Har du hørt uttrykket «takknemlig offer»? Har du tenkt over hva det egentlig betyr?
Hvis du leste mitt forrige innlegg så skriver jeg der om kynisme og narsissisme. Menesker som styres av disse kreftene etterlater seg ofre. Noen av disse ofrene er takknemlige ofre. Det vil si at de over tid har blitt avhengige av sine parasitter og er takknemlige over at de i det hele tatt får oppmerksomhet. Om den er god eller dårlig spiller liten rolle.
Det er vel kjent fra naturen at vert-parasittrelasjoner er mange og nødvendige for artenes overlevelse. Offer -parasittrelasjoner hos mennesker bygger på det samme prinsippet.
Her er et eksempel: To mennesker lever sammen hvor den ene, vanligvis den mannlige, tenderer til å være dominerende og herskende mens kvinnen tenderer i underkastende selvutslettende retning. Hans mestring bygges av at han klarer å rettlede henne og hennes mestring bygges av at hun klarer å blidgjøre ham. Det utvikler seg en avhengighet hvor den enes mestring blir avhengig av om den andre har en god eller dårlig dag. Slike par lever ofte i en berg og dalbane tilværelse. I og med at parasitten er avhengig av sitt offer og vise versa så følger de hverandre opp og ned. Relasjonen utvikler seg ofte i retning av økende krangler og distansering.
Kjenn etter om du lever slik i større eller mindre grad. Hvis du ser at din tilværelse svinger med din partners tilstand så er det kanskje på tide å tenke nytt. Løsningen er sjelden å forlate den andre enten din rolle er offer eller parasitt. Den er tvertimot å frigjøre seg i den relasjonen man er i.
Første skritt er å forstå hvorfor det har blitt slik. Årsaken finner du ofte i barndommen og i relasjonen til dine foreldre eller andre nære personer. Dernest må du akseptere at du selv har videreført et slikt mønster i deg og at du har latt det prege livet ditt så lenge som det har gjort. Denne delen er krevende og det er ikke nok å vite at det er slik. Du må virkelig mene at det er greit at du har gått i denne fellen og at den har fått prege deg såvidt lenge. Du vil kjenne en dyp ro når du er i mål.
Dersom du får en sorgreaksjon så er det positivt. La denne gå sin gang så vil roen komme. Denne roen er frihet til å velge et selvstendig og uavhengig liv i den relasjonen du har eller å gå videre alene.
Send gjerne inn kommentarer og spørsmål på dette innlegget så andre kan følge dine tanker om dette. Ha en fin helg!