Stikkordarkiv: mestring

Årsakssammenhenger i forbindelse med skolefravær

Skolefravær, som dette handler om, blir omtalt med mange forskjellige begreper. Alvorlig eller høyt skolefravær, skolevegring, skolefobi, skoleangst, skolenekt, hjemmesitter, udokumentert skolefravær osv. Som regel under overskriften «elevens vansker». Flere av begrepene «peker» på personen, som noe den «er» eller noe den «har». Det medfører gjerne at søkelyset rettes ensidig mot individet og henviser til at det er noe «feil» med eleven, eller familien. Underliggende årsaker i omgivelsene til at fravær oppstår har en tendens til å bli oversett eller glemt. Et slik ensidig og skyldplasserende fokus gagner i liten grad barnet/ungdommen, hverken når det gjelder opplevelsen det gir den det angår eller for tiltak som iverksettes i kjølvannet.

All type fravær er et symptom på at noe ikke er som det burde være, og dermed en naturlig reaksjon på en uhensiktsmessig situasjon. Den, for barnet/ungdommen, klart uhensiktsmessige og belastende situasjonen pågår ofte over lang tid før symptomet fravær oppstår. Etter hvert kan ulike typer kroppslige symptomer eller «vondt´er» dukke opp. Vondt i magen, vondt i hode, sliten, søvnvansker, kvalme og oppkast. Typisk er vanskeligheter med å få sove dagen før skole, etter helg og ferie. Barnet/ungdommen orker da ikke, eller vil ikke, gå på skolen eller bli der.

Fra skolen kan det meldes om at alt ser greit ut. De ser ikke at barnet/ungdommen er sliten. Det er ikke uvanlig at barnet/ungdommen tar seg sammen, setter på seg en maske og kamuflerer for omgivelsene hvordan det har det. Det vil bare være som alle andre og ikke være til bryderi. Situasjonen kan oppleves svært belastende, uten at det nødvendigvis synes utenpå. Det å kamuflere krever mye energi, og blir en tilleggsbelastning. Vedvarer situasjonen, tiltar gjerne graden av fravær over tid. Samt at ytterligere og mer alvorlige utslag, som for eksempel selvskading, kan dukke opp.

Forløp og utslag er høyst forskjellig, og det finnes ingen «oppskrift» for løsning. Det er alltid flere faktorer som spiller inn på at det blir fravær. De underliggende årsakene er gjerne sammensatte og komplekse da utfordringene har en tendens til å bygge seg opp over lang tid, før fravær. Noen eksempler på underliggende årsaker kan være:

Det er ulikt fra person til person hva som er årsaker og sammenhenger. Graden av hvor skoen trykker mest, kan variere over tid. Før tiltak kan settes i gang er det nødvendig med en grundig kartlegging, og barnets/ungdommens stemme må høres. Først når denne er gjort er det mulig å treffe med tiltak på en måte som barnet/ungdommen kan oppleve positivt og frigjørende. Det er alltid hovedfokus.

Uansett årsak, er som regel årsaksbildet sammensatt og situasjonen en sum av mange ting. Det viktigste i denne sammenheng er at barnet/ungdommen blir hørt og møtt. Erfaringsmessig tyder mye på at både skolen og foresatte kan ha en vei å gå. Ikke fordi de ikke vil eller kan, men heller fordi de ikke gis mulighet. Med det menes tilgang til ressurser, kunnskap og gode verktøy for kommunikasjon slik at endring og bedring kan oppnås. 

Jeg kommer tilbake til dette i et senere innlegg.

Hanne Svenkerud Frydenlund
Frydenlund Dialog
Kognitiv terapeut/Reg. Homøopraktiker MNLH

Alvorlig skolefravær – viktigheten av å bli hørt, forstått og møtt på behov

Som tidligere omskrevet er alvorlig skolefravær (skolevegring) et stadig økende symptom i skolesammenheng. I en artikkel på nrk.no kan du lese om Johanne. Hun fikk alvorlig skolefravær tidlig på ungdomsskolen. Som for mange andre kom det ikke ut av intet. For Johanne startet det med vondt i kroppen og ingen skjønte hvorfor. Hun opplevde å ikke bli hørt og forstått, og ble møtt med «Johanne, det er ikke rart du er sliten, du er jo så flink»Fysiske smerter og utmattelseførte til at hun ble mye borte fra skolen. Da bekymringsmelding til barnevernet plutselig ble et tema i foreldresamtale, gikk det fra vondt til verre. Det ga ikke mening for Johanne da hun hadde det fint hjemme. Hun utviklet angst for å bli tatt av barnevernet. Det var ikke noe mer hun gjerne ville enn å gå på skolen, men hun klarte ofte ikke det. Da hun gikk ut av ungdomsskolen følte hun seg mislykket. (Fallmyr. NRK. 2021.)

Johanne selv mener at mange av belastningene hun ble utsatt for kunne vært unngått om hun hadde fått større forståelse for utfordringene sine, spesielt da det ble vanskelig å møte på skolen. Les hennes historie her.

I tilnærming til slike saker legger vi vekt på å kartlegge årsaker, lytte til barnet/ungdommen og på grunnlag av dette sette i gang tiltak for barnet/ungdommen, foreldrene og skolen. Dette med sikte på langsiktige og varige løsninger som kan bringe glede, motivasjon og mestring tilbake til eleven.

