Stikkordarkiv: samliv

Høst og forventninger

Før en ferie kan det være lurt å ta en prat om hva hver enkelt i familien ønsker å bruke ferien til. Formålet er å bli bevisst på hvilke behov eller ønsker man selv og andre runde en har. Vi mennesker blir med jevne mellomrom skuffet, jo større forventninger vi har til det som skal skje, jo større blir skuffelsen hvis det ikke blir som forventet. Ferie og da spesielt sommer og jul (ingen høytid har så mange tradisjoner forbundet med seg som jul) kan derfor by på problemer for par som ikke har det bra.
All den ekstra fritiden man har i ferien sammen, kombinert med forventningene om hvor hyggelig man skal ha det, legger til rette for både illusjonsbrister og synliggjøring av problemene som allerede er der.

 Nå er imidlertid høsten og hverdagen her. I hverdagens stress med tanke på jobb, barnehage, skole, henting, levering, lekser, trening, husarbeid, gamle foreldre, venner etc., er det lett å skyve problemene fra før sommerferien og eventuelle tidligere skuffelser under teppet og late som de ikke er der.  Dette hever sårbarheten i relasjonen og harde utfall eller andre reaksjoner er mer lettutløst.

For at et parforhold skal fungere er det i tillegg til tillit og trygghet viktig med tydelig, ærlig og åpen kommunikasjon, Dette er noe jeg som terapeut stadig må påpeke og bistå med. Tydelighet er en av de viktigste verktøyene vi i Dialoggruppen jobber med når det handler om samspill i relasjoner. For å kunne kommunisere på denne måten og få til ett bra samspill dere imellom, er det viktig å vite hva man har behov for eller trenger. Mange sliter med å kjenne sine egne behov. Det må ofte trenes opp via samtaler hos en terapeut.

 Under er et eksempel på hvordan man kan sette i gang en samtale om hverdagen og fordeling av oppgaver i hjemmet når ferien er over og høsten banker på døren. Her kan det være greit å uttrykke behovet sitt med en tydelighet ovenfor sin partner:

Nå som høsten og den hektiske hverdagen står for tur, har jeg behov for at vi prater om arbeidsfordeling. Jeg opplever at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre og ser at ting hoper seg raskt opp, når de avtalte oppgavene ikke blir utført.

Ønsker derfor også at det avtales en konsekvens hvis dette skjer. Hvilke oppgaver ønsker du å ha? Og hva tenker du er en passende konsekvens hvis oppgavene ikke blir utført?

Vær stille så lenge som det er nødvendig slik at den andre kan få tenkt seg om. Ta gjerne opp spørsmålet en gang til litt senere hvis det ikke kommer noe svar med det samme.  Stillhet er viktig slik at partneren får tenkt seg om. Uvant, for mange, å skulle tenke over det. Gi derfor den andre litt tid. Du kan også uttrykke tydeligheten som dette:

Når jeg i alle år har påtatt meg arbeidsoppgavene i huset uten at noen har bedt meg om det, skjønner jeg at det fort kan se ut som jeg har lyst til å ha de oppgavene.
Det er jeg glad for at jeg skjønner. 

Jeg vil at arbeidsoppgavene fordeles på begge/alle og at vi blir enig om konsekvensene det får å ikke utføre oppgavene sine.
Hvilke oppgaver ønsker du/dere å ha?

Vær stille så lenge som det er nødvendig for at den andre skal få tenkt seg om. Når dere har fordelt oppgavene kan du spørre hva partneren tenker er en passende konsekvens hvis oppgavene ikke blir utført?

For øvrig kan både store og små barn og ungdom være med på en slik øvelse. Pass på at du ikke blir den som fordeler oppgaver, men at alle kan ha litt innflytelse på fordelingen. Det gir en sterkere forpliktelse.

Husk å holde deg på din egen banehalvdel når du snakker så det ikke blir instruksjon eller overstyring. Lykke til og god høst.

Catrine Hamborg

Catrine Hamborg
Kognitiv terapeut

Her finner du en tidligere artikkel om ferie og forventninger.

Sårbarhet og tilgivelse

Her kommer nok et innlegg skrevet av en leser. Vi takker for at vi får lov å dele det med våre andre lesere. 

 

Jeg har nettopp forstått ordet sårbarhet!
Og det er jeg så glad for, for det forklarer så mye!
Etter å ha sett nøyere etter på mønstrene til mine foreldre, innser jeg nå at jeg kopierer mye fra min mor. Det er jeg glad for at jeg ser, for da vil det si at det kun omhandler et kopiert mønster og ikke noe jeg ER. Noe som betyr at det kan jobbes med slik at jeg til slutt vil kunne stå i settinger livet byr på uten å måtte beskytte meg ved hjelp av delpersonligheter for å beskytte sårbarheter.
For det er vel det alt handler om til syvende og sist! Unngå sine sårbarheter for alt i verden!

