Stikkordarkiv: tap

Realisering av fortidens smerter

Det å skulle gå fra et hektisk yrkesliv og over i gradvis nedtrapping til pensjonisttilværelsen kan by på flere utfordringer. Hvis man samtidig har en angstlidelse så kan det by på ytterligere utfordringer. Det å håndtere angstlidelsen paralellt med at mer tid og rom gir plass til realisering, kan være krevende. Hvis jobb har vært brukt til distraksjon eller delvis som medisin for å slippe å kjenne på gamle smerter, så vil det å skulle trappe ned bety at kroppen og hjernen gir slipp på det som har vært fortrengt. Dette er slik vi mennesker fungerer. Pauser blir brukt til å rydde og reparere for å være bedre rustet fremover. Det er mange som glemmer de pausene i dagens samfunn.
Her kommer noe innspill til hvordan realiseringen kan håndteres.

For å kunne senke sårbarheten så vil psykiske smerter komme ut som vemod. Kroppslige smerter vil komme som de smertene de har vært og er. De vandrer typisk rundt i kroppen fra sted til sted. Her kommer noen eksempler på realisering og tiltak for å håndtere dette.

– Du slipper taket i saker på jobben og tar mindre ansvar for oppgaver som strengt tatt ikke hører hjemme hos deg.
Det fører til rom for å slippe frem minner om alt ansvaret du har tatt og hvor lite du har fått igjen i form av for eksempel takk og lønn. Her kan det ligge skjult gammel bitterhet og frustrasjon som dermed slippes frem.
Løsningen blir å tilgi deg selv i ettertid for å ha blitt lurt av optimisten til å tro at du skulle fått takk og betaling. Alternativt ha selvaksept på at ansvarsfullheten har vært så stor og omfattende.
– Med færre timer på jobb får du mer tid til å tenke og mer rom for å ta ansvar for deg selv og fremtiden uten jobb.
Det fører til øket rom, tid og frihet. Friheten utvider bevisstheten om mangelen på en kjæreste, egen familie og det sosiale livet. Her kan ligge skjult maktesløshet og fortvilelse over manglende kapasitet og helse historisk, gitt angstlidelsen og de begrensningene den har satt. Løsningen blir å ha selvaksept på virkningene av angstlidelsen og de begrensningene den har medført.
I begge tilfeller er det viktig å slippe til vemodet over at det har vært slik. Sorgprosessen kan være krevende og omfattende. La tårene strømme og slipp til smerten uten å forsøke å distrahere den vekk.
Lykke til.
dialoggruppen-jorn-c
Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Vemod

Følelsen vemod er en sammensatt følelse.

Som regel består den av savn blandet med tilfredshet. Den oppstår ofte i siste fase av en prosess hvor man har vært gjennom sjokk, erkjennelse og aksept. Se sorgprosessen omtalt tidligere.  Savn-delen er naturlig gitt at man har mistet noe eller noen. Savnet forsvinner ikke, men kommer igjen med jevne og ujevne mellomrom. Det dempes som regel over tid, men ikke alltid. Omfanget av hva man kan ha mistet er stort. Her er noen eksempler:

  • En venn
  • En nær pårørende
  • Helsen
  • Krefter
  • Boligen
  • Kjæledyr
  • Mulighet
  • Tid
  • Jobben
  • m.m.m

Det er viktig å sortere vemodet slik at man kan ha selvaksept på at savnet med jevne mellomrom kommer tilbake og minner oss om den tapte gleden vi hadde. Savnet er med andre ord et historisk avtrykk av en glede som var og tok slutt eller temporært er borte.
Savnet er lindring og skal ikke fortrenges. Variasjonene av delpersonligheter/egenskaper som kan trigges av savn er store. Her er noen eksempler:

  • Fortrenger
  • Bagatelliserer
  • Offer
  • Stakkars meg
  • Bitter
  • Hevner
  • Bebreider
  • Likegyldig
  • Gi opp

Ingen av disse er hensiktsmessige da de vil stjele energi og gjøre situasjonen enda vanskeligere. Listen med mulige uegnede delpersonligheter er enda lenger så det er bare å bruke fantasien. Hva kan man så gjøre?

Savnet bør som sagt tidligere bare aksepteres og være der som et minne om gleden. Tilfredsheten som er en del av vemodet betyr egentlig at man har styrke til å tåle den virkeligheten man er rammet av. Her ligger dermed nøkkelen til hvordan man kan gå videre.

Styrken som ligger i tilfredsheten trenger man for å kunne stå i den situasjonen man har havnet i, slik at man kan leve videre på tross av av det. Den vil da være drivkraften bak å bruke gjennomføring som delpersonlighet/egenskap. Etter hvert som gjennomføringen blir en vane så dannes ny automatikk og man kommer styrket ut av det som har skjedd slik at man kan leve relativt godt med tapet. Naturlig her å tenke spesielt på de som har mistet helsen ved sykdom eller ulykker. Likeså de som har mistet sine kjære, mennesker eller dyr.