Stikkordarkiv: selvaksept

AKSEPT OG DET HELE MENNESKET 1

Uncategorized, , , , , , ,

Del 6

Ved å fremstille et bilde på det hele mennesket og hvordan ting henger sammen, blir det lettere å akseptere ulike hendelser i livet. Slik kan vi møte gode, dårlige og nøytrale hendelser med samme indre ro. Vi kan velge å se på muligheten dette gir oss når vi vet at tanker og følelser er flyktige og utspiller seg i hjernen vår. Vi er ikke tankene og følelsene våre, men omgir oss med dem, og alt vi opplever er forgjengelig. Ingen ting varer evig.

Samspillet mellom kropp og psyke kan betraktes som en orkan og om vi befinner oss i orkanens vold er det ikke rom for perspektiv og det å se ting klart. I orkanens ytre rom blir vi styrt av dens krefter og kastet rundt av tanker og følelser som hele tiden er på vandring, og søken etter nye stimuli.

Muligheten for å søke inn mot orkanens indre, søke mot stillhet og ro gir fravær av uro, og man får mulighet til refleksjon og perspektiv. Vi kan søke dette rommet, ved å bruke aksept og trene konsentrasjon for å gi slipp på tanker og følelser som måtte dukke opp. Vi vender blikket innover i oss selv og ser på hva som utspiller seg i det indre, hvilke kamper vi kjemper i oss selv. Dette fører til bevissthet og innsikt og mulighet for å akseptere tingenes tilstand slik de faktisk er.

Ved å være dette bevisst i «fredstid» ved å observere tanker og følelser som kommer og går, og gi slipp ved å vende oppmerksomhet tilbake til nuet er det lettere å holde fokus i mer krevende situasjoner og vi blir ikke så lett «tatt» i ulike situasjoner som oppstår i livet, men akseptere tingenes tilstand der og da. Det fører til at vi kan velge mer hensiktsmessig og klokere, ikke bare følge følelsenes impulser, men handle med bevissthet og ikke bare handle ut fra automatikk og gammel vane.

Veien til indre perspektiv går via aksepten av følelser og tingenes tilstand.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT OG BETINGET ADFERD/TANKE

Uncategorized, , , , ,

Del 4

I det autonome nervesystemet og hjernen ligger dine erfaringer, opplevelser, alt som er gjort deg til den du tror du er, din livshistorie, alt som er blitt deg, men som ikke har vært der i utgangspunktet. Formen vi har blitt «plassert» i, basert på forventningene til oss, rollene vi spiller fra vi ble født, fra før du var deg, fra før du bare var.  = jeg er, til du fikk navnet ditt og ble den du fremstår som i dag.

Dette utgjør i sum ditt selvbilde og din identitet.

Fra et selvbetraktende ståsted, ditt eget jeg, gir dette mulighet til å søke ro ved å konsentrere seg om å betrakte aktiviteten i kropp og psyke, for eksempel ved meditasjon. Vi kan trekke oss inn i det vi kan definere som det indre mennesket hvor det er stillhet og ro, det finnes ingen historie, det er uten navn og tid, det er rent/tomt og klart, her er det sannheten som styrer uten plusser og minuser, men vi erfarer det som faktisk skjer slik det skjer. Det er det vi kan kalle deg selv hvor du bare er, det åndelige perspektiv uten å tilegge det noe religiøst innhold eller noe overnaturlig, det bare er. Her er det full hengivenhet til slik det faktisk er i livet akkurat nå og hengivenhet er selve hjerteordet til aksept. Det finnes ingen kamper å kjempe om hva vi vil ha og ikke ha som vi bruker mye kapasitet på ellers i livet, dette medfører en dypere aksept som kjennes i både kropp og sinn.

Ekte aksept er emosjonell og ikke intellektuell. Det intellektuelle handler om logisk forståelse av hvorfor ting er som de er. 

