det vi kan se på som, den historisk betingede adferden og tanken. Det ytre menneske som følelsene og historikken gjorde oss til.

Økt selvinnsikt bedrer muligheten for selverkjennelse
og gir dermed økt mulighet for aksept.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT, KROPP OG PSYKE

Del 2

For å forstå hensikten og virkningen av å akseptere må vi først se på hva vi forbinder med oss selv.  Da vil jeg først gi en fremstilling av det vi kaller mennesket, hvordan vi i den vestlige verden er opplært til å se oss selv som menneske.

Vi forbinder oss med en kropp og en psyke. I kroppen utspiller det som skjer i psyken seg og motsatt, det som skjer i kroppen utspiller seg i psyken. Kroppen er altså psykens katalysator, den forholder seg til det vi erfarer, den sier fra når det blir for mye å bære. Det begynner som små signaler i kroppen som blir sterkere og sterkere etter hvert som vi bare presser på videre, uten å lytte til hva kroppen forsøker å si oss. Vi må lære å lytte til kroppen vår og hva den forteller oss. Husk her at hjernen er en del av kroppen. Psyken er et resultat av det hjernen produserer.

Noen ganger spiller vi roller vi ikke vil vedkjenne oss og vi «lurer» oss selv til å tro at det er oss selv. Vi vil ikke kjenne på det som prøver å fortelle oss at dette ikke er helt rett, «vi stenger av». Men om vi er usanne mot oss selv i det ytre så lurer vi ikke vårt indre, kroppen vet også.

Istedenfor å lytte til hva den prøver å si så fortrenger vi, slår av og begynner å puste høyt oppe, vil ikke trekke pusten ned i magen og ryggen for vi kan jo bli avslørt.

Dette fordrer ærlighet til oss selv, tørre å se på hva som faktisk utspiller seg i kroppen. Å se seg selv er selvinnsikt. Selvinnsikt er en forutsetning for selverkjennelse dvs. å erkjenne ditt selv. I ditt selvs ligger bakgrunnen for ærlighet, og vi snakker her om full ærlighet til deg selv fra deg selv.

Hvor ærlig er du med deg selv? Kjenn godt etter innerst inne og bruk det som en øvelse til selvinnsikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT FOR Å FRIGJØRE

Dette er første del av en rekke innlegg som handler om det å akseptere for å bli fri fra det som ellers begrenser oss. Innleggene er naturlig å lese etter hverandre, men kan også leses hver for seg. God lesning.

Del 1

Aksept er veldig sentralt i møte med livet. I hvordan vi forholder oss til det som oppstår i oss som mennesker og alle kampene vi kjemper mot det vi vil ha og ikke vil ha. Dette medfører ofte mye stress og smerte i kroppen og binder opp kapasitet som kunne vært brukt mer hensiktsmessig i mange situasjoner. MIndre stress og smerte kunne dermed bidratt til ett bedre og mer autentisk liv.

Med akseptering mener vi å velge å se og holde ut med både den indre og den ytre virkeligheten uten å flykte fra, unnvike, forvrenge eller dømme den, og å handle ut fra denne virkeligheten på en mer hensiktsmessig og klokere måte. Vi må med andre ord akseptere virkeligheten som den er akkurat nå. Aksepten må være emosjonell i tillegg til intellektuell. På samme måte rommer akseptering ifølge dialektikken, kunsten å diskutere, både en aktiv og en passiv holdning på samme tid. Akseptering innebærer samtidig å stoppe opp og gå framover i et gitt øyeblikk – noe som kan fortone seg motsetningsfylt. Å gå framover og å stoppe opp oppfattes jo som uforenlige motsetninger, og det samme gjelder aktivitet og passivitet. Men dette er to sider av samme sak.

Å akseptere får oss til å stoppe opp samtidig som det bringer oss fremover og ut av det som holder oss igjen.

Aksept gir frihet til endringer. Vi omfavner da smerten, føler den og møter den med hengivenhet og varme til oss selv. Vi undersøker hva den kan fortelle oss, så vi finner ut hvilke erfaringer den kan gi oss slik at den kan føre til utvikling av oss selv.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Maraton

MINDREVERD OG SELVFØLELSE

Trigger mindreverdet sårbarheten din og kan det være at det ligger dårlig selvfølelse bak?

Har du kjent på den egentlige årsak til at du «pusher» deg fremover og ønsker å prestere mere, bedre og nå lengre?

Lurer du deg selv til å tro at dette er deg, at det er deg som egentlig vil dette?

Man løper mil på mil, vil løpe fortere, vil løfte tyngre og tyngre med vekter, vil bli slankere og bedre form, jobber mere og mere, tjene mere penger, flottere bolig, dyrere bil, vil prestere bedre og mere, hele tiden jager man etter noe mer og bedre for å bli tilfredsstilt, nå nye mål.

For bare jeg kommer dit, da vil det bli bra, da vil jeg bli lykkelig, men blir man egentlig det, når man lever for alt som skal bli så bra i fremtiden, en tid vi egentlig ikke vet noe om.

