Stikkordarkiv: mobbing

Hersketeknikker 2

-Neida, jeg bare tulla…

Vi blir alle utsatt for hersketeknikker rett som det er. Enten lykkes det, eller så lykkes det ikke, for den som forsøker. Jeg vil trekke frem en hersketeknikk som er svært vanlig å bruke og som du kanskje kjenner igjen, og jeg vil bruke et eksempel som jeg selv har vært vitne til:

4 personer sitter på en kafe og to av de har ikke møtt hverandre før, og den ene personen starter en samtale med den andre: ”Hva jobber du med da?” Den andre personen svarer: ”Jeg jobber i Forsvaret”. Da kommer det med et smil fra den som stilte spørsmålet: ”Så du liker å drepe barn du?” Idet dette er sagt legges det til: ”Neida, jeg bare tulla.”

Spørsmål nummer to har blitt stilt med en subtil, men tydelig passiv-aggressiv tone. Den andre personen har blitt forsøkt avvæpnet, men sitter igjen med en følelse av å ikke få forsvart seg og sitt yrke og med en følelse av å bli misforstått. For idet man forsøker å komme til et motsvar til denne påstanden, så fortsetter den andre å si ting som ”Jeg tulla! Herregud da, jeg tulla, jada, jeg vet, jeg vet, neida, du liker ikke å drepe barn, hehehe”, osv osv.

I dette tilfellet kommer utsagnet fra en som tilsynelatende ikke er tilhenger av de grønnkledde, og som ønsker å gi uttrykk for det, men som allikevel ikke ønsker en konflikt. Den som opplever å få spørsmålet ønsker sjelden en konflikt selv og det er sjelden en tenker over hva som faktisk skjer og til og med ønsker å stille vedkommende til veggs. Hvordan kan du best håndtere slike fremstøt?

Den egentlige grunnen til at personer utøver denne teknikken er som regel følgende:  Stille ubehagelige spørsmål for så å avvæpne motparten ved å kamuflere det som tull. Det er en måte å sette andre i et dårlig lys for å bøte på eget mindreverd og utilstrekkelighet. De er sjelden klar over hva de gjør og årsaken til at de gjør det. Hvor mindreverdet eller utilstrekkeligheten kommer fra kan være mye forskjellig. Det kan være negative opplevelser og erfaringer, ofte godt skjult i vedkommendes historikk. Selve egenskapen som kommer til uttrykk er en avart av offermekanismen skrevet om mange ganger tidligere her på vår hjemmeside. Det er litt enkelt sagt et behov for å lette på egen smerte, og det føles litt godt der og da, men trykket vil snart bygge seg opp igjen og man vil få behov for å gjenta øvelsen. Man kommer egentlig ingen vei, annet enn å skape avstand til den man spør.

Så hvordan skal man best håndtere slike spørsmål? Det er enkelt i teorien, men ofte krevende i praksis. Idet noen har forsøkt å avvæpne deg med ”bare tulla”, så skal du bare være stille. Ikke sint, bare nøytral og stille. Den stillheten er kraftfull, og i beste fall skal du se at vedkommende forsøker å prate seg ut av situasjonen selv om ingenting har blitt sagt. Kanskje andre begynner å forsvare deg. I verste fall så blir det kremtet litt og et nytt tema kommer på banen.

Hvis du synes det er vanskelig å sitte der i stillhet, så forsøk å være nysgjerrig på hva som driver dette mennesket. Da vil det være lettere å bare sitte der. Sitte og undre seg litt.

Lykke til.

dialoggruppen-livkatrine-c

Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut

Skolens forpliktelser overfor elever utsatt for mobbing er strammet inn

Det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø

Skolen er snart i gang igjen. Mange barn og unge gleder seg til å se igjen vennene sine, finne tilbake til hverdagens rutiner og lære noe nytt. Men ikke alle ser frem til å komme tilbake til skolehverdagen. Et betydelig antall gruer seg. Elevundersøkelsen fra 2016 viste at om lag 50 000 som går i grunnskole og videregående utsettes for mobbing en eller flere ganger i måneden.

Vi i Dialoggruppen opplever jevnlig hjerteskjærende møter med mennesker, barn, ungdom og voksne som ikke har hatt eller har det trygt og godt på skolen, og blir utsatt for krenkelser og mobbing.

