Stikkordarkiv: savn

Sliten, svingende energinivå og utmattelse

Mange mennesker opplever at energien svinger tildels mye i løpet av en time, en dag, en uke, en måned osv. Her er det store individuelle forskjeller, fortolkninger og opplevelser.

Felles er at det er krevende og energitappende å forholde seg til stadig svingende energi hvor det ikke umiddelbart er mulig å se årsakssammehenger til at energin synker eller stiger. Frustrasjon og fortvilelse blir ofte et resultat når man etter å ha gledet seg til noe oppdager at samme dagen så er det ikke energi til å gjennomføre allikevel. Ikke er det mulig umiddelbart å forstå hvorfor da årsakene ofte er sammensatt og befinner seg på forskjellige steder omfangsmessig, bevissthetsmessig og tidsmessig. Nedenfor er listet en del mulige årsaker i tilfeldig rekkefølge.

  • Var hos legen i dag og fikk svar på en prøve jeg har vært spent på
  • SFO ringte i går og sa barnet mitt hadde falt og slått seg
  • Det regnet store mengder i natt
  • Min ektefelle jobber i oljebransjen
  • Barna har vært kvalme og småsyke i det siste
  •  Var på fest på lørdag og det ble ganske sent samt litt mye vin ble drukket
  • Sov dårlig natten etter
  • Det har vært dårlig vær i sommer
  • Det var alt for varmt i Spania når vi var der
  • Det var mye mennesker på et trangt bassengområde og vanskelig å holde øye med barna
  • Har hatt litt vondt i ankelen etter at jeg tråkket over på samme turen
  • osv.osv.osv

For de som har god energi og gode marginer så er dette ting de bare tar med seg og legger bak seg løpende. For de som har dårlig energi og dermed små marginer kan dette slå hardt ut på energien.

Opplevelse av energi er subjektiv. Det finnes ingen objektiv målbar grense på energi. Utsagn fra omgivelsene som;

  • Det hjelper å trene
  • Du må bare komme deg ut mer
  • Du må spise bedre
  • Du må ikke sove så mye
  • Det er ikke bra å være hjemme for lenge
  • Det er viktig å være i arbeid for å få energi

Samtlige utsagn er i mange tilfeller feil! Det er ingen regel som tilsier at noe av utsagnene skulle stemme. De er basert på gamle «sannheter» subjektivt fundert i den enkeltes hode som god og riktig forskning. For de som har små marginer så kan det å utsette seg for disse «sannhetene» gjøre energien enda lavere og marginene dermed enda mindre.

Energien svinger med veldig mange faktorer. De som er listet innledningsvis er bare noen. Omgivelsene klarer sjelden å være ydmyk for hvordan det er å ha lite energi. Ei heller klarer de over tid å la være å komme med ubedte innspill. Det betyr at du som har lav energi må gå alene på din vei, bli kjent med dine marginer og sårbarheter og ut fra det legge planer for hvordan du gradvis kan gjøre noe med dette.

Ofte skal det ikke så mye til, men det er krevende å skulle gjennomføre når resten av verden går på høygir. Her er tre enkle tips til tiltak.

  • Gjør alt du gjør saktere enn vanlig.
  • Gjør færre aktiviteter
  • Gjør mindre av det du gjør

Sagt på en annen måte så handler det i bunn og grunn om å tilpasse aktivitene til det energinivået du faktisk har. Etter hvert som du kjenner hva du tåler så har du et utgangspunkt for å starte energireparasjon.

Energireparasjon skjer når du ligger på 70% av den belastning du kan kjenne at du tåler uten å bli veldig sliten.

Hvis du lurer på om du leser riktig så gjør du det. Når du ligger på dette belastningsnivået over kortere eller lengre tid så klarer kroppen hos de fleste å bygge opp energien igjen. Selv friske mennesker kan ha godt av en slik øvelse av og til. Forsøk gjennom en helg og du vil kjenne at det skjer noe.

Det kan godt hende du føler deg mer sliten etterpå eller blir syk slik mange blir når de starter ferie, så betyr det sannsynligvis at du realiserer gammel slitenhet som ikke har hatt mulighet til å slippe frem før du senket aktivitetsnivået. Hvil da mer og ta øvelsen så ofte som mulig inntil du kjenner at energien stiger. Det kan hende du da forebygger fremtidig utbrenthet.

Hvile er en helt risikofri øvelse. Det medfører ikke helsefare å hvile. God hvile-helg.

Vanskelige temaer – sex og nærhet

Dette innlegget er en fortsettelse av forrige innlegg hvor tema var hvordan holdningene våre påvirker et dialogklima. Forutsetningen for å gå i handling er at grunnlaget er energimessig optimalt, noe det blir ved at hverken avhengighet eller offermentalitet får være til stede. I tillegg så vil jeg her skissere noen grunnleggende kommunikasjonsmåter som kan være hensiktsmessige på sex og nærhet som leseren nevner i foregående innlegg.