PESSIMISME OG OPTIMISME

Fremtid er kun basert på fortid og ut fra fortidens erfaring skaper vi forventninger og bekymringer inn i fremtiden. Vi er stadig på søken fremover i tid og glemmer at livet faktisk er her og nå, hva som skjer i neste øyeblikk vites ikke.

Og vil man egentlig alt dette?

Kan man være tilfreds med at jeg er bra nok, bra nok i det jeg er, det jeg alt har og det jeg alt gjør uten å «jage» etter noe mere. Skiller man på å «gjøre» for å nyte og om det er man selv som ønsker det og om man har lyst til det.

Eller er jaget der for å dekke opp for et falsk jeg, et mindre verd, en dårlig selvfølelse.

ÅRSAKER

Hva er driveren bak? Kommer det av følelsen glede og lyst, eller sorg, smerte og en frykt som ligger der fra langt tilbake i livet.

Den som puster deg i nakken, som er stemmen på skulderen som forteller deg at du må prestere, som du har hørt fra du var barn, at du kan nok litt bedre, tegne litt finere, skrive litt mer, du klarer litt til osv. Den stemmen som har etablert den indre dommer i oss, kritikeren som alltid drar deg ned, som forteller deg at du ikke er bra nok i det du gjør eller det du er. Er det «styggen på ryggen»?

Er det frykt for ikke å bli sett, ikke få oppmerksomheten for at man ikke leverer og ikke få annerkjennelsen fra andre. Frykt for smerten som følger av det? Ligger dette behovet for oppmerksomhet utenfor deg selv?

Er det dette som drar deg videre, er dette ditt egentlig jeg eller kan det være ditt falske jeg som er skapt av andre, som får deg til å tro at du vil dette, men egentlig ligger det forventninger fra andre bak, presset om at man skal «være noe» hele tiden, prestere, bli sett og behovet får å få anerkjennelse av andre. Er vårt behov og livskvalitet knyttet opp mot hva andre tenker og mener, er det det som skaper verdi i livet ditt?

Hvordan kan man da bli lykkelig om man knytter sin identitet og velbefinnende opp mot noe som er så variabelt som andres oppfatning over egne prestasjoner?

Man kan ikke være noe mere enn man alt er.

LØSNING

For å komme nærmere svaret på dette må man se på hva som er driveren bak handlingene våre. Den egentlige årsak til at man gjør disse tingene.

Forutsetningen er at man tør og være ærlig med seg selv og ikke fortrenge det som kommer opp. Og dernest akseptere at det har vært slik og virkelig mene det.

Det er avgjørende for å kjenne på hva vil man egentlig og hva trenger man egentlig nå, og ikke bli styrt av sitt falske jeg som er skapt av verden rundt deg og hva som forventes og hvilke roller vi spiller i livene våre.

Selvinnsikt er å tørre og se seg selv med ærlighet til det som måtte komme. Å ville se, og fortsette og se i møte med det som utfordrer i deg selv. Det kan være både vondt og vanskelig og gi slipp på gamle selvbilder. Det er naturlig å kjenne frykt, men etter hvert som man blir venn med frykten/slutter å kjempe mot, vinner man tilbake tilliten til seg selv og livet. Fremfor burde og skulle blir det heller nå at du følger noe du kjenner at du MÅ ut ifra en indre nødvendighet, nemlig fra deg selv/fra det autentiske i deg.

Gjennom ærlighet til seg selv ligger det en mulighet for bevisstgjøring av hva som er vanene og mønsteret vi går i, og hva det innebære og være drevet av det. Med denne innsikten skjer en utvikling, og det gir rom for en dypere indre ro, og en ny vei som bryter mønsteret. Ved å følge denne indre roen på hva som virkelig er deg kan lagene som er blitt bygget opp uten på din virkelige natur gradvis fjernes, og det tillærte mønsteret blir mer og mer gjennomsiktig. Du kommer inn til den virkelige deg, styrt av deg selv i sin rene og naturlige form.

Ønsker alle lykke til i møte med seg selv og hvem du egentlig er, og hva du faktisk vil i det som er ditt liv og ingen andres.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Ensom i tosomheten

Føler dere at dere lever to parallelle liv uten noen kontakt-punkter. Kommunikasjonen og de gode samtalene er borte, dere har mere blitt en «bedrift» som drifter familielivet videre i alt dens krav og behov, og dere føler dere ikke blir sett og forstått av partneren lenger, men lever på sidelinjen av hverandre.

Er dere blitt «fanget» av hverdagsmaset, i den berømte tidsklemma med alt dere skal rekke og klare.

Kjenner dere på slitenheten ved å skulle være perfekte foreldre, levere på jobb og være god kollega, sosial, stille opp for venner og samtidig være en god partner.

Har dere gått i «fellene» som:

– ingen tid til seg selv

– foreldrerollen tar opp kjæresterollen

– intimiteten er borte

– overdreven plikt og ansvar til andre og partner

– overdreven fokus på egne ting

– gir mer oppmerksomhet til andre enn partneren

– kommunikasjonen er mere blitt en klage og irritasjon for partene, snarere enn konstruktive, hyggelige og positive.

– skylder dere på andre og omgivelsene for at dere ikke har det bra og tenker det var ikke slik det skulle bli …. 

