Stikkordarkiv: mobber

Kloke ord fra en ung jente med perspektiv

En mor sendte meg dette som omhandler hennes datter. Teksten er uredigert.

BAKGRUNN FRA MOR
Hun har hatt en tøfT skoleår med mye drama i jentegjengen, som jeg har forstått at det ofte er. Lærerne sier i hvert fall det «sånn er det bare, jenter er jævlige i den alderen». Hun forsvant her en dag rett før ferien, og ble borte i timer. Da hun kom tilbake, hadde hun skrevet teksten under. Hun virket lettere etter det, selv om hun fortsatt er fortvilet over venninner som selvskader, sulter seg, baksnakker og utestenger. Over lærere som ikke forstår, men later som, og venner som nekter å snakke med voksne. Det tok tid før hun viste den til meg, men det ble utgangspunkt for en god prat.

DATTEREN SKRIVER
«Du tror du har det så vondt. Tenk på alle de fattige barna i Afrika. Du tror du er så spesiell. Tenk på alle de som har gjort det du gjør, 10 000 ganger før. Du tror du vet alt. Tenk på alt det andre du ikke har peiling på.

Så kanskje du ikke er så spesiell. Du er ikke så unik som du trodde. Nei, ingen har opplevd akkurat det samme som deg, men alle er glad i noen, alle har noen som er glad i dem. Alle har det vondt, alle er lei seg, alle smiler. Alle er sjalu, sint, trist, deprimert og hjelpeløs. Alle tror på de høyere makter: Gud, Allah, Einstein, Donald Trump, Erna Solberg, mamma. Alle mister noen i livet sitt de har elsket høyere enn de elsker seg selv. Alle syns synd på seg selv. Alle har opplevd noe de ikke vil snakke om. Alle får venner, mister venner, får nye venner. Alle har «fiender», bestevenner, dem du stoler mer på enn andre. Alle svikter og blir sviktet. Det er derfor du stoler på en person mer enn den andre og det er derfor du forteller ham eller henne mer. Og det må være lov. Sier jeg bestevenn, tenker du på én person, sier jeg svik, tenker du på en person og det er ikke uten grunn. Alle har mareritt. Alle har drømmer. Alle er flinke til noe og dårligere til noe annet. Noen har det bedre enn deg og noen har det dårligere. Alle har hatt det bedre enn de har det nå og alle har hatt det verre.

Dette vet jeg. Dette vet jeg, en 13 år gammel jente, at alle har det. Og har du det ikke nå, kommer det til å skje. Så jeg spør deg: Hvorfor er du så redd for å dø? Dør du, kommer det noen andre som opplever akkurat det samme som deg. Du kommer jo til å dø en gang uansett.

Det jeg prøver å si er at hvis du ikke er Barack Obama, Saroo Brierly, Mchael Jackson eller Nelson Mandela, så klapp igjen. Vi klarer faen meg å ødelegge en hel planet fordi vi ikke «har det bra nok». Så slutt å angripe andre folk, slutt å synes så forferdelig synd på deg selv. Du veit ikke om personen ved siden av deg er på det stadiet at han eller hun har det jævlig akkurat nå. Kanskje du har det jævlig akkurat nå. Det er du ikke alene om. Så slutt å tråkke på andre: Alle her er egentlig like, så tenk deg om; kanskje noen har det akkurat som deg akkurat nå? Mislykkes du en gang og sårer noen, da ber du om tilgivelse og gjør det ikke igjen.

Nå får du noen sekunder til å tenke over alt dette… og så tenker du deg om en gang til. Kanskje den matteprøven ikke er så viktig?»

 

Takk til mor og datter for de kloke ordene og for at vi får legge ut dette på våre nettsider.
Ytterligere kommentarer er overflødige, foruten at du finner mye på våre nettsider om offermekanismen og hvordan den kan løses opp.

God helg.

Skolens forpliktelser overfor elever utsatt for mobbing er strammet inn

Det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø

Skolen er snart i gang igjen. Mange barn og unge gleder seg til å se igjen vennene sine, finne tilbake til hverdagens rutiner og lære noe nytt. Men ikke alle ser frem til å komme tilbake til skolehverdagen. Et betydelig antall gruer seg. Elevundersøkelsen fra 2016 viste at om lag 50 000 som går i grunnskole og videregående utsettes for mobbing en eller flere ganger i måneden.

