Innlegget er skrevet av en gjesteskribent

Et avstandsforhold: Psykisk lidelse

Selv om psykisk lidelse er et kjent fenomen og selv om det er bygget opp et stort helsevesen i de fleste land for å håndtere denne problematikken så viser det seg fortsatt at det er lite bevissthet rundt disse lidelsenes natur. Mange tenker kanskje at en psykisk lidelse er et isolert problem hos den enkelte og som noe som er et klart avvik samfunnet generelt og som noe som ligger på avstand.

 Likevel er dette noe som har blitt en del av hverdagen for veldig mange og det er svært utbredt. De fleste kjenner noen eller vet hvert fall om noen som har hatt eller har psykiske problemer og mange har kanskje også hatt det. Stigmatisering er fortsatt et problem i de fleste samfunn og noe av grunnen er kanskje at man syns det er vanskelig å forstå hva det er og kanskje også hvor mye av det som egentlig forekommer.

 Mange velger på grunn av dette å holde vanskene for seg selv og noen ender kanskje opp med å ikke søke hjelp. På tross av dette tilsier mye forskning at psykisk lidelse har mye med oss alle å gjøre om vi lider av det eller ikke og det er en nødvendighet i det å bli bevisst vårt psykologiske hverdagsliv for å kunne forbygge for dem.

 Psykiske lidelser er et samlebegrep for alt fra lettere depresjoner, milde fobier og angst til alvorlige sykdommer som paranoia,  schizofreni, rusavhengighet og psykoser. I utgangspunktet regnes psykiske lidelser som tilstander som rammer bevisstheten gjennom tanker og følelser, men i mange tilfeller får også disse lidelsene effekt på oss kroppslig. Det skjer en viss forvirring gjennom tanker, følelser og man blir i fare for å ta valg som er uheldige for en selv gjerne over lang tid.

 Folkehelseinstitutt har i sine undersøkelser kartlagt hvor utbredt psykiske lidelser faktisk her og hva slags konsekvenser det har. I Norge får 25-52% en psykisk lidelse i løpet av livet og de siste 12 månedene har mellom 10 og 20% en psykisk lidelse og en av fire som oppsøker helsevesen har atferdsproblemer, psykisk eller nevrologisk lidelse. Av alle som var sykemeldt i andre kvartal 2011 utgjorde psykisk lidelser 15,3%.  Antallet anses å være høyere ettersom det er kjent at psykiske lidelser blir underrapportert ved sykemelding. Når det gjelder uførhet står psykiske lidelser for en tredjedel av dette i Norge og i 34 andre land som blant annet Sverige, Danmark, USA og Storbritannia. På verdensbasis antar man at det til enhver tid er 450 millioner mennesker som har en eller annen form for psykisk lidelse.

 Det er også mer fatale og dødelige konsekvenser av fenomenet. Hvert år tar ca. 450-600 mennesker livet sitt i Norge. 15 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 25-35 år skyldes selvmord. Det forkommer dobbelt så mange dødsfall på grunn av selvmord en det gjør i trafikken. Selvskading har også et nært bånd til selvmord og 10% av norsk ungdom rapporterer om det. Selvmordsforsøk er enda hyppigere og man regner med at helsevesenet behandler 4000-6000 tilfeller årlig. Ikke alle disse selvmordene skyldes psykisk lidelse, men psykiske lidelse sees på som en primær faktor.

NRK har også satt søkelys på en annen konsekvens av psykisk lidelse i sine mest ekstreme forekomster. I sin  gjennomgang viser de til at rundt 50% av alle drap mellom 2003 og 2012 ble begått av personer med tunge psykiske lidelser og voldshistorikk.

Drap skjer også i større omfang hvor man peker på psykiske lidelser som en av faktorene som ved skoleskytinger i USA eller 22. Juli hvor Anders Behring Breivik ble utredet med personlighets forstyrrelse. Disse tilfellene teller dødsfall opp mot 100 tallet alene. Nå burde man ikke se på psykisk lidelse som årsaken til en hver menneskelig tragedie, men at psykiske problemer og forstyrrelser påvirker i stor grad er hevet over en hver tvil.

