Stikkordarkiv: skyld

Effektiv nedbrytning

Den mest brukte og mest effektive nedbrytningen av et annet menneske går via overføring av skyld og skam. Det har i alle tider vært brukt i psykisk tortur, i indoktrinering og manipulering av andre. Brukt over tid så blir fryktfaktoren for den samme skylden og skammen så sterk at den som sitter med overmakten slett ikke behøver å gjøre noe. Nedbrytningen går av seg selv og blir ofte selvforsterkende.

For å gi et klarere bilde av hva jeg snakker om så kan jeg ta følgende eksempel hentet fra min praksis: 

Hans offentlige personlighet: Tjener mye penger, stilling i toppledelse, høy formue, veltalende og sosialt kompetent. Samfunnsengasjert og veltrent. Venner lokalt og sentralt i viktige posisjoner.
Hans uoffisielle personlighet: Offer, parasitt, manipulator, bebreider, bedreviter med klare psykopatiske trekk under stress. 

Hennes offentlige personlighet: Blid, imøtekommende, hjelpsom, ansvarsfull og omtenksom. Samfunnsengasjert og flink til å påta seg oppgaver som andre strengt tatt skulle hatt.
Hennes uoffisielle personlighet: Redd, dårlig samvittighet, taus, selvutslettende, sterk selvavvisning, deprimert og engstelig. Bruker vin som selvmedisinering. Handlingslammelse og beslutningsvegring vokser da skyld og skamrisiko er for høy til å gjøre noe som helst.

Situasjon i det uoffisielle livet som er typisk: Han bebreider henne for mulige og umulige situasjoner. Hun har små marginer for å gjøre feil. Han skriker til henne og skremmer henne så ofte han kan med trusler om at han tar livet av seg hvis ikke hun endrer seg. I neste øyeblikk kan han være vennlig for igjen å snu uten forvarsel. Når hun gråter kritiserer han. I sosiale sammenhenger vitser han på hennes bekostning, men alltid innenfor grenser som omgivelsene tildels godtar. Han vekker henne om natten med trusler om å ta med seg barna og reise. Han snakker nedsettende om henne foran barna.

Mange vil kanskje tenke at dette kan ikke være tilfelle. Dessverre alt for ofte er det lignende situasjoner mange lever under. Det oppdages imidlertid ikke og det blir sjelden offentliggjort da skammen er for sterk. Kvinnen klarer ikke stå frem med sine historier rett og seltt av frykt for hevn fra hans side. 

Veien ut av dette er ofte lang og vanskelig. Samtidig som man skal bygge opp sin egen selvfølelse igjen må man ofte gjennom vanskelige forhandlinger om barnefordeling, bolig, penger osv. Mange saker ender i retten og påkjenningene er store. I det omtalte tilfellet har vedkommende kvinne reist seg og funnet tilbake til seg selv på tross av tap av formue og samvær med barn. Hun fortsetter kampen og vokser videre på det. Det står det stor respekt av. 

Har skrevet mer om psykopater generelt her.

Hva drives våre handlinger av?

En leser sendte inn følgende spørsmål:

Snur jeg meg og ser tilbake på hvordan jeg har levd mitt liv så langt, tenker jeg at mye av min adferd har vært drevet av et ønske eller en drivkraft om å være grei mot andre. Være noe for andre, få andres aksept eller takknemlighet for det jeg gjør. Være den som stiller opp, hjelper, lytter og en man kan stole på. Dette gjelder alle på min vei, men selvsagt mest nær familie, egne barn, venner og samboer/ektefelle.

Spørsmålet er om man gjør ting mot andre for egen skyld/del eller for andres del. Å gjøre ting for egen del har en negativ klang i mitt hode, å være eller tenke som en egoist er negativt og ikke noe å stå inne for. 
Så kommer jeg likevel i mitt indre frem til at stadig mer av det jeg gjør for andre er drevet frem av at jeg gjør det for egen del. Å besøke mamma på sykehjemmet? Egen del. Å hjelpe en kollega med noe han sliter med og spør om hjelp til? Egen del. Å hjelpe til med lekser, stelle for jentene mine så de koser seg? Egen del. Å spørre min elskede om jobben hans, servere han kaffe på sengen om morgenen? Jeg vil være en som er grei. Jeg vil bygge mitt selvbilde opp på å stille opp, være på tilbudsstiden, være en som er der. Det er drevet frem av egen drive som igjen peker tilbake på meg selv. Det høres ekkelt ut når jeg ser ordene på skjermen nå, men jeg tror det stemmer med følelsen i meg.