Vi i Dialoggruppen opplever jevnlig hjerteskjærende møter med mennesker, barn, ungdom og voksne som ikke har hatt eller har det trygt og godt på skolen, og blir utsatt for krenkelser og mobbing.

Gjennom flere studier om mobbing er det kommet frem at mobbing rammer tilfeldig. Å fortelle at man blir mobbet er ikke lett. Når elever forteller og ikke blir tatt på alvor er det med å gjøre situasjonen verre, for i det å fortelle ligger et håp og en forventing om at det gjøres noe med situasjonen. Dersom mobbing ikke håndteres riktig hjelper det lite med pålegg fra Fylkesmannen når skoler ikke innretter seg etter pålegget som er gitt. Dette sammen med at det ofte tar for lang tid før tiltak settes inn, er noen av årsakene til at det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø.

Fra 1. august ble de juridisk rettigheter for elever i grunnskolen og videregående styrket i nytt kapittel 9 A i opplæringsloven. Dette er elevenes arbeidsmiljølov. Den regulerer deres skolemiljø.

En av de viktigste endringene er aktivitetsplikten som erstatter enkeltvedtak. Det innebærer at hvis en elev varsler om mobbing og det går en uke uten at skolen har gjort noe, så kan eleven eller foreldrene gå direkte til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre. Hvis de ikke gjør jobben sin, kan skolen få bøter.

Dette er blant det som er nytt:  

  • Nulltoleranse mot mobbing er nå lovfestet
  • Aktivitetsplikt i tråd med beskrivelsen over
  • Dokumentasjonsplikt. Det må dokumenteres hvilke tiltak skolen planlegger å gjennomføre gjennom en aktivitetsplan, og hva de har gjort for å følge opp pliktene i hver enkelt sak
  • Informasjonsplikt til elever og foresatte
  • Nye strafferegler ved overtredelse. Skolen kan ilegges dagsbøter for ikke å reagere på mobbing

Lovendringen gir press på skolene til å besørge at ALLE barn og unge opplever skolen som trygg og god. Den skal sørge for at de skal få oppfylt sine rettigheter i praksis og ikke bare på papiret. Dette er den viktigste årsaken til at det er innført en plikt for skoleeier og skolen til å informere elever og foresatte om de rettighetene de har. Plikten trer i kraft fra første skoledag skoleåret 2017 – 2018. Fra oppstart, som for mange er til uken, skal skoleledere, SFO-ledere og alle ansatte i skolen være godt kjent med endringene i opplæringslovens kapittel 9 A.

Denne lovpålagt informasjonsplikten skal være med å gi både elever og foreldre kjennskap til hva som kan kreves av skolen, og hvordan saken kan tas videre dersom skolen ikke oppfyller sine forpliktelser overfor eleven.

 

Vi i Dialoggruppen som møter de som er eller har vært rammet av mobbing har hatt og har en rekke slike saker. Viktigst er å hjelpe den rammede til å få tilbake troen på seg selv og sitt eget liv. Sekundært og paralellt arbeider vi aktivt overfor skolene, kommuner og fylkeskommuner med å gjennomføre konkrete tiltak der vi ser det er helt nødvendig for å få endringer, Resultatene er som regel gode, men det tar tid og er et krevende arbeid.

Ikke nøl med å gjøre tiltak dersom du opplever eller hører at ditt barn blir mobbet.

Mulighetene til å få gjort noe med saken er med den endringen som beskrives her enda bedre enn før.

Godt nytt skoleår!

Mer informasjon finnes på nettsidene til Fylkesmannen:  https://www.fylkesmannen.no/Nyheter/Nulltoleranse-mot-mobbing-i-skolen/

dialoggruppen-ragnhild-c

Ragnhild Dekke
Spesialpedagog og kognitiv terapeut

Rause menn

Her er en blogger som skriver om hva som gjør barn til mobbere. Eksempelets makt er stor og alle foreldre bør se på egen adferd i så måte. 

Utfordringen er imidlertid som omskrevet tidligere vedrørende temaet at hverken de barna det gjelder eller deres foreldre er i stand til å se egen adferd. Langt mindre er de i stand til å reflektere over det de gjør og hva det forårsaker. De foreldrene det gjelder har lært dette av sine foreldre igjen.

