Stikkordarkiv: jeg

Snillhet og generøsitet i relasjoner

Uncategorized, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Følgende artikkel på norsk i sterkt forkortet versjon og engelsk i originalversjon peker på viktige elementer som bestemmer om en relasjon er liv laga over tid. I artiklene snakkes det om snillhet og generøsitet som vesentlige egenskaper.
Jeg vil i denne sammenhengen se på de alternative driverne på disse to egenskapene og hvordan det kan slå ut om man er i den ene eller andre kategorien.
Et annet moment er at man i undersøkelsen har målt stressnivået hos de to typene mennesker som kalles mestere/masters og katastrofer/disasters. Dette er helt forskjellig, og langt høyere hos katastrofer/disasters, selv om de utad har helt lik adferd.
Det er dette som peker på at det her ligger to typer drivere på det som utenpå kan se ut som samme adferd.

Falsk eller ekte snillhet og generøsitet?

Det som styrer hvorvidt adferden er ekte eller falsk er våre holdninger og hva som preger den. Sagt på en enkel måte så vil graden av stress henge på om vi i utgangspunktet kjenner smerte og frykt eller om vi kjenner glede og styrke når vi utfører snillhet og generøsitet. Første kategori medfører mye stress. Siste det motsatte, mer ro. Første kategori strekker seg for å være snille/generøse, ofte på bekostning av seg selv. Andre kategori gjør det helt naturig fordi de føler det i hele seg.

Å se forskjell med det blotte øyet er nærmest umulig da mennesker som har mye smerte/frykt i seg skjuler det godt. De det gjelder er sjelden klar over det selv også. Det fører derfor fort til konflikt når de samme forsøker å uttrykke seg. Smerten/frykten blander seg inn og kommer ut i ord som dessverre handler om at den andre skulle, kunne gjort/sagt noe annet enn det som faktisk skjedde. Ofte i bebreidende klagende form. Dermed er det i gang. Hvis begge parter da kjenner på smerte/frykt så blir det alt for krevende å kommunisere.

Den andre kategorien snakker i større grad ut fra seg selv og sin egen glede/styrke og snakker dermed mer i jeg-form. Det blir tydeligere og langt lettere for mottaker å forstå. Om den andre parten da er av første eller andre kategori er dermed underordnet.

Å bevege seg fra den ene til den andre kategori handler om å frigjøre seg fra smerte/frykt og bli fri. Det medfører større uavhengighet fra om ting er si eller så og dermed mindre behov for at andre skal bøte på smerten/frykten for deg. Så fortvil ikke om du i utgangspunktet er den som kjenner på smerte/frykt og sliter med relasjonen. Dette går an å gjøre noe med. Gode relasjoner må for de aller fleste læres.

De snille og generøse er i mindretall.

Det betyr at veldig mange som kjenner smerte/frykt mestrer det å være sammen med et annet menneske gjennom hele livet. God lesing.

Flinke barn

Uncategorized, , , , , , , , , ,

 

I det siste har det vært flere kronikker, artikler og debatter rundt samfunnets krav til perfeksjon, hva det gjør med oss og hva det fører til. Eksperter kommer med råd og tips til hvordan du som forelder skal forholde deg til dine barn med tanke på dette, og stiller spørsmål rundt hva vi som samfunn må gjøre for å få en slutt på det.

Ett av disse rådene går ut på at du ikke bare skal rose når noe er best eller langt over normal prestasjon, men heller rose når noe er ”sånn helt ok”, for at barnet skal forstå at det er greit å være middels god. Men et barn som får beskjed om at det har vært flink, er ikke nødvendigvis i stand til å bedømme hva du som forelder eller samfunnet for øvrig anser som helt middels godt, eller langt over forventet. I verste fall vil de føle seg holdt for narr hvis noe de har fått ros for blir slaktet av alle andre, og derfor oppleve tap av tillit til forelder. Dessuten er det å få ros en ytre motivasjonsfaktor, og den må opprettholdes over tid. Den er som et stimuli, der effekten avtar over tid og barnet vil etterspørre større og kraftigere doser med ros for å ikke føle seg utilstrekkelig.

Så hva skal man gjøre for å gi barnet sitt en god selvfølelse?

Barn har i utgangspunktet ikke behov for ros utenfra. Når vi roser barnet vårt, så roser vi helst fordi vi ønsker at barnet selv skal ta til seg budskapet og kjenne på det innenfra, i tillegg til at vi vil at barnet skal føle seg oppmuntret og elsket, selvsagt. Når det er sagt, så gjør det mer skade enn gagn å si ”så flink du er”.
Så hva skal vi si? Jeg vil ta i bruk noen eksempler på samtaler mellom barn og voksne, der man oppmuntrer og vedlikeholder barnets evne til å hente en motivasjon i seg selv for sine handlinger.

Barnet kommer inn med en blomsterbukett. ”Denne er til deg, mamma!”. Mor snur seg og ser blomsterbuketten. ”Har du plukket blomster til meg? Tusen takk, det setter jeg kjempestor pris på!” Hun gir barnet en klem, og setter blomstene i en vase på kjøkkenbordet eller liknende. Si gjerne at det var en flott bukett.

