Stikkordarkiv: misbruk

Om å leve for eller av maten

Uncategorized, , , , , , , , , ,

Har maten tatt kontroll over deg og du ikke over den ?

Har overspising blir et problem og du ikke klarer å stoppe det?

Har den eneste tanken og behovet blitt å få noe søtt eller salt og du tenker «bare litt»?

Har litt blitt mer og til slutt blitt mye?

Følelsen av dårlig samvittighet, indre dommer som forteller deg at du har manglende kontroll og selvdisiplin følger ofte med. Bekreftelse på att du ikke har viljestyrke og ikke klarte å stå imot denne gangen heller ……

Kjenner du deg igjen i at dette er tanker og følelser du ofte sliter med i kjølvannet av overspising?

Mye av dette er psykisk betinget, gamle innlærte mønstre som går automatisk og som er nærmest umulige å stoppe. Slike vaner og behov kommer ofte når man føler seg maktesløs, har lav energi, er sliten og stresset, eller på annen måte har det vanskelig i livet. Dette gjør det vanskelig å ta kontroll.

Hva er årsaken til at det er slik?

Det å forstå årsaken til at man handler som man gjør i slike situasjoner, kan hjelpe deg å snu dette mønsteret. Har man som barn f.eks. fått søtsaker, kaker div. mat som trøst når andre ting har manglet eller vært vanskelig i livet, vil det ligge som en oppgått «motorvei» i hjernen. Da fortsetter ofte stress- og trøstespisingen i voksen alder. Dette er et mulig årsaksbilde som ofte kan være del av et større hvor årsaken til at behovet for å trøstespise også er viktig. Årsaksbildet er som oftest sammensatt, men det går som regel igjen at mat har hatt en rolle i sammenheng med vanskelige følelser og dermed har det oppstått slike uhensiktmessige mønstre. Dette trigger spisebehovet og overspising. 

Det er krevende å skulle se seg i speilet og innrømme for seg selv at det er slik,

men det er første skritt for å kunne gjøre noe med det. 

Hjernen vår er plastisk og dynamisk. Det skapes «motorveier» av hjernetråder som kobler seg sammen og sender signaler mellom cellene om gjentatte budskap om og om igjen. De slutter å koble seg sammen når du slutter å gjenta budskapet over tid. Så du kan faktisk omskape din egen hjerne til å handle annerledes og lage nye «motorveier» som medfører andre valg. Dette er krevende arbeid som starter med å erkjenne at det har blitt slik og, viktigst av alt, hvorfor det har blitt slik. 

Hjernen din er i konstant endring og endringene påvirkes av hvilke tanker du tenker og hvilke følelser du opplever. Ved å se nærmere på årsaken til ditt handlemønster vedrørende mat kan mye gjøres. 

Det vil oppstå situasjoner som vil føre til at overspisingsbehovet kommer. Slike situasjoner skaper følelser som må dempes. Som følge av en følelsen som oppstår kommer behovet for trøst, og ved å bevisstgjøre seg dette så kan du selv ta kontroll når behovet oppstår, og dermed velge andre og mer hensiktmessige handlemønstre enn du vanligvis gjør. Du går ikke da lenger på autopilot men er tilstede og bevist i seg selv.

Man tar gjerne problemet som det er her og nå og starter på utallige dietter og slankekurer, men når årsak ikke er kjent og bearbeidet vil tilbakefall ofte bli resultatet.

Kanskje er tiden inne for å ta tak i dette nå for å få til varige endringer. Lykke til med det. 

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Mannsofre

Uncategorized, , , , , , , , , ,

Etter nok en sommer så gjentar historien seg. Sommerferien og endring i faste daglige rutiner samt oppholdssted og ikke minst tid utløser mye som er skjult i hverdagen og vintermørket. Sagt på en annen måte så blir alt det som i en travel hverdag ikke er synlig plutselig synlig. Ukene etter sommerferien er sammen med tiden rett etter jul den travleste tiden på året hos oss som arbeider med utviklingsprosesser. Det skyldes nettopp ferien og det den gir plass til og avslører.

Et tema som går igjen og som jeg denne gangen velger å fokusere på, blant utallige andre temaer som utløses på samme tid, er mannsofre. Først en definisjon:

 Et mannsoffer er en mann som blir offer for egne illusjoner laget av hans mor og far om at kvinner er tilgjengelig og til stede utelukkende for å tilfredstille mannen. Spesielt når det er ferie og mannen trenger hvile og andre typer adspredelse av for eksempel seksuell karakter.

Jeg snakker her om krefter som de færreste menn er klar over. Kreftene ligger imidlertid i automatikken og egoet skapt av oppvekst i form av kvinne og mannsadferd fra foreldregenerasjonen. Å klare å se disse kreftene krever selvinnsikt. Å klare å stoppe de og endre det til noe langt mer hensiktsmessig krever kontakt med seg selv og egen integritet. Arvesynden, som forøvrig er skrevet om før, er som oftest det som vinner gjennom. Kvinner som faller for disse mannsofrene er ofte preget av flink pike syndromet;

Det er mitt ansvar at alle har det bra i ferien. 

Grunnlaget er således lagt for at ubevisste krefter som er nedarvet gjennom mange generasjoner og sommerferier gjentas og føres videre til neste generasjon.

Som oftest er det kvinner som reagerer negativt på denne type adferd og gjør seg refleksjoner rundt temaet. Menn gjør langt sjeldnere det. De modige kvinnene som våger å kjenne etter og se seg selv i speilet ender som regel opp i konklusjonen om at nok er nok med de konsekvenser dette kan få. Å komme dit krever imidlertid at de tar et oppgjør med sin egen arvesynd slik at et eventuelt oppgjør med mannens arvesynd ikke preges av bitterhet.

De fleste har sikkert hørt sin mor, i bitterhet, bebreide sin far for et eller annet i bilen på sommerferie. Far på sin side skjønner ingenting, og konkluderer med at mor bare er hysterisk og frustrert. Læringen er null og samtalen er bortkastet energi for begge parter. Bitterheten må derfor løses opp og som omskrevet tidligere er det bare en måte å gjøre det på.

Ta ansvar for og ta et oppgjør med egne illusjoner. Tilgi deg selv at du har latt deg lure av din egen foreldregenerasjon hva gjelder sommerferie og innhold. Fullfør denne tilgivelsen i en slik grad at du ikke lenger kjenner noen bitterhet. 

Resultatet av en slik tilgivelsesprosess vil for den ene eller begge parter fremme frihet og sunn selvinnsikt på hva som er riktig og viktig. I dette ligger oppskriften for noe annet. Hva dette blir for deg er det bare du i ditt selv som vet. Pass deg derfor for ferdigtyggede definisjoner fra bedreviterne.

Du må finne din vei, men regn med motstand. Jesus fikk ikke applaus han heller. 

Fortsatt god sommer.

Sukkeravhengighet

Uncategorized, , , , , ,

Har tidligere skrevet om avhengighet og misbruk. I kjølvannet av forrige innlegg og en stadig pågående offentlig debatt om sukker så kan det være betimelig å sette lys på hvordan du kan hanskes med avhengigheter rent praktisk. Ren viljebruk som avvenningskur er for mange for tøft og de klarer det rett og slett ikke. «Ta seg sammen» -metoden er i slike tilfeller lite egnet da vi snakker om sterke krefter her.

Er du en sukkeravhengig?
Ifølge den danske ernæringsfysiologen Charlotte Hartvig som blant annet har skrevet boken «Stopp søtsuget, slakt din indre godtegris», er dette tegn på at du er hektet på sukker:
1. Du greier ikke å stanse. Finnes det en pose med noe sukkerholdig i nærheten, kan du ikke gi deg før den er tømt, enda du bare hadde bestemt deg for å spise litt.
2. Du opplever abstinenser som dårlig humør, et trykk i hodet på grensen til hodepine, og en opplevelse av at det er vanskelig å klare hverdagens utfordringer når du ikke har tilgang på sukker.
3. Du forsøker å redusere sukkerinntaket, men i stedet ender det med at du kaster deg over større mengder enn tidligere.
4. Du har et hemmelig lager av søtsaker i skrivebordsskuffen, i frakkelommen osv.
5. Er du er avskåret fra søtsaker, spiser du mat med lignende egenskaper; som hvitt brød, ris, poteter og pasta. (sitat slutt)

Som i forrige innlegg på denne siden, så handler det først og fremst om å møte seg selv ærlig og utilslørt. Vær ærlig på om ovenstående punkter gjelder for deg i større eller mindre grad og du er stykke på vei. Neste skritt er å avdekke hvilken smerte sukkeret brukes som medisin mot.

De vanligste smerteårsakene er som følger:

  • Kroppslig uro og rastløshet
  • Sug som følge av lavt blodsukker
  • Savn og ensomhet
  • Slitenhet/lav psykisk og/eller fysisk energi
  • Sult
  • Skam og mindreverd
  • Frykt

Mønster: Smerten og frykten for mer smerte gjør det tryggest å bruke sukker som beroligende middel.

Det å se sammenhengen mellom smerten som ligger bak og avhengigheten som mønster er viktig for å få riktig startpunkt på avvenningsprosessen. I denne realitetsorienteringen ligger grunnlaget for at du skal klare å tilgi deg selv at du har latt din avhengighet bestemme misbruket. Et krevende , men viktig trinn. Hvis du virkelig kan klare å tilgi deg selv så vil du kunne kjenne for eksempel vemod, lettelse, ro, tomhet, stillhet eller sunn skam. Alle sluttfølelser er like gode og riktige, det viktige er at du kjenner en klar overgang til en mer behagelig og rolig følelse. Sorgen over at det har vært som det har vært er en slik. 

Med den nye følelsen som utgangspunkt har du frihet til å ta avgjørelser som er mer hensiktsmessig. Det betyr i praksis at i en periode så kan du ikke røre sukkerholdige varer pga at marginene før abstinensen trigges til å begynne med er veldig lave. En avgiftning fra sukker som rusmiddel tar kortere eller lengre tid avhengig av hvor stort forbruket har vært og over hvor lang tid det har pågått. En god regel er derfor å la helt være ihvertfall en måneds tid. Når og hvis det skal innføres igjen så bør det være i små mengder.

