Stikkordarkiv: sjel

Du, selvet og kroppen din

Jeg selv

Jeg er et bevissthetssentrum. Jeg’et inneholder pr definisjon to ting:

–       Identitet/selvfølelse/selvbilde

–       Vilje

 Med jeg’et som utgangspunkt kan du dermed styre alt. Det er to forutsetninger som må være på plass da:

–       Identiteten som sier noe om hvem du er, ikke utfra hva du gjør, men hva du er

–       Kontakt og erfaring med hva det vil si å ta viljevalg

 Jeg’et støtter seg på selvet og den erfaringen som ligger i identiteten samt all annen informasjon som kommer fra det som ikke er deg. Selvet består av magefølelse, intuisjon, rettferdighetssans, overbevisning m.m. Ordet selv kommer fra ordet sjel. Hva sjel er skal jeg ikke begi meg inn på å definere her, men det finnes utallige definisjoner der ute av hva det er. Mitt råd er at du gjør deg opp din egen mening ved hjelp av selvet ditt.

Kroppen

Kroppen består av:

–       Den fysiske skikkelsen

–       Følelser

–       Intellekt

Denne mekanismen består av mange bestanddeler som får det hele til å fungere uten at du nødvendigvis er til stede. Derfor automatikken som læres inn tidlig i den hensikt å skape selvopprettholdende overleveringsmekanismer.

 Kroppen responderer langt tregere enn det du gjør. Det vil si at du kan gjøre forandringer, mens det for kroppen tar tid å komme etter. Den tilstanden som har vært lenge, samme hvor uhensiktsmessig denne har vært, er å regne som en ”normaltilstand”.

Å bringe kroppen over i en tilstand som i utgangspunktet er ”unormal” byr på mange utfordringer. Derfor motstand og treghet før nye innsikter og valg reflekteres i kroppslige utslag.

 Intellektet henger godt med på endringer og samler og lagrer informasjon uten at det kan brukes til så mye annet enn det som er lært og erfart.

Følelsene er tilstede til enhver tid uansett hva vi foretar oss. De følger av situasjonen. Hva de skal brukes til og hvilke behov som skal startes opp blir en kamp mellom deg og automatikken som sitter i kroppen som hjernen er en del av.

Søvn

Spørsmål fra leser: Hva er det som skjer når vi sover sett ut fra et psykosynteseperspektiv?
Hva er drømmene og hvordan har det seg at vi husker noe og ikke noe annet?
Er drømmene påvirket av selvet/sjelen vår?
(Spørsmålene er fritt oversatt)

Svar: Når vi sover så er det jeg’et som sover. Egoet er våkent og holder på med sine ting. De funksjonene som ikke brukes når vi har øynene igjen og sansene ellers er mer eller mindre avslått. Det er derfor roligere i egoet. Hvis vi ikke får sove så er det for mye stress i egoet og dermed for mange funksjoner som står på.

Drømmene foregår i egoet. Når vi husker en drøm så er det fordi jeg’et ikke sover for dypt, men i stedet er i grenselandet mellom søvn og våken tilstand. Dermed kan vi fange opp og huske noen av drømmene. Dette bekreftes av at du av og til kanskje har kjent at du våkner av en drøm, husker noe i noen sekunder, før det er borte. Noen husker drømmer bedre enn andre hvilket kan ha med lengde og intensitet på drømmen å gjøre samt at søvnen ikke er for dyp til å registrere.

Om sjelen/selvet er med i drømmene er det vel liten tvil om. Hvordan det skjer er vanskelig å mene noe bastant om, men en hypotese er jo at sterke signaler fra sjelen om hva som skal bearbeides kan påvirke det ubevisste til å ta tak i akkurat det det gjør. Mareritt har kanskje med dette å gjøre? Kanskje…

Sov godt og drøm søtt.