Stikkordarkiv: sorg

Mer om sjokoladesug og andre sug og hvordan du kan starte egenbehandling

Forrige innlegg innsendt av en leser beskriver sterke krefter som mange dessvere er utsatt for enten det gjelder sjokolade eller andre stoffer med samme virkning. Virkningen på helsen er over tid uheldig og i noen tilfeller alvorlig. Foruten å skape store ubalanser i blodsukker og insulinmekanismer, så påvirkes også fettsyrebalanser med den virkning at det farlige kolesterolet øker og kroppens evne til å utligne dette svekkes. Mer om disse virkningene finner du mye av på nettet, så jeg skal ikke gå mer inn på de her.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hva du kan gjøre for å starte prosessen med å trappe ned inntaket av sukker og andre lignende stoffer.

Årsaken til overspising ligger i følelsehåndtering eller mangel på slik, ofte skapt i barndommen.

KARTLEGGING AV ÅRSAK
Første bud er derfor å kartlegge årsaken. For å gjøre dette så bruker vi følgende skjematikk delt i kolonner:

  1. Situasjon
    Kartlegg hvilke situasjoner overspisingen skjer. Eksempelvis før noe eller etter noe eller samtidig med visse situasjoner.
  2. Følelsen du kjenner i disse situasjonene
    Før opp følelsen du kjenner ved siden av situasjonen. Eksempler her er fortvilelse, avmakt, frykt, uro, rastløshet, engstelse, ensomhet, savn osv.
  3. Hva gjør du?
    Beskriv her hva du gjør i de enkelte situasjonene og følelsene. Om du spiser fort, mye, i skjul, ubevisst eller bevisst. Om du belønner deg selv, trøster deg selv, straffer deg selv eller bare koser deg.

Hensikten med kartleggingen er først og fremst å bli kjent med når og hvordan overspisingen skjer for å kunne gjenkjenne situasjonene i forkant. Dette øker sjansen for å være i forkant og beholde en bevissthet slik at du kan gjøre andre valg. Husk at dette er krevende trening og at det tar tid, lang tid. Tålmodighet er en nødvendighet, likeså en raushet overfor deg selv når du ikke får til. Aksepter at du feiler og reis deg så raskt du kan. Legg nederlagene bak deg og forsøk igjen. Øvelse gir resultater.

Legger ved en lenke hvor du kan lese mer om hvordan sukkersug starter. Den finner du her.

Går det an å være så forelsket at det gjør vondt?

Følgende spørsmål kommer fra en leser: 

Jeg er en kvinne midt livet som opplever å møte en ny mann som gjør meg ubeskrivelig lykkelig.  Jeg har hatt mye energi og har følt meg herlig oppegående og til stede etter at jeg møtte ham.  Det siste året har jeg vært fokusert på å jobbe meg gjennom gamle dårlige samvittigheter, gammel skyld og skam. Oppi alt dette har jeg møtt en fantastisk mann. Jeg er rett og slett forelsket. Ikke som en 16 åring, men som en voksen dame som treffer en som møter meg der jeg er, som er raus, åpen og fri. Jeg har derfor vært lykkelig tilstede i eget liv den siste tiden.

 Men i forrige uke opplevde jeg noe uventet. Jeg våknet om morgenen like dansende og lykkelig som jeg hadde følt meg den siste tiden. Jeg dro på jobb,  hadde en hektisk dag, møter og fullt fokus hele dagen. Da jeg kjørte hjem satt jeg og reflekterte over hvor lykkelig jeg var. Solen skinte og jeg var fremdeles en dansende sjel. Jeg kjørte hjemover fra jobb og kjente at energien rant ut. Så var det middag og kjøring til barnas aktiviteter. Da kvelden kom kjente jeg meg ganske tom….  Ja, ja tenkte jeg, det har vært en lang dag, supertidlig oppe, jobbet, kjørt, vært mor, kjørt igjen osv. Gikk så tidlig til sengs. Våknet morgenen etter, fremdeles tung og lav på energi….Overraskende, uventet og da, uforklarlig….