Optimisten har klart å lure meg til å tro at med tydelighet så skulle jeg få samboer til å forstå og respektere min sårbarhet.

Min sårbarhet ligger på avvising, jeg har så lenge jeg kan huske blitt avvist på det følelsesmessige planet av mine foreldre. Og de viste kun sinne når jeg spurte spørsmål som berørte deres egne sårbarheter! Jeg er glad for alt jeg forstår i dag rundt dette, det handler om at de selv ikke klarte å ta innover seg sine egne følelser! Eller stå i sine sårbarheter.
Da mine foreldre ble skilt, og min far forlot meg, dannet jeg et svært usunt avhengighetsforhold til min eldste bror. Med han som parasitt og psykopat var jeg som en dukke han trollbandt. Jeg mistet totalt min identitet, jeg ble avhengig av hans oppmerksom, selv om den ikke var bra for meg. Men i hvert fall ble navnet mitt nevnt og noen trengte meg.
Jeg er glad for at jeg i dag forstår at dette usunne forholdet var min overlevelse, og den eneste måten å bli sett på av han var med smerte, ja nesten døden. Men alternativet var også døden.. ensomhet!

På en måte lever sårbarheten min til dags dato, ikke som et åpent kjøttsår lenger, men mere som en svak hodepine.
Og pga. all selvofringen jeg har utført ligger det enda en sårbarhet som følge av avisningen. Og dette er skammen jeg føler etter å ha avvist samboer når det gjelder intimitet. For jeg vil unngå å avvise noen, da dette også fører til skam.
Det har hendt at han viser sinne mot meg etter avvisingen, hvor jeg da opplever igjen avvisning fra en jeg har en nær relasjon til og går rett til skam. For å unngå skam og hans sinne, har jeg hatt «pliktsex» Adrenalinet slår seg på og redselen for mere sinne er stor!
Men for å unngå min sårbarhet og unngå mere selvutslettelse, måtte jeg ta en snuoperasjon. Istedenfor å løpe slik jeg alltid har gjort, som også er døden! Ble jeg hos han og våre to barn, jeg brøt alle mønstre, jeg utfordret automatikken og utførte tydelighet!

Og sa følgende, «Nå forstår jeg hvorfor jeg reagerer som jeg gjør rundt intimitet, og det er jeg glad for at jeg forstår. Nå vil jeg kose og å gi klemmer. Og ikke minst ha sex. Men det må bli på mine egne premisser.
Tydeligheten ble oppfattet og respektert i en periode, til han en dag gjorde et forsøk på å ha sex. Og automatisk skrudde adrenalinet mitt seg på, kroppen trakk seg sammen og pusten ble nærmest borte. Hva var det optimisten min hadde lurt meg med å tro!?
Han viste sinne og fortvilelse da jeg avviste han på dette. Det endte med at jeg ble stor, større enn jeg har vært noen gang. Jeg dyttet han, jeg skrek til han og brølet så høyt at jeg ble sår i halsen.
Det hele endte med nok en tydelighet som i ettertid har vist seg å holde!

Jeg tenker ofte på den lille jenta som ingen så, som ingen trøstet, som ingen matet. At jeg avviste meg selv for å ikke bli avvist. Jeg sluttet å føle, sluttet å leve, sluttet å lytte til meg selv.
Når jeg får anledning til å trøste et barn, trøster jeg samtidig den lille jenta jeg var..

Glad for at jeg ser alt så klart nå, og tilgir meg selv! Gang på gang… Kanskje så lenge jeg lever!?

Sexpress

Jeg får aldri gå i fred. Det er et konstant press på å være med på mer seksuelt. Ofte handler det om eksperimentering som for meg er motbydelig å tenke på. Jeg har selv relativt liten erfaring med sex og har holdt igjen på det området alltid. Er egentlig heller ikke så opptatt av det eller kjenner noe særlig lyst til å ha sex. Det er sjeden jeg føler meg tiltrukket av noen seksuelt og særlig ikke når noen presser meg. Jeg er nå i et forhold som har vart et års tid og presset øker stadig. Partneren min er ikke ufin på noen måte og det er godt samvær mye av tiden vi er sammen. Jeg kjenner at jeg er glad for å være i denne relasjonen, men vet ikke om jeg orker å gå rundt med konstante forventninger om seksualitet som jeg ikke egentlig ønsker. 
Hva skal jeg gjøre?
(Spørsmålet er redigert og gjort kjønnsnøytralt)

Svar: Når jeg har valgt å gjøre spørsmålet kjønnsnøytralt så henger det sammen med at både kvinner og menn kjenner på dette. Som oftest på forskjellige tidspunkter i livet. Unge kvinner føler som oftest at de blir presset av menn, mens godt voksne menn kjenner at de blir presset av kvinner.