Gjennom flere studier om mobbing er det kommet frem at mobbing rammer tilfeldig. Å fortelle at man blir mobbet er ikke lett. Når elever forteller og ikke blir tatt på alvor er det med å gjøre situasjonen verre, for i det å fortelle ligger et håp og en forventing om at det gjøres noe med situasjonen. Dersom mobbing ikke håndteres riktig hjelper det lite med pålegg fra Fylkesmannen når skoler ikke innretter seg etter pålegget som er gitt. Dette sammen med at det ofte tar for lang tid før tiltak settes inn, er noen av årsakene til at det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø.

Fra 1. august ble de juridisk rettigheter for elever i grunnskolen og videregående styrket i nytt kapittel 9 A i opplæringsloven. Dette er elevenes arbeidsmiljølov. Den regulerer deres skolemiljø.

En av de viktigste endringene er aktivitetsplikten som erstatter enkeltvedtak. Det innebærer at hvis en elev varsler om mobbing og det går en uke uten at skolen har gjort noe, så kan eleven eller foreldrene gå direkte til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre. Hvis de ikke gjør jobben sin, kan skolen få bøter.

Dette er blant det som er nytt:  

  • Nulltoleranse mot mobbing er nå lovfestet
  • Aktivitetsplikt i tråd med beskrivelsen over
  • Dokumentasjonsplikt. Det må dokumenteres hvilke tiltak skolen planlegger å gjennomføre gjennom en aktivitetsplan, og hva de har gjort for å følge opp pliktene i hver enkelt sak
  • Informasjonsplikt til elever og foresatte
  • Nye strafferegler ved overtredelse. Skolen kan ilegges dagsbøter for ikke å reagere på mobbing

Lovendringen gir press på skolene til å besørge at ALLE barn og unge opplever skolen som trygg og god. Den skal sørge for at de skal få oppfylt sine rettigheter i praksis og ikke bare på papiret. Dette er den viktigste årsaken til at det er innført en plikt for skoleeier og skolen til å informere elever og foresatte om de rettighetene de har. Plikten trer i kraft fra første skoledag skoleåret 2017 – 2018. Fra oppstart, som for mange er til uken, skal skoleledere, SFO-ledere og alle ansatte i skolen være godt kjent med endringene i opplæringslovens kapittel 9 A.

Denne lovpålagt informasjonsplikten skal være med å gi både elever og foreldre kjennskap til hva som kan kreves av skolen, og hvordan saken kan tas videre dersom skolen ikke oppfyller sine forpliktelser overfor eleven.

 

Vi i Dialoggruppen som møter de som er eller har vært rammet av mobbing har hatt og har en rekke slike saker. Viktigst er å hjelpe den rammede til å få tilbake troen på seg selv og sitt eget liv. Sekundært og paralellt arbeider vi aktivt overfor skolene, kommuner og fylkeskommuner med å gjennomføre konkrete tiltak der vi ser det er helt nødvendig for å få endringer, Resultatene er som regel gode, men det tar tid og er et krevende arbeid.

Ikke nøl med å gjøre tiltak dersom du opplever eller hører at ditt barn blir mobbet.

Mulighetene til å få gjort noe med saken er med den endringen som beskrives her enda bedre enn før.

Godt nytt skoleår!

Mer informasjon finnes på nettsidene til Fylkesmannen:  https://www.fylkesmannen.no/Nyheter/Nulltoleranse-mot-mobbing-i-skolen/

dialoggruppen-ragnhild-c

Ragnhild Dekke
Spesialpedagog og kognitiv terapeut

Spiseforstyrrelse og kognitiv terapi

Her er en lenke til en artikkel som beskriver hvordan kognitiv adferdsterapi anses å være velegnet i behandling av spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelser kan deles i flere grupperinger hvorav de tre viktigste og mest utbredte er overspising, bulimi og anoreksi. Den helt klart største er overspising som finnes i mange graderinger fra lett til tung. Noen spiser litt mer enn de strengt tatt trenger, mens andre kan spise enorme mengder mat.

