Stikkordarkiv: mat

Ungdommelig bekvemmelighet som utarter, tiltak og tydelighet

SITUASJONSBESKRIVELSE
Utgangspunktet for dagens innlegg er en ungdom som har funnet det betimelig, under visse omstendigheter, å lage seg egne rutiner på det meste. Dette er en typisk situasjon for mange foreldre som med stigende uro ser at tiden ved skjerm, med spill og usunn mat øker. Tid som tilbringes ute i aktivitet går ned og naturlig nok så blir helse og sunnhet en bekymring. Kanskje får det også utslag på vekt. Kanskje går det utover lekser og skole.
Det er fort gjort at det blir en ond sirkel.
Ungdom liker å bestemme selv og det er viktig at de får bestemme selv i størst mulig grad. Imidlertid er det slik at det er ikke gitt at de ser konsekvensen av egne handlinger på lang sikt. Som foreldre har man en klar plikt med hensyn på å ivareta sine barns beste. Det er da viktig at disse samtalen blir tatt, men uten å kjøre over ungdommen. De må respekteres og det er viktig i få til så mye refleksjon som mulig.
Grenser og medbestemmelse bør gå hånd i hånd.
Hva skal så foreldre gjøre når ungdommen, som her omtales som han, har funnet ut at måltider, som er stort sett junkfood, inntas når det passer ham, på rommet, foran skjermen? Når det å legge seg hører natten til og morgener strekkes, noen ganger utover skoletid? Når helgene består av spilling om natten og soving om dagen? Det å ta denne samtalen tidlig i ungdomstiden kan vær viktig. Det blir langt verre når ungdommen blir 16-17 år. 12-13 årsalderen er en passe tid.
DETTE KAN GJØRES
Hva gjelder grenser og medbestemmelse så er ovenstående et veldig relevant og viktig tema. Han drar det nok så langt han kan og føler naturlig nok stor komfort med det. Samtidig synes han nok at han fortjener det i sin situasjon gitt at han nå er ungdom. Kan fort bli mye bekvemmelighet og dermed stor skuffelse når dere prøver å bryte den rutinen. Det er viktig at dere som foreldre på forhånd er enige. For eksempel om følgende (Ingen fasit dette, bare eksempler. Pass på at de er objektivt målbare så de ikke kan strekkes):
  • Måltider spises på kjøkkenet og i stua på fredager og lørdager og sammen med oss andre til faste tider
  • Hele familien spiser samme mat
  • Junkfood begrenses til en gang i uken
  • Godteri en dag i uken
  • Skjermtid er begrenset til 1 time hverdager og 2 timer i helger. (Lekser på skjerm unntatt).
  • Ikke skjermbruk/spill etter kl.19 alle dager. TV til en halvtime før leggetid. (Viktig for å senke adrenalinet tidsnok til leggetid.)
  • Leggetider på hverdager er senest kl.9. I helgen kl.10.
  • Maks sovetid i helger til kl.10

