Stikkordarkiv: redd

Tankens kraft

Informativ artikkel om placeboeffekten.

Hovedpoenget slik jeg ser det er at hjernens kraft er sterk enten det handler om at den påfører smerter fordi det har satt seg et smertemønster der eller den tar bort smerte fordi vi tror smerten skal bli borte.

Ser i en rekke tilfeller at pasienter med kroniske smerter blir langt bedre når den kognitive effekten, dvs den delen av smerteopplevelsen som bygger på tradisjon og overbevisning er korrigert. Sagt på en annen måte så er det slik at de som går med smerter over lenger tid ikke blir bedre fordi den aktuelle smerten har satt seg som et mønster. Hjernen tror at det skal være slik og smerten opprettholdes. Bakgrunnen for smertene kan være sammensatt uten at årsakssammenheng ser ut til å ha vesentlig betydning.

Vanlige mønstre knyttet til smerte er pessimisme, forutinntatthet, tvil, feig m.fl. Disse er drevet av en frykt for smerte og/eller forverring av smerte og utløser dermed et behov for kontroll som betyr at det er tryggest å forskuttere det dårlige og dermed være forberedt.
Ved å korrigere de nevnte delpersonlighetene og i stedet innføre avventende, selvaksept, passiv, modig og selvtillit så vil mange oppleve spontan bedring. Strikkeffekten er imidlertid sterk og øvelsene må gjøres mange ganger og ofte for å ha varig virkning.

Fenomenet er direkte sammenlignbart med det å gå ned i vekt. Kroppens innebygde treghet i den aktuelle «normaltilstanden» er der og har satt seg hardt fordi den har vært der lenge.

Det mest krevende er å tro at du kan endre smertemønstrene. Veien til den troen går via mange selvaksepter og kan være lang, men behøver slett ikke være det.

Barn som pårørende

I Aftenpostens Si,D spalte sto nylig følgende innlegg. Det å være barn og pårørende kan være krevende. Selv for voksne er det vanskelig i mange tilfeller der det forekommer psykiske problemer.

Nøkkelen er informasjon. Informasjonen må være tydelig og bør være kort og saklig og innenfor det barnet på sitt alderstrinn kan forstå. Igjen ønsker jeg derfor å minne om reglene for tydelighet som er omskrevet på siden her flere ganger. 

Viktigst er at du som voksen ikke bruker følelsesord som lei deg eller redd overfor barn. Her følger et eksempel på hvordan du kan formulere deg:

Jeg har i det siste grått en del og sovet mye samtidig som jeg har vært mye stille og for meg selv. Jeg skjønner at det kan se rart ut siden jeg før var til stede og med på alt som foregikk. 
Jeg har rett og slett helt glemt å hvile over mange år og i stedet brukt opp alle kreftene mine samtidig som jeg stengte alle følelser inne i meg.

Det er jeg glad for å forstå.
Derfor hviler jeg mye mer samtidig som jeg lar følelsene mine komme frem. Jeg trenger tid for å bli meg selv igjen.

Et nøkkelord her er ordet GLAD. Alternativt til det kan du bruke at du er sint på deg selv for at du har sviktet deg selv. Kjenne etter hva som passer for deg. Behovet til slutt forteller barnet at du er io stand til å ta vare på deg selv. Det er det viktigste for barnet ditt. Når du har sagt ovenstående så vent og hør om barnet har noen spørsmål. Svar ærlig, men som sagt, pass deg for ordene lei deg og redd. 

Husk at du kjenner ditt barn best. Stol på din egen magefølelse og intuisjon på når og hvor mye du skal informere. Lykke til.