Da har dere havnet i en situasjon sammen med mange andre par som i travelhet blir et offer for omstendighetene.

 

RESULTAT

Dette er ting som stjeler mye energi og vi kjenner på utilstrekkelighet, nedstemthet og dårlig samvittighet.

Når man er for sliten blir man lettere  trist og lei seg, sinne og frustrasjon kommer frem. Vi evner ikke alltid å se dette og frustrasjonene må få utløp ett sted, det blir for mye å bære på selv og vi legger det over på andre. Det er de andres skyld at jeg ikke har det noe bra og det er svært ofte partneren dette går utover.

Det medfører ofte gnisninger og man får det ikke noe bra sammen eller hver for seg.

Man evner ikke å se hverandre og tristhet over å føle at man ikke blir sett eller møtt av partneren, men tatt for gitt. I hverdagen kan dette skape mange negative følelser og føre til større avstand til hverandre.

Mangelen på kommunikasjon og de gode samtalene er borte.

Kanskje du kjenner på skuffelsen over at partneren ikke ser, forstår og anerkjenner deg, optimismen har lurt deg til å tro att dette skulle bli helt annerledes enn det faktisk er.

Forventningene man hadde til parforholdet eller ekteskapet ble ikke helt som man hadde trodd, det var ikke slik det skulle bli og man har dermed blitt ett offer for egen skuffelse. Årsaken ligger gjerne i att man forventer mere av partneren uten egentlig å kommunisere hva man tenker, ønsker og forventer. Vi blir heller lurt av optimismen til å tro att dette skulle gå så bra, klart ikke vi skulle gå i samme «fellene» som alle andre. Forventninger som att vi skulle ha tid til oss selv og hverandre, att vi skulle prate om alt, også bevare de gode samtalene. Selvfølgelig skulle man se hverandre og hverandres behov og ikke minst hvor fint det skulle være og bli småbarnsforeldre ….

Mulig dere alt er der hvor dere lettere søker ut til andre for å få annerkjennelse og oppmerksomhet, finne følelsen av att jeg er bra nok, jeg er fortsatt attraktiv og ønsket som partner av andre. Behovet kan her fortere melde seg om man står i konstant avvisning til partnere sin og kjenner på ensomhet i parforholdet.

Skuffelser over hva man selv mener man har forsaket av egne ting, behov og ønsker i eget livet, til fordel for den annen part og familien generelt når barna kom til etter hvert, kan være tungt og bære på og mye bitterhet vokser frem. Bitterhet over det gjør en dermed til et offer for omstendighetene.

De fleste vet nå att det ble ikke helt slik man forventet og trodde det skulle bli, utfordringene står i kø og det er mere gnisninger i parforholdet enn noen gang. Årsaken er de høye forventningene som optimisten lurte deg til å tro på og skuffelsen er dermed et faktum.

 

TILTAK OG LØSNING

Ved å se nærmere på hva som egentlig skjer her og se på hva som utspiller seg i menneskets kropp og psyke, kan det bli lettere å forstå og møte livet mere hensiktsmessig.

En realitetsorientering på hva som virkelig skjer her og nå, se virkeligheten slik den faktisk er og ikke løpe fra det som utspiller seg og tro det går over eller bare vil forsvinne krever at man starter med seg selv og sitt før man legger skyld på partneren. 

Det å akseptere virkeligheten går ikke fremover i tid, den gjelder kun fortid og nåtid. Dette krever en grundig kartlegging, identifisering og innsikt i de følelser og behov som ligger til grunn for situasjonene som har oppstått og mønstrene dette har dannet i oss.

Om man vender blikket litt innover i seg selv og finner årsaken til det som skjer åpner det opp for selvinnsikt og frigjøring. Det vil gi mulighet for bedre forståelse av seg selv og dermed gi mulighet for tydeligere kommunikasjon og, å kunne møte situasjoner med større klokskap.

Å ta grep før det går for langt, ikke vente og fortrenge faktum om at dette ikke fungere så bra, er en god investering i parforholdet og familielivet generelt.

Mye kan gjøres om man får en forståelse og innsikt i hva som skjer og hvorfor. 

Å ta i bruk den «gode egoismen» som gir varme, omsorg, raushet og forståelse til seg selv gjør at man også møter andre på samme måte i større grad.

Det å få mere innsikt i seg selv og om seg selv, fører til frigjøring, alt man forstår frigjør, ting blir lettere å akseptere og man kan møte det med mer hensiktsmessig adferd.

Prosessen videre blir å se på årsaken og jobbe med de ulike mønstrene som utspiller seg, og de gamle vanene og tradisjonene du har, samt se nærmere på optimismen og hva den har lurt deg til og tro slik at skuffelsene blir færre og du dermed ikke så fort blir tatt av omstendighetene fordi du blir skuffet.

Alt handler om å ta ansvar for seg selv og egne mønstre før man trekker inn andre. Deretter vente og se hva gjelder den andre parten. Uten press og forventninger. Krevende, men eneste farbare vei på sikt.

Lykke til.

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

 

Om å leve for eller av maten

Har maten tatt kontroll over deg og du ikke over den ?