Dette møter motstand hos andre som mener at de gjør ting for andres skyld. Vi har ganske ulik tilnærming til beveggrunnen for våre handlinger, rett og slett. (Teksten er noe redigert)

Kan du si noe om hva som styrer våre handlinger i møte med andre?

Svar:

Handlinger drives av narsissisme, egoisme, kynisme eller altruisme i hovedsak. Har tidligere skrevet om definisjonene av de tre første, se her. Altruisme betyr at noe gjøres ubetinget av at man får noe igjen, som i ubetinget kjærlighet. Viktig at det ikke forveksles med selvutslettelse som er drevet av narsissisme.

Hva er så handlingene drevet av? Det kommer an på situasjonen og hvilken følelse og hvilket behov et handlingsforløp starter med. Viktige faktorer som bestemmer det er hva slags situasjon du befinner deg i, omgivelser, tradisjon og ikke minst hvordan energinivået ditt er. En annen faktor er språklige definisjoner ref spørsmålet om vi gjør ting for andre eller for egen del.
Kanskje begge deler rent språklig definert. Begge definisjoner er mulige språklig sett da noen i språket ofte snakker om resultatet mens andre snakker om årsaken. Mao bestemmer perspektivet om vi gjør det for egen eller andres del fortolkningsmessig. Nettopp derfor er utgangspunktet for handlingen det vesentlige. Det handler om hensiktsmessighet dersom vi enten må eller ønsker å gjøre noe eller ikke. Utenpå kan dermed to handlinger se helt like ut, mens driverne kan være helt forskjellig. Kanskje bør derfor drøftingen begrenses til hva som skjer i en selv uten å ha en illusjon om at andre kan eller skal ha innsikt i det.

Handlinger kan for eksempel styres av følgende alternative følelser og behov på de forskjellige nivåene:

  • Skam som trigger behov for øket egenverd med selvutslttelse som adferd (Narsissisme)
  • Frykt for skam/skyld/ensomhet som trigger behov for å unngå skam/skyld/ensomhet med ansvarstagen som adferd (Narsissisme)
  • Lyst til sosialt samvær som trigger behov for å gjøre noe ekstra for å ha det koselig med engasjement som adferd (Egoisme)
  • Sunn skyld som sier at det skulle bare mangle at man stiller opp for noen trigger behovet for å hjelpe til/stille opp med tilgjengelighet ved forespørsel som adferd. (Altruisme)
  • Empati som trigger behovet for å slippe vedkommende fri til å løse egne utfordringer med lytting som adferd (Altruisme)

Dette er eksempler. Det fnnes et utall av varianter rundt følelser, behov og delpersonligheter (adferd). Små avvik kan forskyve hvilke nivåer man befinner seg på. Utad kan resultatet og adferden være den samme. Ved å trene bevisstheten kan man for egen del kjenne hva man har drevet av. Det er således din egen sannhet. Ikke dermed gitt at noen andre kjenner seg igjen i den.

Nøy deg med din egen vurdering og hør andres som eventuelt korrigerende innspill.

Raseri

Har tidligere skrevet om aggresjon. Dette innlegget handler om noe av det samme og en konkret situasjon hvor dette typisk kommer til uttrykk.

Eksempel: Storesøster er rasende på sin lillebror fordi han kommer med en ubedt kommentar til klærne hun har på seg. Lillebror responderer med noen flere kommentarer og raseriutbruddet øker i styrke og tenderer til å bli fysisk. Foreldrene griper inn og må fysisk hindre storesøster i å angripe. De bebreider deretter storesøster for det hun har sagt og gjort mot lillebror i håp om å korrigere hennes oppførsel. Dette fører imidlertid til at storesøsters raseri tas ut over foreldrene hvorpå hun smeller døra til sitt eget rom i ansiktet på dem.

Et eksempel som en del nok kan kjenne seg igjen i i større eller mindre grad og i den ene eller andre rollen. I de fleste tilfeller blir det til at ting blir fortrengt av noe annet ettersom tiden går og man får egentlig aldri noe svar på hva det handlet om. Smerten blir således fortrengt og kommer igjen til uttrykk neste gang det skjer noe som trigger denne.

