Stikkordarkiv: identitet

AKSEPT OG BETINGET ADFERD/TANKE

Del 4

I det autonome nervesystemet og hjernen ligger dine erfaringer, opplevelser, alt som er gjort deg til den du tror du er, din livshistorie, alt som er blitt deg, men som ikke har vært der i utgangspunktet. Formen vi har blitt «plassert» i, basert på forventningene til oss, rollene vi spiller fra vi ble født, fra før du var deg, fra før du bare var.  = jeg er, til du fikk navnet ditt og ble den du fremstår som i dag.

Dette utgjør i sum ditt selvbilde og din identitet.

Fra et selvbetraktende ståsted, ditt eget jeg, gir dette mulighet til å søke ro ved å konsentrere seg om å betrakte aktiviteten i kropp og psyke, for eksempel ved meditasjon. Vi kan trekke oss inn i det vi kan definere som det indre mennesket hvor det er stillhet og ro, det finnes ingen historie, det er uten navn og tid, det er rent/tomt og klart, her er det sannheten som styrer uten plusser og minuser, men vi erfarer det som faktisk skjer slik det skjer. Det er det vi kan kalle deg selv hvor du bare er, det åndelige perspektiv uten å tilegge det noe religiøst innhold eller noe overnaturlig, det bare er. Her er det full hengivenhet til slik det faktisk er i livet akkurat nå og hengivenhet er selve hjerteordet til aksept. Det finnes ingen kamper å kjempe om hva vi vil ha og ikke ha som vi bruker mye kapasitet på ellers i livet, dette medfører en dypere aksept som kjennes i både kropp og sinn.

Ekte aksept er emosjonell og ikke intellektuell. Det intellektuelle handler om logisk forståelse av hvorfor ting er som de er. 

Det å akseptere kan både være en aktiv handling, og en stille passivitet, en ikke-handling, når dette er det mest hensiktsmessige. Det ene er en forutsetning for det andre; for å kunne si at du aksepterer noe, må du i de fleste tilfeller omsette aksepten i handling. På den annen side, for å kunne handle på en måte som fungerer for deg, må du ha akseptert situasjonen slik den er. Hvordan skal man da kunne vite når man skal velge å være henholdsvis aktiv og passiv? Valget avhenger av hvor du befinner deg, hva du befinner deg i og av hva du vil med situasjonen og livet ditt på litt lengre sikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

 

Du, selvet og kroppen din

Jeg selv

Jeg er et bevissthetssentrum. Jeg’et inneholder pr definisjon to ting:

–       Identitet/selvfølelse/selvbilde

–       Vilje

 Med jeg’et som utgangspunkt kan du dermed styre alt. Det er to forutsetninger som må være på plass da:

–       Identiteten som sier noe om hvem du er, ikke utfra hva du gjør, men hva du er

–       Kontakt og erfaring med hva det vil si å ta viljevalg

 Jeg’et støtter seg på selvet og den erfaringen som ligger i identiteten samt all annen informasjon som kommer fra det som ikke er deg. Selvet består av magefølelse, intuisjon, rettferdighetssans, overbevisning m.m. Ordet selv kommer fra ordet sjel. Hva sjel er skal jeg ikke begi meg inn på å definere her, men det finnes utallige definisjoner der ute av hva det er. Mitt råd er at du gjør deg opp din egen mening ved hjelp av selvet ditt.

Kroppen

Kroppen består av:

–       Den fysiske skikkelsen

–       Følelser

–       Intellekt

Denne mekanismen består av mange bestanddeler som får det hele til å fungere uten at du nødvendigvis er til stede. Derfor automatikken som læres inn tidlig i den hensikt å skape selvopprettholdende overleveringsmekanismer.

 Kroppen responderer langt tregere enn det du gjør. Det vil si at du kan gjøre forandringer, mens det for kroppen tar tid å komme etter. Den tilstanden som har vært lenge, samme hvor uhensiktsmessig denne har vært, er å regne som en ”normaltilstand”.

Å bringe kroppen over i en tilstand som i utgangspunktet er ”unormal” byr på mange utfordringer. Derfor motstand og treghet før nye innsikter og valg reflekteres i kroppslige utslag.

 Intellektet henger godt med på endringer og samler og lagrer informasjon uten at det kan brukes til så mye annet enn det som er lært og erfart.

Følelsene er tilstede til enhver tid uansett hva vi foretar oss. De følger av situasjonen. Hva de skal brukes til og hvilke behov som skal startes opp blir en kamp mellom deg og automatikken som sitter i kroppen som hjernen er en del av.

Jeg’et og egoet

Ditt jeg er sentrum i din bevissthet. Jeg’et er det stedet hvori du befinner deg når du sanser med sansene dine. Jeg’et er ikke egenskapene/delpersonlighetene dine. Egoet, hvori din personlighet ligger, er noe du har tilgjengelig fra jeg’et hvis du er villig til å bruke viljen og velge.

I jeg’et finnes to ting:

  1. Viljen
  2. Identiteten

Viljen er evnen til å gjøre bevisste valg. Identiteten er selvbildet hvori selvfølelsen ligger. Identiteten er en sumverdi skapt av alt du har gjort og vært i ditt liv. Har mye av aktiviteten ligget i ditt ego så vil dette ha svekket identiteten. Har du gjort bevisste viljestyrte valg så har det styrket identiteten din.

Et enkelt eksempel for å vise forskjellen er:
Et menneske som veldig raskt går inn og korrigerer andre er vanligvis drevet av egoet og ikke jeg’et. Et jeg drevet menneske vil i større grad avvente og tenke seg om før det legger en strategi og eventuelt, om det vurderes som nødvendig, kommer med sitt synspunkt uten å korrigere.

Identitet

Identitet er ikke det samme som personlighet. I et tidligere innlegg om personlighetsdannelse ble det skissert hvordan en gruppe innlærte egenskaper utgjør personligheten din. Personligheten befinner seg i ditt ego som brukes i det daglige for å mestre tilværelsen og få gjort og tenkt nødvendige og unødvendige ting.

Identitet befinner seg i deg. Sagt med andre ord: I jeg’et ditt befinner det seg et bilde av hvem du er og hva du er. Dette bildet er deler av ditt selvbilde og skaper grunnlag for selvfølelsen. Det vil si i praksis at du godt kan ha personlighet selv om du har lav selvfølelse og svekket identitet. Adferden din påvirkes dog av dette og over tid kan det svekke og endre din personlighet også.

En sterk og god identitet bygges hver gang du stiller opp for deg selv i tråd med det du står for innerst inne. Som skrevet om i selvskading nylig så svekker det motsatte identiteten din og deg selv. Over tid så vil hyppig bruk av dine indre overbevisninger bygge selvfølelsen og gradvis endre din identitet og personlighet slik at du og dine omgivelser kan trekke fordeler av det.

PS: Pass på at det ikke er ego’et ditt som overtar jeg-rollen. Kjenn etter at det er deg selv.