Uttrykket har etter hvert blitt erstattet av dyssosial personlighetsforstyrrelse som omskrevet tidligere. Imidlertid ble det brukt noe videre før hvor det ofte beskrev mennesker som rette og slett manglet sosiale antenner i en slik grad at det gikk ut over andre uten at sosiopaten overhodet reflekterte over dette. I dag favner det nye begrepet både sosipaten og psykopaten slik de ble brukt før. Velger å bruke de gamle uttrykkene her for sorteringens skyld.
Sosiopaten skiller seg noe fra psykopaten ved at psykopaten ofte er sosialt veldig dyktig mens sosiopaten ofte er bardus og klønete sosialt.
Eksempel:
Sosiopaten forsyner seg ukritisk mye av en godtebolle som skal fordeles på flere barn og dytter om nødvendig vekk de andre. Han forsyner seg av kjøleskapet ditt uten å spørre og låner sengen din på samme måte. Når du ber ham stoppe med noe så gjør han bare mer av det samme og han stiller seg helt uforstående til at du kan bli såret av hans oppførsel. Han lar være å trekke ned etter seg når han har vært på do. Han bare tar sykkelen din og lar være å levere den tilbake. Han tar gjerne en slurk av vinflasken med munnen før han sjenker i til seg selv og lar andre sørge for skjenkingen til seg. Han klår ukritisk på kona di mens du ser på uten å bry seg noe særlig om hva hun eller du sier. Han lyver deg rett opp i ansiktet uten å fortrekke en mine om nødvendig.
Hvis du kjenner deg igjen i en slik beskrivelse så har du truffet en utgave av sosiopaten. Styrken på trekkene varierer, men fellestrekkene er de samme.
På samme måte som overfor psykopaten så er eneste muligheten å isolere vedkommende sosialt ved å ta avstand og holde seg langt unna. Grensetrekkingen må, dersom vedkommende bor nærme deg eller er i slekt med deg, være krystallklar og uten avvik. Om nødvendig må vedkommende låses ute.
De fleste har store problemer med å trekke opp disse grensene fordi konsekvensene ofte blir bakvaskelse og sterke reaksjoner fra omgivelsene. De som klarer å reagere blir ofte stående alene, noe som kan være krevende. Dersom dette handler om barn så kan de ha en adferd hjemme og en annen ute og foreldrene stiller seg derfor også ofte uforstående til det som blir beskrevet. Sosiopaten finner seg lett nye ofre og bruker de ukritisk for å dempe sin smerte. Med andre ord, det skal ikke være og er ikke enkelt.