Stikkordarkiv: jul

Mine behov for jul og romjul

Nok en gang har vi fått tilsendt et innlegg fra en leser som skriver om sine refleksjoner rundt egne og andres behov i tilknytning til jul og romjul. Forsåvidt også om andre situasjoner hva gjelder egne behov og tilpasning til andre. Håper det kan være til inspirasjon for dere alle i romjulen og utover vinteren. 


Den siste tiden har jeg vært såpass heldig at jeg har fått mulighet til å bruke mye tid på å utgrunne spørsmålet «hvem er jeg egentlig?». Dette har nok vært underliggende for meg så lenge jeg kan huske og mange av mine behov, spesielt etter at jeg fikk barn. Noen sentrale stikkord her er behov for ro, stillhet og alenetid. Når dette så i stor grad er oppfylt merker jeg at forventningene til høytider har endret seg. Behovene er mindre «krevende» til andre og mindre forventningsfulle.

På bakgrunn av dette er mine viktigste behov: Glede og nærhet (særlig til barna). Dette er behov som i veldig stor grad avhenger av egen væren, i alle fall hva gjelder nærhet. Tiltak som er sentrale for å i størst mulig grad legge til rette for dette er:

Nærhet:

  • Å gi mine barn nærhet fysisk (jeg har tidligere ikke kunne fylle dette behovet hos dem på grunn av egne sårbarheter samt at mine barn krever mye nærhet da de er både sensitive og sårbare).
  • Å være sammen med barna mine på deres premisser (dette har til tider vært vanskelig for meg fordi jeg forbinder barna mine med alt annet enn ro, stillhet og alenetid og det har satt seg en automatikk på at å leke med barna=sliten)
  • Undersøke om jeg kan slippe mannen min nærmere (har holdt en avstand i flere år fordi jeg har hatt «nok med meg selv»).
  • Ovennevnte tiltak krever at en ganske sterk automatikk slipper taket. Jeg vil undersøke om viljen, som har vokst i styrke, kan brukes også her. Altså; anerkjenne og bruke viljen.

Legge til rette for glede:

  • Tydelighet 1: Har allerede gjort det klart for mannen min og svigerfar at glede for meg ikke innebærer lange «romantiske» skiturer i et oppkjørt spor sammen med 100 andre skientusiaster i rød, hvit og blå slimfitdress og deres engelske setter på stram line over skisporet (dette ble sagt med en dose humor). Jeg lager gjerne mat, graver snøhule eller akebakke med barna, tar en tur på truger på kvelden for å se etter dyr sammen med barna eller alene. Dette har jeg tidligere trodd var barnslig og litt «merkelige» aktiviteter for en voksen kvinne så tradisjonen tro gikk jeg tomils turer med overentusiastiske mannfolk og litt sutrete barn. Det var av og til ganske energitappende og jeg brukte energi på å grue meg.
  • Tydelighet 2: Jeg stiller ikke i slalombakken i år! Siden jeg selv drev aktivt med snowboard for 20 år siden har det vært en forventning at jeg også skal synes det er gøy å stå i kø i skiheis og kjøre opp og ned en preppa bakke sammen med tre barn med hjertet i halsen. Mannen min har spilt hardt på at dette må vi gjøre fordi barna elsker det. I år tar mannen min de alene. Det føles godt bare å skrive det!
  • Undersøke hva som skjer når jeg gjennomfører ovennevnte aktiviteter. Skaper dette ekte glede eller vil det snike seg inn dårlig samvittighet eller følelse av skyld? Det blir spennende å se og det ligger ingen voldsomme forventninger her.

A.L.T


God romjul!

 

Oppskriften på en bedre jul?

En av våre lesere har laget en oppskrift på hvordan julens stress og mas kan dempes og kanskje gjøres om til en koselig og rolig periode. Modellen kan brukes i de fleste sammenhenger og handler om å skille på behovene og planen som skal til for å oppfylle disse.

Behovene er et uttrykk for tilstanden og følelsene man ønsker å ha og er det planen styrer i retning av.

I oppsettet er det periodene i julen som er brukt som mal. Bruk den på en vanlig helg, påsken, sommerferien og hva som ellers måtte passe.

_________________________________________________________

Julaften.
Behov:
1. Unngå stress.
2. Ro og hvile.

Plan:
Være hjemme alene imens resten av familien er på julelunsj med svigerfamilien. Være tidlig ute med å finne frem klær, og stryke disse. Ikke ta julevasken. Ikke ha jul hjemme. Bedt oss selv bort til svigerforeldre. Ikke dra på gravlund på julaften. Sitte på gulvet og leke med barna. Ikke ringe alle jeg kjenner og ønske god jul, men sende SMS. Gå sakte. Nyte maten. Overhøre svigermor sine utspill og heller vise empati. Være klar over mine sårbarheter og dempe egenskaper som fører til dårlig samvittighet når vi åpner gaver, som igjen gir stress. Være raus mot meg selv. Være forberedt på vemod og sårbarheter som følge av julen og gammel smerte. Være raus mot andre.

