Stikkordarkiv: overgrep

Overgrep mot barn og voksne

Uncategorized, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Barn utsettes daglig for overgrep over hele Norge og verden forøvrig. Noen grovere enn andre både fysisk og psykisk. Ofte over lang tid av voksne som i utgangspunktet var personer barnet skulle kunne hatt tillit til. Med andre ord så skjer det store illusjonsbrister og skapes mange ofre hele tiden på grunn av voksne som også ofte har vært utsatt for det samme i sin barndom. Sårbarheten øker og offermekanismen blir stadig sterkere. I dette innlegget vil jeg se  på overlevelsesmekanismen som typisk skapes som en følge av overgrep.

OVERLEVELSESMEKANISMEN
Barn som utsettes for overgrep lager seg som regel en overlevelsesmekanisme som følge av overgrepet. Denne mekanismen tar barnet med seg videre og bruker senere i livet med den følge at overgrepene fortsetter om enn i en annen form enn før. I praksis betyr det at barnet lett avdekker potensielle overgripere og bruker overelevelsesmekanismen langt utover det som er hensiktsmessig for dem selv og omgivelsene. La meg ta et eksempel i form av en pasient som forteller:

Jeg er en kvinne på 45 år som opplever det veldig vanskelig å være i relasjon med menn. I de relasjonene jeg har hatt så har jeg truffet menn som forgriper seg på meg både fysisk og verbalt. Det handler om de fleste områder hvor de dominerer meg seksuelt, i hverdagslige avgjørelser og ved å snakke nedsettende til og om meg. I noen tilfeller har de vært voldelige mot meg. Jeg på min side tilpasser meg så godt jeg kan og forsøker å ikke skape konflikter ved å gi etter i stedet for å si fra når jeg egentlig er uenig. 

Pasienten forteller lenger ut i den terapeutiske prosessen om en barndom fyllt av psykiske overgrep fra en psykopatisk fra og likegyldig mor. Hun er usikker på om hun ble utsatt for noe seksuelt. Husker lite. Barndoms- og ungdomstiden bar preg av at hun stadig oftere kom i kontakt med andre som hadde samme trekk som fra av motsatt kjønn og venninner som var som mor. Overlevelsesmønsteret ble dermed styrket og manifestert som en måte å forholde seg til andre på. Troen og håpet om at det skulle kunne finnes andre mennesketyper der ute forsvant gradvis. 

Dette utgangspunktet er veldig vanlig og forekommer i mange variasjoner og grader. Trekkene som pasienten forteller om forekommer hos mange uten at de nødvendigvis har vært utsatt for seksuell overgrep. Vanligst er de psykiske overgrepene som mange preges av personlighetsmessig.

Jeg overlever ved å tilpasse meg!

Slike pasienters rehabiliteringsprosesser er ofte lange og kan gå over mange år. Kognitivt skjer det relativt raskt endringer hvor innskten og forståelsen øker, mens selve den praktiske endringen av eget liv tar lang tid. Mange av disse pasientene sitter igjen med kroppslige diffuse plager som tyder på varige stressrelaterte skader. Noen blir aldri helt bra, men kan over tid trene seg opp til å ha et tilnærmet normalt liv.

Forutsetningen for varig friskhet er alltid at de selv får bestemme over sitt eget liv!

Vestibulitt og seksualitet

Uncategorized, , , , , , , ,

Vestibulitt er en sykdom som kjennetegnes av at samleie og inntrengning er umulig uten store smerter. Se definisjon og kjennetegn her. Årsakene har blitt gjenstand for mange gjettinger uten at man er sikker enn så lenge på årsakene. Ofte sees en sammenheng mellom overgrep og vestibulitt. Med andre ord er det grunn til å anta at det kan være en sammenheng mellom traumer og de symptomene som vestibulitten  gir. 