Slike mønstre går i arv og må brytes av omgivelsene. Skal ikke gjenta meg selv her, men heller henvise til tidligere innlegg. God lesning.

Manglende bevissthet

Mange mennesker mangler bevissthet. Noen har ikke bevissthet på nivå 1 engang. Disse havner i kategorien personlighetsforstyrret, det vil si at de ikke er i stand til å fange opp hva de gjør og hva det gjør med andre. Dette er per i dag definert som sykdom. 
Disse menneskene utgjør til en hver tid en fare for siine omgivelser da de fysisk og/eller psykisk skader sine omgivelser uten at de er klar over det. Herunder havner det som før ble kalt psykopater.

De som ikke havner i kategorien personlighetsforstyrret har svekket bevissthet på nivå 1, men vil ved synliggjøring fra omgivelsene på egen adferd skjønne at de har gjort noe galt og være i stand til å korrigere det. Disse menneskene kan dermed påvirkes og utgjør sånn sett et ubehagelig, men ikke farlig element i samfunnet. Gruppen er større enn de som er personlighetsforstyrret og vil således påvirke flere negativt om enn ikke så voldsomt. 

Oppskriften på å forholde seg til begge disse gruppene er å bli sterkere i seg selv. Når styrken i deg selv øker blir du ikke noe attraktivt offer og menneskene nevnt over som ofte er parasitter må finne seg andre å suge energi av. Les mer om disse kreftene under lenkene over.

Mobbing som fenomen bygger på disse prinsippene, men desverre er hverken dagens skole eller hjelpeapparat kapable til å ta innover seg eller sette inn de rette tiltakene. Tiden går og mange lider under det. Ved å søke på nettmobbing og ofrene for det på f.eks Google så kan man lese om voldsomme virkninger. Et stort problem som er økende i dagens åpne mediaverden. 

Hvordan takle mobberne

Her er det to perspektiver som er viktig.

 

  1. Samfunn i form av skole og arbeidsplass
  2. Den enkelte som blir utsatt for mobbing og trakassering

 

Gitt utgangspunktet som sier at de er drevet av egen smerte så er det veldig viktig å ikke påføre mer av den samme smerten. I de fleste tilfeller er de drevet av mindreverd hvilket vil si at selvfølelsen er så lav at de gjør nærmest hva som helst for å bli bekreftet av andre. De fleste er også kontinuerlig skuffet over at urealisetiske forventinger ikke blir innfridd av omgivelsene. Taktikken blir da å fremprovosere reaksjoner. På den måten skaffer de seg en kunstig selvfølelse i form av at den reaksjonen de får, god eller dårlig, bekrefter at de er der og er verd å bli sett.
Hvis dette er vanskelig å forstå så er ikke det så rart, men ta deg tid til å tenke over det så vil du nok kunne gjenkjenne adferden. Husk at mange mobbere på overflaten fremstår som vellykkede og ofte kommer fra familier med høy sosial status. Ikke la deg lure av fasaden.

 

Utgangspunktet for endring av mobberes adferd må være at de kun kan hjelpe seg selv ved at de ser at adferden ikke belønnes. Derfor må all hjelp være hjelp til selvhjelp. Som sagt tidligere så oppsøker disse sjelden profesjonell hjelp. I tillegg er det langt mellom den profesjonelle hjelpen som faktisk forstår hva som driver mobberen og som kan behandle dette på rett måte. Her er noen grunnleggende retningslinjer for hvordan dette kan gripes an:

  1. Gi aldri mobberen oppmerksomhet i form av straff eller annen oppfølging, vent til vedkommende selv tar kontakt og ber om det. Når det skjer er det mobberen selv som skal løse sitt problem. Overlat dette til profesjonelle.
  2. Gi all støtte til den eller de som er utsatt for mobbing. Vær der og lytt.
  3. Fortell de som er rammet hva som egentlig driver mobberen og at det har lite med dem å gjøre.
  4. Når den rammede forstår at dette har lite med dem selv å gjøre så er tiden inne for å lage en ny strategi med hensyn til mobberen. Vær tålmodig da det kan ta tid å komme til en slik erkjennelse.
  5. Spør den rammede hva vedkommende tenker å gjøre med saken ut fra det som nå finnes av kunnskap. Godta forslaget og ikke korriger hvis du ikke blir spurt hva du synes.
  6. La vedkommende få være en stund i denne planleggingen og utprøvingen og ikke gi gode råd annet enn når du blir spurt. Viktig at vedkommende kan få tenke på saken og teste ut sin egen strategi i praksis.