Det å akseptere kan både være en aktiv handling, og en stille passivitet, en ikke-handling, når dette er det mest hensiktsmessige. Det ene er en forutsetning for det andre; for å kunne si at du aksepterer noe, må du i de fleste tilfeller omsette aksepten i handling. På den annen side, for å kunne handle på en måte som fungerer for deg, må du ha akseptert situasjonen slik den er. Hvordan skal man da kunne vite når man skal velge å være henholdsvis aktiv og passiv? Valget avhenger av hvor du befinner deg, hva du befinner deg i og av hva du vil med situasjonen og livet ditt på litt lengre sikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

 

AKSEPT, KROPP OG PSYKE

Uncategorized, , , , , ,

Del 2

For å forstå hensikten og virkningen av å akseptere må vi først se på hva vi forbinder med oss selv.  Da vil jeg først gi en fremstilling av det vi kaller mennesket, hvordan vi i den vestlige verden er opplært til å se oss selv som menneske.

Vi forbinder oss med en kropp og en psyke. I kroppen utspiller det som skjer i psyken seg og motsatt, det som skjer i kroppen utspiller seg i psyken. Kroppen er altså psykens katalysator, den forholder seg til det vi erfarer, den sier fra når det blir for mye å bære. Det begynner som små signaler i kroppen som blir sterkere og sterkere etter hvert som vi bare presser på videre, uten å lytte til hva kroppen forsøker å si oss. Vi må lære å lytte til kroppen vår og hva den forteller oss. Husk her at hjernen er en del av kroppen. Psyken er et resultat av det hjernen produserer.

Noen ganger spiller vi roller vi ikke vil vedkjenne oss og vi «lurer» oss selv til å tro at det er oss selv. Vi vil ikke kjenne på det som prøver å fortelle oss at dette ikke er helt rett, «vi stenger av». Men om vi er usanne mot oss selv i det ytre så lurer vi ikke vårt indre, kroppen vet også.

Istedenfor å lytte til hva den prøver å si så fortrenger vi, slår av og begynner å puste høyt oppe, vil ikke trekke pusten ned i magen og ryggen for vi kan jo bli avslørt.

Dette fordrer ærlighet til oss selv, tørre å se på hva som faktisk utspiller seg i kroppen. Å se seg selv er selvinnsikt. Selvinnsikt er en forutsetning for selverkjennelse dvs. å erkjenne ditt selv. I ditt selvs ligger bakgrunnen for ærlighet, og vi snakker her om full ærlighet til deg selv fra deg selv.

Hvor ærlig er du med deg selv? Kjenn godt etter innerst inne og bruk det som en øvelse til selvinnsikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

AKSEPT FOR Å FRIGJØRE

Uncategorized, , , , , , , , ,

Dette er første del av en rekke innlegg som handler om det å akseptere for å bli fri fra det som ellers begrenser oss. Innleggene er naturlig å lese etter hverandre, men kan også leses hver for seg. God lesning.

Del 1

Aksept er veldig sentralt i møte med livet. I hvordan vi forholder oss til det som oppstår i oss som mennesker og alle kampene vi kjemper mot det vi vil ha og ikke vil ha. Dette medfører ofte mye stress og smerte i kroppen og binder opp kapasitet som kunne vært brukt mer hensiktsmessig i mange situasjoner. MIndre stress og smerte kunne dermed bidratt til ett bedre og mer autentisk liv.

Med akseptering mener vi å velge å se og holde ut med både den indre og den ytre virkeligheten uten å flykte fra, unnvike, forvrenge eller dømme den, og å handle ut fra denne virkeligheten på en mer hensiktsmessig og klokere måte. Vi må med andre ord akseptere virkeligheten som den er akkurat nå. Aksepten må være emosjonell i tillegg til intellektuell. På samme måte rommer akseptering ifølge dialektikken, kunsten å diskutere, både en aktiv og en passiv holdning på samme tid. Akseptering innebærer samtidig å stoppe opp og gå framover i et gitt øyeblikk – noe som kan fortone seg motsetningsfylt. Å gå framover og å stoppe opp oppfattes jo som uforenlige motsetninger, og det samme gjelder aktivitet og passivitet. Men dette er to sider av samme sak.

Å akseptere får oss til å stoppe opp samtidig som det bringer oss fremover og ut av det som holder oss igjen.

