Stikkordarkiv: pessimist

Tidlige selvaksepter

Etter oppfordring kommer her noen tips til hvordan du kan stoppe pessimisten, indre dommer, dårlig samvittighet, optimisten eller andre delpersonligheter tidlig, før det endokrine systemet slår seg på og offer dermed drar av gårde.
Utgangspunktet for å gjøre dette er at du har fått slått av med selvaksept og eller tilgivelse, slik at det er rolig. Dette vil være spesielt aktuelt når du hviler eller ikke holder på med en aktivitet.
Moderate aktiviteter vil kunne ha samme effekt, men inne i mellom trenger kroppen din bare hvile og ro. Da kan du gjør følgende:
Det er helt stille. Sakte begynner en tanke å forme seg, pessimistisk eller optimistisk eller noe annet, avhengig av utgangspunktet. Med en gang tanken begynner så aksepterer du at den starter.
Gjenta denne aksepten slik at det blir en viljestyrt aktivitet som trigger dopaminet i hjernen. Da rekker du å skifte tilbake til det parasympatiske nervesystemet før det sympatiske har rukket å komme i gang.
Du har noen sekunder på deg, kanskje 5-10, så jo før du aksepterer jo bedre. Gjenta den aksepten til det igjen er helt stille og gjør det hver gang en av de nevnte delpersonlighetene prøver å starte opp.
Pass deg for utsetteren som har en historikk med å ikke ta tak med en gang. Gjør det samme med den. Si følgende for deg selv:
Når (delpersonlighetsnavn) slår seg på så er grunnen at den har slått seg på utallige ganger i denne situasjonen og dermed er blitt en tradisjon.
Det er greit.
Lykke til.
dialoggruppen-jorn-c
Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Født negative for å overleve?

Negativitet, skepsis, tvil, pessimisme. Kjært barn har mange navn er det noe som heter. Hvorfor er dette en dominerende egenskap hos mange og hvorfor blir dette personlighetstrekket forsterket når noe eller noen manipulerer nettopp på dette området. Tenker da på situasjoner som handler om for eksempel sykdom, media som dekker nyheten om epidemier intenst og bedrifter som ser sitt snitt til å tjene ekstra på folks reaksjoner i negativ retning.

Personlighetstrekket handler om overlevelse og er sterkt nettopp fordi det gjennom århundrene har handlet om å overleve. Å bli klar over livsfare tidlig har vært nødvendig for å overleve og sitter derfor dypt i oss fra langt mer utrygge tider enn vi har i dag. Hos noen har personlighetstrekket blitt beholdt sterkere enn hos andre. Mye har med genetikk å gjøre og mye har med miljøet man har vokst opp i å gjøre. Noen blir deprimerte av dette trekket og ser negativt på alt mens andre tar lettere på livet og ser lyst på fremtiden.

Hva så hvis du synes du har for mye av denne tendensen til å være forberedt på det verste til enhver tid? Hva hvis dette tar mye energi fra deg, ødelegger livskvaliteten og gleden over livet og begrenser deg med tanke på ting du kunne tenke deg å gjøre i livet ditt? Hva kan du gjøre med det?

Det er ikke så lettvint som mange skal ha det til, at det bare er å tenke positivt.

Optimisme er det samme som pessimisme, de to egenskapene har bare motsatt fortegn. Begge handler om fremtiden og om forventninger og kontroll. Du bruker dermed det samme nervesystemet til begge deler. Det nervesystemet som er frykt og smertestyrt. Slitsomt!
Slik sett handler begge deler om noe som vi i nuet veldig sjelden har kontroll på fullt ut. Livet handler jo om at det er uforutsigbart på en rekke områder. Det motsatte av både pessimisme og optimisme er å vente og se. Glede seg i nuet hvis man ønsker det og ellers forholde seg relativt nøytralt og avslappet til det meste.

For komme i kontakt med denne avventende holdningen til det meste så må negativiteten slås av. Noen av-bryter finnes ikke, så eneste løsningen er å akseptere at du har dette personlighetstrekket såpass sterkt som du har det. Grunnlaget for aksepten ligger i logisk forståelse for at det har utviklet seg som det har gjort, at du har blitt såpass negativ som du er. Se på opphavet ditt, omgivelsene, miljøet du lever i og hvor mange ganger tanken om at noe kan gå galt har kjørt på repetisjon i hjernen din. Hvis du ut fra det kan forstå at det har forsterket dette personlighetstrekket og kjenner at du logisk forstår det så er det på tide å akseptere.

Vær helt sikker på at du mener at det er greit at det negativiteten finnes i din hjerne akkurat nå. Klarer du å mene det vil du kjenne at det skrur seg av.

Deretter kan du ved hjelp av viljen trene på å vente og se. Husk at du da skal trene opp noe som er nytt. Vær tålmodig. Det kan ta tid.

