Stikkordarkiv: partner

Sexpress

Jeg får aldri gå i fred. Det er et konstant press på å være med på mer seksuelt. Ofte handler det om eksperimentering som for meg er motbydelig å tenke på. Jeg har selv relativt liten erfaring med sex og har holdt igjen på det området alltid. Er egentlig heller ikke så opptatt av det eller kjenner noe særlig lyst til å ha sex. Det er sjeden jeg føler meg tiltrukket av noen seksuelt og særlig ikke når noen presser meg. Jeg er nå i et forhold som har vart et års tid og presset øker stadig. Partneren min er ikke ufin på noen måte og det er godt samvær mye av tiden vi er sammen. Jeg kjenner at jeg er glad for å være i denne relasjonen, men vet ikke om jeg orker å gå rundt med konstante forventninger om seksualitet som jeg ikke egentlig ønsker. 
Hva skal jeg gjøre?
(Spørsmålet er redigert og gjort kjønnsnøytralt)

Svar: Når jeg har valgt å gjøre spørsmålet kjønnsnøytralt så henger det sammen med at både kvinner og menn kjenner på dette. Som oftest på forskjellige tidspunkter i livet. Unge kvinner føler som oftest at de blir presset av menn, mens godt voksne menn kjenner at de blir presset av kvinner.

HVORFOR ER DET SLIK?
Årsaken er sammensatt og som regel tosidig. Det betyr at situasjonen trigges av noe hos begge parter. Summen av det som trigges utgjør en ubalanse og utslaget blir i dette tilfellet på det seksuelle. Kreftene er de samme som når utsagnene handler om at man ikke snakker nok sammen, eller gjør ting sammen osv.
Utifredstilte behov handler om avhengigheter som skaper forventninger og illusjoner som brister med det resultat at man blir tatt av offermekanismen. I praksis blir det for eksempel press om sex.

Ofte handler presset om andre udekkede behov

Partneren kan ha andre udekkede behov, men et begrenset register å bruke for å uttrykke det. Ofte blir det seksuelle tilnærminger som er løsningen fordi det er konkret og kjent og det er relativt enkelt å finne oppskriften på hvordan man kan gå frem. Å sette ord på mer komplekse følelsesituasjoner er vanskeligere fordi de fleste har lite trening i det. Dette gjelder særlig for menn. Kvinner er langt flinkere til å sette ord på det de kjenner, dog ofte i en lite gunstig form. Bebreidelser er ingen god formidlingsform og det skal en god lytter til for å kunne trekke ut essensen i det som sies.

Hvordan dine avvisninger og din tilbakeholdenhet på området oppfattes er en annen sak. Hvis du ikke setter ord på det du kjenner på og tenker så er det fort gjort at partneren oppfatter deg som avvisende.

Det er viktig å sette ord på situasjonen slik at det stemmer med
lytterens opplevelse i størst mulig grad.

LØSNING
Slike situasjoner som beskrives her krever god kommunikasjon løpende. Det vil si at ting må sier om igjen og helst knyttes til den enkelte situasjon og årsakssammeheng. For å følge opp i praksis den gode kommunikasjonen så er det viktig at du får gitt uttrykk for dine opplevelser og din virkelighet. Dette krever en tydelighet fra din side.
Den kan for eksempel lyde slik:

Når du spør meg om jeg har lyst til å ha sex med deg og jeg svarer nei uten å si noe mer, så ser og hører jeg at du blir lei deg. Jeg skjønner at det kanskje har noe å gjøre med at jeg ikke sier hvorfor jeg ikke har lyst.
Jeg er glad jeg skjønner at jeg nok må begrunne det mye bedre for at du skal forstå.
Skal tilstrebe å komme med en begrunnelse når du spør heretter.

Det er ikke sikkert du får noen reaksjon på dette utsagnet, men la det like fullt henge i luften. Partneren din kan trenge litt tid på å fordøye hva du egentlig sier. Etter en stund kan du gjerne følge opp med følgende:

Hvis du på bakgrunn av at jeg sier nei til sex lurer på hvorfor
så er det helt i orden om du spør.

Om du skal si noe generelt om din situasjon seksuelt fordrer at partneren er interessert i de generelle forklaringene. Kan være lurt å vente til vedkommende spør før du setter mer ord på det. Grunnregelen er at du fatter deg i korthet og avventer tilleggsspørsmål.

