Stikkordarkiv: traumer

Adopsjon som terapeutisk tema i lys av egenerfaring og dermed erfaringskompetanse

Som en oppfølger til at vår terapeut Jorunn Eid Fuglu henvender seg spesielt til adopterte og foreldre til adopterte i forrige innlegg, så finner vi det riktig å presentere noe av historien bak at hun i dag velger å tilby behandling spesielt rettet til denne gruppen. Dette i tillegg til de andre terapeutiske områdene hun dekker.
Jorunn Eid Fuglu har i løpet av sin prosess frem til terapeut vært gjennom en omfattende emosjonell og kognitiv reise. Hennes erfaringskompetanse er høy og tilegnet gjennom mange år med egenterapi og terapi for andre med og uten samme bakgrunn. Hun besitter derfor viktig innsikt i hvordan en optimal terapeutisk prosess kan se ut for adopterte og foreldre for adopterte.
I samarbeid med dere som velger å gå inn i en terapeutisk prosess ligger derfor forholdene godt til rette for å skape resultater til deres beste.

I en serie over noen uker følger noen beskrivelser og lenker. Dersom dere føler behov for å kontakte Jorunn så finner dere kontaktinfo på forrige innlegg og på kontaktsiden. Jorunn har selv skrevet innledningen.

Intervjuer og NRK TV med Jorunn, tema adopsjon

Min biologiske mor, – Tore på sporet

Som adoptert har jeg alltid og naturlig nok vært interessert og nysgjerrig på mine røtter og aller mest på min biologiske mor som ga meg fra seg rett etter fødselen.

Spørsmålene har vært mange.

Hvorfor så jeg ut som jeg gjorde? Var det noen der ute jeg lignet på? Har jeg noen søsken?Lurte min biologiske mamma på hvem jeg var, hvor jeg var, hvordan jeg så ut, om jeg hadde det bra? Savnet hun meg? Var hun lei seg for at hun hadde gitt meg bort?Hadde jeg noen evner jeg ikke visste om? Hvem var jeg egentlig?Hvorfor var jeg så sårbar og selvavvisende, redd for å bli avvist og forlatt?

I 2013 oppdaget jeg en 1,5 år gammel etterlysning fra Tore på sporet som ønsket kontakt med desom kjente eller visste noe om Åse Marie, Rocke- lill.

Jeg sendte Tore Strømøy en mail og fortalte at Åse Marie var min biologiske mor.

Min søster hadde sett det samme blogginnlegget og tatt kontakt noen uker før meg.Hun visste ikke at hun hadde en søster.

Dette resulterte i et Tore på sporet program som ble vist på NRK i 2015.Programmet viser hvordan livet som adoptert kan være og vår reise for å finne ut mer om vår biologiske mor og livet til Norges første kvinnelige rockesanger som ga bort sine 4 barn.  

Her kan du se Tore på sporet programmet

Tore på sporet 2015: Mysteriet Rocke Lill (Trykk på den røde lenken for å se programmet.)

Sommerkvelder og alkohol

Det er lyse kvelder med høy temperatur og de fleste voksne synes det smaker godt med en kald øl, vin, drink eller lignende. Husk da på at kroppen tåler mindre alkohol når det er varmt. Dels på grunn av lavere veskenivå, men også på grunn av den høye temperaturen.
Stemningen blir raskt deretter og kan bli tildels veldig høy for noen. De som overdriver drikkingen i disse situasjonene gjør ofte det også i andre situasjoner som involverer alkohol. Det er summen av alle disse gangene som medfører skader. Ikke den ene gangen det ble litt høy stemning.

I min praksis har jeg ofte pasienter som har hatt ubehagelige opplevelser med alkohol i ung alder. De forteller om akkurat slike situasjoner som beskrevet over og foreldre som ble i overkant beruset. Opplevelsen har satt seg som en sårbarhet i kroppen og følelsene og får utslag når det bli varmt. Den ekstra belastningen for et sensitivt barnesinn har etter en del år blitt til overbelastning og sykdom.

Årsaken til at det går slik er som regel den løsningen barnet velger for å gjøre belastningen på seg selv minst mulig. Med det menes at barnet, delvis bevisst og delvis ubevisst, velger den løsningen som der og da kan virke som mest dempende på sin egen følelse, enten den er frykt eller en eller annen smerte eller sorg.
Strategiene varierer. Under her følger noen eksempler på de vanligste delpersonlighetene og strategiene:

  • Fortrengning for å ikke kjenne på vanskelige følelser
  • Skjuling for å ikke utløse negative reaksjoner hos foreldrene
  • Smiler for å unngå negative kommentarer og kritikk
  • Ansvar for yngre søsken eller dyr slik at de ikke blir berørt negativt
  • Tilpasning i form av å bli med på festen
  • Utagering for å tiltrekke seg oppmerksomhet slik at drikkingen stopper
  • Flukt for å få en eller begge foreldre til å komme etter og avbryte drikkingen

Variasjonene er mange og ofte er det kombinasjoner av flere av disse som er vanlig.

Felles for alle disse strategiene er at de krever mye energi

Over tid medfører det at energilagrene tappes og nivået av stresshormoner i kroppen øker. Sårbarheten, som nevnt innledningsvis, blir større på situasjoner som ligner på den situasjonen som opprinnelig ble opplevd som utrygg og skremmende. Samtidig settes kroppen fort i alarmberedskap og kan bli værende der i lange perioder. I eksempelet med varme sommerkvelder er det vanlig at varme i seg selv kan sette i gang kroppens beredskap med påfølgende energitap og stresshormoner.

Tenk to ganger ekstra på om det er verdt et glass til å ta sjansen.

God sommer.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut