Stikkordarkiv: egoisme

Om å ha kontroll over fremtiden

De fleste har vel i større eller mindre grad kjent på behovet for å ha kontroll over fremtiden og kommende hendelser. Graden av behov for slik kontroll varierer og kan til tider være intens og plagsom. 

De mest vanlige delpersonnlighetsutgavene av slik kontroll er pessimisme og forutinntatthet. Andre litt lettere utgaver er planlegger og optimist. Felles for alle er at de tankemessig foregår i fremtiden. De tar alle energi, noen litt mer enn andre. Spørsmålet som er vesentlig å stille seg er hvorvidt det er hensiktsmessig å slippe løs en av disse i det nuet du befinner deg akkurat nå.

Dersom behovet som utløser det handler om å få kontroll over noe i fremtiden som man per i dag ikke vet noe om så er mønsteret uhensiktsmessig. Eksempler er:

  • Prøvesvar
  • Eksamensresultater
  • Møte med NAV
  • Avgjørelser på søknader
  • Tannlegen
  • m.m.m

Fellesnevneren er at mye av dette ligger utenfor kontroll akkurat nå. Det vil si at det er fånyttes å bruke en av de delpersonlighetene/egenskapene som nevnes over. Hva kan man så gjøre?

Svaret er enkelt, men kan være krevende å gjennomføre: Vent og se

Det å få tak i utgangspunktet for å klare det handler om å slå av de førstnevnte med selvaksepten hvorpå du aktivt velger å avvente det som måtte komme til du faktisk er i situasjonen. Man kan derved spare mye krefter underveis og i mange tilfeller stå energimessig langt bedre rustet når situasjonen først er der. I den grad du trenger å planlegge noe så kan det begrenses til å definere dine egoistiske behov.

Hva drives våre handlinger av?

En leser sendte inn følgende spørsmål:

Snur jeg meg og ser tilbake på hvordan jeg har levd mitt liv så langt, tenker jeg at mye av min adferd har vært drevet av et ønske eller en drivkraft om å være grei mot andre. Være noe for andre, få andres aksept eller takknemlighet for det jeg gjør. Være den som stiller opp, hjelper, lytter og en man kan stole på. Dette gjelder alle på min vei, men selvsagt mest nær familie, egne barn, venner og samboer/ektefelle.

Spørsmålet er om man gjør ting mot andre for egen skyld/del eller for andres del. Å gjøre ting for egen del har en negativ klang i mitt hode, å være eller tenke som en egoist er negativt og ikke noe å stå inne for. 
Så kommer jeg likevel i mitt indre frem til at stadig mer av det jeg gjør for andre er drevet frem av at jeg gjør det for egen del. Å besøke mamma på sykehjemmet? Egen del. Å hjelpe en kollega med noe han sliter med og spør om hjelp til? Egen del. Å hjelpe til med lekser, stelle for jentene mine så de koser seg? Egen del. Å spørre min elskede om jobben hans, servere han kaffe på sengen om morgenen? Jeg vil være en som er grei. Jeg vil bygge mitt selvbilde opp på å stille opp, være på tilbudsstiden, være en som er der. Det er drevet frem av egen drive som igjen peker tilbake på meg selv. Det høres ekkelt ut når jeg ser ordene på skjermen nå, men jeg tror det stemmer med følelsen i meg.

Dette møter motstand hos andre som mener at de gjør ting for andres skyld. Vi har ganske ulik tilnærming til beveggrunnen for våre handlinger, rett og slett. (Teksten er noe redigert)

Kan du si noe om hva som styrer våre handlinger i møte med andre?

Svar:

Handlinger drives av narsissisme, egoisme, kynisme eller altruisme i hovedsak. Har tidligere skrevet om definisjonene av de tre første, se her. Altruisme betyr at noe gjøres ubetinget av at man får noe igjen, som i ubetinget kjærlighet. Viktig at det ikke forveksles med selvutslettelse som er drevet av narsissisme.

Hva er så handlingene drevet av? Det kommer an på situasjonen og hvilken følelse og hvilket behov et handlingsforløp starter med. Viktige faktorer som bestemmer det er hva slags situasjon du befinner deg i, omgivelser, tradisjon og ikke minst hvordan energinivået ditt er. En annen faktor er språklige definisjoner ref spørsmålet om vi gjør ting for andre eller for egen del.
Kanskje begge deler rent språklig definert. Begge definisjoner er mulige språklig sett da noen i språket ofte snakker om resultatet mens andre snakker om årsaken. Mao bestemmer perspektivet om vi gjør det for egen eller andres del fortolkningsmessig. Nettopp derfor er utgangspunktet for handlingen det vesentlige. Det handler om hensiktsmessighet dersom vi enten må eller ønsker å gjøre noe eller ikke. Utenpå kan dermed to handlinger se helt like ut, mens driverne kan være helt forskjellig. Kanskje bør derfor drøftingen begrenses til hva som skjer i en selv uten å ha en illusjon om at andre kan eller skal ha innsikt i det.

Handlinger kan for eksempel styres av følgende alternative følelser og behov på de forskjellige nivåene:

  • Skam som trigger behov for øket egenverd med selvutslttelse som adferd (Narsissisme)
  • Frykt for skam/skyld/ensomhet som trigger behov for å unngå skam/skyld/ensomhet med ansvarstagen som adferd (Narsissisme)
  • Lyst til sosialt samvær som trigger behov for å gjøre noe ekstra for å ha det koselig med engasjement som adferd (Egoisme)
  • Sunn skyld som sier at det skulle bare mangle at man stiller opp for noen trigger behovet for å hjelpe til/stille opp med tilgjengelighet ved forespørsel som adferd. (Altruisme)
  • Empati som trigger behovet for å slippe vedkommende fri til å løse egne utfordringer med lytting som adferd (Altruisme)

Dette er eksempler. Det fnnes et utall av varianter rundt følelser, behov og delpersonligheter (adferd). Små avvik kan forskyve hvilke nivåer man befinner seg på. Utad kan resultatet og adferden være den samme. Ved å trene bevisstheten kan man for egen del kjenne hva man har drevet av. Det er således din egen sannhet. Ikke dermed gitt at noen andre kjenner seg igjen i den.

Nøy deg med din egen vurdering og hør andres som eventuelt korrigerende innspill.