Stikkordarkiv: behov

Mine behov for jul og romjul

Nok en gang har vi fått tilsendt et innlegg fra en leser som skriver om sine refleksjoner rundt egne og andres behov i tilknytning til jul og romjul. Forsåvidt også om andre situasjoner hva gjelder egne behov og tilpasning til andre. Håper det kan være til inspirasjon for dere alle i romjulen og utover vinteren. 


Den siste tiden har jeg vært såpass heldig at jeg har fått mulighet til å bruke mye tid på å utgrunne spørsmålet «hvem er jeg egentlig?». Dette har nok vært underliggende for meg så lenge jeg kan huske og mange av mine behov, spesielt etter at jeg fikk barn. Noen sentrale stikkord her er behov for ro, stillhet og alenetid. Når dette så i stor grad er oppfylt merker jeg at forventningene til høytider har endret seg. Behovene er mindre «krevende» til andre og mindre forventningsfulle.

På bakgrunn av dette er mine viktigste behov: Glede og nærhet (særlig til barna). Dette er behov som i veldig stor grad avhenger av egen væren, i alle fall hva gjelder nærhet. Tiltak som er sentrale for å i størst mulig grad legge til rette for dette er:

Nærhet:

  • Å gi mine barn nærhet fysisk (jeg har tidligere ikke kunne fylle dette behovet hos dem på grunn av egne sårbarheter samt at mine barn krever mye nærhet da de er både sensitive og sårbare).
  • Å være sammen med barna mine på deres premisser (dette har til tider vært vanskelig for meg fordi jeg forbinder barna mine med alt annet enn ro, stillhet og alenetid og det har satt seg en automatikk på at å leke med barna=sliten)
  • Undersøke om jeg kan slippe mannen min nærmere (har holdt en avstand i flere år fordi jeg har hatt «nok med meg selv»).
  • Ovennevnte tiltak krever at en ganske sterk automatikk slipper taket. Jeg vil undersøke om viljen, som har vokst i styrke, kan brukes også her. Altså; anerkjenne og bruke viljen.

Legge til rette for glede:

  • Tydelighet 1: Har allerede gjort det klart for mannen min og svigerfar at glede for meg ikke innebærer lange «romantiske» skiturer i et oppkjørt spor sammen med 100 andre skientusiaster i rød, hvit og blå slimfitdress og deres engelske setter på stram line over skisporet (dette ble sagt med en dose humor). Jeg lager gjerne mat, graver snøhule eller akebakke med barna, tar en tur på truger på kvelden for å se etter dyr sammen med barna eller alene. Dette har jeg tidligere trodd var barnslig og litt «merkelige» aktiviteter for en voksen kvinne så tradisjonen tro gikk jeg tomils turer med overentusiastiske mannfolk og litt sutrete barn. Det var av og til ganske energitappende og jeg brukte energi på å grue meg.
  • Tydelighet 2: Jeg stiller ikke i slalombakken i år! Siden jeg selv drev aktivt med snowboard for 20 år siden har det vært en forventning at jeg også skal synes det er gøy å stå i kø i skiheis og kjøre opp og ned en preppa bakke sammen med tre barn med hjertet i halsen. Mannen min har spilt hardt på at dette må vi gjøre fordi barna elsker det. I år tar mannen min de alene. Det føles godt bare å skrive det!
  • Undersøke hva som skjer når jeg gjennomfører ovennevnte aktiviteter. Skaper dette ekte glede eller vil det snike seg inn dårlig samvittighet eller følelse av skyld? Det blir spennende å se og det ligger ingen voldsomme forventninger her.

A.L.T


God romjul!

 

Oppskriften på en bedre jul?

En av våre lesere har laget en oppskrift på hvordan julens stress og mas kan dempes og kanskje gjøres om til en koselig og rolig periode. Modellen kan brukes i de fleste sammenhenger og handler om å skille på behovene og planen som skal til for å oppfylle disse.

Behovene er et uttrykk for tilstanden og følelsene man ønsker å ha og er det planen styrer i retning av.

I oppsettet er det periodene i julen som er brukt som mal. Bruk den på en vanlig helg, påsken, sommerferien og hva som ellers måtte passe.

_________________________________________________________

Julaften.
Behov:
1. Unngå stress.
2. Ro og hvile.

Plan:
Være hjemme alene imens resten av familien er på julelunsj med svigerfamilien. Være tidlig ute med å finne frem klær, og stryke disse. Ikke ta julevasken. Ikke ha jul hjemme. Bedt oss selv bort til svigerforeldre. Ikke dra på gravlund på julaften. Sitte på gulvet og leke med barna. Ikke ringe alle jeg kjenner og ønske god jul, men sende SMS. Gå sakte. Nyte maten. Overhøre svigermor sine utspill og heller vise empati. Være klar over mine sårbarheter og dempe egenskaper som fører til dårlig samvittighet når vi åpner gaver, som igjen gir stress. Være raus mot meg selv. Være forberedt på vemod og sårbarheter som følge av julen og gammel smerte. Være raus mot andre.

Julegaver.
Behov:
1.Bruke minimalt med penger.
2. Unngå stress.

Plan:
Handle på outlet/salg på nettet. Gi bort gaver til jul som jeg selv har fått tidligere, som ikke er blitt brukt. Handle på nettet. Handle kun på kjøpesentre en time før stenging når det er lite folk.
Lage handlelister, og følge disse. Be om ønskelister tidlig.
Bestille julegaver på nettet tidlig, og få varer levert i god tid hjem til jul.