Aksept gir frihet til endringer. Vi omfavner da smerten, føler den og møter den med hengivenhet og varme til oss selv. Vi undersøker hva den kan fortelle oss, så vi finner ut hvilke erfaringer den kan gi oss slik at den kan føre til utvikling av oss selv.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Tidlige selvaksepter

Uncategorized, , , , ,
Etter oppfordring kommer her noen tips til hvordan du kan stoppe pessimisten, indre dommer, dårlig samvittighet, optimisten eller andre delpersonligheter tidlig, før det endokrine systemet slår seg på og offer dermed drar av gårde.
Utgangspunktet for å gjøre dette er at du har fått slått av med selvaksept og eller tilgivelse, slik at det er rolig. Dette vil være spesielt aktuelt når du hviler eller ikke holder på med en aktivitet.
Moderate aktiviteter vil kunne ha samme effekt, men inne i mellom trenger kroppen din bare hvile og ro. Da kan du gjør følgende:
Det er helt stille. Sakte begynner en tanke å forme seg, pessimistisk eller optimistisk eller noe annet, avhengig av utgangspunktet. Med en gang tanken begynner så aksepterer du at den starter.
Gjenta denne aksepten slik at det blir en viljestyrt aktivitet som trigger dopaminet i hjernen. Da rekker du å skifte tilbake til det parasympatiske nervesystemet før det sympatiske har rukket å komme i gang.
Du har noen sekunder på deg, kanskje 5-10, så jo før du aksepterer jo bedre. Gjenta den aksepten til det igjen er helt stille og gjør det hver gang en av de nevnte delpersonlighetene prøver å starte opp.
Pass deg for utsetteren som har en historikk med å ikke ta tak med en gang. Gjør det samme med den. Si følgende for deg selv:
Når (delpersonlighetsnavn) slår seg på så er grunnen at den har slått seg på utallige ganger i denne situasjonen og dermed er blitt en tradisjon.
Det er greit.
Lykke til.
dialoggruppen-jorn-c
Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Unnlatelsessynder og påfyll av gode signalstoffer og hormoner

Uncategorized, , , , , , , , ,

I den noe sammensatte overskriften ligger et fenomen som i mange tilfeller får utslag som kraftige astenianfall og panikkanfall. Jeg vil i dette innlegget skrive litt om hva det er og hvordan man kan gripe ann en slik situasjon.

UNNLATELSESSYNDER
En unnlatelsessynd er i utgangspunktet et svik overfor seg selv eller andre som begås ved at man ikke griper inn i en situasjon hvor man har hatt muligheten til å gripe inn. I sammenhenger med at man har asteni eller panikksymptomer så kan tilgivelse av en unnlatelsessynd medføre at man finner ro og får slått av det sympatiske nervesystemet.

Her er noen eksempler på unnlatelsessynder:

  • Har latt være å ta selvaksepter og tilgivelser når man visste at man burde
  • Har jobbet for mye selv om man vet at lav energi er utløsende på asteni- og panikk-symptomer
  • Har stresset selv om man vet at man kan utløse et anfall
  • Har unnlatt å si fra om at man har løyet om noe
  • Har latt være å trene når man har visst om at man ville ha nytte av det kroppslig
  • Har latt være å si fra om noe som skulle vært sagt fra om
  • Har smugspist selv om man visste at man kunne klare å la være
  • m.m.

Listen kan være lang. Poenget her er at fra man vet at man kan slå av eller dempe et asteni- eller panikk-symptom, så burde man ha forsøkt det først og ventet med å bruke angstdempende medisiner i stedet, for eksempel.

TILGIVELSE
Påfyll av gode hormoner og signalstoffer skjer ved at man tilgir seg selv, for ikke å ha gjort det man visste man burde ha gjort. Hvor lenge man har bedrevet en unnlatelsessynd spiller ingen rolle. Det er aldri for sent. Effekten er at man skifter fra sympatisk til parasympatisk nervesystem og roen kommer. Vanligvis stopper asteni. eller panikk-anfallet samtidig. Husk at det er store muligheter for at du møter motstand fra egen automatikk som sier at det ikke er så enkelt, eller at du ikke slipper unna så lett. Ha selvaksept på det i tilfelle. Det er et tegn på at tilgivelsen er innenfor rekkevidde.

PÅFYLL AV BELØNNINGSHORMONER
For å forebygge anfall eller beholde roen etter tilgivelse er det hensiktsmessig i gripe inn tidlig ved å bruke noen hensiktsmessige delpersonligheter som er viljestyrt og som påvirker de belønningshormonene direkte. Her kommer noen eksempler.

