En leser spør om forskjellen på likegyldig og nøytral som delpersonligheter og tilstand. Kombinasjonen likegyldig og selvtilfreds har tradisjonelt en dårlig klang rent kulturelt og moralsk og vedkommende vil nødig ende opp der. (Spørsmålet er omformulert.)

Likegyldighet i den form at du ikke bryr deg forekommer i minst to utgaver. En hensiktsmessig og en uhensiktsmessig. En som ligger lavt i pyramiden og en som ligger høyt. Her er noen kjennetegn på den ene og den andre utgaven.

1. Likegyldighet i uhensiktsmessig form er når du ikke er i stand til å bry deg fordi du ikke bryr deg om deg selv. Denne tilstanden følger ofte med depresjoner og nedstemthet generelt og trigges av en dyp smerte, ofte av eksistensiell art. All fokus i egoet/personligheten går dermed med til å redde deg selv fra den aktuelle smerten. Dermed er det ikke kapasitet til å bry deg om noen andre eller noe annet. Overlevelse med andre ord. En nødvendig refleks fra vår tidlige evolusjon hvor marginene for å overleve var langt mindre enn nå. Andre delpersonligheter som lett melder seg på i samme slengen er offer, hevner og sutrer.
2. Likegydlighet i hensiktsmessig form kalles nøytralitet og kjennetegnes av at du bevisst velger å ikke bry deg med noen eller noe. Bakgrunnen er at du har plass i din egen bevissthet til å vurdere og kjenne både emosjonelt og intuitivt hva du egentlig tenker om det som foregår. Konklusjonen blir i en del tilfeller at du hverken kan eller skal gjøre noe med det som foregår og derved velger å forholde deg nøytralt. Ofte melder da selvtilfreds seg på rett og slett fordi du er fornøyd med din egen konklusjon og de valgene du klarer å gjøre. 

Sett utenfra så kan disse to tilstandene se helt like ut dersom det ikke blir ledsaget av en eller annen dialog som kan avdekke sutring. Det er derfor viktig å la nøytralitet bli ledsaget av en tydelighet slik at vedkommende som blir utsatt for det lettere kan se at det er det. 

Eksempel: Når jeg sitter her i bilen sammen med deg og hører hvordan du kritiserer de andre bilistene så skjønner jeg at det egentlig handler om noe annet enn hvordan de kjører.
Jeg er glad for at jeg klarer å forholde meg nøytralt til kritikken av dem.
Jeg er her og lytter gjerne hvis du har noe du trenger å snakke om. 

Den siste setningen behøver ikke være med, men er en håndsrekning dersom dette handler om et menneske du har en nærmere relasjon til. Overfor andre mer perifere nøyer du deg kanskje med de to første setningene. 

Det kan godt hende du blir oppfattet som likegyldig og selvtilfreds, men det vil i tilfelle mer være fordi den andre parten går i offer og hevner trigget av en eller annen bitterhet som vedkommende ikke klarer å se. Illusjonen som brister er imidlertid reell særlig hvis vedkommende før har vært vant til å få respons i slike situasjoner. 

Konklusjonen er at likegydlig og selvtilfreds har fått et ufortjent dårlig rykte rett og slett fordi de som er utsatt for det blir bitre ofre. Manglende kunnskap og bevissthet er nærliggende å anta som en medvirkende årsak til det.