Har overspising blir et problem og du ikke klarer å stoppe det?

Har den eneste tanken og behovet blitt å få noe søtt eller salt og du tenker «bare litt»?

Har litt blitt mer og til slutt blitt mye?

Følelsen av dårlig samvittighet, indre dommer som forteller deg at du har manglende kontroll og selvdisiplin følger ofte med. Bekreftelse på att du ikke har viljestyrke og ikke klarte å stå imot denne gangen heller ……

Kjenner du deg igjen i at dette er tanker og følelser du ofte sliter med i kjølvannet av overspising?

Mye av dette er psykisk betinget, gamle innlærte mønstre som går automatisk og som er nærmest umulige å stoppe. Slike vaner og behov kommer ofte når man føler seg maktesløs, har lav energi, er sliten og stresset, eller på annen måte har det vanskelig i livet. Dette gjør det vanskelig å ta kontroll.

Hva er årsaken til at det er slik?

Det å forstå årsaken til at man handler som man gjør i slike situasjoner, kan hjelpe deg å snu dette mønsteret. Har man som barn f.eks. fått søtsaker, kaker div. mat som trøst når andre ting har manglet eller vært vanskelig i livet, vil det ligge som en oppgått «motorvei» i hjernen. Da fortsetter ofte stress- og trøstespisingen i voksen alder. Dette er et mulig årsaksbilde som ofte kan være del av et større hvor årsaken til at behovet for å trøstespise også er viktig. Årsaksbildet er som oftest sammensatt, men det går som regel igjen at mat har hatt en rolle i sammenheng med vanskelige følelser og dermed har det oppstått slike uhensiktmessige mønstre. Dette trigger spisebehovet og overspising. 

Det er krevende å skulle se seg i speilet og innrømme for seg selv at det er slik,

men det er første skritt for å kunne gjøre noe med det. 

Hjernen vår er plastisk og dynamisk. Det skapes «motorveier» av hjernetråder som kobler seg sammen og sender signaler mellom cellene om gjentatte budskap om og om igjen. De slutter å koble seg sammen når du slutter å gjenta budskapet over tid. Så du kan faktisk omskape din egen hjerne til å handle annerledes og lage nye «motorveier» som medfører andre valg. Dette er krevende arbeid som starter med å erkjenne at det har blitt slik og, viktigst av alt, hvorfor det har blitt slik. 

Hjernen din er i konstant endring og endringene påvirkes av hvilke tanker du tenker og hvilke følelser du opplever. Ved å se nærmere på årsaken til ditt handlemønster vedrørende mat kan mye gjøres. 

Det vil oppstå situasjoner som vil føre til at overspisingsbehovet kommer. Slike situasjoner skaper følelser som må dempes. Som følge av en følelsen som oppstår kommer behovet for trøst, og ved å bevisstgjøre seg dette så kan du selv ta kontroll når behovet oppstår, og dermed velge andre og mer hensiktmessige handlemønstre enn du vanligvis gjør. Du går ikke da lenger på autopilot men er tilstede og bevist i seg selv.

Man tar gjerne problemet som det er her og nå og starter på utallige dietter og slankekurer, men når årsak ikke er kjent og bearbeidet vil tilbakefall ofte bli resultatet.

Kanskje er tiden inne for å ta tak i dette nå for å få til varige endringer. Lykke til med det. 

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Ta deg sammen!

Har du opplevd å invitere til fest, og det er alltid de som ikke svarer 
eller svarer «nei» i siste liten?

Jeg kom over et innlegg om at vi ikke er like gode til å holde avtaler. 
Der overskriften var:  «TA DEG SAMMEN». 
Det hersker ingen tvil om at det er stor irritasjon der ute over de som svarer «Nei» i siste liten eller ikke svarer på innbydelser til sosiale lag. 

Det finnes imidlertid mange og gode årsaker til at det er slik.

Og det finnes mange mennesker som tar seg sammen i frykt for reaksjonene til samfunnet og skammen det skulle bli å ikke kunne delta like sosialt som før, til tross for sykdom.

Følelsen til de som ber inn til selskapeligheter blir gjerne skuffelse når håp om at alle gleder seg like mye som dem, har tid som dem, er god på å svare på innbydelsen slik de har tenkt.

Jeg leser videre i det samme innlegget om «eksperter» som sier at det bare er å skulle
«Ta seg sammen».. 

Vel, eksperten på deg, det er bare du. Det er bare du som vet hva du klarer den dagen, og bare du som vet hva det koster deg å være ute akkurat den kvelden til tross for… 

Den dagen innbydelsen til julebord kom på Facebook var energien på topp og fin, kroppen samarbeidet-ingen smerter, heller ikke lå du lenket til sengen. Men du tørr allikevel ikke svare «ja» på innbydelsen til fest om tre uker.

Så hva blir det til ? Skal du svare «Ja», og skuffe de om kroppen streiker, og du i siste liten må avlyse? Skal du svare «nei» og skuffe de, og gå glipp av festen om kroppen allikevel orker den dagen? Skal du svare «kanskje» og skuffe folket for at du ikke kan svare før samme dag? Eller skal du til tross for slitenhet og smerter svare «ja» i frykt for andre sine reaksjoner, og risikere et energifall og mere smerter?

