Stikkordarkiv: selvrespekt

Et rop med mening

Her følger en pasienthistorie fra en pasient etter en periode med terapi hos vår terapeut Ragnhild Dekke:

Et rop med mening!

Jeg har lært å rope med mening!

Jeg har lenge ropt høyt for at noen skal høre meg. Ingen har hørt uansett. Ingen har respektert. I familien, i venneflokken, i arbeidssituasjoner, i samfunnet. Så jeg må rope høyt. Skrike. Så jeg selv får vondt i hodet.

Kan du kjenne følelsen? Det er som om du er inne i en glassboble. Du banker på vinduet. Roper. Uansett, det er ingen som hører.

Nå roper jeg så høyt at de lytter. Det er kommet sprekker i glass kulen. Jeg har nemlig skjønt hva jeg vil. Hva mine behov er. Jeg har lært å sette fokus.

Så nå kan jeg rope litt lavere, men mer bestemt. Samtidig som jeg oppnår mer. Jeg blir respektert.

Hvordan har jeg fått til dette? Jeg møtte en terapeut i Dialoggruppen.

Jeg opplever at jeg blir sett som det mennesket jeg er. Hele meg, på godt og vondt. Det er akseptert og respektert, at jeg er meg. De fokuserer de på temaer som jeg egentlig ikke ønsker å snakke om. Temaer jeg later som om ikke er så viktige. Årsakene.

Jeg respekterer meg selv mer også. For alt henger sammen. Sammenheng mellom de handlinger jeg gjør og hvorfor. At det er forståelig at jeg er sint. At det er forståelig at jeg er sliten. Fordi ingen lytter. Fordi jeg ikke lytter. Fordi jeg er syk.

Så forstår min mann mer også. Han er med i timene. Han snakker også. Han tør det. Det er et trygt forum å være i.

Vi har lært mye om våre forskjellige egenskaper. Jeg skal innrømme at vi i hverdagen ikke snakker direkte om egenskaper, men de er der underbevisst. Vi er rett og slett blitt mer bevisste. Det gjør det lettere når vi forstår at alle har sine egne utgangspunkt, og handler deretter. Jeg forstår. Han forstår. I alle fall nikker han bekreftende. Så øver vi hjemme sammen.

Det er dette de kaller det årsakbehandling.

Det er mange med de som gjør akkurat dette i en verden som har mange coacher. Forskjellen for meg i møte med terapeuten i Dialoggruppen er at de tenker at det er helt ok å være der du er. Vi møter respekt. For sammen så finner vi årsakene til at jeg er der jeg er akkurat nå. At vi er der vi er. For det finnes alltid en forklaring, en årsak.

Det er rett og slett fantastisk. Det har gjort meg sterkere. Tydeligere i min kommunikasjon. Jeg er ikke lenger så frustrert, for sakte staker jeg ut veien jeg vil gå.

Møtet med terapeuten har gitt meg kraften til å sette meg selv i fokus. Ha den respekten jeg fortjener. Rett og slett rope med mening!

Hilsen en som har lært seg å rope ut og bli hørt.

Frihet og smerte, motsetninger?

Har gjennom mange menneskers prosesser fått spørsmål om ovenstående. Mange reflekterer rundt fenomenet og gjør seg tanker om at det ofte er via smerten man opplever større grad av frihet.

Jeg deler fullt og helt den erfaringen. Kanskje handler det å være menneske og vokse om å forstå de smertene vi kjenner, og dermed kunne bruke de til egen vekst og frigjøring. Har i det siste skrevet om kommunikasjon om vanskelig temaer, savn og ensomhet, skam ved å få bebreidelser som barn med de følger det kan ha. Alt sammen smerter som er krevende å stå i selvaksept overfor.

Når resultatet av at man frigjør seg og endrer adferd mot mer frihet og fred med seg selv så kommer skuffelsen som en følge av at omgivelsene ikke responderer som man ønsker. Det kan fort bli ny skam hvis man ikke bruker skuffelsen hensiktsmessig. Husk da at skuffelse er en sunn skyld i den form at det har oppstått en illusjon, laget på et tidspunkt hvor man kanskje trodde man trengte den. Når tiden er inne for å gå videre så brister denne og læringsmuligheten ligger der. Ofte er det ikke før man konkluderer med å gå videre alene at man får den savnede responsen. Er den andre fri er det imidlertid usikkert m responsen kommer, nettopp fordi den andre er fri fra egen ensomhetsfrykt.

Dess friere man blir dess mer selektiv blir man, samtidig som ydmykheten og rausheten øker også med de man før har vært avhengige av. Forelskelse går over for å bli erstattet av respekt, men kun i de tilfeller hvor omgivelsene agerer på bakgrunn av selvrespekt. Hvis ikke kommer automatisk avsky. Når man møtes i respekt møtes man som frie mennesker som er sammen fordi man stimuleres til ytterligere vekst av hverandre.

For å komme dit må man gjennom smerter. De må brukes konstruktivt og hensktsmessig slik at resultatet blir frigjøring. Ensomheten vil følge av det og utfordringen blir å bruke denne til å inspirere den eller de som kan fylle dette sosiale frie tomrommet ubetinget. Lykke til med det.

Ingen mennesker klarer å være i frihet alltid og til enhver tid.
De som eventuelt klarer det er ikke mennesker.

Tips: Søk på nøkkelordene i innlegget og se tilstøtende tematikk.

Respekt og selvrespekt

Ordet respekt brukes i flere sammehenger. Ordet kommer fra latin og betyr å se en gang til og handler om å se hva mennesker egentlig står for bak fasaden.

For å kunne kjenne respekt for andre så betinges det, av at det vi ser eller hører og opplever har en verdi for oss. Verdien for oss bestemmes av vårt eget selv og de indre overbevisninger som ligger der. Når vi respekterer våre egne indre overbevisninger så har vi selvrespekt. For å ha selvrespekt må vi opparbeide perspektiv som beskrevet tidligere. Først da kan vi forstå det fulle omfang av en prestasjon eller holdning.

Hvordan er det med selvrespekten, dvs at du hevder det du står for fordi du har selvrespekt? Sjekk det ut og gå noen runder på hva du egentlig respekterer andre for…