Formålet med denne strategien er at vedkommende skal vokse ved å gjøre egne valg og lære ved å måtte justere valgene selv etter hvert som de fremstår som mer eller mindre vellykkede. Bare på den måten kan man unngå at vedkommende blir et nytt offer en annen gang og går til andre for å få hjelp.

 

Mobbing

Temaet er alltid aktuelt og har alltid vært det. Samfunnet sliter med å møte det og løse det. mange lider under det fra de er små barn til de blir gamle. Rett og slett et stort samfunnsproblem. 

Mobberen er en parasitt, ref det jeg skrev om offer-parasittrelasjoner, som næres av andres energi. Årsaken er at mobberen selv sliter med store psykiske smerter som er fortrengt, men som allikevel tapper vedkommende kontinuerlig for energi. Dette energiunderskuddet henter mobberen hos ofre som er svake nok til å hente næring fra. 
De som faller som ofre gir lett fra seg energi  til mobberen som etter å ha plaget noen straks føler seg lettere. Varigheten på lettelsen er imidlertid kort, akkurat som ved annen selvmedisinering, ref innlegget om dette, og det må straks finnes et nytt offer. 

Mobbeuttrykket har mange variasjoner og det er ofte den psykiske trakasseringen som er verst. Den bryter gradvis ned og fører til at offeret blir mer og mer sårbart og lett å hente energi fra. 

Feilen som ofte blir gjort fra omgivelsene er at mobberen blir møtt med negative reaksjoner. For mobberen er dette bare enda en bekreftelse på at adferden fungerer da vedkommende får alle til å agere på grunnlag av mobbingen. Filosofien til mobberen er ubevisst; negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Å angripe mobberen er derfor feil innfallsvinkel.

Skriver mer om hvordan mobberne skal møtes senere. Følg med.

Psykisk energiforvaltning

Mange er sikkert kjent med diverse forvaltningsbegreper. Veldig få er bevisst og tenker over hvordan de forvalter sin psykiske energi. Den psykiske energien eksisterer ved siden av den fysiske. Disse henger sammen, men er likevel ikke det samme.

Vårt psykiske energinivå styres i stor grad av hvordan vi bruker tankene og hva som er den bakenforliggende motivasjon for våre handlinger. Mennesker som styres mye av frykt og smerte bruker mye psykisk energi. Det store flertall av mennesker har i all tid vært primært styrt av frykt i større eller mindre grad. Så også i dag.
Presenterer man denne påstanden for den enkelte vil de fleste ikke kunne si seg enige i det, rett og slett fordi de ikke  er i stand til å kjenne at det er frykt de drives av. Ei heller har de kunnskap om slikt.
Mennesker som styres av smerte er færre enn førstnevnte gruppe, men kan påtreffes oftere enn de fleste er klar over. Deres adferd er ofte ekstrem og er ikke bare energitappende for dem selv, men også for andre mennesker som møter disse. Disse menneskene kjenner sjelden at det er smerte de drives av og er sjelden i stand til å ta dette innover seg om andre forteller dem det. Det som før ble kallt psykopater samt mobbere er gode eksempler på slike.

God energiforvaltning handler primært om å finne ut hva som styrer tanker og handlinger, dernest endre motivasjonen og innholdet i det man tenker og gjør. Mennesker som opplever alvorlig sykdom, ulykker eller andre personlige tragedier kan med bakgrunn i disse få til en slik endring helt av seg selv. Andre må gjennom terapi for å få det til.
Målet er det samme. Å bli mer styrt av lyst, sunn forpliktelse overfor seg selv og nestekjærlighet. Denne gruppen utgjør en minoritet i verdens befolkning pr. i dag. Dette gjelder også for Norge.

Alle de sistnevnte motivasjonene gir psykisk energi. Mer om dette temaet kommer i senere innlegg. Send gjerne inn spørsmål om temaet.
Ønsker alle en fin og energirik uke.