Husk på eksempelets makt og tenk over egne rutiner på tilsvarende områder

For å vite hva han skal kunne ta ansvar for selv så  kan det sjekkes med følgende tydelighet (Forutsetter at dere begge er der. Hvis du tar det alene så bytter du ut vi med jeg):
«Med den situasjonen som er nå så ser vi at hva du synes er ok og hva vi synes er ok er ganske forskjellig. Vi tenker da på måltider, leggetider, søvn og skjermtid spesielt. Det er viktig for oss at du får bestemme mest mulig selv. Samtidig er vårt ansvar som foreldre å passe på at du gjør det som er best for din helse og sunnhet. Vi har behov for å ta en prat om hva du tenker at du kan bestemme selv samtidig som helse og sunnhet blir tatt vare på. «
Hvis han svarer at det vil han ikke snakke om så si følgende: Alternativet til å ta en prat om det er at vi bestemmer der vi synes du ikke gjør det som er best for helsen din. (Dette er en konsekvens og ikke en straff. Hvis han synes det er straff så si at det er en naturlig konsekvens og ikke straff fordi det er deres plikt som foreldre.)
Sier han ja med en gang så hopper dere over tydeligheten over. Prøver han å trekke seg unna så gjenta tydeligheten over og sett en frist for samtalen, ellers vil dere bestemme.
Blir reaksjonen sterk så la han tømme ut sin frustrasjon i fred. Ikke si noe, bare vær der. Vent en stund etterpå og se om han kommer tilbake. Gjenta etter en stund hvis han ikke kommer tilbake til saken.
Hensikten med denne pausen er å sette i gang en prosess hos ham. Vær tålmodig.
Neste tydelighet blir som følger:
«Vi er glade for at du vil ha denne samtalen med oss. Vi har blitt enige om hva vi synes er passe for en person på din alder hva gjelder de temaene vi nevnte.
Vil du høre om det så kan vi se hvor langt fra hverandre vi egentlig står?»
Her er det viktig å vente på et ja. Konsekvensen ved nei er samme som over. Etterlys et svar til dere får et ja eller nei.
Når dere presenterer listen så kan det gjøres slik det står formulert over. Avslutt med å spørre: «Hva tenker og kjenner du når du hører hva vi synes?»
La han komme med sine meninger uforstyrret og vent til han er helt ferdig før dere sier følgende: (Forutsetter her at dere står ganske langt fra hverandre)
«Når vi hører din mening så ser vi at det er en viss avstand mellom oss. Det er lite å forhandle på her, så det er fint hvis vi får vite hva du kan ta ansvar for å følge opp selv og hva vi må følge opp ganske snart.»
Bruk igjen stillheten og vent så lenge som nødvendig til tilbakemeldingen kommer.
Når dere har fått ham til å forstå at det blir slik blir det å prøve det ut. Brytes reglene så kan følgende tydelighet brukes:
«Vi ser at det vi ble enige om ikke følges. Hva tenker du er passende konsekvens når disse reglene brytes?»
Ikke så lett å finne på konsekvens her så det er mulig det må innføres straff. Det viktige da er at han er med og setter denne slik at han får eierskap. Insister på at han kan bestemme hva det skal være, samtidig som dere har synspunkter.
Eksempler på slike kan være:
– Innlevering av Ipad
– Stengning av nettverkstilgang
– Innlevering av mobil
– Innetid om kvelden
Nøkkelen er at dere hele tiden snakker om hans beste og sak. Det blir vanskelig å angripe dere på. Pass på at dere ikke går over i instruksjon, men snakker om noen grunnregler som er til hans beste. Pass på å ikke trekke frem eksempler på ungdom som er tatt av spill, mat og skjerm osv. Bruk taushet og la den jobbe for dere. Han vil lettere kunne fylle det rommet da. Hvis han spør om hvorfor dere gjør dette så begrunn det med helse og sunnhet.
Vær tålmodige på gjennomføring og det vil uansett skje noe med ham hva gjelder innsikt på områder som berøres. Slik læring tar tid og dere må uansett være gode eksempler, eller så blir det vanskelig. Øvelsen kan med fordel gjentas med jevne mellomrom og også på andre temaer.
Det er ikke sikkert dere får takk der og da, ei heller senere. Trøsten får være at dere gjorde et forsøk som kanskje bidro til en kursendring.
Lykke til.
dialoggruppen-jorn-c
Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Mer om sjokoladesug og andre sug og hvordan du kan starte egenbehandling

Forrige innlegg innsendt av en leser beskriver sterke krefter som mange dessvere er utsatt for enten det gjelder sjokolade eller andre stoffer med samme virkning. Virkningen på helsen er over tid uheldig og i noen tilfeller alvorlig. Foruten å skape store ubalanser i blodsukker og insulinmekanismer, så påvirkes også fettsyrebalanser med den virkning at det farlige kolesterolet øker og kroppens evne til å utligne dette svekkes. Mer om disse virkningene finner du mye av på nettet, så jeg skal ikke gå mer inn på de her.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hva du kan gjøre for å starte prosessen med å trappe ned inntaket av sukker og andre lignende stoffer.

Årsaken til overspising ligger i følelsehåndtering eller mangel på slik, ofte skapt i barndommen.