Julegaver.
Behov:
1.Bruke minimalt med penger.
2. Unngå stress.

Plan:
Handle på outlet/salg på nettet. Gi bort gaver til jul som jeg selv har fått tidligere, som ikke er blitt brukt. Handle på nettet. Handle kun på kjøpesentre en time før stenging når det er lite folk.
Lage handlelister, og følge disse. Be om ønskelister tidlig.
Bestille julegaver på nettet tidlig, og få varer levert i god tid hjem til jul.

Romjulen:
Behov:
1. Hvile og søvn
2. Frihet
3. Unngå stress.

Plan:
Avlyst selskapeligheter med fjern slekt. Skaffe barnevakt en natt. Være tydelig på behovet, søvn.
Være hjemme i huset vårt med min familie, gjøre som vi vil. Velge selv hvem jeg skal besøke.
Ikke arrangere selskap hjemme. Leke med barna. Reise på hytta kun et par dager.
Nyttårshelgen:
Behov:
1. Hvile
2. Unngå stress.

Plan:
Be oss selv bort til venner på middag nyttårsaften. Være hjemme sent på kvelden, legge barna i normal tid. Ikke kjøpe inn nyttårsgaver. Og være tidlig ute med klær til alle som må vaskes og strykes. Lage handlelister til matbutikken.

S.W.

_________________________________________________

Når behovene settes opp slik og planene reflekterer behovene så er det store muligheter for å man klarer å gjennomføre langt bedre enn om man ikke kjenner etter hva som er sine egne behov.

Her kan du se utslaget av det motsatte i DNBs ganske treffende forsikringsreklame:

God jul hilsen oss i Dialoggruppen.

Om delpersonligheter og jula

En leser deler sine tanker om delpersonligheter og jula. Vi takker for bidraget.

Det starter så tidlig som i oktober, den første julereklamen, kanskje det er tidligere også! De fleste blir provosert, eller blir de egentlig stressa? Begynner dommeren så tidlig?
Hadde livet vært en høyesterett hadde vi ikke hørt noe annet enn at klubba slår fra oktober til over nyttår, når det gjelder jul!

Ordene om alt vi burde bake, alt vi burde gjøre, alt vi burde kjøpe surrer og går på TV og i internett. Kanskje ikke så rart dommeren kommer.. ? Bank.. bank!
Så er det tradisjoner, en stor sårbarhet for mange.
Da jeg var liten hadde jeg fyrstikkeske kalender, husker fremdeles lukten av svovel blandet med sjokolade! Nå kjøpes det inn dyre kalendergaver, 250 kroners sjokoladekalender, i tillegg får de julestrømpe, julegaver og nyttårsgave!?!

Når jeg fikk min egen familie dukket min gamle venn Dårlig samvittighet umiddelbart opp, tenk på alt jeg ikke gjorde for barna mine? At jeg ikke rakk over med Theater og julekos som «alle andre» gjør!
De drar til Oslo på julegateåpning, de står på skøyter til vakker julemusikk.. tror du.. Nei, det er nemlig skikkelig kaldt å stå på skøyter, hvis du ikke har pakket med ullsokker og ullsåler, ungene detter og snørr og tårer renner, og NÅ vil de hjem. Illusjonen om at du faktisk kan stå på skøyter, den brast..
Så kan du banne på at det blåser eller regner. Vel, et kvarter på isen var i hvert fall nok til å legge det ut på Facebook. Inn i stuene til oss som sitter hjemme, med sårbarheter utenpå kroppen og dommeren kommer igjen! Bank.. bank!

Så er det den uovervinnelige reklamen som hånd i hånd med dommeren banker på alle dører og vinduer, «Dette har du alltid gjort feil» «Sånn har du ikke gjort før» «Bare du kjøper den nye 55 tommer TV´n, ja da blir det bra da! «Slik baker du alle 7 slag på en dag» «Alt barnet ditt trenger til jul» «Alt du trenger for å få en perfekt jul». Bank.. bank!!
Tusen takk til dere som minner meg på hvor utrolig selvgod jeg har blitt. Som blir litt forundret for at jeg ikke reiser 10 mil i snøstorm med dyre gaver for å treffe akkurat dere lenger! Veien til dere, ja den går to veier.. Svigermor med sine delpersonligheter tar baklengs salto ( i negativ forstand) når hun ser og hører hvor avslappet jeg er blitt..!
«Har du bakt alle slagene da»? Nei, bakte pepperkaker vi, for det spiser vi faktisk opp, og nå er det tomt!
« Er du kommet igang med julegaver» Jepp- ferdig i november! Og det spiller ingen rolle for meg hva du ønsket deg egentlig, for det er vel tanken som teller? «Trenger du hjelp til julevasken» Ja takk!

Julestria? Nei, her i huset kaller vi den juletiá! Den er herlig , stressfri, vi skal til og med gjøre masse av ingenting. Om snøen kommer er den hjertelig velkommen.
Ingen illusjonsbrist om hvit jul her altså!
Dette været dere, det spiller ingen rolle, for julestemningen den bor inne i dere.!