 Mange tenker på en psykisk lidelse som noe som  har med det som skjer ”oppi hodet” til folk eller som en feil på hjernen eller lignende. Dette er delvis sant ettersom forskning helt klart viser at det skjer endringer i hjernen, det er avvik i den kjemiske balansen og symptomene til lidelsene helt klart ligger i hjernen. Det forskning også sier, som mange kanskje glemmer å ta med i ligningen når de gjør seg tanker om den psykisk syke, er at sosiale og kulturelle faktorer har stor innvirkning på lidelsen. Noen ganger også så å si hele årsaken til at lidelsen oppsto hos den enkelte. Hvordan omgivelsene videre møter den lidende er også helt avgjørende for lidelsens utvikling.

 For å forstå betydningen av kulturelle og sosiale forhold så kan man gå ut i verden. Depresjon og angst er et kjent fenomen i Norge, men det at det faktisk finnes lidelser som kun oppstår i noen kulturer er det ikke mange som vet. Anoreksi har lenge vært en slik kulturbetinget lidelser som forekommer i vesten ettersom det er så stort fokus på kroppen og da spesielt hos kvinner. I andre kulturer finner man lidelser som ”Amok” som forkommer i Indonesia hvor den rammede går i psykose og bevisstløs tar livet av de rundt seg eller lidelsen Hwabyeong, som forekommer i Korea, hvor det ikke er sosialt akseptert å vise sinne så mange lider av kroppslige plager ettersom enhver form for aggresjon må fortrenges. Andre eksempler er ”Ghost sickness” i India hvor man tror man er hjemsøkt av spøkelser eller Grisi siknis, som rammer unge jenter fra miskito kulturen, hvor de mister bevissthet og tror de blir voldtatt av djevler.

 Den amerikanske journalisten Ethan Watters beskriver disse kulturelle forskjellene og hvordan de har innvirkning på hvordan vi lider psykisk i sin bok ”Crazy Like Us: The Globalization of the American Psyche”. Her tar han også for seg hvordan eksporten  av vestlige diagnosesystemer og amerikanske måter å tenke på også sprer våre typer psykiske lidelser. Japanere har for eksempel nå hatt en økning i anoreksi som før var et vestlig fenomen. Med andre ord endrer lidelsene seg ettersom kulturen også endres. I hvert fall i en eller annen grad.

 Professor Charles Raison ved Universitet i Arizona viser,  gjennom en forelesning for ide organisasjonen TED, at selv om symptomene til psykiske lidelser helt klar forekommer i hjernen så har de i mange tilfeller en årsak i omgivelsene. Post-traumatisk lidelse, som har en vanlig forekomst hos soldater som kommer hjem fra krigssoner, er et klart eksempel på en lidelse hvor dette er veldig klart ettersom selve lidelsen forekommer etter eksponering for store traumer. Han legger til at hjernen selvfølgelig har en rolle, men det må sees i sammenheng mellom familie forhold, samfunnsforhold og andre samspill.

 Han viser også til forskning på depresjoner i familie sammenheng hvor mor og barn led av depresjon. Da mor fikk medisinere viste det seg at det hadde en god effekt på barnets depresjon som ikke mottok noen medisiner. Grunnen er at omgivelsene eller da moren, var bedret og hun kunne ta bedre vare på barnet sitt. Om det kulturelle og sosiale er en såpass stor faktor og har så stor innvirkning at det former hvordan en lidelser i praksis blir så gjør dette oss nok engang ansvarlige som medmennesker. Og kanskje nå mer en på lenge. Aldri har vi vært mer utsatt for sosial påvirkning som i informasjonsalderens tid med internett, sosiale medier, 24/7 presse som spenner seg globalt og gjennom offentlige systemer som barnehage, skole og arbeidsliv hvor man nesten er et konstant samspill.

 Grunnproblemet med å se på psykisk lidelse som noe som forekommer i hjernen til den enkelte og la det være med det er at det fjerner ansvaret fra den enkelte som lider og omgivelsene rundt den som lider. Noen vil kanskje si at det er positivt at de som lider av psykisk lidelse får erklært at de har en sykdom og I noen grad er dette også sant, men bildet er mer nyansert som så. En rekke lidelser krever faktisk egen innsats for å kunne bedre og det krever også innsats hos de rundt.  Man skal ikke glemme biologien og det fysiologiske når man gjør seg bevisst psykisk lidelse. Å tro at man kun er et produkt av sine omgivelser er vel så dumt, men det å kunne tenke seg en ”syk hjerne” som bare trenger medisiner eller kirurgi kan rett og slett bli litt ansvarsløst for oss som samfunn og enkelt mennesker.

Anders E.