KARTLEGGING AV ÅRSAK
Første bud er derfor å kartlegge årsaken. For å gjøre dette så bruker vi følgende skjematikk delt i kolonner:

  1. Situasjon
    Kartlegg hvilke situasjoner overspisingen skjer. Eksempelvis før noe eller etter noe eller samtidig med visse situasjoner.
  2. Følelsen du kjenner i disse situasjonene
    Før opp følelsen du kjenner ved siden av situasjonen. Eksempler her er fortvilelse, avmakt, frykt, uro, rastløshet, engstelse, ensomhet, savn osv.
  3. Hva gjør du?
    Beskriv her hva du gjør i de enkelte situasjonene og følelsene. Om du spiser fort, mye, i skjul, ubevisst eller bevisst. Om du belønner deg selv, trøster deg selv, straffer deg selv eller bare koser deg.

Hensikten med kartleggingen er først og fremst å bli kjent med når og hvordan overspisingen skjer for å kunne gjenkjenne situasjonene i forkant. Dette øker sjansen for å være i forkant og beholde en bevissthet slik at du kan gjøre andre valg. Husk at dette er krevende trening og at det tar tid, lang tid. Tålmodighet er en nødvendighet, likeså en raushet overfor deg selv når du ikke får til. Aksepter at du feiler og reis deg så raskt du kan. Legg nederlagene bak deg og forsøk igjen. Øvelse gir resultater.

Legger ved en lenke hvor du kan lese mer om hvordan sukkersug starter. Den finner du her.

Sukkeravhengighet

Har tidligere skrevet om avhengighet og misbruk. I kjølvannet av forrige innlegg og en stadig pågående offentlig debatt om sukker så kan det være betimelig å sette lys på hvordan du kan hanskes med avhengigheter rent praktisk. Ren viljebruk som avvenningskur er for mange for tøft og de klarer det rett og slett ikke. «Ta seg sammen» -metoden er i slike tilfeller lite egnet da vi snakker om sterke krefter her.

Er du en sukkeravhengig?
Ifølge den danske ernæringsfysiologen Charlotte Hartvig som blant annet har skrevet boken «Stopp søtsuget, slakt din indre godtegris», er dette tegn på at du er hektet på sukker:
1. Du greier ikke å stanse. Finnes det en pose med noe sukkerholdig i nærheten, kan du ikke gi deg før den er tømt, enda du bare hadde bestemt deg for å spise litt.
2. Du opplever abstinenser som dårlig humør, et trykk i hodet på grensen til hodepine, og en opplevelse av at det er vanskelig å klare hverdagens utfordringer når du ikke har tilgang på sukker.
3. Du forsøker å redusere sukkerinntaket, men i stedet ender det med at du kaster deg over større mengder enn tidligere.
4. Du har et hemmelig lager av søtsaker i skrivebordsskuffen, i frakkelommen osv.
5. Er du er avskåret fra søtsaker, spiser du mat med lignende egenskaper; som hvitt brød, ris, poteter og pasta. (sitat slutt)

Som i forrige innlegg på denne siden, så handler det først og fremst om å møte seg selv ærlig og utilslørt. Vær ærlig på om ovenstående punkter gjelder for deg i større eller mindre grad og du er stykke på vei. Neste skritt er å avdekke hvilken smerte sukkeret brukes som medisin mot.

De vanligste smerteårsakene er som følger:

  • Kroppslig uro og rastløshet
  • Sug som følge av lavt blodsukker
  • Savn og ensomhet
  • Slitenhet/lav psykisk og/eller fysisk energi
  • Sult
  • Skam og mindreverd
  • Frykt

Mønster: Smerten og frykten for mer smerte gjør det tryggest å bruke sukker som beroligende middel.

Det å se sammenhengen mellom smerten som ligger bak og avhengigheten som mønster er viktig for å få riktig startpunkt på avvenningsprosessen. I denne realitetsorienteringen ligger grunnlaget for at du skal klare å tilgi deg selv at du har latt din avhengighet bestemme misbruket. Et krevende , men viktig trinn. Hvis du virkelig kan klare å tilgi deg selv så vil du kunne kjenne for eksempel vemod, lettelse, ro, tomhet, stillhet eller sunn skam. Alle sluttfølelser er like gode og riktige, det viktige er at du kjenner en klar overgang til en mer behagelig og rolig følelse. Sorgen over at det har vært som det har vært er en slik. 