Jeg hadde en ubehagelig følelse i magen, skikkelig vondt. Opplevelsen av dette var langt fra den herlige sommerfuglfølelsen en forelskelse er, men en murrende tomhet som bredte seg i hele mageregionen. Jeg følte meg ordentlig fysisk uvel, det verket. Hvordan var dette mulig, jeg som var så forelsket…?  Forelskelse er jo bare godt, glede, fornøyelse, begjær, forventninger og lykke. Jeg følte meg forvirret og usikker. Hva var det som skjedde med meg?

Kan forelskelse gjøre så vondt? Og hvis den gjør vondt, er det da forelskelsen som gjør vondt eller er det andre og gjemte følelser som trer inn?  Dette funderte jeg over denne formiddagen. Plutselig slo det meg at jeg hadde sveket meg selv i lang tid. Var det det at jeg har sviktet og sveket meg selv så lenge som jeg endelig kjente på, og som gjorde at jeg hadde så vondt i magen? Det at jeg er i et ekteskap hvor vi lever to parallelle liv, uten noen fysisk nærhet å snakke om? Og ja, jo mer jeg har kjent på det, jo mer kjenner jeg at det er det som har tatt energi fra meg.  Jeg har virkelig hatt et savn i mange år, noe jeg ikke har tillat meg selv kjenne på, et savn etter både fysisk, åndelig og mental nærhet med en voksenperson. Først nå kjenner jeg at det virkelig har vært et savn. Jeg har ikke tatt tak i det å være god mot meg selv og jeg har i lang tid undertrykt helt menneskelige behov.  Jeg innså der og da at jeg har sviktet meg selv.

 Jeg har brukt de siste dagene på å tilgi, og å akseptere at jeg har agert som jeg har gjort. I tillegg kommer jo selvsagt en sårhet og tristhet for alt det som ikke har vært, en sorg. Også dette tilgitt nå. 

Jeg kjenner at jeg er tilbake i den deilige forelskelsestilstanden, men jeg skulle gjerne visst følgende: Går det an å være så forelsket at man har det vondt? Og i så tilfelle, hva er det i forelskelsen i seg selv som kan medføre en følelse av å ha det fysisk vondt, med påfølgende energitap. Eller er det alltid underliggende og ubearbeidede følelser/traumer som slår inn og som gjør at forelskelsesfølelsen må vike for sterkere krefter i oss?

Svar: 

Ja, det følger ofte en smerte med en intens lykkefølelse, dersom det ligger restsmerte i kroppen som ikke er forløst. Forelskelsen trigger som fysiologisk fenomen en rekke endorfiner som gir oss den samme lykkefølelsen som vi kan få også i andre situasjoner, men da ofte  i kortere tid enn det en forelskelse varer. Eksempler på slike situasjoner hvor det følger med en smerte er for eksempel når vi hører vakker musikk i en begravelse hvorpå det kan komme skuffelser, savn eller ensomhet som ligger som rester i kroppen. Eller vi ser mennesker i stor smerte og en lignende smerte trigges i oss samtidig med at vi kjenner empati. Samme endorfiner som ved forelskelse utløses.

Kognitivt så skjer følgende: 
Ved hjelp av de nevnte endorfinene utvides vår bevissthet slik at vi kjenner mer enn vi ellers gjør, ref forelskelsens intensitet, hvorpå den økte bevisstheten frigjør fortrengte smerter og det starter en realisering av disse. De aktuelle smertene har ofte noe med situasjonen å gjøre slik du beskriver om eget svik av deg selv gjennom mange år, bitterhet over brustne illusjoner og savn etter å leve i deg selv. Hvis du ikke forstår dette så kan det trigge offer og hevn og alt blir vanskelig og avmakten kan komme. Når du forstår derimot og tilgir deg selv det gamle sviket, så slås smerten av via selvaksept og du kan igjen stå i den gode tilfredsheten som følger med å leve i deg selv i frihet. 

Mange beskriver forelskelse som å kjenne at de lever. Samtidig øker sårbarheten og en eventuell forelskelse blir til kjærlighetssorg når den andre prtaen ikke gjengjelder. Hvor voldsom kjærlighetssorgen blir avhenger også av hvor mye fortrengt smerte som finnes. 
Ja, det går an å bli forelsket i seg selv. Det å oppdage seg selv er en forutsetning, forstå seg selv likeså hvorpå de gode følelsene og endorfinene følger med på kjøpet. Husk i denne sammenhengen at selv som ord er noe helt annet enn egoet. Dette kan leses om andre steder i bloggen ved å søke på de aktuelle ordene. 