Barnet har tegnet og kommer til sin far og sier: ”Se, jeg har tegnet en tegning til deg”. Far tar imot tegningen. ”Har du tegnet til meg? Tusen takk, den var flott!”

En litt mer vrien situasjon: Et litt eldre barn/ungdom har jobbet med å lese til en prøve, og kommer til deg med karakteren. Se an barnets fremferd. Er barnet selv fornøyd, misfornøyd, eller er det vanskelig å si? Er det fornøyd, så si ”gratulerer!” Så moro for deg! Hvis du er usikker på hva barnet synes, så kan du si ”Er du fornøyd med resultatet? Hvis ja, se forrige reaksjon. Hvis nei: ”Det var leit.” Hvis barnet er ute etter råd, så spør om h*n har en plan for å endre det. Hvis barnet er misfornøyd, så si det samme.

Hvis du og barnet ditt er uenige om hva som er et godt resultat kan det være vrient å forholde seg til resultatet. Og du har lov til å ha en mening. Men å ytre din mening om andres handlinger/resultater uten å ha blitt spurt er noe du bør unngå. Ut fra hva jeg har skrevet over, så kan det se ut som om jeg motsier meg selv. Forskjellen er at i de tidligere eksemplene har du fått en gave. Og hvis et barn kommer for å vise deg kjolen sin, leken sin eller liknende, så er det ikke sikkert de forstår at de skal si ”hva synes du om denne?”, og de sier i stedet ”se!”. Det betyr i hovedsak det samme, og her må man bruke litt skjønn. For blir du bedt om en mening, så kan du gi den.

Man kan også bruke denne metoden på barn som er vant til å få ros om egen person. Men det kan oppleves sjokkerende når et barn som er vant til å få direkte ros fra mor og far, slutter å få det. I tillegg er effekten fra andre arenaer i samfunnet så stor, at det kanskje ikke vil ha ønsket effekt. Det kan derfor være lurt å forklare situasjonen for barnet, ved å for eksempel si:

”I mitt ønske om å bygge opp din selvtillit og tro på egne evner, har jeg gitt deg ros. Jeg forstår at det har gjort at du ikke har fått mulighet til selv å bedømme det du står for og gjør. Det beklager jeg.”

 Da vil du gjøre barnet ditt oppmerksom på at det kommer en endring, og det vil være lettere å omfavne endringen og forstå at den skjer. I samme situasjon kan du gjerne forklare hva du sikter til, gjerne med eksempler. Vær obs på at du ikke bruker eksempler som kan få barnet til å føle at det har feilet.

Lykke til.

dialoggruppen-livkatrine-c

Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut

Du, selvet og kroppen din

Uncategorized, , , , , , , , ,

Jeg selv

Jeg er et bevissthetssentrum. Jeg’et inneholder pr definisjon to ting:

–       Identitet/selvfølelse/selvbilde

–       Vilje

 Med jeg’et som utgangspunkt kan du dermed styre alt. Det er to forutsetninger som må være på plass da:

–       Identiteten som sier noe om hvem du er, ikke utfra hva du gjør, men hva du er

–       Kontakt og erfaring med hva det vil si å ta viljevalg

 Jeg’et støtter seg på selvet og den erfaringen som ligger i identiteten samt all annen informasjon som kommer fra det som ikke er deg. Selvet består av magefølelse, intuisjon, rettferdighetssans, overbevisning m.m. Ordet selv kommer fra ordet sjel. Hva sjel er skal jeg ikke begi meg inn på å definere her, men det finnes utallige definisjoner der ute av hva det er. Mitt råd er at du gjør deg opp din egen mening ved hjelp av selvet ditt.

Kroppen

Kroppen består av:

–       Den fysiske skikkelsen

–       Følelser

–       Intellekt

Denne mekanismen består av mange bestanddeler som får det hele til å fungere uten at du nødvendigvis er til stede. Derfor automatikken som læres inn tidlig i den hensikt å skape selvopprettholdende overleveringsmekanismer.

 Kroppen responderer langt tregere enn det du gjør. Det vil si at du kan gjøre forandringer, mens det for kroppen tar tid å komme etter. Den tilstanden som har vært lenge, samme hvor uhensiktsmessig denne har vært, er å regne som en ”normaltilstand”.

Å bringe kroppen over i en tilstand som i utgangspunktet er ”unormal” byr på mange utfordringer. Derfor motstand og treghet før nye innsikter og valg reflekteres i kroppslige utslag.

 Intellektet henger godt med på endringer og samler og lagrer informasjon uten at det kan brukes til så mye annet enn det som er lært og erfart.

Følelsene er tilstede til enhver tid uansett hva vi foretar oss. De følger av situasjonen. Hva de skal brukes til og hvilke behov som skal startes opp blir en kamp mellom deg og automatikken som sitter i kroppen som hjernen er en del av.

Integritet

Uncategorized, , ,

Har du integritet? Mange tror de har det, men har det ikke. Grunnen er primært at det som integriteten bygges på ikke har utspring i dem selv, men i omgivelsene. 