Forslag til løsning: 

  • Spør om storesøster ønsker å snakke om saken.
  • Ikke press, men still deg til rådighet.
  • Si at du gjerne vil vite hva som utløste raseriet. 
  • Si at du ikke godtar at raseriet går ut over lillebror eller omgivelsene ellers.
  • Hvis storesøster spør hva hun i stedet skal gjøre så råd henne til å forlate situasjonen og ignorere.
  • Hvis hun ikke spør så sier du ikke noe mer.
  • Hvis du ikke får respons så vent noen dager og gjenta punktene over.

Hovedpoenget med punktene er å synliggjøre at det er storesøster som har ansvaret for sitt eget raseri i den form at det er hun som må synliggjøre årsaken og be omgivelsene om hjelp til å løse opp i smertene som ligger under. I tillegg synliggjøres at omgivelsene ikke godtar at raseriet uttrykkes som det gjør. 

Husk at du som forelder neppe får applaus i første omgang. Hvis du står i din holdning en stund vil du før eller senere få vite hva som ligger bak. Hvis skylden delvis ligger hos deg så vil din unnskyldning sannsyligvis hjelpe en hel del. 

Avmakt

Avmakt eller maktesløshet er en følelse som oppstår når vi står overfor noe som oppleves som umulig å løse.  Som ordet sier så står det ikke i vår makt å løse dette. Det er også riktig konklusjon.
På tross av denne konklusjonen så fortsetter mange å forsøke å løse noe som strengt tatt ikke står i deres makt å gjøre noe med. Resultatet er ofte at de sliter seg ut på det.

Avmakt er en sammensatt følelse som inneholder både en smerte/sorg, en frykt samt et rettferdig sinne. Som oftest så er smerten skam, skyld, savn eller ensomhet, frykten handler om at det kan bli mer av de samme smertene hvis man ikke får gjort noe med saken. Det rettferdige sinnet får man som regel ikke tak i fordi de andre følelsene dominerer. Etter at situasjonen er over kan man føle sinne, men da er det strengt tatt for sent. Hadde jeg bare… Skulle sagt at…
Kjenner du deg igjen?

Avmakt er det du kjenner når noen manipulerer deg, dvs bringer deg ut av kontakten med deg selv. Du blir et offer for en parasitt. Se tidligere innlegg om dette.
Hvis du klarer å se at du er tatt av din egen frykt for smerte, narcissisme og får til selvaksept på det så vil du kjenne at sinnet du kjenner er rettet mot deg fordi du har latt deg manipulere over så lang tid og/eller gjentatte ganger.

Dette sinnet skal du bruke til å sette grenser og tydeliggjøre at den typen samtaler vil du ikke lenger være en del av. Pass på å være tydelig på at dette handler om deg og ikke vedkommende som manipulerer.

Lykke til i sommerregnet.

Skyld og skam.

En av de fire grunnfølelsene er smerte/sorg. Vi er ustyrt med en rekke smerter/sorger. Alle er de der for at vi skal overleve og har få hensikter utover det. Vår fortolkning av smerter/sorger preges av hvordan vi er oppdratt til å forholde oss til disse. Våre foreldres måte å håndtere de på kopieres eller kompenseres for.

Skyld og skam er to av de mest misforståtte smertene. Mange av våre handlinger drives av å unngå disse følelsene, ref det jeg skrev om narcissisme. Hva er så hensikten med disse?
Skyld og skam er et resultat av selvsvik. Det vil si at hver gang vi gjør noe som ikke er i tråd med det vi står for innerst inne så oppstår disse følelsene. Når vi ikke er klar over hva vi egentlig står for, eller dette er for vanskelig å oppfylle med handlinger, så blir det til at vi kompenserer med handlinger som skal gi oss midlertidig lettelse. Å ha disse følelsene er viktig for at vi skal få kontakt med oss selv slik at vi etter hvert kan leve livet slik vi egentlig skal.

Mange preges av usunn skyld og skam, dvs skyld og skam de ikke skal ha. Denne tilstanden skapes av mangeårig kompensering og streben etter lettelse. Vegring mot å gjøre de tingene man innerst inne kjenner er riktig fører til en økning av den usunne delen.
Sunn skyld og skam er vanskelig å kjenne rett og slett fordi det ikke er så mange som vet hvordan det kjennes ut eller klarer å sortere det sunne fra det usunne.
Sorteringen er viktig for å bryte onde sirkler og energitap. Når vi klarer å sortere dette vil vi mer direkte få konkrete tanker om hvilke valg vi skal gjøre til enhver tid.