Det er årsaker bak alt, og om man kan være raus og avventende i forhold til at det ligger årsaker bak, vil skuffelsen kanskje ikke bli like stor. For andres skuffelse er ikke ditt ansvar, den skuffelsen må de eie selv. 

Til deg som svarer «kanskje» eller ikke svarer, anbefaler jeg å være tydelig uten å måtte forklare deg. Et eksempel på tydelighet:

 «Tusen takk for innbydelsen til påskebord. Jeg ble glad da jeg så innbydelsen. Jeg har veldig lyst til å komme, men jeg kan dessverre ikke gi deg svar før det nærmer seg. Beklager det»

Deretter er det bare å avvente tilbudet som måtte komme. Som regel responderer folk positivt på ærligheter, sånn som denne, og svarer med en siste frist hvor de trenger svar. 

Lykke til!

Suna Wallin
Kognitiv terapeut

Vi ønsker Suna Wallin velkommen som terapeut i Dialoggruppen

Suna Wallin

Suna er utdannet Interiørdesigner, Helsefagarbeider, og har kognitivterapeut utdannelse fra Dialoggruppens utdanning.
Har mange års yrkeserfaring fra store bedrifter, barneskole og eldreomsorgen.

Hun har selv hatt ulike utfordringer i livet, og hun har fått hjelp og gode verktøy til å kunne endre sitt tankemønster og mestre utfordringer gjennom en kognitiv prosess i Dialoggruppen. 

Hun har vært mangeårig pårørende til Demens og kreftsykdom i nærmeste familie.

Tilbyr lindrende kognitiv, samtaleterapeutisk behandling av mennesker med ulike psykiske utfordringer, pårørende, barn, og familier i kriser, samt familieveiledning og bistand til foreldre til barn med spesielle behov. 
Tilbyr også veiledning og foredrag til grupper som arbeider med diverse problemstillinger innenfor kommunikasjon og annen kognitiv tematikk i skole og bedrifter.

Spesialfelt er, men begrenser seg ikke til: Ettervirkninger etter traumatiske opplevelser, lav energi, engstelse av ulik sort, sterk tretthet, tankestøy og stress-relaterte tilstander hos voksne og barn.

Hun tilbyr hjemmebesøk i Drøbak og Omegn.
Fleksibel arbeidstid, formiddager/kveld/helg.

Kontaktinformasjon om henne finner du under «kontakt oss» fanen.

Skolevegring – «Nederlag setter spor i hjernen»

Her er en lenke til en interessant og viktig artikkel i VG som omhandler et, dessverre, stadig økende symptom i skolesammenheng; skolevegring.

Skolevegring har flere definisjoner. Her er to;

«Når eleven viser vansker med å komme på skolen, assosiert med sinne, gråt, protest,«vondter», frustrasjon, angst og depresjon.» Kilde: Ås kommune «Forebygging av skolevegring».

 «”Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen eller bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge” (Kearney& Silverman1996) –atferdsfokus» Kilde: PPT Oslo «Skolevegring en heterogen gruppe?»

Hva er årsaken til et stadig økende antall såkalte skolevegrere? Det omtales og ses gjerne på som noe en person har/er, en egen tilstand, noe som bidrar til at en ofte setter for mye fokus på elev og symptom og glemmer de underliggende årsakene. Fokus og tiltak rundt symptomer gjør sjelden noe med årsaken. Hva om problemstillingen heller defineres som et symptom, en naturlig følge av en årsak, og heller går inn i dybden på årsaksbilde for å finne løsningen? Kan med stor grad av sikkerhet si at barn i utgangspunktet ikke er født skolevegrere. Skolevegring har som regel mange, sammensatte og komplekse årsaksbilder. 

Nedenfor følger utdrag fra en artikkelserie «SKOLESVIKET» i VG (ref. lenken innledningsvis): «Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress».Mestring, empati og indre motivasjon er viktige faktorer for læringsutbytte. Hva skjer når elever stadig møter nederlag og følelsen av mestring uteblir? De elevene som har vansker som for eksempel dysleksi er ekstra utsatt. 

Sitat start:

Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress…

Stadig flere barn blir innlagt med uforklarlige smerter og lammelser. Barnepsykiaterne mener at prestasjonspresset i skole og barnehage er en viktig årsak. «Nils» (10) fikk sterke smerter etter langvarig mistrivsel på skolen.

Da Nils blir henvist til tverrfaglig utredning ved Barneklinikken på Rikshospitalet, møter han barnepsykiater Stein Førde, i tillegg til barnelege, spesialpedagog, psykolog og smertelege. På møtet kommer spørsmålet: «Hvordan har du det egentlig på skolen?»

Reaksjonen er voldsom. Gutten nærmest klapper sammen foran dem. Niåringen viser med hele kroppen at temaet er nesten umulig for ham å snakke om.

Når barn opplever langvarig belastning, kan symptomene «sette seg i kroppen» og bli kroniske.

Vi ser at mange utvikler stressymptomer, fordi de ikke henger med i fagene og opplever gjentatte nederlag, selv om de anstrenger seg til det ytterste.