Utover det å ikke røre sukker i en måned så handler det om å løse opp smertene med selvaksept til enhver tid og i enhver situasjon. Vær tålmodig. Det har tatt år å innøve de gamle mønsterne. Etter hvert kan det komme lyst til å trene, overskudd til sosiale aktiviteter etc. Det er en bonus som du selvfølgelig skal ta med deg. Når lysten kommer tilbake og du kjenner glede så er du på vei ut av avhengigheten. Ta eventuelle tilbakefall med selvaksept og start på igjen. Det er menneskelig å feile. Lykke til.

Misbruk og avhengighet

Uncategorized, , , , , , , ,

Skrev tidligere om selvmedisinering hvor en rekke forskjellige midler blir brukt for å medisinere bort vanskelige følelser som den enkelte ikke vet hvordan man skal bruke. Vil senere skrive noe om hva de enkelte følelsene er ment brukt til.

Begrepene misbruk og avhengighet er grader av slik selvmedisinering.

  1. Misbruk betyr kort sagt at noe blir brukt til noe annet enn det som det er ment brukt til. Innenfor denne kategorien er det som kalles diverse nytelsesmidler hyppig brukt. Som tidligere nevnt er mat og alkohol de vanligste. Nå vil sikkert noen si at alkohol er ment for misbruk. De har på en måte rett i det da det sannsynligvis var rusen som opprinnelig gjorde at det ble laget alkoholholdige drikkevarer.
  2. Avhengighet betyr kort at man ikke klarer seg uten noe. Det vanligste begrepet i denne sammenheng er alkoholisme, men det finnes også andre -ismer. Spiseforstyrrelser hører også til her. Det er som oftest virkningen man ikke klarer seg uten og sterk abstinens man ikke tåler, som skaper mest avhengighet.  

Å komme ut av misbruk og avhengighet handler i hovedsak om å finne årsakene som fører til de følelsene som trigger slik adferd for deretter å kunne tåle de aktuelle følelsene og bruke de riktig. Dette kan være et møysommelig arbeid og svarene kan ligge dypt begravet. I de aller fleste tilfellene starter misbruk med at man opplever uro og engstelse i en eller annen form. Mer om hva denne uroen kan komme av senere.
På et tidspunkt må det også gjøres konkrete endringer i bruk av det man misbruker eller er avhengig av. Avvenning kan ikke skje for tidlig da det øker risiko for tilbakefall, men må skje når den enkelte føler seg sterk nok til å kunne holde ut abstinenser og gamle vaner. Selve avvenningen går i løpet av relativt kort tid dersom den førstnevnte delen av arbeidet er gjort skikkelig. Hvis ikke så vil de gamle vanene fortsette å slå seg av og på.

Fortsatt god helg og forsiktig med nytelsesmidlene…

Medavhengighet

Uncategorized, , , , ,

Pårørende til mennesker som bedriver selvmedisinering i en eller annen form har lett for å bli medavhengige. Medavhengighet er vanligvis drevet av frykt for at det skal tilstøte den andre noe slik at man skal sitte igjen med skyld.

Mange vil kanskje reagere på det og si at det handler om omsorg for den andre. Det er riktig, men hva er omsorgen drevet av. Som oftest frykt for skyld. 
Med tanke på det jeg forleden skrev om energiforvaltning så er det åpenbart at en som yter omsorg drevet av frykt over tid sliter seg helt ut og blir syk av det.

Det er krevende å være pårørende.

Selvmedisinering

Uncategorized, , , , , , , , ,

For å kunne leve det krevende livet som mange har som ambisjon, er det en utbredt bruk av selvmedisinering i diverse former. Definisjonsmessig så betyr uttrykket at man bruker noe til å fjerne seg fra en tilstand som ikke er ønsket. Det er krevende å stå oppreist i det livet man til daglig lever og veien til  en dempende medisin i en eller annen form er kort.

De mest kjente formene er knyttet til alkohol og andre rusmidler. Disse er imidlertid ikke de mest brukte. Den aller mest brukte er mat. Særlig i form av sukker og fett med den følge at overvekt er et økende problem, spesielt blant barn og unge. Den raskest økende formen for selvmedisinering er dataspill og andre sosiale medier. Felles for alle former for selvmedisinering er at de er vanedannende og etter hvert skaper avhengighet.

Selvmedisineringen er et resultat av et symptom som igjen er forsårsaket av en dypereliggende årsak. Det betyr at for å få bukt med det misbruket som skjer så må årsaken finnes og fjernes.
Årsaksmessig kartlegging er krevende og starter med at hver enkelt ønsker å gå i dybden på sin egen selvmedisinering. Dit kommer man ikke uten at man først innser at man er inne i et misbruk.

Med andre ord så skjer ikke det før man er helt nødt av en eller annen grunn, og da har ofte problemene blitt så store i form av overvekt eller andre ubalanser at det blir meget krevende å rette opp.