Eksempel: Du er misfornøyd med hvordan du har det i samlivet. Du er sikker på at det er din skyld og begynner å spørre ut den andre om hva du gjør galt som fører til at ting er slik de er. Kan hende begynner du også å skylde på partneren og sutre. Partneren svarer vet ikke, at det bare er blitt sånn. Skylden hjelper deg ikke og du blir gående å gruble. Den skylden du da kjenner er usunn fordi den ikke hjelper deg videre og den bryter gradvis ned både deg og samlivet.
I det øyeblikket du forstår at du er på feil spor og at du svikter deg selv ved å fortsette å gruble så kjenner du sunn skyld. Den hjelper deg til å endre strategi. Første del av den er å uttrykke tydelig, se eget innlegg om dette, hvor feil du har håndtert situasjonen for deretter å uttrykke at du er glad for at du har skjønt at det ikke bringer dere videre. Deretter beklager du at du har gjort det på den måten. Etter det er du stille mens du i ro og fred definerer hvordan du ønsker å ha det og lager en god strategi på hvordan du skal få det til.

Offer og parasitt

Har du hørt uttrykket «takknemlig offer»? Har du tenkt over hva det egentlig betyr?

Hvis du leste mitt forrige innlegg så skriver jeg der om kynisme og narsissisme. Menesker som styres av disse kreftene etterlater seg ofre. Noen av disse ofrene er takknemlige ofre. Det vil si at de over tid har blitt avhengige av sine parasitter og er takknemlige over at de i det hele tatt får oppmerksomhet. Om den er god eller dårlig spiller liten rolle.

Det er vel kjent fra naturen at vert-parasittrelasjoner er mange og nødvendige for artenes overlevelse. Offer -parasittrelasjoner hos mennesker bygger på det samme prinsippet.
Her er et eksempel: To mennesker lever sammen hvor den ene, vanligvis den mannlige, tenderer til å være dominerende og herskende mens kvinnen tenderer i underkastende selvutslettende retning. Hans mestring bygges av at han klarer å rettlede henne og hennes mestring bygges av at hun klarer å blidgjøre ham. Det utvikler seg en avhengighet hvor den enes mestring blir avhengig av om den andre har en god eller dårlig dag. Slike par lever ofte i en berg og dalbane tilværelse. I og med at parasitten er avhengig av sitt offer og vise versa så følger de hverandre opp og ned. Relasjonen utvikler seg ofte i retning av økende krangler og distansering.

Kjenn etter om du lever slik i større eller mindre grad. Hvis du ser at din tilværelse svinger med din partners tilstand så er det kanskje på tide å tenke nytt. Løsningen er sjelden å forlate den andre enten din rolle er offer eller parasitt. Den er tvertimot å frigjøre seg i den relasjonen man er i.

Første skritt er å forstå hvorfor det har blitt slik. Årsaken finner du ofte i barndommen og i relasjonen til dine foreldre eller andre nære personer. Dernest må du akseptere at du selv har videreført et slikt mønster i deg og at du har latt det prege livet ditt så lenge som det har gjort. Denne delen er krevende og det er ikke nok å vite at det er slik. Du må virkelig mene at det er greit at du har gått i denne fellen og at den har fått prege deg såvidt lenge. Du vil kjenne en dyp ro når du er i mål.

Dersom du får en sorgreaksjon så er det positivt. La denne gå sin gang så vil roen komme. Denne roen er frihet til å velge et selvstendig og uavhengig liv i den relasjonen du har eller å gå videre alene.

Send gjerne inn kommentarer og spørsmål på dette innlegget så andre kan følge dine tanker om dette. Ha en fin helg!

Medavhengighet

Pårørende til mennesker som bedriver selvmedisinering i en eller annen form har lett for å bli medavhengige. Medavhengighet er vanligvis drevet av frykt for at det skal tilstøte den andre noe slik at man skal sitte igjen med skyld.

Mange vil kanskje reagere på det og si at det handler om omsorg for den andre. Det er riktig, men hva er omsorgen drevet av. Som oftest frykt for skyld. 
Med tanke på det jeg forleden skrev om energiforvaltning så er det åpenbart at en som yter omsorg drevet av frykt over tid sliter seg helt ut og blir syk av det.

Det er krevende å være pårørende.