La oss starte med definisjonen som i seg selv er ganske uklar for allmenheten. I bokmålsordboka og i store norske leksikon så er betydningen selvstendighet og ukrenkelighet, som i seg selv ikke er særlig forklarende. Ordet kommer fra latin hvor det har følgende definisjon: «latinsk ‘integritās’, som betyr helhet, fullstendighet og renhet». kilde: snl.no.

I Dialoggruppen defineres integritet på følgende måte:

Når du står i deg selv og vet hva din indre holdning er
og uansett hva omgivelsene mener kan fortsette å mene det samme,
da har du integritet.

Det betyr i praksis for det første å vite at det er intuisjonen din, og ikke egoet, som snakker slik at overbevisningen din er sann for jeg’et ditt. Når denne overbevisningen blir satt på prøve av omgivelsene så vil din egen holdning kun bli bevart dersom den er sann for deg. Hvis den endres og påvirkes og du kan justere den fordi du lærer mer så er integriteten fortsatt i behold. I neste omgang klarer du å beholde holdningen selv om du kanskje i kraft av yrke eller andre ytre forhold må handle på tvers av den. Sagt på en annen måte: Du har den samme holdningen uansett hva som skjer.  

Søvn

Uncategorized, , , , , , ,

Spørsmål fra leser: Hva er det som skjer når vi sover sett ut fra et psykosynteseperspektiv?
Hva er drømmene og hvordan har det seg at vi husker noe og ikke noe annet?
Er drømmene påvirket av selvet/sjelen vår?
(Spørsmålene er fritt oversatt)

Svar: Når vi sover så er det jeg’et som sover. Egoet er våkent og holder på med sine ting. De funksjonene som ikke brukes når vi har øynene igjen og sansene ellers er mer eller mindre avslått. Det er derfor roligere i egoet. Hvis vi ikke får sove så er det for mye stress i egoet og dermed for mange funksjoner som står på.

Drømmene foregår i egoet. Når vi husker en drøm så er det fordi jeg’et ikke sover for dypt, men i stedet er i grenselandet mellom søvn og våken tilstand. Dermed kan vi fange opp og huske noen av drømmene. Dette bekreftes av at du av og til kanskje har kjent at du våkner av en drøm, husker noe i noen sekunder, før det er borte. Noen husker drømmer bedre enn andre hvilket kan ha med lengde og intensitet på drømmen å gjøre samt at søvnen ikke er for dyp til å registrere.

Om sjelen/selvet er med i drømmene er det vel liten tvil om. Hvordan det skjer er vanskelig å mene noe bastant om, men en hypotese er jo at sterke signaler fra sjelen om hva som skal bearbeides kan påvirke det ubevisste til å ta tak i akkurat det det gjør. Mareritt har kanskje med dette å gjøre? Kanskje…

Sov godt og drøm søtt.

 

 

Jeg’et og egoet

Uncategorized, , , , ,

Ditt jeg er sentrum i din bevissthet. Jeg’et er det stedet hvori du befinner deg når du sanser med sansene dine. Jeg’et er ikke egenskapene/delpersonlighetene dine. Egoet, hvori din personlighet ligger, er noe du har tilgjengelig fra jeg’et hvis du er villig til å bruke viljen og velge.

I jeg’et finnes to ting:

  1. Viljen
  2. Identiteten

Viljen er evnen til å gjøre bevisste valg. Identiteten er selvbildet hvori selvfølelsen ligger. Identiteten er en sumverdi skapt av alt du har gjort og vært i ditt liv. Har mye av aktiviteten ligget i ditt ego så vil dette ha svekket identiteten. Har du gjort bevisste viljestyrte valg så har det styrket identiteten din.

Et enkelt eksempel for å vise forskjellen er:
Et menneske som veldig raskt går inn og korrigerer andre er vanligvis drevet av egoet og ikke jeg’et. Et jeg drevet menneske vil i større grad avvente og tenke seg om før det legger en strategi og eventuelt, om det vurderes som nødvendig, kommer med sitt synspunkt uten å korrigere.

Jeg-energi versus kroppens energi

Uncategorized, , , , ,

Når bevisstheten blir høyere er en hyppig erfaring at man kan føle seg ganske opplagt og full av energi, men oppdage at man etter relativt kort tid ikke orker mer av en eller annen aktivitet. 
Marginene er små selv om man føler seg opplagt i utgangspunktet.

Situasjonen oppstår som oftest når bedringen starter og inntreffer deretter med jevne mellomrom. Årsaken til at kroppen, inklusiv hjernen som er en del av kroppen, henger etter er rett og slett at den er biologisk og således er underlagt en rekke fysiske lover om hvor lang tid det tar å reversere og reparere en sykdomtilstand i en eller annen form. 
Jeg’et derimot er et bevissthetssentrum og inneholder ingen fysisk substans og kan således heve seg over de fysiske begrensninger kropp og hjerne er underlagt.

Du kan derfor føle deg frisk og rask i en kropp som har relativt lite energi. Tilstanden er normal og et tegn på at du innehar en god mental posisjon med tanke på videre fremgang.
Viktigere enn alt annet i den situasjonen er tålmodighet.

Lykke til med den!