Felles for spiseforstyrrelser er at de ofte er en form for følgelidelse forårsaket av noe annet underliggende som den som er rammet strever med. Ofte handler det om å dempe vanskelige følelser eller erstatte disse med en annen følelse. Det kan dannes kraftige nedbrytende mønstre knyttet til de nevnte følelsene og virkemidlene i form av mat kan bli dertil sterke og dominerende. Kompleksiteten kan være omfattende og kan være knyttet til mange elementer.
Et annet fellestrekk er at spiseforstyrrelser over tid ofte forverres og blir desto vanskeligere å behandle og fjerne fordi opprinnelsen og årsaken ofte drukner i de sterke symptomene. Dersom det går for langt, noe eksempler i mediene i det siste har fortalt om, så vil heller ikke kognitiv terapi kunne hjelpe.

Vi i Dialoggruppen behandler av denne grunn ikke spiseforstyrrelsen, men konsentrerer oss om årsaken og behandler denne. Ved å behandle årsaken så vil ofte følgelidelsen, i dette tilfellet spiseforstyrrelsen, bli betydelig dempet og noen ganger kunne bli helt borte. Slike prosesser tar tid og det er meget viktig at man ikke venter for lenge før man går i gang med behandling.

Her er lenken.

Rause menn

Her er en blogger som skriver om hva som gjør barn til mobbere. Eksempelets makt er stor og alle foreldre bør se på egen adferd i så måte. 

Utfordringen er imidlertid som omskrevet tidligere vedrørende temaet at hverken de barna det gjelder eller deres foreldre er i stand til å se egen adferd. Langt mindre er de i stand til å reflektere over det de gjør og hva det forårsaker. De foreldrene det gjelder har lært dette av sine foreldre igjen.

Slike mønstre går i arv og må brytes av omgivelsene. Skal ikke gjenta meg selv her, men heller henvise til tidligere innlegg. God lesning.

Utfrysing blant barn

Følgende artikkel sto nylig i Aftenposten. Den omhandler et barn som fryses ut av andre barn og ender opp med å si at «jeg kan leke med min egen skygge, jeg». 

Vanskelig å ikke bli berørt av en slik historie. De fleste med en grad av sosial intelligens forstår at noe er fundamentalt feil når slike ting skjer. Det skjer imidlertid, i barnehagen, på skolen, i arbeidslivet, i sosial omgang, i idrettslaget, kort sagt over alt hvor mennesker omgås sosialt. Har tidligere omtalt parasitt-offer fenomenet som er en del av dette. For voksne så kan det være innenfor rekkevidde å arbeide seg ut av dette, men for barn er det nærmest umulig uten bistand fra en voksen. 

I tilfellet med barnehagen så er det de voksne, i dette tilfellet i barnehagen som må og skal ta ansvar for å involvere alle. Hva som ligger til grunn for at det ikke skjer her står det ikke noe om, men det krever både kunnskap, energi og tid for å håndtere slike situasjoner for at de skal løses på en god måte for alle parter. La meg redegjøre for hvilke to parter det handler om og hva som sannsynligvis foregår.

  1. Den eller de som forårsaker utfrysingen er typisk ledet av en person som inntar parasittrollen, dvs bruker resten av de som deltar som ofre og næring som bekrefter egen posisjon. Ved å fryse ut de individene som blir ansett som truende mot egen posisjon skapes status i gruppen og posisjonen styrkes. Det å fryse ut eller plage andre blir dermed en nødvendighet for å opprettholde posisjon. Tipper at du kan kjenne deg igjen i store deler av arbeidslivet her. Se forøvrig mitt innlegg om fryktbasert ledelse.
  2. Offeret som fryses ut behøver ikke være en svak person. Tvert i mot kan vedkommende være sterk og sånn sett utgjøre en trussel. I tillegg er ofte de som fryses ut åpne og sosiale individer som klarer seg godt sosialt inntil de blir rammet av parasitten. Fra det øyeblikket endrer energien seg for vedkommende og sårbarheten øker proposjonalt med synkende selvfølelse. Vedkommende finner alternative strategier og velger ofte isolasjon.

Ovenstående kan være scenariet som foregår i en barnehage, men det er ikke sikkert det var slik i dette tilfellet da variasjonene er mange. Hvordan kan så dette gripes an? Her er et eksempel på strategi.

