Stikkordarkiv: selv

AKSEPT, KROPP OG PSYKE

Del 2

For å forstå hensikten og virkningen av å akseptere må vi først se på hva vi forbinder med oss selv.  Da vil jeg først gi en fremstilling av det vi kaller mennesket, hvordan vi i den vestlige verden er opplært til å se oss selv som menneske.

Vi forbinder oss med en kropp og en psyke. I kroppen utspiller det som skjer i psyken seg og motsatt, det som skjer i kroppen utspiller seg i psyken. Kroppen er altså psykens katalysator, den forholder seg til det vi erfarer, den sier fra når det blir for mye å bære. Det begynner som små signaler i kroppen som blir sterkere og sterkere etter hvert som vi bare presser på videre, uten å lytte til hva kroppen forsøker å si oss. Vi må lære å lytte til kroppen vår og hva den forteller oss. Husk her at hjernen er en del av kroppen. Psyken er et resultat av det hjernen produserer.

Noen ganger spiller vi roller vi ikke vil vedkjenne oss og vi «lurer» oss selv til å tro at det er oss selv. Vi vil ikke kjenne på det som prøver å fortelle oss at dette ikke er helt rett, «vi stenger av». Men om vi er usanne mot oss selv i det ytre så lurer vi ikke vårt indre, kroppen vet også.

Istedenfor å lytte til hva den prøver å si så fortrenger vi, slår av og begynner å puste høyt oppe, vil ikke trekke pusten ned i magen og ryggen for vi kan jo bli avslørt.

Dette fordrer ærlighet til oss selv, tørre å se på hva som faktisk utspiller seg i kroppen. Å se seg selv er selvinnsikt. Selvinnsikt er en forutsetning for selverkjennelse dvs. å erkjenne ditt selv. I ditt selvs ligger bakgrunnen for ærlighet, og vi snakker her om full ærlighet til deg selv fra deg selv.

Hvor ærlig er du med deg selv? Kjenn godt etter innerst inne og bruk det som en øvelse til selvinnsikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Du, selvet og kroppen din

Jeg selv

Jeg er et bevissthetssentrum. Jeg’et inneholder pr definisjon to ting:

–       Identitet/selvfølelse/selvbilde

–       Vilje

 Med jeg’et som utgangspunkt kan du dermed styre alt. Det er to forutsetninger som må være på plass da:

–       Identiteten som sier noe om hvem du er, ikke utfra hva du gjør, men hva du er

–       Kontakt og erfaring med hva det vil si å ta viljevalg

 Jeg’et støtter seg på selvet og den erfaringen som ligger i identiteten samt all annen informasjon som kommer fra det som ikke er deg. Selvet består av magefølelse, intuisjon, rettferdighetssans, overbevisning m.m. Ordet selv kommer fra ordet sjel. Hva sjel er skal jeg ikke begi meg inn på å definere her, men det finnes utallige definisjoner der ute av hva det er. Mitt råd er at du gjør deg opp din egen mening ved hjelp av selvet ditt.

Kroppen

Kroppen består av:

–       Den fysiske skikkelsen

–       Følelser

–       Intellekt

Denne mekanismen består av mange bestanddeler som får det hele til å fungere uten at du nødvendigvis er til stede. Derfor automatikken som læres inn tidlig i den hensikt å skape selvopprettholdende overleveringsmekanismer.

 Kroppen responderer langt tregere enn det du gjør. Det vil si at du kan gjøre forandringer, mens det for kroppen tar tid å komme etter. Den tilstanden som har vært lenge, samme hvor uhensiktsmessig denne har vært, er å regne som en ”normaltilstand”.

Å bringe kroppen over i en tilstand som i utgangspunktet er ”unormal” byr på mange utfordringer. Derfor motstand og treghet før nye innsikter og valg reflekteres i kroppslige utslag.

 Intellektet henger godt med på endringer og samler og lagrer informasjon uten at det kan brukes til så mye annet enn det som er lært og erfart.

Følelsene er tilstede til enhver tid uansett hva vi foretar oss. De følger av situasjonen. Hva de skal brukes til og hvilke behov som skal startes opp blir en kamp mellom deg og automatikken som sitter i kroppen som hjernen er en del av.

Integritet

Har du integritet? Mange tror de har det, men har det ikke. Grunnen er primært at det som integriteten bygges på ikke har utspring i dem selv, men i omgivelsene. 

La oss starte med definisjonen som i seg selv er ganske uklar for allmenheten. I bokmålsordboka og i store norske leksikon så er betydningen selvstendighet og ukrenkelighet, som i seg selv ikke er særlig forklarende. Ordet kommer fra latin hvor det har følgende definisjon: «latinsk ‘integritās’, som betyr helhet, fullstendighet og renhet». kilde: snl.no.

I Dialoggruppen defineres integritet på følgende måte:

Når du står i deg selv og vet hva din indre holdning er
og uansett hva omgivelsene mener kan fortsette å mene det samme,
da har du integritet.

Det betyr i praksis for det første å vite at det er intuisjonen din, og ikke egoet, som snakker slik at overbevisningen din er sann for jeg’et ditt. Når denne overbevisningen blir satt på prøve av omgivelsene så vil din egen holdning kun bli bevart dersom den er sann for deg. Hvis den endres og påvirkes og du kan justere den fordi du lærer mer så er integriteten fortsatt i behold. I neste omgang klarer du å beholde holdningen selv om du kanskje i kraft av yrke eller andre ytre forhold må handle på tvers av den. Sagt på en annen måte: Du har den samme holdningen uansett hva som skjer.  

Søvn

Spørsmål fra leser: Hva er det som skjer når vi sover sett ut fra et psykosynteseperspektiv?
Hva er drømmene og hvordan har det seg at vi husker noe og ikke noe annet?
Er drømmene påvirket av selvet/sjelen vår?
(Spørsmålene er fritt oversatt)

Svar: Når vi sover så er det jeg’et som sover. Egoet er våkent og holder på med sine ting. De funksjonene som ikke brukes når vi har øynene igjen og sansene ellers er mer eller mindre avslått. Det er derfor roligere i egoet. Hvis vi ikke får sove så er det for mye stress i egoet og dermed for mange funksjoner som står på.

Drømmene foregår i egoet. Når vi husker en drøm så er det fordi jeg’et ikke sover for dypt, men i stedet er i grenselandet mellom søvn og våken tilstand. Dermed kan vi fange opp og huske noen av drømmene. Dette bekreftes av at du av og til kanskje har kjent at du våkner av en drøm, husker noe i noen sekunder, før det er borte. Noen husker drømmer bedre enn andre hvilket kan ha med lengde og intensitet på drømmen å gjøre samt at søvnen ikke er for dyp til å registrere.

Om sjelen/selvet er med i drømmene er det vel liten tvil om. Hvordan det skjer er vanskelig å mene noe bastant om, men en hypotese er jo at sterke signaler fra sjelen om hva som skal bearbeides kan påvirke det ubevisste til å ta tak i akkurat det det gjør. Mareritt har kanskje med dette å gjøre? Kanskje…

Sov godt og drøm søtt.