Nederlag setter spor i hjernen
Opplevelse av mestring er nødvendig for å opprettholde nysgjerrighet og lærelyst. Gjentatte nederlag setter spor i hjernen som er vanskelig å fjerne siden. Hvis du hver dag kjenner at du ikke klarer å konsentrere deg så lenge det er krevet, svekkes følelsen av at du er en som får til noe. Og hvis man opplever dette over tid, formes noen baner i hjernen som gjør at slike situasjoner også senere vil oppleves som truende.

– Får følelsen feste seg, er det vanskelig å snu den, for avlæring krever at gamle veletablerte koblinger i hjernen skal fjernes og erstattes av nye. Du mister troen på at det i det hele tatt nytter å gjøre en innsats hvis du aldri har opplevd å lykkes, forklarer hjerneforskeren.

Han understreker at trygghet er bunnplanken i all læring. Hvis man ikke føler seg trygg, er det vanskelig å lære. Selv moderat utrygghet i en læringssituasjon gjør at vi slår på «autopiloten for overlevelse» fremfor å være åpen for å ta inn noe nytt og ukjent. 

Sitat slutt.

Hanne Frydenlund
Kognitiv terapeut
Medlem av Dialoggruppen

Dialoggruppen trenger flere terapeuter i Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Vestfold, søndre Østfold og på Romerike

DIALOGGRUPPEN søker terapeuter som ønsker å tilhøre en gruppering i sterk vekst. Follo er godt dekket og vi ønsker derfor å tilknytte oss nye ressurser i ovenstående områder.
Som medlem så har du ditt eget selskap og arbeider under felles paraply hva gjelder uttrykk mot markedet. Medlemskapet er vederlagsfritt og basert på selvkostprinsipp, dvs at du betaler for de tjenestene du benytter deg av.

For å bli medlem må du gjennomføre vår utdanning og gå i terapi hos en av våre godkjente terapeuter. Grunnen til dette er at vår metode på noen områder skiller seg markert fra de fleste andre kjente metoder. Spesialisering via utdanning er nødvendig for å sikre at våre pasienter får det samme tilbudet hos alle våre terapeuter.
Av bakgrunn kan du være helsearbeider eller ikke. Behandlere innenfor andre retninger er også velkommen. Utdanningen er også åpen for deg som er interessert i en karriere som terapeut fordi du interesserer deg for faget.
Neste utdanning starter høsten 2020 med påmeldingsfrist 1.mai. Utdanningen foregår på UMB Ås.
Du kan lese mer om utdanningen her: Årsutdanning

DIALOGGRUPPEN er en sammenslutning av til sammen 15 terapeuter. Vi har kontorer i Moss, Son, Drøbak, Ski, Nesodden og Oslo.
Vi tilbyr lindrende helserelatert behandling i henhold til lov om alternativ behandling. 

Vi er et supplement til helsevesenet i tilfeller der kognitiv terapi er en egnet behandlingsform. Hele tiden i samråd med pasientens lege der det er hensiktsmessig. Vår metode er utviklet spesielt for å brukes på både kognitive, psykosomatiske og somatiske tilstander. På denne kombinasjonen er metoden meget godt egnet.

Vi har hovedfokus på årsaken til at sykdom oppstod og hvordan ubalanser knyttet til dette kan rettes opp. Vi optimaliserer kognitive mønstre og lærer pasienter god energiforvaltning i den hensikt å senke kroppens uhensiktsmessige aktivering. 

Vår metode har gjennom de 15 årene vi har vært i virksomhet vist seg å ha meget god effekt.

Les mer på vår hjemmeside. Skulle du ha noen spørsmål så kan du sende en e-post til strekerud@dialoggruppen.no

www.dialoggruppen.no

Vi ønsker ny terapeut velkommen i Dialoggruppen

Lisette vil arbeide på Nesodden. Vi ønsker henne lykke til og ser frem til et langt og fruktbart samarbeid med henne til beste for alle våre pasienter og kunder.

Lisette Glenne Grøstad

Kognitiv terapeut
E-post: grostad@dialoggruppen.no
Tlf: 99266431
Besøksadresse: Grøstadveien 21, inngang midt på låven, 1459 Nesodden.

Lisette har yrkeserfaring som barne- og ungdomsarbeider, med videreutdannelse «Barn med særskilte behov». Er utdannet i kognitiv terapi gjennom Dialoggruppens utdanningsprogram.

Har gjennom de siste årene fått en dypere forståelse og bevissthet gjennom utdanning og terapi og har selv kjent på hva som skal til for å få en roligere hverdag. 

Tar i mot barn, ungdom og voksne enkeltpersoner til lindrende, kognitiv samtaleterapeutisk behandling innenfor alle temaer.

Etter kartleggingen 1 til 3 timer i mine lokaler i låven på Søndre Grøstad på Nesodden, stiller jeg meg åpen for å ta enkelte terapitimer ute i naturen, hvis det er ønskelig. 

Samtalene vil foregå på ettermiddager og kveldstid. Tilgjengelig på telefon kun etter kl. 17.00.

Henvend deg gjerne på SMS/e-post uten å oppgi sensitive opplysninger.