Vente og se i stedet for pessimisme eller optimisme forut for en situasjon

 

Sakte og rolig i stedet for hurtig og hektisk når noe skal gjøres

Disse kan brukes i de aller fleste situasjoner med godt resultat.
Ved å trene på disse to delpersonlighetene vente og se og sakte og rolig så holder man belønningshormonene i gang og demper risikoen for et nytt anfall. Skulle anfallet komme så er den vanlige rutinen selvaksept som du kan lese om mange andre steder i tidligere innlegg på siden. Når du får slått av så er det på’n igjen med de to nevnte delpersonlighetene.

I denne situasjonen gjelder begrepet trening gjør mester mer enn noen gang.

Lykke til.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud

 

 

 

 

Smerter, fysiske og psykiske

Uncategorized, , , , , , , , , , , , , , ,

Smerter er som regel sammensatt av en fysisk og en psykisk faktor. Det betyr i praksis at det fysisk foreligger en sannsynlighet for en smerte en eller flere steder. Smerten kan være forsårsaket av en skade eller en genetisk svakhet eller ha en annen sammensatt årsak knyttet til overbelastninger av skadestedet eller andre steder som henger sammen med skadestedet belastningsmessig.

Det er ikke nødvendigvis logiske sammenhenger mellom smertested og historikk.

Det betyr at man behøver ikke å ha en skade et sted for å få vondt der. Smerter kan også flytte seg uten sammenheng eller logikk. Slike smerter har en psykisk faktor som er dominerende. Denne psykiske faktoren er knyttet til stress i en eller annen form. Psykisk stress kan være så mangt. Noen har vært gjennom voldsomme traumer og kan av den grunn pådra seg en slik tilstand knyttet til en posttraumatisk lidelse. Andre er rett og slett utslitte og har et kontinuerlig stress i kroppen knyttet til lav energi. Resultatet blir smertemessig ofte det samme.

Stress og lav energi forsterker smertene fordi den psykiske faktoren forsterkes.

Det betyr at dersom man kan få slått av stresset så vil man kunne få faktisk informasjon om den fysiske faktoren. Det kan bety mindre plager og mindre bruk av smertestillende, kanskje også kan man unngå unødvendige og risikofyllte operasjoner.

For å kunne slå av den psykiske faktoren er det nødvendig med en grundig kartlegging av årsakene til den psykiske faktoren. Energinivået er viktig å kartlegge samt eventuell posttraumatisk historikk. Kartlegging den fysiske faktoren som kommer av ulykker og skader er også viktig. årsaken kan ligge langt tilbake i barndommen ofte. Det kan være små detaljer som utløser smerte på akkurat det stedet man kjenner den.

Når man opparbeider logisk sammenheng i årsaksfaktorene og skjønner at det er en god grunn til at man har vondt så er tiden inne for å skifte nervesystem og dermed slå av den psykiske faktoren. Se andre innlegg om selvaksept for å lære mer om metoden.

De aller fleste trenger hjelp av terapeut for å få til dette til å begynne med, men med trening så gjør de fleste pasienter dette på egenhånd etter hvert.

Etter at den psykiske faktoren er slått av er det bare den fysiske faktoren igjen.

Den fysiske faktoren består av reell fysisk basert smerte. Det vil si en faktisk skade eller svakhet av fysisk art. I de aller fleste tilfeller blir smertene helt borte fordi den fysiske faktoren i seg selv ikke er sterk nok til å utløse smerte isolert sett.

En slik selvakseptøvelse tar kortere eller lengre tid avhengig av hvor sammensatt årsaken er. Det kan være snakk om fem minutter eller en halvtime, noen ganger går det ikke før etter flere forsøk.

Er energien veldig lav så kommer effekten først når man får hvilt og hevet energien.

Mange pasienter forteller at når de først er blitt kjent med årsakssammehengen så klarer de å slå av smertene med en gang de oppstår og unngår dermed ytterligere belastning og stress av kroppen. Dette bedrer grunnlaget for hvile og hjelper til å kommer inn i en god sirkel.

Lykke til!

 

3 konkrete verktøy for å skifte nervesystem

Uncategorized, , , , , , ,

En pasient spurte om å få noen konkrete verktøy, en slags verktøykasse, å forholde seg til når det oppstår ubehag, uro eller smerte mentalt og/eller kroppslig. Vil her gjøre et forsøk på å gi det. Velger å legge denne oppskriften ut på bloggen og håper den kan være nyttig for flere.

Du kan lese mange steder i vår blogg om bakgrunner for smerte og frykt og hvilke utslag det kan få. Likeså om hvilke nervesystemer som driver hva. Å forklare bakgrunnen for at smerte eller frykt oppstår på en kortfattet måte er en utfordring fordi det er mange variabler, men uten å gå for mye inn på alle de variablene så forutsetter alle verktøyene følgende:

Årsaken til at det oppstår smerte eller uro må kartlegges, ihvertfall til en viss grad.

Grunnen til det er at det er logikken og forståelsen som skal til for at verktøyet skal virke.  Det vil si at for et menneske som har en helt frisk hjerne og kropp så er det nok å forstå at noe er som det er hvorpå ubehaget dempes eller forsvinner. Når kroppen og hjernen av en eller annen grunn er svekket så låses kroppen i uro og smerte og slås ikke automatisk av eller dempes. Da må man lære seg den på nytt og trene den opp manuelt igjen.

Hvis smerte eller uroen skal være der og dermed er hensiktsmessig
så forsvinner den ikke før det er gjort noe med situasjonen.

Jeg snakker derfor her om verktøy som virker dersom smerten eller uroen er uhensiktsmessig og egentlig unødvendig i situasjonen. Her kommer verktøyene:

  1. Dersom du har tanker som skaper smerte eller uro så akseptér at tankene er der som et naturlig resultat av situasjonen.
  2.  Hvis du har blitt skuffet over noe eller noen så tilgi deg selv at du lot deg lure av håpet eller forventningen.
  3. Hvis kroppen din reagerer med smerte eller uro fordi energien din er lav eller du av andre grunner har smerte eller uro i kroppen, så akseptér det naturlige i at kroppen reagerer slik. 

For deg som har gått i terapi hos oss i Dialoggruppen høres nok dette kjent ut. For andre kan det være mer krevende å forstå. Det er ingen enkel vei til å mestre disse verktøyene. Det vet alle som har forsøkt en stund, mange ganger i årevis. Øvelse gjør mester gjelder her enda mer enn i mye annet.

Lykke til!

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Født negative for å overleve?

Uncategorized, , , , , , , ,

Negativitet, skepsis, tvil, pessimisme. Kjært barn har mange navn er det noe som heter. Hvorfor er dette en dominerende egenskap hos mange og hvorfor blir dette personlighetstrekket forsterket når noe eller noen manipulerer nettopp på dette området. Tenker da på situasjoner som handler om for eksempel sykdom, media som dekker nyheten om epidemier intenst og bedrifter som ser sitt snitt til å tjene ekstra på folks reaksjoner i negativ retning.

Personlighetstrekket handler om overlevelse og er sterkt nettopp fordi det gjennom århundrene har handlet om å overleve. Å bli klar over livsfare tidlig har vært nødvendig for å overleve og sitter derfor dypt i oss fra langt mer utrygge tider enn vi har i dag. Hos noen har personlighetstrekket blitt beholdt sterkere enn hos andre. Mye har med genetikk å gjøre og mye har med miljøet man har vokst opp i å gjøre. Noen blir deprimerte av dette trekket og ser negativt på alt mens andre tar lettere på livet og ser lyst på fremtiden.

Hva så hvis du synes du har for mye av denne tendensen til å være forberedt på det verste til enhver tid? Hva hvis dette tar mye energi fra deg, ødelegger livskvaliteten og gleden over livet og begrenser deg med tanke på ting du kunne tenke deg å gjøre i livet ditt? Hva kan du gjøre med det?

Det er ikke så lettvint som mange skal ha det til, at det bare er å tenke positivt.

Optimisme er det samme som pessimisme, de to egenskapene har bare motsatt fortegn. Begge handler om fremtiden og om forventninger og kontroll. Du bruker dermed det samme nervesystemet til begge deler. Det nervesystemet som er frykt og smertestyrt. Slitsomt!
Slik sett handler begge deler om noe som vi i nuet veldig sjelden har kontroll på fullt ut. Livet handler jo om at det er uforutsigbart på en rekke områder. Det motsatte av både pessimisme og optimisme er å vente og se. Glede seg i nuet hvis man ønsker det og ellers forholde seg relativt nøytralt og avslappet til det meste.

For komme i kontakt med denne avventende holdningen til det meste så må negativiteten slås av. Noen av-bryter finnes ikke, så eneste løsningen er å akseptere at du har dette personlighetstrekket såpass sterkt som du har det. Grunnlaget for aksepten ligger i logisk forståelse for at det har utviklet seg som det har gjort, at du har blitt såpass negativ som du er. Se på opphavet ditt, omgivelsene, miljøet du lever i og hvor mange ganger tanken om at noe kan gå galt har kjørt på repetisjon i hjernen din. Hvis du ut fra det kan forstå at det har forsterket dette personlighetstrekket og kjenner at du logisk forstår det så er det på tide å akseptere.

Vær helt sikker på at du mener at det er greit at det negativiteten finnes i din hjerne akkurat nå. Klarer du å mene det vil du kjenne at det skrur seg av.

Deretter kan du ved hjelp av viljen trene på å vente og se. Husk at du da skal trene opp noe som er nytt. Vær tålmodig. Det kan ta tid.

Lykke til!

Går det an å være så forelsket at det gjør vondt?

Uncategorized, , , , , , , ,

Følgende spørsmål kommer fra en leser: 

Jeg er en kvinne midt livet som opplever å møte en ny mann som gjør meg ubeskrivelig lykkelig.  Jeg har hatt mye energi og har følt meg herlig oppegående og til stede etter at jeg møtte ham.  Det siste året har jeg vært fokusert på å jobbe meg gjennom gamle dårlige samvittigheter, gammel skyld og skam. Oppi alt dette har jeg møtt en fantastisk mann. Jeg er rett og slett forelsket. Ikke som en 16 åring, men som en voksen dame som treffer en som møter meg der jeg er, som er raus, åpen og fri. Jeg har derfor vært lykkelig tilstede i eget liv den siste tiden.

 Men i forrige uke opplevde jeg noe uventet. Jeg våknet om morgenen like dansende og lykkelig som jeg hadde følt meg den siste tiden. Jeg dro på jobb,  hadde en hektisk dag, møter og fullt fokus hele dagen. Da jeg kjørte hjem satt jeg og reflekterte over hvor lykkelig jeg var. Solen skinte og jeg var fremdeles en dansende sjel. Jeg kjørte hjemover fra jobb og kjente at energien rant ut. Så var det middag og kjøring til barnas aktiviteter. Da kvelden kom kjente jeg meg ganske tom….  Ja, ja tenkte jeg, det har vært en lang dag, supertidlig oppe, jobbet, kjørt, vært mor, kjørt igjen osv. Gikk så tidlig til sengs. Våknet morgenen etter, fremdeles tung og lav på energi….Overraskende, uventet og da, uforklarlig….

Jeg hadde en ubehagelig følelse i magen, skikkelig vondt. Opplevelsen av dette var langt fra den herlige sommerfuglfølelsen en forelskelse er, men en murrende tomhet som bredte seg i hele mageregionen. Jeg følte meg ordentlig fysisk uvel, det verket. Hvordan var dette mulig, jeg som var så forelsket…?  Forelskelse er jo bare godt, glede, fornøyelse, begjær, forventninger og lykke. Jeg følte meg forvirret og usikker. Hva var det som skjedde med meg?

Kan forelskelse gjøre så vondt? Og hvis den gjør vondt, er det da forelskelsen som gjør vondt eller er det andre og gjemte følelser som trer inn?  Dette funderte jeg over denne formiddagen. Plutselig slo det meg at jeg hadde sveket meg selv i lang tid. Var det det at jeg har sviktet og sveket meg selv så lenge som jeg endelig kjente på, og som gjorde at jeg hadde så vondt i magen? Det at jeg er i et ekteskap hvor vi lever to parallelle liv, uten noen fysisk nærhet å snakke om? Og ja, jo mer jeg har kjent på det, jo mer kjenner jeg at det er det som har tatt energi fra meg.  Jeg har virkelig hatt et savn i mange år, noe jeg ikke har tillat meg selv kjenne på, et savn etter både fysisk, åndelig og mental nærhet med en voksenperson. Først nå kjenner jeg at det virkelig har vært et savn. Jeg har ikke tatt tak i det å være god mot meg selv og jeg har i lang tid undertrykt helt menneskelige behov.  Jeg innså der og da at jeg har sviktet meg selv.

 Jeg har brukt de siste dagene på å tilgi, og å akseptere at jeg har agert som jeg har gjort. I tillegg kommer jo selvsagt en sårhet og tristhet for alt det som ikke har vært, en sorg. Også dette tilgitt nå. 

Jeg kjenner at jeg er tilbake i den deilige forelskelsestilstanden, men jeg skulle gjerne visst følgende: Går det an å være så forelsket at man har det vondt? Og i så tilfelle, hva er det i forelskelsen i seg selv som kan medføre en følelse av å ha det fysisk vondt, med påfølgende energitap. Eller er det alltid underliggende og ubearbeidede følelser/traumer som slår inn og som gjør at forelskelsesfølelsen må vike for sterkere krefter i oss?

Svar: 

Ja, det følger ofte en smerte med en intens lykkefølelse, dersom det ligger restsmerte i kroppen som ikke er forløst. Forelskelsen trigger som fysiologisk fenomen en rekke endorfiner som gir oss den samme lykkefølelsen som vi kan få også i andre situasjoner, men da ofte  i kortere tid enn det en forelskelse varer. Eksempler på slike situasjoner hvor det følger med en smerte er for eksempel når vi hører vakker musikk i en begravelse hvorpå det kan komme skuffelser, savn eller ensomhet som ligger som rester i kroppen. Eller vi ser mennesker i stor smerte og en lignende smerte trigges i oss samtidig med at vi kjenner empati. Samme endorfiner som ved forelskelse utløses.

Kognitivt så skjer følgende: 
Ved hjelp av de nevnte endorfinene utvides vår bevissthet slik at vi kjenner mer enn vi ellers gjør, ref forelskelsens intensitet, hvorpå den økte bevisstheten frigjør fortrengte smerter og det starter en realisering av disse. De aktuelle smertene har ofte noe med situasjonen å gjøre slik du beskriver om eget svik av deg selv gjennom mange år, bitterhet over brustne illusjoner og savn etter å leve i deg selv. Hvis du ikke forstår dette så kan det trigge offer og hevn og alt blir vanskelig og avmakten kan komme. Når du forstår derimot og tilgir deg selv det gamle sviket, så slås smerten av via selvaksept og du kan igjen stå i den gode tilfredsheten som følger med å leve i deg selv i frihet. 

Mange beskriver forelskelse som å kjenne at de lever. Samtidig øker sårbarheten og en eventuell forelskelse blir til kjærlighetssorg når den andre prtaen ikke gjengjelder. Hvor voldsom kjærlighetssorgen blir avhenger også av hvor mye fortrengt smerte som finnes. 
Ja, det går an å bli forelsket i seg selv. Det å oppdage seg selv er en forutsetning, forstå seg selv likeså hvorpå de gode følelsene og endorfinene følger med på kjøpet. Husk i denne sammenhengen at selv som ord er noe helt annet enn egoet. Dette kan leses om andre steder i bloggen ved å søke på de aktuelle ordene. 

Hvorvidt forelskelsen må vike eller ikke for smerter som blir realisert er mer et spørsmål om hva som er mest hensiktsmessig for oss. Rent helsemssig og stressmessig for vår kropp og hjerne er det av stor viktighet at smerter løsner og blir realisert, da belastningen ved å gå med disse skaper mye stress. Om forelskelsen da bare er et middel for et høyere helsemessig mål skal jeg ikke ha sagt noe sikkert om, men mye kan tyde på at det er slik. Det jeg ser hos de som går hele prosessen sin og frigjør seg helt fra gammel smerte, samt det som er beskrevet i bøker og annet av mennesker som har gjort dette er at evnen til å bli forelsket blir redusert. Man oppnår sjelden den berusende følelsen og kjenner i stedet en vedvarende indre ro og fred uten de store svingningene. Man slippes fri fra egoet og frykten.
Her finnes ingen seriøs forskning, men mye tro, så foreløpig får det bli opp til hver enkelt av oss å tro hva vi vil om dette. God søndag.