Romjulen:
Behov:
1. Hvile og søvn
2. Frihet
3. Unngå stress.

Plan:
Avlyst selskapeligheter med fjern slekt. Skaffe barnevakt en natt. Være tydelig på behovet, søvn.
Være hjemme i huset vårt med min familie, gjøre som vi vil. Velge selv hvem jeg skal besøke.
Ikke arrangere selskap hjemme. Leke med barna. Reise på hytta kun et par dager.
Nyttårshelgen:
Behov:
1. Hvile
2. Unngå stress.

Plan:
Be oss selv bort til venner på middag nyttårsaften. Være hjemme sent på kvelden, legge barna i normal tid. Ikke kjøpe inn nyttårsgaver. Og være tidlig ute med klær til alle som må vaskes og strykes. Lage handlelister til matbutikken.

S.W.

_________________________________________________

Når behovene settes opp slik og planene reflekterer behovene så er det store muligheter for å man klarer å gjennomføre langt bedre enn om man ikke kjenner etter hva som er sine egne behov.

Her kan du se utslaget av det motsatte i DNBs ganske treffende forsikringsreklame:

God jul hilsen oss i Dialoggruppen.

Behovsliste – ny partner

Hvordan finne ut hvordan jeg vil ha det i fremtiden? 

Et ofte stilt spørmål fra mennesker som går fra en vanskelig livssituasjon og opplever at de gradvis frigjør seg fra den. Mange opplever at i kjølvannet av lettelsen så føler de tomhet. Som omtalt tidligere så er denne tomheten egentlig frihet. Det å bruke friheten konstruktivt er for de fleste uvant og man blir fort litt i villrede om veien videre. 

Et godt hjelpemiddel er å lage en behovsliste, en behovsoversikt hvor man egoistisk beskriver hva man ønsker i fremtiden. Dersom man har gått ut av et parforhold som ikke har vært bra for en så kan det være betimelig å lage en slik oversikt på fremtidig partner. Her følger eksempel på en slik. Utgangpunktet er hva du har lyst til sammen med en ny partner eller sagt på en annen måte, hva du ønsker å bruke vedkommende til i ditt liv. 

  • Ønsker å stimuleres og utfordres primært mentalt, men også fysisk
  • Nærhet
  • God sex
  • Gode samtaler
  • Lytting uten fiksing
  • Reiser og opplevelser
  • Spaserturer
  • Mye frihet i relasjonen, gjøre egne ting alene

En slik behovsliste er et utgangspunkt for å vite hva man skal se etter. Får du 100% score har du hatt grseflaks. Det skal imidlertid en del til for å få det. Enkelte ting må du kanskje jobbe litt med. Uansett er det viktig å kjenne ditt utgangspunkt slik at det du eventuelt må jobbe med ikke blir for omfangsrikt og du havner i den gamle partnerfellen du var i før. 

Bruk øvelsen på hvilke som helst områder og kjenn at du kan stå i disse behovene. Napper det litt så er det et godt tegn på at du står høyt i behovspyramiden som jeg bruker å si det med mitt språk.

Lykke til!

 

 

Hensiktsmessig nå…

Det å være i en selvutviklingsprosess er krevende. Utgangspunktet er ofte sykdom i en eller annen form og en historikk full av forsakelser av et liv som er naturlig for de fleste andre. Fravær fra jobb, lite muligheter til å være sosial, liten energikapasitet, dårlig økonomi, fysiske eller psykiske begrensninger, samlivsproblemer er alle eksempler på slike forsakelser.

En viktig del av en endringsprosess er å nullstille kropp og hjerne slik at utgangspunktet for ny vekst blir tilgjengelig fra et nøytralt nullpunkt. Fra dette nullpunktet skal uttrykket hensiktmessighet brukes som rettesnor hele veien. Ofte oppleves da at for å oppnå et mål som ligger inn i fremtiden, så må det forsakes ting i dag, rett og slett fordi det er hensiktsmessig .

Et eksempel: Energien er på vei tilbake. Fristende å bruke den opp på å gjøre det man har savnet. Det er mer hensiktsmessig å spare den til senere rett og slett fordi det ikke nødvendigvis er nok energi og at tap av denne kan sett deg tilbake til null. I tillegg sier omgivelsene at det er bra for deg å trene…
Et annet eksempel: Du ønsker at partneren skal sette mer pris på deg og det du gjør og bidra på eget initiativ i felles oppgaver. Du er tydelig  på situasjonen. Partnerens endring uteblir. Da er det fristende å igjen begynne å rettlede eller kritisere. Det er imidlertid mer hensiktsmessig  å vente mens du aksepterer det faktum at det kanskje er en illusjon at vedkommende kommer til å endre seg. Det er kun fra ditt nye ærligere ståsted partneren kan finne inspirasjon til endring. Å gå tilbake til gamle vaner vil ikke endre noe.

Et annet viktig forhold å være klar over er at det som er hensiktsmessig for deg egentlig også er hensiktsmessig for andre. Det betinges imidlertid av at omgivelsene befinner seg på samme bevissthetsnivå, har samme perspektiv, for at de skal oppleve det slik. Når det ikke er sånn blir det opp til deg å gjøre og tenke det som er hensiktsmessig for deg akkurat nå, på tross av hva andre måtte synes og mene.
Husk at det er bare du som kan han en kvalifisert mening om hva som er hensiktsmessig for deg.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut