Spørsmål fra leser:
Jeg har i mange forskjellige situasjoner opplevd at jeg blir avvist av mitt barn. Det handler om mange forskjellige situasjoner fra små bagateller til viktigere ting. Jeg blir møtt med protester og beskjeder om å ligge unna.
Et godt eksempel er typisk fra en travel morgen med dårlig tid. Barnet vil ikke kle på seg når jeg sier det, vil heller til min partner som får lov å kle på med en gang. Hvorfor er det slik? (Spørsmålet er redigert og forkortet)
Svar:
Dette er noe alle foreldre opplever fra tid til annen. Et naturlig utslag av det å leve sammen som familie og en viktig del av utviklingen mellom foreldre og barn. Samspillet som foregår i hverdagen har til hensikt å skape vekst og utvikling og slike situasjoner er et utslag av det. Årsaken ligger bakenfor det som er synlig og jeg skal redegjøre nærmere for den nedenfor.
Barnet korrigerer foreldre når de er i offer,
for å inspirere forelderen til å gå ut av eget offer.
Med andre ord så skjer dette når foreldre er i offer.
Sårbarhet
Følgende skjer typisk: Forelderen, heretter F har et viktig møte på jobben i dag og må rekke til jobb for å forberede seg og drøfte med noen kolleger i forkant av møtet. Mye står på spill. På grunn av det har nattesøvnen vært så som så. I tillegg ble det et glass rødvin for mye i går kveld på grunn av uro og engstelse for møtet. Disse kombinasjonene av bevisste og ubevisste valg skaper kroppslig uro og aktivering, noe som gjør at marginene en travel morgenstund blir små.
Barnet fornemmer at F er stresset og styrt av frykt for å få dårlig tid,
og vil derfor «hjelpe» F ved å påføre smerte
Skuffelse
I det barnet sier nei så brister illusjonen om at morgenen skulle gå greit og det skulle være god tid til påkledning, frokost og kjøring til barnehage og jobb. I tillegg brister illusjonen om å skulle tåle barnets nei og ikke bli så tatt at F ble irritert. GItt sårbarheten på grunn av alle omstendigheter så blir offeret utløst.
Smerten som barnet påfører er hurtigkuren til å slå av offer. Barnet sparker F på leggen for å vekke. F reagerer enten med å våkne eller bli enda mer offer. Hvis F blir enda mer offer sparker barnet enda hardere. Helt til F våkner og blir seg selv igjen.
I andre innlegg som handler om offer kan du lese mer om slike situasjoner.
Løsning
F kan senke sin sårbarhet ved å forberede seg bedre. Det vil si å senke sårbarheten. F må bruke tiden i forkant til å forberede barnet på situasjonen. Energien må forvaltes bedre i forkant. Det må settes av tid nok slik at det er tid nok i forkant av det viktige møtet. Med andre ord så er behovene for tid og rom viktige å følge opp med egoistiske handlinger og tydelighet overfor omgivelsene, det vil si både barn og partner.
I tillegg så skaper optimismen trøbbel her. Forventningene er urealistiske på grunn av manglende forberedelser. Skuffelse oppstår og offer utløses.
Å vente og se er løsningen for å unngå skuffelse
For å klare det så må sårbarheten ned fordi høy sårbarhet i form av lav energi og mye stress skaper grunnlag for pessimisme og optimisme. Se forrige innlegg. Klarer F å avvente og ta et minutt av gangen så har F lagt grunnlag for å unngå offer i denne situasjonen.
Situasjonen kan overføres til mange lignende situasjoner. Forsøk å se situasjonen i dette perspektivet. Skap dermed et grunnlag for å tilgi deg selv at du lot deg lure til å tro at du ikke skulle havne i situasjonen. Lykke til.
