Stikkordarkiv: symptomer

Smerter, fysiske og psykiske

Smerter er som regel sammensatt av en fysisk og en psykisk faktor. Det betyr i praksis at det fysisk foreligger en sannsynlighet for en smerte en eller flere steder. Smerten kan være forsårsaket av en skade eller en genetisk svakhet eller ha en annen sammensatt årsak knyttet til overbelastninger av skadestedet eller andre steder som henger sammen med skadestedet belastningsmessig.

Det er ikke nødvendigvis logiske sammenhenger mellom smertested og historikk.

Det betyr at man behøver ikke å ha en skade et sted for å få vondt der. Smerter kan også flytte seg uten sammenheng eller logikk. Slike smerter har en psykisk faktor som er dominerende. Denne psykiske faktoren er knyttet til stress i en eller annen form. Psykisk stress kan være så mangt. Noen har vært gjennom voldsomme traumer og kan av den grunn pådra seg en slik tilstand knyttet til en posttraumatisk lidelse. Andre er rett og slett utslitte og har et kontinuerlig stress i kroppen knyttet til lav energi. Resultatet blir smertemessig ofte det samme.

Stress og lav energi forsterker smertene fordi den psykiske faktoren forsterkes.

Det betyr at dersom man kan få slått av stresset så vil man kunne få faktisk informasjon om den fysiske faktoren. Det kan bety mindre plager og mindre bruk av smertestillende, kanskje også kan man unngå unødvendige og risikofyllte operasjoner.

For å kunne slå av den psykiske faktoren er det nødvendig med en grundig kartlegging av årsakene til den psykiske faktoren. Energinivået er viktig å kartlegge samt eventuell posttraumatisk historikk. Kartlegging den fysiske faktoren som kommer av ulykker og skader er også viktig. årsaken kan ligge langt tilbake i barndommen ofte. Det kan være små detaljer som utløser smerte på akkurat det stedet man kjenner den.

Når man opparbeider logisk sammenheng i årsaksfaktorene og skjønner at det er en god grunn til at man har vondt så er tiden inne for å skifte nervesystem og dermed slå av den psykiske faktoren. Se andre innlegg om selvaksept for å lære mer om metoden.

De aller fleste trenger hjelp av terapeut for å få til dette til å begynne med, men med trening så gjør de fleste pasienter dette på egenhånd etter hvert.

Etter at den psykiske faktoren er slått av er det bare den fysiske faktoren igjen.

Den fysiske faktoren består av reell fysisk basert smerte. Det vil si en faktisk skade eller svakhet av fysisk art. I de aller fleste tilfeller blir smertene helt borte fordi den fysiske faktoren i seg selv ikke er sterk nok til å utløse smerte isolert sett.

En slik selvakseptøvelse tar kortere eller lengre tid avhengig av hvor sammensatt årsaken er. Det kan være snakk om fem minutter eller en halvtime, noen ganger går det ikke før etter flere forsøk.

Er energien veldig lav så kommer effekten først når man får hvilt og hevet energien.

Mange pasienter forteller at når de først er blitt kjent med årsakssammehengen så klarer de å slå av smertene med en gang de oppstår og unngår dermed ytterligere belastning og stress av kroppen. Dette bedrer grunnlaget for hvile og hjelper til å kommer inn i en god sirkel.

Lykke til!

 

Mennesker medisineres syke

Mennesker medisineres syke

Mange mennesker som søker hjelp innenfor psykiatrien blir medisinert uten at de samtidig blir tilbudt samtalebehandling. Artikkelen jeg lenker til her handler om det. Mitt tema er som tittelen tilsier at mennesker blir sykere av medisinering i mange tilfeller. La oss først se på hva som faktisk skjer når det inntas preparater av ulik art og styrke.

Virkemidlene i medikamenter brukt innenfor psykiatri er i hovedsak tenkt å gi en beroligende effekt og/eller stimulere hormoner/signalstoffer som virker beroligende eller oppkvikkende. Slike virkninger kan i beste fall dempe en del symptomer som ellers kan være vanskelig å forholde seg til. I de tilfellene er medisinering både riktig og bra.  Medikamentene hjelper sjelden på årsakene så de gode effektene bør suppleres med samtaler og kognitive korrigeringer.

I andre tilfeller blir symptomer forsterket og fører til en forverring for pasienten. Dette kan føre til en uønsket sykdomsutvikling og enda dypere depresjoner eller forsterkning av sykdommen. Medikamentene fjerner da hverken årsakene eller symptomene. I tillegg kan medisinering vanskeliggjøre samtalbehandling da det sløver pasienten for mye til at kognitiv behandling har noen virkning.

Finnes det noen måte å unngå dette på? Desverre er svaret per i dag at det offentlige, ei heller det private har kapasitet, vilje eller evne til å ta seg av det store trykket av pasienter som trenger hjelp. I tillegg søker de fleste hjelp for sent da det fortsatt er forbundet med skam å slite psykisk. Det passer ikke inn i perfeksjonskulturen vi lever i. For mange leger og psykiatere blir derfor medikamentell behandling en slags siste utvei i alt for mange tilfeller. Påtrykket fra industrien som tjener store penger på medikamenter til psykiatrien er sterkt og studiene er mangelfulle og i mange tilfeller manipulert for å gi ønskede resultater. Kort og godt en kynisk pengesterk påvirkning.

Eneste veien ut er at hver enkelt stiller spørsmål og kjemper sin kamp for å få behandling og ikke medikamenter. Ensomt i mange tilfeller, men dog så nødvendig. Lykke til til dere som er i den situasjonen.