Stikkordarkiv: vilje

Du, selvet og kroppen din

Uncategorized, , , , , , , , ,

Jeg selv

Jeg er et bevissthetssentrum. Jeg’et inneholder pr definisjon to ting:

–       Identitet/selvfølelse/selvbilde

–       Vilje

 Med jeg’et som utgangspunkt kan du dermed styre alt. Det er to forutsetninger som må være på plass da:

–       Identiteten som sier noe om hvem du er, ikke utfra hva du gjør, men hva du er

–       Kontakt og erfaring med hva det vil si å ta viljevalg

 Jeg’et støtter seg på selvet og den erfaringen som ligger i identiteten samt all annen informasjon som kommer fra det som ikke er deg. Selvet består av magefølelse, intuisjon, rettferdighetssans, overbevisning m.m. Ordet selv kommer fra ordet sjel. Hva sjel er skal jeg ikke begi meg inn på å definere her, men det finnes utallige definisjoner der ute av hva det er. Mitt råd er at du gjør deg opp din egen mening ved hjelp av selvet ditt.

Kroppen

Kroppen består av:

–       Den fysiske skikkelsen

–       Følelser

–       Intellekt

Denne mekanismen består av mange bestanddeler som får det hele til å fungere uten at du nødvendigvis er til stede. Derfor automatikken som læres inn tidlig i den hensikt å skape selvopprettholdende overleveringsmekanismer.

 Kroppen responderer langt tregere enn det du gjør. Det vil si at du kan gjøre forandringer, mens det for kroppen tar tid å komme etter. Den tilstanden som har vært lenge, samme hvor uhensiktsmessig denne har vært, er å regne som en ”normaltilstand”.

Å bringe kroppen over i en tilstand som i utgangspunktet er ”unormal” byr på mange utfordringer. Derfor motstand og treghet før nye innsikter og valg reflekteres i kroppslige utslag.

 Intellektet henger godt med på endringer og samler og lagrer informasjon uten at det kan brukes til så mye annet enn det som er lært og erfart.

Følelsene er tilstede til enhver tid uansett hva vi foretar oss. De følger av situasjonen. Hva de skal brukes til og hvilke behov som skal startes opp blir en kamp mellom deg og automatikken som sitter i kroppen som hjernen er en del av.

Jeg’et og egoet

Uncategorized, , , , ,

Ditt jeg er sentrum i din bevissthet. Jeg’et er det stedet hvori du befinner deg når du sanser med sansene dine. Jeg’et er ikke egenskapene/delpersonlighetene dine. Egoet, hvori din personlighet ligger, er noe du har tilgjengelig fra jeg’et hvis du er villig til å bruke viljen og velge.

I jeg’et finnes to ting:

  1. Viljen
  2. Identiteten

Viljen er evnen til å gjøre bevisste valg. Identiteten er selvbildet hvori selvfølelsen ligger. Identiteten er en sumverdi skapt av alt du har gjort og vært i ditt liv. Har mye av aktiviteten ligget i ditt ego så vil dette ha svekket identiteten. Har du gjort bevisste viljestyrte valg så har det styrket identiteten din.

Et enkelt eksempel for å vise forskjellen er:
Et menneske som veldig raskt går inn og korrigerer andre er vanligvis drevet av egoet og ikke jeg’et. Et jeg drevet menneske vil i større grad avvente og tenke seg om før det legger en strategi og eventuelt, om det vurderes som nødvendig, kommer med sitt synspunkt uten å korrigere.

Egenskaper er noe du har

Uncategorized, , , ,

Egenskaper, eller delpersonligheter som vi kaller det innenfor psykosyntesen, er ikke noe du er.
Egenskaper er noe du har og som du kan velge å bruke eller ikke bruke. Et slikt valg forutsetter imidlertid bevissthet om hvor hensiktsmessig bruk av en egenskap er.
Det er du som kan vurdere hensiktsmessighet for deg. Ingen andre kan gjøre det.

Du har kanskje fått spørsmål i jobbintervju eller lignende om du har noen dårlige eller gode egenskaper du kan nevne. Det finnes ikke gode eller dårlige egenskaper.
En egenskap er enten egnet eller ikke egnet gitt en situasjon. Sagt med andre ord så kan en og samme egenskap være hensiktsmessig i en situasjon, men uhensiktsmessig i en annen.

Viljen brukes til å styre og velge egenskaper. Du eier viljen. Egenskapene har ikke egen vilje selv om det kan virke slik av og til.
Egenskapene kan danne mønstre som automatiseres og trigges av visse følelser.

Første skritt i å velge er derfor å kjenne etter hvilken følelse som trigger det aktuelle mønsteret eller den aktuelle egenskapen. Ut fra den informasjonen kan du få en indikasjon om hensiktsmessighet. Den andre faktoren er kunnskap om hva alternativet er i samme situasjon. Den kunnskapen ligger i selvet ditt, men for at du skal kunne bruke den må det skapes persepsjon.

Persepsjon skapes ved erfaring, prøving og feiling. Alternativt kan du oppsøke hjelp og dermes akselerere prosessen.