Stikkordarkiv: selvutvikling

Et rop med mening

Her følger en pasienthistorie fra en pasient etter en periode med terapi hos vår terapeut Ragnhild Dekke:

Et rop med mening!

Jeg har lært å rope med mening!

Jeg har lenge ropt høyt for at noen skal høre meg. Ingen har hørt uansett. Ingen har respektert. I familien, i venneflokken, i arbeidssituasjoner, i samfunnet. Så jeg må rope høyt. Skrike. Så jeg selv får vondt i hodet.

Kan du kjenne følelsen? Det er som om du er inne i en glassboble. Du banker på vinduet. Roper. Uansett, det er ingen som hører.

Nå roper jeg så høyt at de lytter. Det er kommet sprekker i glass kulen. Jeg har nemlig skjønt hva jeg vil. Hva mine behov er. Jeg har lært å sette fokus.

Så nå kan jeg rope litt lavere, men mer bestemt. Samtidig som jeg oppnår mer. Jeg blir respektert.

Hvordan har jeg fått til dette? Jeg møtte en terapeut i Dialoggruppen.

Jeg opplever at jeg blir sett som det mennesket jeg er. Hele meg, på godt og vondt. Det er akseptert og respektert, at jeg er meg. De fokuserer de på temaer som jeg egentlig ikke ønsker å snakke om. Temaer jeg later som om ikke er så viktige. Årsakene.

Jeg respekterer meg selv mer også. For alt henger sammen. Sammenheng mellom de handlinger jeg gjør og hvorfor. At det er forståelig at jeg er sint. At det er forståelig at jeg er sliten. Fordi ingen lytter. Fordi jeg ikke lytter. Fordi jeg er syk.

Så forstår min mann mer også. Han er med i timene. Han snakker også. Han tør det. Det er et trygt forum å være i.

Vi har lært mye om våre forskjellige egenskaper. Jeg skal innrømme at vi i hverdagen ikke snakker direkte om egenskaper, men de er der underbevisst. Vi er rett og slett blitt mer bevisste. Det gjør det lettere når vi forstår at alle har sine egne utgangspunkt, og handler deretter. Jeg forstår. Han forstår. I alle fall nikker han bekreftende. Så øver vi hjemme sammen.

Det er dette de kaller det årsakbehandling.

Det er mange med de som gjør akkurat dette i en verden som har mange coacher. Forskjellen for meg i møte med terapeuten i Dialoggruppen er at de tenker at det er helt ok å være der du er. Vi møter respekt. For sammen så finner vi årsakene til at jeg er der jeg er akkurat nå. At vi er der vi er. For det finnes alltid en forklaring, en årsak.

Det er rett og slett fantastisk. Det har gjort meg sterkere. Tydeligere i min kommunikasjon. Jeg er ikke lenger så frustrert, for sakte staker jeg ut veien jeg vil gå.

Møtet med terapeuten har gitt meg kraften til å sette meg selv i fokus. Ha den respekten jeg fortjener. Rett og slett rope med mening!

Hilsen en som har lært seg å rope ut og bli hørt.

Hvordan takle mobberne

Her er det to perspektiver som er viktig.

 

  1. Samfunn i form av skole og arbeidsplass
  2. Den enkelte som blir utsatt for mobbing og trakassering

 

Gitt utgangspunktet som sier at de er drevet av egen smerte så er det veldig viktig å ikke påføre mer av den samme smerten. I de fleste tilfeller er de drevet av mindreverd hvilket vil si at selvfølelsen er så lav at de gjør nærmest hva som helst for å bli bekreftet av andre. De fleste er også kontinuerlig skuffet over at urealisetiske forventinger ikke blir innfridd av omgivelsene. Taktikken blir da å fremprovosere reaksjoner. På den måten skaffer de seg en kunstig selvfølelse i form av at den reaksjonen de får, god eller dårlig, bekrefter at de er der og er verd å bli sett.
Hvis dette er vanskelig å forstå så er ikke det så rart, men ta deg tid til å tenke over det så vil du nok kunne gjenkjenne adferden. Husk at mange mobbere på overflaten fremstår som vellykkede og ofte kommer fra familier med høy sosial status. Ikke la deg lure av fasaden.

 

Utgangspunktet for endring av mobberes adferd må være at de kun kan hjelpe seg selv ved at de ser at adferden ikke belønnes. Derfor må all hjelp være hjelp til selvhjelp. Som sagt tidligere så oppsøker disse sjelden profesjonell hjelp. I tillegg er det langt mellom den profesjonelle hjelpen som faktisk forstår hva som driver mobberen og som kan behandle dette på rett måte. Her er noen grunnleggende retningslinjer for hvordan dette kan gripes an:

  1. Gi aldri mobberen oppmerksomhet i form av straff eller annen oppfølging, vent til vedkommende selv tar kontakt og ber om det. Når det skjer er det mobberen selv som skal løse sitt problem. Overlat dette til profesjonelle.
  2. Gi all støtte til den eller de som er utsatt for mobbing. Vær der og lytt.
  3. Fortell de som er rammet hva som egentlig driver mobberen og at det har lite med dem å gjøre.
  4. Når den rammede forstår at dette har lite med dem selv å gjøre så er tiden inne for å lage en ny strategi med hensyn til mobberen. Vær tålmodig da det kan ta tid å komme til en slik erkjennelse.
  5. Spør den rammede hva vedkommende tenker å gjøre med saken ut fra det som nå finnes av kunnskap. Godta forslaget og ikke korriger hvis du ikke blir spurt hva du synes.
  6. La vedkommende få være en stund i denne planleggingen og utprøvingen og ikke gi gode råd annet enn når du blir spurt. Viktig at vedkommende kan få tenke på saken og teste ut sin egen strategi i praksis.

Formålet med denne strategien er at vedkommende skal vokse ved å gjøre egne valg og lære ved å måtte justere valgene selv etter hvert som de fremstår som mer eller mindre vellykkede. Bare på den måten kan man unngå at vedkommende blir et nytt offer en annen gang og går til andre for å få hjelp.

 

Noe du lurer på? Ønsker om tema?

Send gjerne spørsmål av personlig og generell art. Alt av psykologisk relaterte temaer som kan være aktuelle for flere vil bli besvart etter beste evne.

Aktuelle temaer er:

  • Selvutvikling
  • Konflikter
  • Barn og unge
  • Samliv
  • Kommunikasjon
  • Psykiske problemer
  • m.m.m.

Det er bare din fantasi som begrenser omfang og tematikk. Temaområdet er stort og det er sikkert mange som lurer på det samme som deg.
Du kan sende det som en epost eller som kommentar til en av de andre innleggene.