Hensiktsmessig nå…

Det å være i en selvutviklingsprosess er krevende. Utgangspunktet er ofte sykdom i en eller annen form og en historikk full av forsakelser av et liv som er naturlig for de fleste andre. Fravær fra jobb, lite muligheter til å være sosial, liten energikapasitet, dårlig økonomi, fysiske eller psykiske begrensninger, samlivsproblemer er alle eksempler på slike forsakelser.

En viktig del av en endringsprosess er å nullstille kropp og hjerne slik at utgangspunktet for ny vekst blir tilgjengelig fra et nøytralt nullpunkt. Fra dette nullpunktet skal uttrykket hensiktmessighet brukes som rettesnor hele veien. Ofte oppleves da at for å oppnå et mål som ligger inn i fremtiden, så må det forsakes ting i dag, rett og slett fordi det er hensiktsmessig .

Et eksempel: Energien er på vei tilbake. Fristende å bruke den opp på å gjøre det man har savnet. Det er mer hensiktsmessig å spare den til senere rett og slett fordi det ikke nødvendigvis er nok energi og at tap av denne kan sett deg tilbake til null. I tillegg sier omgivelsene at det er bra for deg å trene…
Et annet eksempel: Du ønsker at partneren skal sette mer pris på deg og det du gjør og bidra på eget initiativ i felles oppgaver. Du er tydelig  på situasjonen. Partnerens endring uteblir. Da er det fristende å igjen begynne å rettlede eller kritisere. Det er imidlertid mer hensiktsmessig å vente mens du aksepterer det faktum at det kanskje er en illusjon at vedkommende kommer til å endre seg. Det er kun fra ditt nye ærligere ståsted partneren kan finne inspirasjon til endring. Å gå tilbake til gamle vaner vil ikke endre noe.

Et annet viktig forhold å være klar over er at det som er hensiktsmessig for deg egentlig også er hensiktsmessig for andre. Det betinges imidlertid av at omgivelsene befinner seg på samme bevissthetsnivå, har samme perspektiv, for at de skal oppleve det slik. Når det ikke er sånn blir det opp til deg å gjøre og tenke det som er hensiktsmessig for deg akkurat nå, på tross av hva andre måtte synes og mene.
Husk at det er bare du som kan han en kvalifisert mening om hva som er hensiktsmessig for deg.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Kroppsbilde

Mennesker i alle aldre, former og fasonger sliter med kroppsbildet. Dette skyldes mer eller mindre all reklame og eksponering av kropp man ser i alt fra ukeblader, til blogger, tv-serier og egentlig nesten overalt. For nei, det er nesten ikke mulig å flykte fra alle inntrykkene.

Det forsøkes stadig å motarbeide kroppspresset. Det hylles mammakropper, det lages underskriftskampanjer og de aller mest dedikerte velger å selv være et redskap i kampen ved å gå uten sminke, kle av seg uten retusjering, eller beholde posete klær på, godt oppkneppet i halsen, mens de argumenterer mot injeksjoner og andre ting som bidrar til å øke kroppspresset.

Det er lett å kjenne på at noe ikke stemmer helt i eget hode når du hyller mammakroppen i et innlegg der du egentlig ser for deg at det skal legges ut bilder av litt hengende mager og ekstra fett, og det dukker opp et bilde av en mammakropp du aldeles ikke siktet til i hyllesten din, men som i akkurat like stor grad kommer fra en som er stolt av sin mammakropp og fortjener like mye hyllest som de andre. Eller når man bruker kroppen som et redskap, men vet at man selv ser veldig fin ut (etter standardene som er satt for øyeblikket) og i tillegg egentlig kanskje har lyst til å pynte seg med litt sminke til en fest. Det kan virke litt håpløst når man vet at en Victorias Secret-modell selger mye bedre i en bikinireklame enn en gjennomsnittlig nybakt mammakropp. Selvfølgelig med mindre reklamen blir så populær på grunn av det aktuelle temaet den nybakte mammakroppen er, akkurat slik PR-selskapet så for seg…

Så lenge man søker utover og forsøker å løse problemet med kroppspress med kjefting, underskriftskampanjer, hylling av det man selv mener er en ikke perfekt nok kropp (som jo alltid vil være subjektivt), eller bruk av sin egen kropp som redskap, så kommer vi aldri i mål. Så lenge vi stiller krav til klesstørrelser i butikker eller modellenes absolutte minimumsstørrelse på catwalken, så vil det alltid kunne oppsøkes en eller annen instagramkonto som viser en det en ønsker å se.

Misforstå meg rett, det er viktig å sette en nedre grense på modellers størrelse for å ivareta deres helse. Slike reguleringer kan redde liv. Noen kamper skal utkjempes. Men denne problemstillingen har vært der i all tid. Med dagens tilgjengelighet på informasjon har den bare tatt mye større plass en tidligere.

Men det å skulle endre verden og alle andre,
så man selv får et mindre anstrengt forhold til egen kropp, er mye mer arbeid
enn å endre ens eget forhold til kroppen sin.

Og her kommer poenget.