HVORFOR ER DET SLIK?
Årsaken er sammensatt og som regel tosidig. Det betyr at situasjonen trigges av noe hos begge parter. Summen av det som trigges utgjør en ubalanse og utslaget blir i dette tilfellet på det seksuelle. Kreftene er de samme som når utsagnene handler om at man ikke snakker nok sammen, eller gjør ting sammen osv.
Utifredstilte behov handler om avhengigheter som skaper forventninger og illusjoner som brister med det resultat at man blir tatt av offermekanismen. I praksis blir det for eksempel press om sex.

Ofte handler presset om andre udekkede behov

Partneren kan ha andre udekkede behov, men et begrenset register å bruke for å uttrykke det. Ofte blir det seksuelle tilnærminger som er løsningen fordi det er konkret og kjent og det er relativt enkelt å finne oppskriften på hvordan man kan gå frem. Å sette ord på mer komplekse følelsesituasjoner er vanskeligere fordi de fleste har lite trening i det. Dette gjelder særlig for menn. Kvinner er langt flinkere til å sette ord på det de kjenner, dog ofte i en lite gunstig form. Bebreidelser er ingen god formidlingsform og det skal en god lytter til for å kunne trekke ut essensen i det som sies.

Hvordan dine avvisninger og din tilbakeholdenhet på området oppfattes er en annen sak. Hvis du ikke setter ord på det du kjenner på og tenker så er det fort gjort at partneren oppfatter deg som avvisende.

Det er viktig å sette ord på situasjonen slik at det stemmer med
lytterens opplevelse i størst mulig grad.

LØSNING
Slike situasjoner som beskrives her krever god kommunikasjon løpende. Det vil si at ting må sier om igjen og helst knyttes til den enkelte situasjon og årsakssammeheng. For å følge opp i praksis den gode kommunikasjonen så er det viktig at du får gitt uttrykk for dine opplevelser og din virkelighet. Dette krever en tydelighet fra din side.
Den kan for eksempel lyde slik:

Når du spør meg om jeg har lyst til å ha sex med deg og jeg svarer nei uten å si noe mer, så ser og hører jeg at du blir lei deg. Jeg skjønner at det kanskje har noe å gjøre med at jeg ikke sier hvorfor jeg ikke har lyst.
Jeg er glad jeg skjønner at jeg nok må begrunne det mye bedre for at du skal forstå.
Skal tilstrebe å komme med en begrunnelse når du spør heretter.

Det er ikke sikkert du får noen reaksjon på dette utsagnet, men la det like fullt henge i luften. Partneren din kan trenge litt tid på å fordøye hva du egentlig sier. Etter en stund kan du gjerne følge opp med følgende:

Hvis du på bakgrunn av at jeg sier nei til sex lurer på hvorfor
så er det helt i orden om du spør.

Om du skal si noe generelt om din situasjon seksuelt fordrer at partneren er interessert i de generelle forklaringene. Kan være lurt å vente til vedkommende spør før du setter mer ord på det. Grunnregelen er at du fatter deg i korthet og avventer tilleggsspørsmål.

Neste skritt er å spørre partneren om det handler om noe annet hos vedkommende, for eksempel slik:

Når jeg sier nei takk til sex så lurer jeg av og til på om det er andre ting du kjenner eller tenker på. Hvis du vil snakke om noe så er jeg tilgjengelig nå. 

Det er viktig at ansvaret for å fortelle ligger hos partneren. Du får ikke gjort mer enn å stille deg til rådighet som lytter.

Lykke til.

Noe du lurer på? Ønsker om tema?

Send gjerne spørsmål av personlig og generell art. Alt av psykologisk relaterte temaer som kan være aktuelle for flere vil bli besvart etter beste evne.

Aktuelle temaer er:

  • Selvutvikling
  • Konflikter
  • Barn og unge
  • Samliv
  • Kommunikasjon
  • Psykiske problemer
  • m.m.m.

Det er bare din fantasi som begrenser omfang og tematikk. Temaområdet er stort og det er sikkert mange som lurer på det samme som deg.
Du kan sende det som en epost eller som kommentar til en av de andre innleggene.