Stikkordarkiv: beskjeden

Beskjedenhet

Beskjedenhet er en dyd het det før i tiden. Noen sier kanskje det enda. Ihvertfall var det tidligere mange som trodde at det beste var å stå med lua i hånda og be pent, og ellers ikke si sin mening uten at man var helt sikker på at ingen ble støtt av den. Historisk var det nok mye knyttet til posisjon hvorvidt man kunne tillatte seg å mene og si noe.

Hvorvidt det er hensikstmessig kommer an på situasjonen. Her er to varianter.
Mange som fremstår beskjedne sliter egentlig med selvtilitten. Uttrykket er dermed et uttrykk for noe dypere og definitivt uhensiktsmessig. Denne utgaven av beskjedenhet er som oftest drevet av frykt for skam eller avvisning i en eller annen form. Dermed er det tryggest å ligge lavt.

Den mer hensiktsmessige utgaven av beskjedenhet bygger på en indre trygghet i form av selvtillit og derved et minimalt behov for å påtvinge andre sine egne synspunkter i tide og utide. Det fører til en ydmykhet for andre og dermed en naturlig og hensiktsmessig beskjedenhet.

Hvilken utgave er du?

De stille menneskene

Spørsmål fra leser: Når barn eller voksne blir stumme. Hvilke følelser trigger denne delpersonligheten osv?

En del mennesker er veldig stille av seg. Noen er stumme og sier ingenting og kan ofte i sin stillhet sette seg selv utenfor mange ting som av flertallet blir ansett som naturlig sosial omgang. Blir disse menneskene spurt om noe så er svaret ofte, vet ikke eller vagt og uten styrke og klarhet. Non kan være mer pratsomme i noen settinger, mens de blir helt stumme i andre.

Den vanligste følelsesmessige driveren bak dette er frykt for skam/mindreverd/utilstrekkelighet som vil kunne oppstå dersom man sier noe som omgivelsene ikke liker eller er enige i. Derfor er det tryggest å være stille og passiv og ikke si noe. Følgene blir da for eksempet at man er stum i mange sammenhenger.

Å løse opp i dette tar tid og handler om at man må finne årsakene bak at skam er så skummelt som det er. Årsakene ligger som oftest i barndommen eller i senere omstendigheter som har inneholdt undertrykking og/eller utnytting. Når sammenhengen blir klar er det tid for selvaksept og smerterealisering hvorpå det rettferdige sinnet i form av styrke kommer. Dette er grunnlaget for at man deretter kan si sin hjertens mening der man føler at det er viktig.