Den som skal ha all oppmerksomhet innledningsvis her er offeret og ofrene. Parasitten skal i første omgang ikke straffes eller forfølges gitt at vedkommende i utgangspunktet bærer på en egen smerte som driver for adferden. Ved å støtte offeret og sammenføre vedkommende sosialt med de andre ofrene gjenopprettes en viss balanse. Parasittens eventuelle reaksjoner overses eller møtes med grensesetting. Når offeret slippes inn i gruppen under påsyn og begynner å fungere sosialt igjen er det på tide å følge opp parasitten. Om mulig få til en dialog og avdekke hva bakgrunnen for adferden kan ha vært. Dette må gjøres riktig og tilnærmelsen må være respektfull og skånsom. Prosessen kan ta tid og kan innebære samarbeid med foreldrene og fagfolk. Det primære er å skape grunnlag hos parasitten for at den smerten som har ført til dette ikke forårskaer dette igjen på et senere tidspunkt.

Manglende bevissthet

Mange mennesker mangler bevissthet. Noen har ikke bevissthet på nivå 1 engang. Disse havner i kategorien personlighetsforstyrret, det vil si at de ikke er i stand til å fange opp hva de gjør og hva det gjør med andre. Dette er per i dag definert som sykdom. 
Disse menneskene utgjør til en hver tid en fare for siine omgivelser da de fysisk og/eller psykisk skader sine omgivelser uten at de er klar over det. Herunder havner det som før ble kalt psykopater.

De som ikke havner i kategorien personlighetsforstyrret har svekket bevissthet på nivå 1, men vil ved synliggjøring fra omgivelsene på egen adferd skjønne at de har gjort noe galt og være i stand til å korrigere det. Disse menneskene kan dermed påvirkes og utgjør sånn sett et ubehagelig, men ikke farlig element i samfunnet. Gruppen er større enn de som er personlighetsforstyrret og vil således påvirke flere negativt om enn ikke så voldsomt. 

Oppskriften på å forholde seg til begge disse gruppene er å bli sterkere i seg selv. Når styrken i deg selv øker blir du ikke noe attraktivt offer og menneskene nevnt over som ofte er parasitter må finne seg andre å suge energi av. Les mer om disse kreftene under lenkene over.

Mobbing som fenomen bygger på disse prinsippene, men desverre er hverken dagens skole eller hjelpeapparat kapable til å ta innover seg eller sette inn de rette tiltakene. Tiden går og mange lider under det. Ved å søke på nettmobbing og ofrene for det på f.eks Google så kan man lese om voldsomme virkninger. Et stort problem som er økende i dagens åpne mediaverden. 

Mobbing

Temaet er alltid aktuelt og har alltid vært det. Samfunnet sliter med å møte det og løse det. mange lider under det fra de er små barn til de blir gamle. Rett og slett et stort samfunnsproblem. 

Mobberen er en parasitt, ref det jeg skrev om offer-parasittrelasjoner, som næres av andres energi. Årsaken er at mobberen selv sliter med store psykiske smerter som er fortrengt, men som allikevel tapper vedkommende kontinuerlig for energi. Dette energiunderskuddet henter mobberen hos ofre som er svake nok til å hente næring fra. 
De som faller som ofre gir lett fra seg energi  til mobberen som etter å ha plaget noen straks føler seg lettere. Varigheten på lettelsen er imidlertid kort, akkurat som ved annen selvmedisinering, ref innlegget om dette, og det må straks finnes et nytt offer. 

Mobbeuttrykket har mange variasjoner og det er ofte den psykiske trakasseringen som er verst. Den bryter gradvis ned og fører til at offeret blir mer og mer sårbart og lett å hente energi fra. 

Feilen som ofte blir gjort fra omgivelsene er at mobberen blir møtt med negative reaksjoner. For mobberen er dette bare enda en bekreftelse på at adferden fungerer da vedkommende får alle til å agere på grunnlag av mobbingen. Filosofien til mobberen er ubevisst; negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Å angripe mobberen er derfor feil innfallsvinkel.

Skriver mer om hvordan mobberne skal møtes senere. Følg med.