Stikkordarkiv: glad

Ta deg sammen!

Har du opplevd å invitere til fest, og det er alltid de som ikke svarer 
eller svarer «nei» i siste liten?

Jeg kom over et innlegg om at vi ikke er like gode til å holde avtaler. 
Der overskriften var:  «TA DEG SAMMEN». 
Det hersker ingen tvil om at det er stor irritasjon der ute over de som svarer «Nei» i siste liten eller ikke svarer på innbydelser til sosiale lag. 

Det finnes imidlertid mange og gode årsaker til at det er slik.

Og det finnes mange mennesker som tar seg sammen i frykt for reaksjonene til samfunnet og skammen det skulle bli å ikke kunne delta like sosialt som før, til tross for sykdom.

Følelsen til de som ber inn til selskapeligheter blir gjerne skuffelse når håp om at alle gleder seg like mye som dem, har tid som dem, er god på å svare på innbydelsen slik de har tenkt.

Jeg leser videre i det samme innlegget om «eksperter» som sier at det bare er å skulle
«Ta seg sammen».. 

Vel, eksperten på deg, det er bare du. Det er bare du som vet hva du klarer den dagen, og bare du som vet hva det koster deg å være ute akkurat den kvelden til tross for… 

Den dagen innbydelsen til julebord kom på Facebook var energien på topp og fin, kroppen samarbeidet-ingen smerter, heller ikke lå du lenket til sengen. Men du tørr allikevel ikke svare «ja» på innbydelsen til fest om tre uker.

Så hva blir det til ? Skal du svare «Ja», og skuffe de om kroppen streiker, og du i siste liten må avlyse? Skal du svare «nei» og skuffe de, og gå glipp av festen om kroppen allikevel orker den dagen? Skal du svare «kanskje» og skuffe folket for at du ikke kan svare før samme dag? Eller skal du til tross for slitenhet og smerter svare «ja» i frykt for andre sine reaksjoner, og risikere et energifall og mere smerter?

Det er årsaker bak alt, og om man kan være raus og avventende i forhold til at det ligger årsaker bak, vil skuffelsen kanskje ikke bli like stor. For andres skuffelse er ikke ditt ansvar, den skuffelsen må de eie selv. 

Til deg som svarer «kanskje» eller ikke svarer, anbefaler jeg å være tydelig uten å måtte forklare deg. Et eksempel på tydelighet:

 «Tusen takk for innbydelsen til påskebord. Jeg ble glad da jeg så innbydelsen. Jeg har veldig lyst til å komme, men jeg kan dessverre ikke gi deg svar før det nærmer seg. Beklager det»

Deretter er det bare å avvente tilbudet som måtte komme. Som regel responderer folk positivt på ærligheter, sånn som denne, og svarer med en siste frist hvor de trenger svar. 

Lykke til!

Suna Wallin
Kognitiv terapeut

Barn som pårørende

I Aftenpostens Si,D spalte sto nylig følgende innlegg. Det å være barn og pårørende kan være krevende. Selv for voksne er det vanskelig i mange tilfeller der det forekommer psykiske problemer.

Nøkkelen er informasjon. Informasjonen må være tydelig og bør være kort og saklig og innenfor det barnet på sitt alderstrinn kan forstå. Igjen ønsker jeg derfor å minne om reglene for tydelighet som er omskrevet på siden her flere ganger. 

Viktigst er at du som voksen ikke bruker følelsesord som lei deg eller redd overfor barn. Her følger et eksempel på hvordan du kan formulere deg:

Jeg har i det siste grått en del og sovet mye samtidig som jeg har vært mye stille og for meg selv. Jeg skjønner at det kan se rart ut siden jeg før var til stede og med på alt som foregikk. 
Jeg har rett og slett helt glemt å hvile over mange år og i stedet brukt opp alle kreftene mine samtidig som jeg stengte alle følelser inne i meg.

Det er jeg glad for å forstå.
Derfor hviler jeg mye mer samtidig som jeg lar følelsene mine komme frem. Jeg trenger tid for å bli meg selv igjen.

Et nøkkelord her er ordet GLAD. Alternativt til det kan du bruke at du er sint på deg selv for at du har sviktet deg selv. Kjenne etter hva som passer for deg. Behovet til slutt forteller barnet at du er io stand til å ta vare på deg selv. Det er det viktigste for barnet ditt. Når du har sagt ovenstående så vent og hør om barnet har noen spørsmål. Svar ærlig, men som sagt, pass deg for ordene lei deg og redd. 

Husk at du kjenner ditt barn best. Stol på din egen magefølelse og intuisjon på når og hvor mye du skal informere. Lykke til.