Stikkordarkiv: ro

AKSEPT OG DET HELE MENNESKET 1

Del 6

Ved å fremstille et bilde på det hele mennesket og hvordan ting henger sammen, blir det lettere å akseptere ulike hendelser i livet. Slik kan vi møte gode, dårlige og nøytrale hendelser med samme indre ro. Vi kan velge å se på muligheten dette gir oss når vi vet at tanker og følelser er flyktige og utspiller seg i hjernen vår. Vi er ikke tankene og følelsene våre, men omgir oss med dem, og alt vi opplever er forgjengelig. Ingen ting varer evig.

Samspillet mellom kropp og psyke kan betraktes som en orkan og om vi befinner oss i orkanens vold er det ikke rom for perspektiv og det å se ting klart. I orkanens ytre rom blir vi styrt av dens krefter og kastet rundt av tanker og følelser som hele tiden er på vandring, og søken etter nye stimuli.

Muligheten for å søke inn mot orkanens indre, søke mot stillhet og ro gir fravær av uro, og man får mulighet til refleksjon og perspektiv. Vi kan søke dette rommet, ved å bruke aksept og trene konsentrasjon for å gi slipp på tanker og følelser som måtte dukke opp. Vi vender blikket innover i oss selv og ser på hva som utspiller seg i det indre, hvilke kamper vi kjemper i oss selv. Dette fører til bevissthet og innsikt og mulighet for å akseptere tingenes tilstand slik de faktisk er.

Ved å være dette bevisst i «fredstid» ved å observere tanker og følelser som kommer og går, og gi slipp ved å vende oppmerksomhet tilbake til nuet er det lettere å holde fokus i mer krevende situasjoner og vi blir ikke så lett «tatt» i ulike situasjoner som oppstår i livet, men akseptere tingenes tilstand der og da. Det fører til at vi kan velge mer hensiktsmessig og klokere, ikke bare følge følelsenes impulser, men handle med bevissthet og ikke bare handle ut fra automatikk og gammel vane.

Veien til indre perspektiv går via aksepten av følelser og tingenes tilstand.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Tidlige selvaksepter

Etter oppfordring kommer her noen tips til hvordan du kan stoppe pessimisten, indre dommer, dårlig samvittighet, optimisten eller andre delpersonligheter tidlig, før det endokrine systemet slår seg på og offer dermed drar av gårde.
Utgangspunktet for å gjøre dette er at du har fått slått av med selvaksept og eller tilgivelse, slik at det er rolig. Dette vil være spesielt aktuelt når du hviler eller ikke holder på med en aktivitet.
Moderate aktiviteter vil kunne ha samme effekt, men inne i mellom trenger kroppen din bare hvile og ro. Da kan du gjør følgende:
Det er helt stille. Sakte begynner en tanke å forme seg, pessimistisk eller optimistisk eller noe annet, avhengig av utgangspunktet. Med en gang tanken begynner så aksepterer du at den starter.
Gjenta denne aksepten slik at det blir en viljestyrt aktivitet som trigger dopaminet i hjernen. Da rekker du å skifte tilbake til det parasympatiske nervesystemet før det sympatiske har rukket å komme i gang.
Du har noen sekunder på deg, kanskje 5-10, så jo før du aksepterer jo bedre. Gjenta den aksepten til det igjen er helt stille og gjør det hver gang en av de nevnte delpersonlighetene prøver å starte opp.
Pass deg for utsetteren som har en historikk med å ikke ta tak med en gang. Gjør det samme med den. Si følgende for deg selv:
Når (delpersonlighetsnavn) slår seg på så er grunnen at den har slått seg på utallige ganger i denne situasjonen og dermed er blitt en tradisjon.
Det er greit.
Lykke til.
dialoggruppen-jorn-c
Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Sex som selvmedisinering

Det lever en del mennesker i verden i dag som er avhengig av sex som rusmiddel hvor akten utgjør bekreftelse og utløsningen utgjør den rensende og beroligende effekten som mange oftest søker med selvmedisinering. Slik avhengighet er godt skjult og veldig få er klar over at de har denne avhengigheten, langt færre som vet de har den, er åpne med at de bruker sex som selvmedisinering.

Når hyppigheten på selvmedisinering med sex blir så høy at det for den enkelte og omgivelsene blir en belastning innser de fleste at de har dette problemet. Med høy hyppighet her menes daglig eller flere ganger om dagen.  

For mange er det nok å innse at de har dette problemet. For andre er det nødvendig med kognitiv hjelp. 
Bakgrunnen er som oftest sammensatt. En gjenganger er uro og angst, se egne innlegg om dette. Ved orgasme utløses beroligende hormoner og det oppnås en ro. Den varer imidlertid ikke så lenge og så er det tid for ny selvmedisinering. 

Selvstendighet, falsk eller ekte?

Mange mennesker omtales som selvstendige, mens de i virkeligheten er sta/egne eller egosentriske i sine handlinger. Med det menes at det er egoet som styrer de litt sære valgene.

Selvstendighet er ikke adferd. Det er en holdning. Holdningen ligger i bakgrunnen og utgjør den indre referansen som vi kan styre etter. Ordet selvstendig betyr å stå alene i sin overbevisning uten avhengighet med hensyn til hva andre måtte mene. Stå selv = selvstående = selvstendig med andre ord.

Hvordan kan du da vite om det er selvstendighet du kjenner? Følelsen som ligger forut er som regel trygghet og styrke. Behovet er for eksempel å stille opp for det du tror på innerst inne. Selvstendigheten kjennetegnes av ro i dette standpunktet uten behov for å overbevise eller sjekke med andre. Stille og rolig går du dermed dine egne selvstendige veier. Dine handlinger reflekteres av selvstendigheten og blir hensiktsmessige for deg og omgivelsene.

Pessimisme og optimisme

Pessimisme og optimisme er to personlighetstrekk, egenskaper eller delpersonligheter som er det begrepet vi bruker innenfor psykosyntesen.

Som alle andre delpersonligheter så er pessimisten og optimisten drevet av en følelse og et behov. Det typiske for pessimisme er at frykten for at noe skal gå galt, og dermed påføre en smerte ved at det går galt, utløser et behov for å være forberedt i så tilfelle. Dermed forskutteres at det går galt og pessimismen er et faktum.
Optimisme er det samme, men med motsatt fortegn. For å slippe å kjenne på frykten for at det skal gå galt så kobler behovet for å tro på at det går godt inn og dermed optimisme.

Noen vil kanskje tenke at det kan være lurt å være forberedt. I den grad det er noe poeng så er det bedre å forholde seg nøkternt og realistisk avventende. Det tar mye mindre energi og opptar tankegangen langt mindre.
Du spør kanskje da om man ikke går glipp av det å glede seg til ting? Svaret er at det gjør man nødvendigvis ikke. Gleden er i nuet med tanke på en fremtidig hendelse som man ser frem til. Gleden stopper der, før optimisten eller pessimisten kobler inn og tror noe om det som måtte komme.

Ha en god og nøkternt realistisk sommer i nuet og gled deg over å være tilstede akkurat der du er til enhver tid.