Smerterealisering

Uncategorized, , , , , , , , ,

Et mye brukt uttrykk blant mange er følgende setning:

«Legg det bak deg og gå videre»

Dette kan gjøres på to hovedmåter. Den ene fører til at opplevd smerte, fysisk eller psykisk hoper seg opp i kroppen, mens den andre fører til at den frigjøres. Kanskje er det sånn at vi i dette tilfellet snakker om den viktigste årsaken til psykosomatisk sykdom. 

  • Alternativ 1 er å fortrenge smerten. Dette fører til at den hoper seg opp og lagres med den følge at den slår ut som psykosomatisk sykdom. Mange av syndromene som man ikke finner årsaken til vitenskapelig har en psykosomastisk faktor.  Eksempelvis ME, MS, fibromyalgi, artroser, muskelsmerter, migrene osv. Utløsende faktorer kan være andre enn den fortrengte smerten som virus, tragedier, ulykker osv. Mange variabler som virker inn, men det som går igjen er at sykdom utløses ved brå overganger. Ta noen så enkelt som overgangen mellom sommer og høst. Mang en forkjølelse er utløst av det…
  • Alternativ 2 er å realisere smertene ved hjelp av selvaksept. Smerten uttrykkes da ved diverse følelser som man velger å være i uten at man lar det kognitive løpe av gårde med seg. Ved å være i smerten får man da tilgang til årsakssammenhengen som gjør at man forstår hvorfor akkurat den smerten er der. Deretter kan den aksepteres og dermed realiseres.

Forutsetningen for å få til alternativ 2 er at man har høy bevissthet og perspektiv, begge deler omskrevet tidligere.

Gjør oppmerksom på at dette er en kort innledning til et meget omfattende emne. Kom gjerne med spørsmål via Facebook eller på denne siden hvis du lurer på noe om dette.

 

Selvaksept

Uncategorized, , , , , , , , ,

Uttrykket finnes, i den betydning vi i Dialoggruppen bruker det, så vidt jeg er kjent med ikke innenfor noen annen terapeutisk retning. Det er heller ikke kjent innenfor den norske skolepsykologien. Heller ikke teknikken som tilhører selvaksepten er kjent og definert. Allikevel er dette noe mange mennesker gjør mange ganger hver eneste dag uten å vite det. Det er samtidig noe vi ikke klarer oss uten. De som aldri finner ro mangler denne evnen og blir ofte syke av det. Selvaksepten finnes hos alle barn, men blir ofte avlært av foreldrene uten at de er klar over det eller har det som intensjon.

Selvaksepten er det eneste verktøyet som kan skru av det sympatiske nervesystemet ved hjelp av viljen. Dette nervesystemet er i utgangspunktet ikke viljestyrt og kan derfor ikke skrus av. I stedet så bidrar selvaksepten til å slå på det parasympatiske nervesystemet, som er viljestyrt. Dette fører til at det sympatiske selv slår seg av.

Selvaksepten består av tre hovedtrinn:

  1. Realitetsorientering, det å se virkeligheten slik den egentlig er, er grunnlaget som må være til stede for at selvaksepten skal fungere. Sannheten må finnes og du må kjenne innerst inne at den er riktig, dvs at den stemmer for deg og din intuisjon. For å finne sannheten så må du kanskje bruke litt tid og du må muligens tilegne deg mer kunnskap enn det du har fra før. Når noen sier at de aksepterer noe så mener de som regel det som jeg kaller realitetsorientering. Ofte mangler de viktige deler av sannheten.
  2. Selvaksept vil i korthet si at du aksepterer de faktiske forhold gitt av punkt 1. Du må kjenne at du mener det med hele deg for at det skal virke. Her er det ofte snakk om ubehagelige sannheter som skal aksepteres. Det kan være krevende å akseptere at du hele livet har levd på en løgn for eksempel. Prøv det og kjenn at du mener at det er greit.
  3. Resultatet dersom du får til punkt 1 og 2 er fullstendig ro. Veien til roen kan gå via følelsen vemod gitt at du gir slipp på gammel smerte samtidig. Denne roen er stille og det skjer ingenting i hjernen. Her starter din frihet til å gjøre andre valg enn du gjorde i fortiden. Herfra gjør du valg ved bruk av din egen frie vilje.

Dette krever trening. Skal om det er interesse for det gi deg noen eksempler. Prøv og kjenn. Lykke til!