Hvorvidt forelskelsen må vike eller ikke for smerter som blir realisert er mer et spørsmål om hva som er mest hensiktsmessig for oss. Rent helsemssig og stressmessig for vår kropp og hjerne er det av stor viktighet at smerter løsner og blir realisert, da belastningen ved å gå med disse skaper mye stress. Om forelskelsen da bare er et middel for et høyere helsemessig mål skal jeg ikke ha sagt noe sikkert om, men mye kan tyde på at det er slik. Det jeg ser hos de som går hele prosessen sin og frigjør seg helt fra gammel smerte, samt det som er beskrevet i bøker og annet av mennesker som har gjort dette er at evnen til å bli forelsket blir redusert. Man oppnår sjelden den berusende følelsen og kjenner i stedet en vedvarende indre ro og fred uten de store svingningene. Man slippes fri fra egoet og frykten.
Her finnes ingen seriøs forskning, men mye tro, så foreløpig får det bli opp til hver enkelt av oss å tro hva vi vil om dette. God søndag.

Raseri

Har tidligere skrevet om aggresjon. Dette innlegget handler om noe av det samme og en konkret situasjon hvor dette typisk kommer til uttrykk.

Eksempel: Storesøster er rasende på sin lillebror fordi han kommer med en ubedt kommentar til klærne hun har på seg. Lillebror responderer med noen flere kommentarer og raseriutbruddet øker i styrke og tenderer til å bli fysisk. Foreldrene griper inn og må fysisk hindre storesøster i å angripe. De bebreider deretter storesøster for det hun har sagt og gjort mot lillebror i håp om å korrigere hennes oppførsel. Dette fører imidlertid til at storesøsters raseri tas ut over foreldrene hvorpå hun smeller døra til sitt eget rom i ansiktet på dem.

Et eksempel som en del nok kan kjenne seg igjen i i større eller mindre grad og i den ene eller andre rollen. I de fleste tilfeller blir det til at ting blir fortrengt av noe annet ettersom tiden går og man får egentlig aldri noe svar på hva det handlet om. Smerten blir således fortrengt og kommer igjen til uttrykk neste gang det skjer noe som trigger denne.

Forslag til løsning: 

  • Spør om storesøster ønsker å snakke om saken.
  • Ikke press, men still deg til rådighet.
  • Si at du gjerne vil vite hva som utløste raseriet. 
  • Si at du ikke godtar at raseriet går ut over lillebror eller omgivelsene ellers.
  • Hvis storesøster spør hva hun i stedet skal gjøre så råd henne til å forlate situasjonen og ignorere.
  • Hvis hun ikke spør så sier du ikke noe mer.
  • Hvis du ikke får respons så vent noen dager og gjenta punktene over.

Hovedpoenget med punktene er å synliggjøre at det er storesøster som har ansvaret for sitt eget raseri i den form at det er hun som må synliggjøre årsaken og be omgivelsene om hjelp til å løse opp i smertene som ligger under. I tillegg synliggjøres at omgivelsene ikke godtar at raseriet uttrykkes som det gjør. 

Husk at du som forelder neppe får applaus i første omgang. Hvis du står i din holdning en stund vil du før eller senere få vite hva som ligger bak. Hvis skylden delvis ligger hos deg så vil din unnskyldning sannsyligvis hjelpe en hel del. 

Vemod

Følelsen vemod er en sammensatt følelse.

Som regel består den av savn blandet med tilfredshet. Den oppstår ofte i siste fase av en prosess hvor man har vært gjennom sjokk, erkjennelse og aksept. Se sorgprosessen omtalt tidligere.  Savn-delen er naturlig gitt at man har mistet noe eller noen. Savnet forsvinner ikke, men kommer igjen med jevne og ujevne mellomrom. Det dempes som regel over tid, men ikke alltid. Omfanget av hva man kan ha mistet er stort. Her er noen eksempler:

  • En venn
  • En nær pårørende
  • Helsen
  • Krefter
  • Boligen
  • Kjæledyr
  • Mulighet
  • Tid
  • Jobben
  • m.m.m

