Skulle du våge å gå din barndoms sti, åpne skuffer og vekke minner fra en svunnen tid.

Å skulle du nå våge å ta ditt første skritt, inn i den verden der alt du ser er ditt.
Å våge å skulle eie det, med smerte, lyst og glede.
Så fortell det som en historie, til de som er til stede.

Å skulle stå i sårbarhet, og anerkjenne den.
Og bryte ned vokterne som beskyttet deg for den.

Å skulle trosse egen skam, å anerkjenne den.
Å skulle være den som våger å gi den en god klem.

Å skulle kjenne frihet i en alder av 40 år.
Hvem sa at tiden leger alle sår?
Tiden leger ingenting, det dempes og blir svakt.
For uten å rydde i egen skuff, blir den med deg bak.

Å skulle vekke minner du trodde var forbi, å kunne trøste lille deg som alle gikk forbi.
Å kunne gjøre ting på nytt, trøste, hjelpe og gi.
Å kjenne fuglesang i hjertet fordi du nå er fri!

Å nå skulle være din egen herre, være stolt og kry.
Den dagen der du stod i skyggen, den dagen er forbi.

Suna Wallin