Selvtillit betyr å ha tillit til seg selv i form av at man først og fremst stoler på sine egne indre overbevisninger og sannheter.
Mange mennesker som påberoper seg selvtillit har i virkeligheten ikke det da sannheten de tror på har sitt opphav i ytre overbevisninger skapt av kultur eller innlæring. Det vil si at de da i stedet har egotillit, dvs tillit til sitt eget ego og de etablerte sannheter som finnes der.
Å kjenne forskjell på om det er selvtillit eller egotillit krever perspektiv skrevet om i et tidligere innlegg. Det er først når man oppdager at en egosannhet er en illusjon at man forstår at det ikke handlet om selvtillit. I praksis betyr det at man skal være forsiktig med å hevde at man sitter med en absolutt sannhet. Som for selvstendighet kjennetegnes ekte selvtillit med at behovet for å overbevise andre er redusert, ofte ikke tilstedeværende i det hele tatt. Det holder lenge at man selv tror på det man vet.