Med den nye følelsen som utgangspunkt har du frihet til å ta avgjørelser som er mer hensiktsmessig. Det betyr i praksis at i en periode så kan du ikke røre sukkerholdige varer pga at marginene før abstinensen trigges til å begynne med er veldig lave. En avgiftning fra sukker som rusmiddel tar kortere eller lengre tid avhengig av hvor stort forbruket har vært og over hvor lang tid det har pågått. En god regel er derfor å la helt være ihvertfall en måneds tid. Når og hvis det skal innføres igjen så bør det være i små mengder.

Utover det å ikke røre sukker i en måned så handler det om å løse opp smertene med selvaksept til enhver tid og i enhver situasjon. Vær tålmodig. Det har tatt år å innøve de gamle mønsterne. Etter hvert kan det komme lyst til å trene, overskudd til sosiale aktiviteter etc. Det er en bonus som du selvfølgelig skal ta med deg. Når lysten kommer tilbake og du kjenner glede så er du på vei ut av avhengigheten. Ta eventuelle tilbakefall med selvaksept og start på igjen. Det er menneskelig å feile. Lykke til.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser forekommer i flere varianter. Hovedgruppene er følgende:

  • Anoreksi som betyr at det spises for lite og feil mat. Kan opptre i kombinasjon med bulimi.
  • Overspising som betyr at man spiser for mye og feil mat og derfor legger på seg. Kompensering med overdreven fysisk aktivitet er vanlig.
  • Bulimi som betyr at man kaster opp igjen den maten man har spist for mye av. Kan opptre sammen med anoreksi.

Spiseforstyrrelsen betraktes innenfor psykosyntesen som et mønster, en egenskap eller delpersonlighet. Spiseforstyrrelser er vanligvis en form for selvmedisinering og forekommer hos mange som ikke uten videre vil betrakte det som en spiseforstyrrelse. Det er først når mønsteret blir en hindring for en vanlig livsførsel at det betraktes som en forstyrrelse.

Metoden for å løse opp spiseforstyrrelsene blir den samme som for andre uhensiktsmessige delpersonligheter. Kartlegging av årsak er første skritt for så å igangsette mer hensiktmessig adferd knyttet til den eller de utløsende følelsene. Over tid med årsaksbehandling vil mønsteret bli svakere og, i de flestes tilfelle, forsvinne helt.

Selvmedisinering

For å kunne leve det krevende livet som mange har som ambisjon, er det en utbredt bruk av selvmedisinering i diverse former. Definisjonsmessig så betyr uttrykket at man bruker noe til å fjerne seg fra en tilstand som ikke er ønsket. Det er krevende å stå oppreist i det livet man til daglig lever og veien til  en dempende medisin i en eller annen form er kort.

De mest kjente formene er knyttet til alkohol og andre rusmidler. Disse er imidlertid ikke de mest brukte. Den aller mest brukte er mat. Særlig i form av sukker og fett med den følge at overvekt er et økende problem, spesielt blant barn og unge. Den raskest økende formen for selvmedisinering er dataspill og andre sosiale medier. Felles for alle former for selvmedisinering er at de er vanedannende og etter hvert skaper avhengighet.

Selvmedisineringen er et resultat av et symptom som igjen er forsårsaket av en dypereliggende årsak. Det betyr at for å få bukt med det misbruket som skjer så må årsaken finnes og fjernes.
Årsaksmessig kartlegging er krevende og starter med at hver enkelt ønsker å gå i dybden på sin egen selvmedisinering. Dit kommer man ikke uten at man først innser at man er inne i et misbruk.

Med andre ord så skjer ikke det før man er helt nødt av en eller annen grunn, og da har ofte problemene blitt så store i form av overvekt eller andre ubalanser at det blir meget krevende å rette opp.