Stikkordarkiv: kjedsomhet

Flukten fra kjedsomheten

Neste følelse ut er kjedsomhet. En følelse de fleste er i kontakt med før eller senere i løpet av livet. Kjedsomhet har gjennom de siste tiårene blitt mer og mer sjelden gitt et stadig økende tempo med grad av ytre stimuleringsmuligheter. Følelsen kjedsomhet kan beskrives som et tomrom hvor ingenting skjer. Tomrommet oppleves av de fleste som ubehagelig.

Den dominerende reaksjonsmåten med hensyn på kjedsomhet er å forsøke å kvitte seg med følelsen så fort som mulig. Ganske naturlig gitt at den blir oppfattet som ubehagelig. Mennesker har på denne bakgrunn laget seg diverse fluktmetoder. Den vanligste metoden i dag er følgende:

Hvis du kjeder deg må du finne på noe = AKTIVITET

Denne reaksjonen er som reaksjonen på slitenhet innlært kulturelt over lang tid. Med en historikk hvor arbeid har vært respektert og verdsatt høyt så var det lite rom for å si at man kjedet seg. Aktivitetsnivået var, hos de som arbeidet, høyt og når man først hadde fri så var man så sliten at hvilen ga nødvendig ro og fred hvis man ikke falt i søvn med en gang man la seg ned. Kjedsomhet forekom historisk i sosiale klasser hvor man hverken var fysisk slitne eller hadde for mye å gjøre og ble således fort sett ned på av flertallet i befolkningen. Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i utsagnet; Hvis du kjeder deg så får du finne på noe å gjøre.

Det er betimelig å spørre seg om noe ikke ble borte på veien mellom hardt kroppsarbeid og god hvile hvor det sjelden var tid til å kjede seg og dagens samfunn hvor arbeid er mye mindre fysisk enn før. Fritiden fylles med aktivitet og diverse medier i form av skjermer i forskjellig størrelser. Kanskje går vi glipp av hensikten med kjedsomhet?
Jeg tror hensikten med kjedsomhet som følelse fra opprinnelsen var at vi skulle være

Kreative og frittenkende

Kreativitet oppstår som oftest fra ingenting. Ingenting er en form for frihet og fravær av alt. I en tilstand av frihet, som kjedsomhet egentlig er, er det rom for at vi kan la tankene løpe inspirert av hva vi selv måtte finne interesse for i nuet. Test ut den frie tanken når du har tid en kveld og det meste er unnagjort. La TV, PC og pad/mobil være avslått og sett deg ned for å gjøre ingenting. Vent, vær tålmodig og se hva som kommer. Unngå meditasjonsprogrammer og lyd, bare ha det helt stille for å komme i kontakt med kjedsomheten.

Nyt kjedsomheten og tren kreativiteten! Begge deler er en gave.

Grensesetting for barn

Et vktig spørsmål som relaterer seg til foregående innlegg om selvstendige barn er hvordan man kan sette grenser på en god måte. Noen mener at man ved å la små barn lage og spise sin egen mat og dermed kline uforholdsmessig mye så skapes selvstendighet. Min oppfatning er at dette er feil. Velger å illustrere det på følgende måte:

Jeg kjenner ingen foreldre som synes det er ok å få klint ned kjøkkenet eller tv-kroken for at minstebarnet skal få utfolde seg. Barnet vil dermed sanse ubevisst at dette er feil i og med at foreldrenes energi faller. Dermed skapes bare et mønster som i verste fall setter seg i barnets ego som noe som er lovlig selv om omgivelsene mister energi. Barnet kan i verste fall lære at det er greit å gjøre noe selv om omgivelsene er imot det! Barnets intuisjon vil forsøke å korrigere, men barnet er for lite til selv å skape nyttig refleksjon rundt dette tema. Øvelsen er dermed fullstendig bortkastet. Barnet tar ingen skade av at det lærer at mat skal spises pent og ikke klines med. 

Når barnet blir større og har forutsetning for å forstå ordene som blir sagt kan grensesettingen starte. Språk er i denne sammenheng viktig fordi refleksjon skjer ved hjelp av ord. Er barnet for lite til å forstå språk viser du barnet hvordan det skal være på en vennlig måte. Forøvrig er rådene under de samme. God grensesetting skjer dersom følgende vilkår er oppfyllt:

  • Grensen som skal trekkes opp må være i tråd med din indre selvstendige overbevisning
    (Dette for at barnet skal bli inspirert)
  • Som voksen må du kjenne at dette er en grense styrt av selvet ditt og ikke egoet
    (Viktig for å styrke energien, inspirasjonen og kopieringseffekten)
  • Du må som voksen kjenne at du er fornøyd med/stolt av å ha kontakt med denne grensen
    (Dette skaper positive assiasjoner til grensen hos barnet)
  • Du må snakke tydelig når du trekker opp grensen
    (Da hører barnet at du snakker om deg og dine verdier)
  • Du må være tålmodig og lytte til barnets reaksjon på grensen du trakk opp
    (Barnet vil da oppleve å bli respektert og dermed øke sin selvfølelse)
  • Ikke kritiser barnets oppfatning selv om den er feil etter din mening
    (Lærer barnet at uenighet er lovlig)

La meg ta et konkret eksempel med et barn på for eksempel 5 år som gjerne vil være med å male veggen i stua:

Barnet: Jeg vil male jeg også. 
Den voksne: Når jeg maler stueveggen så er det veldig viktig at malingstrøkene blir jevne for at resultatet skal bli pent. Det å male jevnt krever trening og må skje fra gulv til tak. Da må man være så lang som jeg er og man må ha gjort det før. Det er de viktigste grunnene til at jeg må gjøre dette selv.
Hyggelig at du tilbyr deg å hjelpe meg, men jeg må si nei takk til hjelpen. (Vent før du sier noe mer for å få plass til barnets reaksjon)
Barnet: Jammen jeg har lyst til å male jeg også. 
Den voksne: Har du noen tanker om hvor eller hva du vil male når du ikke kan male veggen? 
Barnet: Nei!
Den voksne: Vær stille. La barnet eie sin egen kjedsomhet. (Vent til barnet eventuelt ber om hjelp til å finne ut av problemet)

Barnet får her kjent på en grense og lærer samtidig at i den kjedsomheten som følger, så må det selv finne på noe eller løse den aktuelle utfordringen. La barnet være i fred der. Det går antagelig ikke veldig lenge før barnet finner på noe annet, eller maler bilen i stedet ;-). 

God søndag.

Kjedsomhet

Følelsen kjedsomhet oppstår som en følge av at underholdningen opphører. Med undeholdningen mener jeg alt som av en eller annen grunn tar vår oppmerksomhet.

Eksempelvis kjeder ofte barn seg når det regner ute, lekene ikke er nye og interessante og mor og eller far har ikke tid til å leke. Kjedsomheten er da startfølelsen på et mønster som kan gå i to retninger.

  1. Noen barn begynner å sutre og søke oppmerksomhet og undeholdning til tross for at de har fått beskjed om at mor og eller far er opptatt.
  2. Andre barn vil forsøke å finne på noe annet helt selv. Kreativitet, engasjement og personlig utvikling har ofte sitt utspring i kjedsomhet.

Kort sagt så er egentlig kjedsomhet, frihet til å velge nytt og annerledes. 

Som voksen betyr dette at det  kan være sunt å hoppe av karusellen og kjede seg av og til for å se hva som kan komme ut av det.