Kjæresten min får noe han ikke visste at han ønsket seg, nemlig et fenalår.. Ikke på skjærefjøl, med en veldig dyr spesial øl eller en ny skap kniv surret i cellofan! Nei, den er pakket rett inn i julepapir.. ferdig!

Så får vi se da, når gavene åpnes av familien. Om de kjenner igjen noen av gavene som har stått på min egen hylle og i skap? Og noe enda mere spennende, hvor hardt banker dommeren på dørene og vinduene mine når de sitter der fulle av sine optimister imens de åpner gavene sine fra meg…

bank.. bank??

Gleder meg til en bra nok jul!

God jul?

Hvorfor feirer vi jul egentlig? Eller sagt på en annen måte, hvilke følelser og behov får oss til å kjøpe gaver til hverandre, pynte og stresse for denne langhelgen som julen er? Hvorfor i all verden skrive om julen i starten av november?

Julen er tema for veldig mange allerede fra 1.november, for mange lenge før det.

Dette omfatter ikke bare de som synes julen er vanskelig. Også de som gleder seg til jul havner i denne gruppen. I min jobbhverdag treffer jeg dog flere av første kategori.

Det å få gaver er et symbol, og har til alle tider vært det, på at vi er verdsatt av andre. Med andre ord en bekreftelse på at vi er inne i varmen. Trygghet gitt oss utenfra i en gavesymbolikk i stedet for eller i tillegg til gode ord. Dette er vel og bra og kanskje bare et tegn på at vi er mennesker som trenger disse bekreftelsene med jevne mellomrom.

Størrelsen på gavene sier imidlertid mye om giverens motiver. Hvis motivet var å glede så skulle det egentlig ikke så mye til. Hvorfor da kjøpe så dyrt og så mye som vi gjør. Joda, som du kanskje allerede har tenkt. Det handler om å være størst og flinkest. Penger er det fremste symbolet på makt i vår kultur og dermed vil en dyr gave gi giver en bedre posisjon enn en billig gave. Vi kjøper oss med andre ord posisjon hos mottaker.

Hvem er nå jeg som skal være en slik gledesdreper da. Jul er jo bare koselig og høytiden over alle høytider? Hvorfor helle malurt i begeret?

Poenget er ikke noen av delene. Det jeg ønsker med å skrive dette er at du som begynner julestresset allerede nå skal tenke gjennom hvordan du aller helst kunne tenkt deg å ha det før jul og i julen. Hva ønsker du deg av gaver og hva har du egentlig lyst til å gi til andre. Finn det ut på egen hånd og pass på at du kjenner på behov, uten å tenke praktisk og realistisk i denne omgang. Lag deg ditt eget ønskebilde.
Når det er gjort kan du ta en runde med dine nærmeste og høre hva slags jul de ønsker seg. La de beskrive det fritt og bruk det du hører kun som informasjonsgrunnlag for å se hvor langt fra hverandre dere egentlig står. Er avstanden stor så er det grunn til ettertanke på årsakssammenhenger og historikk. Du skal ikke se bort fra at du kan ha vært med på å lage visse tradisjoner hos for eksempel dine barn. Legg spesielt merke til en ting når de er ferdige med å beskrive sin ønskejul:

Om noen spør deg om hva slags jul du ønsker deg?

Hvis de gjør det så vet du at noen faktisk er interessert i dine behov også, og det er jo hyggelig. Hvis ikke så er jo spørsmålet hva årsaken kan være til det?

God jul!

Julestress- sortering

Er du tatt av julestresset allerede, eller er du en av de som lener deg tilbake, nyter stillheten i mørke kvelder og fyrer på peisen bare avbrutt av litt snømåking og sakte og koselige juleforberedelser?

Er du av de førstnevnte så kan det være greit å ta en liten time-out og tenke over saker og ting. Her følger en liten oppskrift på hvordan du kan finne litt mer ro og et tempo mer tilpasset slik du egentlig ønsker å ha det.

  1. Slå av mobil, radio, tv og alle andre kilder som kan forstyrre
  2. Legg deg ned på sofaen og pust dypt inn og ut mens du kjenner etter hvordan kroppen inkludert hjernen har det
  3. La tanker som er der komme og gå uten å forøke å stoppe de eller begrense de
  4. Registrer og notér gjerne på et ark hvis det er mange tanker
  5. Når du forstår at du er stresset og ser grunnen til det så aksepterer du at det er slik (selvaksept)
  6. Vent til roen kommer og kjenn at du virkelig mener at det er greit at du har blitt fanget i stresset
  7. Sett opp en prioriteringsliste etter følgende nøkkel
    – Haster og viktig
    – Haster ikke, men viktig
    – Haster, men ikke viktig
    – Haster ikke og ikke viktig
  8. Det skal kun være maks to oppgaver i første kategori. 
  9. Når oppgavene i første kategori er gjort så gjør du oppgaver fra neste kategori
  10. Siste kategori gjøres kun dersom du får tid til overs

Husk å gjøre alt sakte. Hvis stresset skrur seg på igjen så starter du forfra. Lykke til.