Det er viktig å sortere vemodet slik at man kan ha selvaksept på at savnet med jevne mellomrom kommer tilbake og minner oss om den tapte gleden vi hadde. Savnet er med andre ord et historisk avtrykk av en glede som var og tok slutt eller temporært er borte.
Savnet er lindring og skal ikke fortrenges. Variasjonene av delpersonligheter/egenskaper som kan trigges av savn er store. Her er noen eksempler:

  • Fortrenger
  • Bagatelliserer
  • Offer
  • Stakkars meg
  • Bitter
  • Hevner
  • Bebreider
  • Likegyldig
  • Gi opp

Ingen av disse er hensiktsmessige da de vil stjele energi og gjøre situasjonen enda vanskeligere. Listen med mulige uegnede delpersonligheter er enda lenger så det er bare å bruke fantasien. Hva kan man så gjøre?

Savnet bør som sagt tidligere bare aksepteres og være der som et minne om gleden. Tilfredsheten som er en del av vemodet betyr egentlig at man har styrke til å tåle den virkeligheten man er rammet av. Her ligger dermed nøkkelen til hvordan man kan gå videre.

Styrken som ligger i tilfredsheten trenger man for å kunne stå i den situasjonen man har havnet i, slik at man kan leve videre på tross av av det. Den vil da være drivkraften bak å bruke gjennomføring som delpersonlighet/egenskap. Etter hvert som gjennomføringen blir en vane så dannes ny automatikk og man kommer styrket ut av det som har skjedd slik at man kan leve relativt godt med tapet. Naturlig her å tenke spesielt på de som har mistet helsen ved sykdom eller ulykker. Likeså de som har mistet sine kjære, mennesker eller dyr.

Skyld og skam.

En av de fire grunnfølelsene er smerte/sorg. Vi er ustyrt med en rekke smerter/sorger. Alle er de der for at vi skal overleve og har få hensikter utover det. Vår fortolkning av smerter/sorger preges av hvordan vi er oppdratt til å forholde oss til disse. Våre foreldres måte å håndtere de på kopieres eller kompenseres for.

Skyld og skam er to av de mest misforståtte smertene. Mange av våre handlinger drives av å unngå disse følelsene, ref det jeg skrev om narcissisme. Hva er så hensikten med disse?
Skyld og skam er et resultat av selvsvik. Det vil si at hver gang vi gjør noe som ikke er i tråd med det vi står for innerst inne så oppstår disse følelsene. Når vi ikke er klar over hva vi egentlig står for, eller dette er for vanskelig å oppfylle med handlinger, så blir det til at vi kompenserer med handlinger som skal gi oss midlertidig lettelse. Å ha disse følelsene er viktig for at vi skal få kontakt med oss selv slik at vi etter hvert kan leve livet slik vi egentlig skal.

Mange preges av usunn skyld og skam, dvs skyld og skam de ikke skal ha. Denne tilstanden skapes av mangeårig kompensering og streben etter lettelse. Vegring mot å gjøre de tingene man innerst inne kjenner er riktig fører til en økning av den usunne delen.
Sunn skyld og skam er vanskelig å kjenne rett og slett fordi det ikke er så mange som vet hvordan det kjennes ut eller klarer å sortere det sunne fra det usunne.
Sorteringen er viktig for å bryte onde sirkler og energitap. Når vi klarer å sortere dette vil vi mer direkte få konkrete tanker om hvilke valg vi skal gjøre til enhver tid.

Eksempel: Du er misfornøyd med hvordan du har det i samlivet. Du er sikker på at det er din skyld og begynner å spørre ut den andre om hva du gjør galt som fører til at ting er slik de er. Kan hende begynner du også å skylde på partneren og sutre. Partneren svarer vet ikke, at det bare er blitt sånn. Skylden hjelper deg ikke og du blir gående å gruble. Den skylden du da kjenner er usunn fordi den ikke hjelper deg videre og den bryter gradvis ned både deg og samlivet.
I det øyeblikket du forstår at du er på feil spor og at du svikter deg selv ved å fortsette å gruble så kjenner du sunn skyld. Den hjelper deg til å endre strategi. Første del av den er å uttrykke tydelig, se eget innlegg om dette, hvor feil du har håndtert situasjonen for deretter å uttrykke at du er glad for at du har skjønt at det ikke bringer dere videre. Deretter beklager du at du har gjort det på den måten. Etter det er du stille mens du i ro og fred definerer hvordan du ønsker å ha det og lager en god strategi på hvordan du skal få det til.