Ser i min praksis at en fellesnevner hos kvinner med vestibulitt er traumatiske opplevelser knyttet til sex. Variasjonen er stor hva gjelder årsaker, men en fellesnevner er at det har forekommet seksualle tilnærminger uten samtykke. Når mennesker opplever traumer så skapes grunnlag for kognitivt baserte mønstre knyttet til opplevelsen. Hjernen og kroppen har et naturlig samarbeid som handler om å beskytte seg mot det samme traumet og lager mønstre som på en eller annen måte kan skjerme for at ting skal skje igjen. Felles for kvinner med vestibulitt er at de er seksuelt inaktive med få unntak. Dette påvirker selvfølgelig relasjonen med partnere og gjør også andre deler av et samliv vanskelig. 

Et eksempel på hvordan vestibulitt oppstår er følgende: 

  • Som 10 åring opplever barnet å våkne av at mor og en partner har samleie i samme seng som henne. Dette oppleves som skremmende og barnet velger å stenge av og ligge fullstendig stille i stedet for å gjøre anskrik.
  • Seksualiteten legges vekk i kjølvannet av opplevelsen og den naturlige seksuelle utviklingen stopper. Det skapes ingen fantasier eller tiltrekninger og seksualitet og tanken på det kobles til opplevelsen over og barnet kjenner avsky ved tanken på det.
  • Som tenåring så blir frykten for å bli ensom større enn frykten for sex og tenåringen går med på samleie mye tidligere enn det lysten skulle tilsi. Påtrykket er stort både fra media, venninner og gutter og det er umulig å si nei. På nytt skjer det seksuelle overgrep i form av at hjernen opplever det som en repetisjon av det opprinnelige traumet. 
  • Som samboende med en mann så blir det en rutine på at samleie skal finne sted jevnlig. Lysten er fortsatt ikke der og traumet repeteres jevnlig. I tillegg er presset for å eksperimentere seksuelt til stede.
  • Plutselig en dag så er vestibulitten et faktum som en følge av seksualitet drevet av frykt/plikt og ikke lyst gjennom mange år. En utløsende faktor kan være enklere infeksjoner av diverse art eller generelt stress på helt andre områder.
  • Det er ikke mulig å følge opp sine «plikter» som partner og forholdet skranter. Dette øker stresset ytterligere og vestibulitten opprettholdes også uten at det er et aktivt sexliv.

Historien over er hentet fra flere tilfeller jeg har sett i min praksis. Det er ikke bevist at det er en sammeheng, men ved riktig behandling og masse tålmodighet forsvinner som oftest smertene og forblir borte. Et aktivt seksuelt liv kan gjenopptas, dog på andre premisser enn før. Jeg for min del anbefaler aldri eksponering og stimulering som er vanlige fysioterapeutiske behandlinger før en grundig akseptfase er gjennomført. 

Et typisk behandlingsforløp kan se slik ut:

  • Kartlegging av årsakssammenhenger  med vekt på tidlige opplevelser av seksuell art. Der disse er fortrengt kan nyere opplevelser brukes inntil videre.
  • Erkjennelse av årsakssammenhengene og hva de har ført til er neste skritt. 
  • Selvaksept på at det har ført til kroniske fysiske smerter er en krevende og viktig fase.
  • Selvaksept på alle følgehendelser er neste skritt slik at det oppnås en fullstendig nullstilling og frigjøring. 
  • Når frigjøringen i form av selvaksept er gjort i en slik grad at roen kan beholdes når tanker og minner tas frem kan eksponeringsfasen begynne.
  • Eksponering skjer utelukkende på lystbasis. Det vil si at ny seksualitet bygges trinn for trinn fra null. Dette tar tid og tålmodighet er et absolutt for alle deltagende parter. All styring ligger hos den som er syk.
  • Reaksjoner ved eksponering følges opp og erkjennelse og selvaksept trenes.

Slike reparasjonsprosesser går ofte over år, men kan også gå raskere. De er krevende og det er viktig at lysten hele tiden driver det. Når den er fraværende i lange perioder av diverse andre grunner så legges eksponeringen til side og andre stresstemaer tas først. 

For deg som er rammet er poenget at det ikke er håpløst. Husk imidlertid at det er opp til deg hvorvidt du er klar for en prosess eller ikke. Ingen skal eller kan tvinge deg til noe som helst. Lykke til!