Hanne Svenkerud Frydenlund, Frydenlund Dialog
Kognitiv terapeut/Reg. Homøopraktiker MNLH

Kilde: Fallmyr, Synnøve Sundby. (2021, 7 mars). NRK. «Johanne bestod ikke grunnskolen – går ut av videregående med toppkarakter». URL link – hentet 8.3.2021.

Skolevegring – «Nederlag setter spor i hjernen»

Her er en lenke til en interessant og viktig artikkel i VG som omhandler et, dessverre, stadig økende symptom i skolesammenheng; skolevegring.

Skolevegring har flere definisjoner. Her er to;

«Når eleven viser vansker med å komme på skolen, assosiert med sinne, gråt, protest,«vondter», frustrasjon, angst og depresjon.» Kilde: Ås kommune «Forebygging av skolevegring».

 «”Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen eller bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge” (Kearney& Silverman1996) –atferdsfokus» Kilde: PPT Oslo «Skolevegring en heterogen gruppe?»

Hva er årsaken til et stadig økende antall såkalte skolevegrere? Det omtales og ses gjerne på som noe en person har/er, en egen tilstand, noe som bidrar til at en ofte setter for mye fokus på elev og symptom og glemmer de underliggende årsakene. Fokus og tiltak rundt symptomer gjør sjelden noe med årsaken. Hva om problemstillingen heller defineres som et symptom, en naturlig følge av en årsak, og heller går inn i dybden på årsaksbilde for å finne løsningen? Kan med stor grad av sikkerhet si at barn i utgangspunktet ikke er født skolevegrere. Skolevegring har som regel mange, sammensatte og komplekse årsaksbilder. 

Nedenfor følger utdrag fra en artikkelserie «SKOLESVIKET» i VG (ref. lenken innledningsvis): «Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress».Mestring, empati og indre motivasjon er viktige faktorer for læringsutbytte. Hva skjer når elever stadig møter nederlag og følelsen av mestring uteblir? De elevene som har vansker som for eksempel dysleksi er ekstra utsatt. 

Sitat start:

Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress…

Stadig flere barn blir innlagt med uforklarlige smerter og lammelser. Barnepsykiaterne mener at prestasjonspresset i skole og barnehage er en viktig årsak. «Nils» (10) fikk sterke smerter etter langvarig mistrivsel på skolen.

Da Nils blir henvist til tverrfaglig utredning ved Barneklinikken på Rikshospitalet, møter han barnepsykiater Stein Førde, i tillegg til barnelege, spesialpedagog, psykolog og smertelege. På møtet kommer spørsmålet: «Hvordan har du det egentlig på skolen?»

Reaksjonen er voldsom. Gutten nærmest klapper sammen foran dem. Niåringen viser med hele kroppen at temaet er nesten umulig for ham å snakke om.

Når barn opplever langvarig belastning, kan symptomene «sette seg i kroppen» og bli kroniske.

Vi ser at mange utvikler stressymptomer, fordi de ikke henger med i fagene og opplever gjentatte nederlag, selv om de anstrenger seg til det ytterste.

Nederlag setter spor i hjernen
Opplevelse av mestring er nødvendig for å opprettholde nysgjerrighet og lærelyst. Gjentatte nederlag setter spor i hjernen som er vanskelig å fjerne siden. Hvis du hver dag kjenner at du ikke klarer å konsentrere deg så lenge det er krevet, svekkes følelsen av at du er en som får til noe. Og hvis man opplever dette over tid, formes noen baner i hjernen som gjør at slike situasjoner også senere vil oppleves som truende.

– Får følelsen feste seg, er det vanskelig å snu den, for avlæring krever at gamle veletablerte koblinger i hjernen skal fjernes og erstattes av nye. Du mister troen på at det i det hele tatt nytter å gjøre en innsats hvis du aldri har opplevd å lykkes, forklarer hjerneforskeren.

Han understreker at trygghet er bunnplanken i all læring. Hvis man ikke føler seg trygg, er det vanskelig å lære. Selv moderat utrygghet i en læringssituasjon gjør at vi slår på «autopiloten for overlevelse» fremfor å være åpen for å ta inn noe nytt og ukjent. 

Sitat slutt.

Hanne Frydenlund
Kognitiv terapeut
Medlem av Dialoggruppen

Identitet

Identitet er ikke det samme som personlighet. I et tidligere innlegg om personlighetsdannelse ble det skissert hvordan en gruppe innlærte egenskaper utgjør personligheten din. Personligheten befinner seg i ditt ego som brukes i det daglige for å mestre tilværelsen og få gjort og tenkt nødvendige og unødvendige ting.

Identitet befinner seg i deg. Sagt med andre ord: I jeg’et ditt befinner det seg et bilde av hvem du er og hva du er. Dette bildet er deler av ditt selvbilde og skaper grunnlag for selvfølelsen. Det vil si i praksis at du godt kan ha personlighet selv om du har lav selvfølelse og svekket identitet. Adferden din påvirkes dog av dette og over tid kan det svekke og endre din personlighet også.

En sterk og god identitet bygges hver gang du stiller opp for deg selv i tråd med det du står for innerst inne. Som skrevet om i selvskading nylig så svekker det motsatte identiteten din og deg selv. Over tid så vil hyppig bruk av dine indre overbevisninger bygge selvfølelsen og gradvis endre din identitet og personlighet slik at du og dine omgivelser kan trekke fordeler av det.

PS: Pass på at det ikke er ego’et ditt som overtar jeg-rollen. Kjenn etter at det er deg selv.