Lykke til!

Om å ha kontroll over fremtiden

De fleste har vel i større eller mindre grad kjent på behovet for å ha kontroll over fremtiden og kommende hendelser. Graden av behov for slik kontroll varierer og kan til tider være intens og plagsom. 

De mest vanlige delpersonnlighetsutgavene av slik kontroll er pessimisme og forutinntatthet. Andre litt lettere utgaver er planlegger og optimist. Felles for alle er at de tankemessig foregår i fremtiden. De tar alle energi, noen litt mer enn andre. Spørsmålet som er vesentlig å stille seg er hvorvidt det er hensiktsmessig å slippe løs en av disse i det nuet du befinner deg akkurat nå.

Dersom behovet som utløser det handler om å få kontroll over noe i fremtiden som man per i dag ikke vet noe om så er mønsteret uhensiktsmessig. Eksempler er:

  • Prøvesvar
  • Eksamensresultater
  • Møte med NAV
  • Avgjørelser på søknader
  • Tannlegen
  • m.m.m

Fellesnevneren er at mye av dette ligger utenfor kontroll akkurat nå. Det vil si at det er fånyttes å bruke en av de delpersonlighetene/egenskapene som nevnes over. Hva kan man så gjøre?

Svaret er enkelt, men kan være krevende å gjennomføre: Vent og se

Det å få tak i utgangspunktet for å klare det handler om å slå av de førstnevnte med selvaksepten hvorpå du aktivt velger å avvente det som måtte komme til du faktisk er i situasjonen. Man kan derved spare mye krefter underveis og i mange tilfeller stå energimessig langt bedre rustet når situasjonen først er der. I den grad du trenger å planlegge noe så kan det begrenses til å definere dine egoistiske behov.

Fryktbasert ledelse

«Spre frykt. Da yter de ansatte best».

Dette er sitat fra en leder i en større norsk bedrift. Vedkommende sier det høyt. Noen tenker det og gjør det. Andre gjør det, men forstår ikke at det er det de gjør.
Den skumleste kategorien er kanskje den siste da de er langt mindre forutsigbare og konsistente enn de andre gruppene.

For de som rammes av denne lederstilen preges tilværelsen av usikkerhet og mye energibruk på å ha kontroll over neste trekk fra sjefen. Energien faller og motivasjonen og produktiviteten går ned. I neste omgang går det stadige stresset ut over helsen.

Hvis du føler deg truffet av ovenstående beskrivelse så er du en av mange. Da kanskje du også lurer på hvordan du kan forholde deg til slike ledere på en mer hensiktsmessig måte. Hvis du gjør det så skal du få noen tips her og nå.

  1. Gå en runde med deg selv og finn delpersonligheten som typisk slår inn når du utsettes for fryktmanipulasjonog ansvarsoverføring. Typiske delpersonligheter er ansvarsfull, flink, strekke seg og pessimist.
  2. Kjenn etter hva slags frykt som driver denne hos deg. Med andre ord så skal du se hvilken mulig smerte du frykter. Kan som nevnt tidligere være utilstrekkeligheten, men kan også handle om frykt for ensomhet og skyld. Sammenhengene som gjør deg sårbar kan handle om tidlige opplevelser i livet ditt.
  3. Når du har gjort realitetsorinteringen i pkt. 2 så er neste skritt å ha selvaksept på at du har latt deg manipulere. Dette trinnet kan være vanskelig å få til raskt så ta deg god tid og kjenn at du virkelig mener at det er greit at du har tillatt dine egne delpersonligheter å trigges av omgivelsene på denne måten. Husk at du bare er et menneske. Vær raus med deg selv. Vent til du finner roen før du går videre.
  4. Neste punkt med utgangspunkt i den roen eller det vemodet du kjenner etter selvaksepten er å definere hva slags arbeidssituasjone som er best for deg. Hvilke oppgaver er viktig og hvordan vil du prioritere for å ha gode dager på jobb. Det er i dette punktet du legger grunnlaget for tydeligheten du trenger neste gang sjefen slenger ut en brannfakkel.
  5. Når du har definert behovet ditt så er neste punkt å lage dette som en standardsetning som skal avslutte enhver tydelighet hos deg. Eksempelvis kan dette være; Jeg har behov for å fullføre de oppgavene jeg til enhver tid har gående før jeg tar på meg nye. Eller; Jeg har behov for avklaringer for å prioritere arbeidsoppgavene.
    I begge tilfeller er målet å tilbakeføre ansvaret til sjefen. Ansvaret som vedkommende i utgangspunktet kastet over på deg.
  6. Innledningen på tydeligheten, dvs situasjonsbeskrivelsen gis av den aktuelle saken. Pass på at du holder deg på dn egen banehalvdel. Dette er meget viktig.

Lykke til!