Dersom en person sjelden snakker om et tema, eller er motvillig til å snakke om det, så er det vanligvis gode grunner til det. Temaet kan være befengt med en historikk hos vedkommende som fremkaller frykt, ubehag eller smerte/sorg. Det gjør at vedkommende automatisk vil styre unne dette. Sensitiviteten som følger temaet stiller således store krav til hvordan temaet kan gripes fatt i. Forutsatt at du da selv ikke har med deg smerte/sorg og dårlige energier inn i tematikken så ligger alt til rette for å ta opp temaet. 

Eksempel: Sex og nærhet
Start for eksempel på følgende måte:
Du: «Jeg har noe jeg gjerne skulle snakket med deg om. Temaet er sex og nærhet. Når kan det passe for deg? «
Han: «Det ønsker jeg ikke å snakke om.»
Du er stille og jobber aksept så du holder deg høyt og fortsetter dagen som du ellers ville gjort. Her må du vente så lenge som nødvendig. Etter en uke kan du igjen for eksempel si følgende: 
Du: «Mitt behov for å snakke med deg om sex og nærhet er fortsatt der.» 
Du jobber fortsatt med å være høyt og ikke gå i offer mens du fortsetter med din hverdag. Om svaret nå blir et ok er vanskelig å si, men strategien din er å stå i ditt behov og bruke den tiden som er nødvendig for å få til denne samtalen. Du inspirerer dermed din partner til å stå høyt og våge seg inn i den sfæren til tross for historikk. Om nødvendig sier du den samme setningen en tredje og fjerde gang med passende mellomrom. Pass på at du tåler eventuelle smertereaksjoner som måtte komme. Hvis reaksjonene blir sterkt negative så må du legge vekk temaet en lenger periode. 

Dersom samtalen blir en realitet og skal finne sted er det viktig med en tydelig åpning av dialogen. Den kan for eksempel lyde som følger: 
Du: «Jeg er takknemlig for at jeg får denne muligheten til å snakke med deg om et for meg viktig tema.»
Han sier ikke noe eller bare bekrefter at han er der og lytter. 
Du: «Jeg kjenner stadig på et stort behov for nærhet og har rett som det er lyst på sex. Jeg har ryddet i gammel avhengighet og savn og merker at følelsene knyttet til dette i stor grad har med nuet å gjøre. Det er veldig godt å kjenne at jeg kan ha rene lystbehov knyttet til nærhet og sex. Det at jeg har en attraktiv partner trigger naturlig nok det enda mer. Kjenner på takknemlighet for å ha kommet dit med meg selv. Du har vært et viktig bidrag i sammenhengen.»  Vær stille litt her og gi ham god tid til å ta innover seg hva du faktisk sier.
Han: Forblir taus eller responderer for eksempel med: «Det var godt å høre/det er jeg glad for å høre.»
Gjør en vurdering på om du skal gå videre herfra og si: «Jeg er nysgjerrig på hva du tenker om saken og hvordan det er med disse behovene for din del.»
Han: «Jeg har ikke så mye annet å si enn at for min del så…» hvorpå han kommer med sitt ståsted.

Hvis det ikke skjer noe mer så er det viktig at du lar temaet hvile litt der. Jobb med dine egne holdninger så lenge og sørg for at du står høyt. Neste skritt for din del er å agere i den lysten og være nær når du har lyst til det og si at du har lyst på sex når du har det. Pass da på at du kan tåle avvisningene som måtte komme.

Dialogen kan se annerledes ut enn over, men nøkkelen er å holde deg høyt på holdning og handling slik at du lever som du snakker. Over tid vil den gode energien spre seg videre til ham og med stor sannsynlighet vekke til live andre mønstre enn de gamle knyttet til akkurat dette tema. Typisk kan det starte med en økning av nærhet. Nyt det og kjenn på den seksuelle lysten. Vurdér hva du selv kan gjøre med den inntil hans lyst eventuelt våkner. Åpner dette for dialog om temaet fra hans side så vet du at dere er på rett vei. 

Husk at dette kan ta tid. Samtalen er tatt og første skritt i riktig retning er dermed gjort. 

Prinsippet for andre temaer er det samme. Dersom ovenstående etter gjentatte forsøk ikke fungerer så blir vurderingen i hvilken grad det er realistisk at det noen gang blir en endring. Pass deg for å bygge forventninger som kan bli til nye illusjoner. Det er imidlertid lov å håpe.

Vemod

Følelsen vemod er en sammensatt følelse.

Som regel består den av savn blandet med tilfredshet. Den oppstår ofte i siste fase av en prosess hvor man har vært gjennom sjokk, erkjennelse og aksept. Se sorgprosessen omtalt tidligere.  Savn-delen er naturlig gitt at man har mistet noe eller noen. Savnet forsvinner ikke, men kommer igjen med jevne og ujevne mellomrom. Det dempes som regel over tid, men ikke alltid. Omfanget av hva man kan ha mistet er stort. Her er noen eksempler:

  • En venn
  • En nær pårørende
  • Helsen
  • Krefter
  • Boligen
  • Kjæledyr
  • Mulighet
  • Tid
  • Jobben
  • m.m.m

Det er viktig å sortere vemodet slik at man kan ha selvaksept på at savnet med jevne mellomrom kommer tilbake og minner oss om den tapte gleden vi hadde. Savnet er med andre ord et historisk avtrykk av en glede som var og tok slutt eller temporært er borte.
Savnet er lindring og skal ikke fortrenges. Variasjonene av delpersonligheter/egenskaper som kan trigges av savn er store. Her er noen eksempler:

  • Fortrenger
  • Bagatelliserer
  • Offer
  • Stakkars meg
  • Bitter
  • Hevner
  • Bebreider
  • Likegyldig
  • Gi opp

Ingen av disse er hensiktsmessige da de vil stjele energi og gjøre situasjonen enda vanskeligere. Listen med mulige uegnede delpersonligheter er enda lenger så det er bare å bruke fantasien. Hva kan man så gjøre?

Savnet bør som sagt tidligere bare aksepteres og være der som et minne om gleden. Tilfredsheten som er en del av vemodet betyr egentlig at man har styrke til å tåle den virkeligheten man er rammet av. Her ligger dermed nøkkelen til hvordan man kan gå videre.

Styrken som ligger i tilfredsheten trenger man for å kunne stå i den situasjonen man har havnet i, slik at man kan leve videre på tross av av det. Den vil da være drivkraften bak å bruke gjennomføring som delpersonlighet/egenskap. Etter hvert som gjennomføringen blir en vane så dannes ny automatikk og man kommer styrket ut av det som har skjedd slik at man kan leve relativt godt med tapet. Naturlig her å tenke spesielt på de som har mistet helsen ved sykdom eller ulykker. Likeså de som har mistet sine kjære, mennesker eller dyr.

Savn og selvvavisning

«Det er ikke noe vits for jeg får ikke det jeg trenger uansett.»

Dette er også en vanlig følge av savn som følelse. Som nevnt i forrige innlegg så er savnet uttrykk for en glede som var, eller kunne vært eller som man har hørt om eller lest om osv.
Det tryggeste kan da være å forskuttere at man aldri får oppleve det som man savner. Da unngår man skuffelse. Dette mønsteret kalles selvavvisning og preger en rekke relasjoner mellom mennesker, både voksne og barn/ungdom. Et vanlig uttrykk for selvavvising er at man alltid venter på at den andre skal ta initiativet. Forholder seg passiv inntil omgivelsene gir uttrykk for at det man savner er tilgjengelig.
Drepende for de fleste samliv over tid hvor skuffelsene hoper seg opp over brustne illusjoner og bitterheten tar den ene eller begge parter.

Veien ut er relativt enkel i teorien, men forvent motstand og aksepter den som naturlig:

Tren på å ta initiativ ubetinget.

Savn og avhengighet

Savn representerer minnet om en glede som var og som man ønsker å få tilbake.

Dersom man går med uforløst savn og ikke er bevisst på at det man savner kanskje aldri kommer tilbake så er faren der for at man blir avhengig av noen. Avhengighet i en slik form gjør at man begynner å strekke seg for å få noe fra noen, som vedkommende kanskje aldri er i stand til å gi. Resultatet er skuffelse og illusjonsbrist uttrykt som bebreidelser.

Mange mennesker bærer på savn fra tidlig i livet, kanskje fra foreldre som på en eller annen måte sviktet, venner som ikke stilte opp eller en partner som sviktet. dette savnet har en tendens til å bli med videre inn i nye relasjoner og voksenlivet. Det er sjelden hensiktsmessig. Løsningen er igjen å akseptere savnet som en naturlig følge av noe man en gang hadde, eller trodde man hadde og innse at det nå er historie. 

Avmakt

Avmakt eller maktesløshet er en følelse som oppstår når vi står overfor noe som oppleves som umulig å løse.  Som ordet sier så står det ikke i vår makt å løse dette. Det er også riktig konklusjon.
På tross av denne konklusjonen så fortsetter mange å forsøke å løse noe som strengt tatt ikke står i deres makt å gjøre noe med. Resultatet er ofte at de sliter seg ut på det.

Avmakt er en sammensatt følelse som inneholder både en smerte/sorg, en frykt samt et rettferdig sinne. Som oftest så er smerten skam, skyld, savn eller ensomhet, frykten handler om at det kan bli mer av de samme smertene hvis man ikke får gjort noe med saken. Det rettferdige sinnet får man som regel ikke tak i fordi de andre følelsene dominerer. Etter at situasjonen er over kan man føle sinne, men da er det strengt tatt for sent. Hadde jeg bare… Skulle sagt at…
Kjenner du deg igjen?

Avmakt er det du kjenner når noen manipulerer deg, dvs bringer deg ut av kontakten med deg selv. Du blir et offer for en parasitt. Se tidligere innlegg om dette.
Hvis du klarer å se at du er tatt av din egen frykt for smerte, narcissisme og får til selvaksept på det så vil du kjenne at sinnet du kjenner er rettet mot deg fordi du har latt deg manipulere over så lang tid og/eller gjentatte ganger.

Dette sinnet skal du bruke til å sette grenser og tydeliggjøre at den typen samtaler vil du ikke lenger være en del av. Pass på å være tydelig på at dette handler om deg og ikke vedkommende som manipulerer.

Lykke til i sommerregnet.