Hvis alle hadde klart å godta sin egen kropp, så vil dette ha mange positive konsekvenser. Å pynte seg, sminke seg eller på noen måte fikse på utseendet blir lyststyrt og ikke fryktstyrt. Allikevel vil utseendefokuset bli tonet ned fordi det fryktstyrte utseendefokuset er det mest ekstreme, tar mest plass og gis mest spalteplass.

Flere vil omfavne eget utseende og dermed inspirere andre til å gjøre det samme.

Det er ikke nytt å få høre at du skal være glad i egen kropp eller akseptere eget utseende. Jeg vil gå så langt som å si at det ikke er så viktig. Det er mye viktigere å akseptere den følelsen du sitter med i forhold til kroppen din. Akseptere at du har et anstrengt forhold til den (så vel som til andres kropper), gitt din fortid og hva du har opplevd (for eksempel påføring av skam). Velg å være pragmatisk rundt temaet kropp i tiden fremover.

Tilgi også deg selv for at du har latt deg lure til å tro at du ikke skulle bli tatt av hverken eget eller andres utseende. Det blir lettere da å stå i den virkeligheten som uansett er som den er.

Lykke til

dialoggruppen-livkatrine-c

Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut

Høst og forventninger

Før en ferie kan det være lurt å ta en prat om hva hver enkelt i familien ønsker å bruke ferien til. Formålet er å bli bevisst på hvilke behov eller ønsker man selv og andre runde en har. Vi mennesker blir med jevne mellomrom skuffet, jo større forventninger vi har til det som skal skje, jo større blir skuffelsen hvis det ikke blir som forventet. Ferie og da spesielt sommer og jul (ingen høytid har så mange tradisjoner forbundet med seg som jul) kan derfor by på problemer for par som ikke har det bra.
All den ekstra fritiden man har i ferien sammen, kombinert med forventningene om hvor hyggelig man skal ha det, legger til rette for både illusjonsbrister og synliggjøring av problemene som allerede er der.

 Nå er imidlertid høsten og hverdagen her. I hverdagens stress med tanke på jobb, barnehage, skole, henting, levering, lekser, trening, husarbeid, gamle foreldre, venner etc., er det lett å skyve problemene fra før sommerferien og eventuelle tidligere skuffelser under teppet og late som de ikke er der.  Dette hever sårbarheten i relasjonen og harde utfall eller andre reaksjoner er mer lettutløst.

For at et parforhold skal fungere er det i tillegg til tillit og trygghet viktig med tydelig, ærlig og åpen kommunikasjon, Dette er noe jeg som terapeut stadig må påpeke og bistå med. Tydelighet er en av de viktigste verktøyene vi i Dialoggruppen jobber med når det handler om samspill i relasjoner. For å kunne kommunisere på denne måten og få til ett bra samspill dere imellom, er det viktig å vite hva man har behov for eller trenger. Mange sliter med å kjenne sine egne behov. Det må ofte trenes opp via samtaler hos en terapeut.

 Under er et eksempel på hvordan man kan sette i gang en samtale om hverdagen og fordeling av oppgaver i hjemmet når ferien er over og høsten banker på døren. Her kan det være greit å uttrykke behovet sitt med en tydelighet ovenfor sin partner:

Nå som høsten og den hektiske hverdagen står for tur, har jeg behov for at vi prater om arbeidsfordeling. Jeg opplever at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre og ser at ting hoper seg raskt opp, når de avtalte oppgavene ikke blir utført.

Ønsker derfor også at det avtales en konsekvens hvis dette skjer. Hvilke oppgaver ønsker du å ha? Og hva tenker du er en passende konsekvens hvis oppgavene ikke blir utført?

Vær stille så lenge som det er nødvendig slik at den andre kan få tenkt seg om. Ta gjerne opp spørsmålet en gang til litt senere hvis det ikke kommer noe svar med det samme.  Stillhet er viktig slik at partneren får tenkt seg om. Uvant, for mange, å skulle tenke over det. Gi derfor den andre litt tid. Du kan også uttrykke tydeligheten som dette:

Når jeg i alle år har påtatt meg arbeidsoppgavene i huset uten at noen har bedt meg om det, skjønner jeg at det fort kan se ut som jeg har lyst til å ha de oppgavene.
Det er jeg glad for at jeg skjønner. 

Jeg vil at arbeidsoppgavene fordeles på begge/alle og at vi blir enig om konsekvensene det får å ikke utføre oppgavene sine.
Hvilke oppgaver ønsker du/dere å ha?

Vær stille så lenge som det er nødvendig for at den andre skal få tenkt seg om. Når dere har fordelt oppgavene kan du spørre hva partneren tenker er en passende konsekvens hvis oppgavene ikke blir utført?

For øvrig kan både store og små barn og ungdom være med på en slik øvelse. Pass på at du ikke blir den som fordeler oppgaver, men at alle kan ha litt innflytelse på fordelingen. Det gir en sterkere forpliktelse.

Husk å holde deg på din egen banehalvdel når du snakker så det ikke blir instruksjon eller overstyring. Lykke til og god høst.

Catrine Hamborg

Catrine Hamborg
Kognitiv terapeut

Her finner du en tidligere artikkel om ferie og forventninger.