Neste skritt er å spørre partneren om det handler om noe annet hos vedkommende, for eksempel slik:

Når jeg sier nei takk til sex så lurer jeg av og til på om det er andre ting du kjenner eller tenker på. Hvis du vil snakke om noe så er jeg tilgjengelig nå. 

Det er viktig at ansvaret for å fortelle ligger hos partneren. Du får ikke gjort mer enn å stille deg til rådighet som lytter.

Lykke til.

Behovsliste – ny partner

Hvordan finne ut hvordan jeg vil ha det i fremtiden? 

Et ofte stilt spørmål fra mennesker som går fra en vanskelig livssituasjon og opplever at de gradvis frigjør seg fra den. Mange opplever at i kjølvannet av lettelsen så føler de tomhet. Som omtalt tidligere så er denne tomheten egentlig frihet. Det å bruke friheten konstruktivt er for de fleste uvant og man blir fort litt i villrede om veien videre. 

Et godt hjelpemiddel er å lage en behovsliste, en behovsoversikt hvor man egoistisk beskriver hva man ønsker i fremtiden. Dersom man har gått ut av et parforhold som ikke har vært bra for en så kan det være betimelig å lage en slik oversikt på fremtidig partner. Her følger eksempel på en slik. Utgangpunktet er hva du har lyst til sammen med en ny partner eller sagt på en annen måte, hva du ønsker å bruke vedkommende til i ditt liv. 

  • Ønsker å stimuleres og utfordres primært mentalt, men også fysisk
  • Nærhet
  • God sex
  • Gode samtaler
  • Lytting uten fiksing
  • Reiser og opplevelser
  • Spaserturer
  • Mye frihet i relasjonen, gjøre egne ting alene

En slik behovsliste er et utgangspunkt for å vite hva man skal se etter. Får du 100% score har du hatt grseflaks. Det skal imidlertid en del til for å få det. Enkelte ting må du kanskje jobbe litt med. Uansett er det viktig å kjenne ditt utgangspunkt slik at det du eventuelt må jobbe med ikke blir for omfangsrikt og du havner i den gamle partnerfellen du var i før. 

Bruk øvelsen på hvilke som helst områder og kjenn at du kan stå i disse behovene. Napper det litt så er det et godt tegn på at du står høyt i behovspyramiden som jeg bruker å si det med mitt språk.

Lykke til!

 

 

Om å gjøre valg med jobb som eksempel

De fleste som er i arbeid står før eller senere overfor det dilemmaet det er å skulle søke ny jobb eller si ja eller nei til et tilbud om sådan. Mange henvendelser til meg handler om hjelp til å velge riktig når det foreligger flere muligheter eller man er i en generell jobbsøkerprosess. 

Situasjonen kan forøvrig uten videre overføres til de fleste skifter i livet enten det er snakk om skolevalg, partnervalg, vennevalg osv. Poenget her er å gi en generell oppskrift på hvordan du eventuelt kan tenke for å skape et bedre beslutningsgrunnlag. 

Den gamle metoden som har vært brukt lenge er å sette opp fordeler og ulemper. Gjør gjerne det også, men vent til du har gjort følgende øvelse:

  1. Hva er det ved situasjonen i dag som tar energi
    – Kolleger
    – Sjefen
    – Arbeidsoppgaver
    – Jobbmengde
    – Reisevei
    – Etc.
  2. Finn ut hva det er ved deg som gjør at de faktorene du finner er en belastning. Merk her at du ikke skal finne feilene ved de andre eller situasjonene, men hva det gjør med deg og hvorfor det medfører energitap.
  3. Bruk selvaksept på de enkelte elementene og mønstrene du finner i pkt.2. Fortsett med det til du finner roen og er avklart på dette punktet.
  4. Sett opp egoistiske behov knyttet til det å ha jobb. De skal være egoistiske og ikke trygghetsbaserte og de skal være personuavhengige. Eksempelvis:
    – Reisevei
    – Størrelse på jobbmiljø
    – Kontor eller åpent landskap
    – Reising eller stedsbundet
    – Hjemmekontormuligheter
    – Frihetsgrad
    – Ansvarsnivå
    – Arbeidstid
    – Stillingsprosent
    – m.m.m.
  5. Med listen over som grunnlag så kan du skreddersy søkene i større grad enn før. Sjekk treffene du får opp mot listen og vurdér om du skal søke. 
  6. I en eventuell intervjuprosess så ha listen som en sjekkliste og still spørsmålene. 

Får du 60-70% treff på behovslisten så har du høy treffprosent. Du bestemmer hvor du vil legge listen. Husk at ingenting vokser inn i himmelen. Lykke til!