Stikkordarkiv: åpen

AKSEPT, KROPP OG PSYKE

Del 2

For å forstå hensikten og virkningen av å akseptere må vi først se på hva vi forbinder med oss selv.  Da vil jeg først gi en fremstilling av det vi kaller mennesket, hvordan vi i den vestlige verden er opplært til å se oss selv som menneske.

Vi forbinder oss med en kropp og en psyke. I kroppen utspiller det som skjer i psyken seg og motsatt, det som skjer i kroppen utspiller seg i psyken. Kroppen er altså psykens katalysator, den forholder seg til det vi erfarer, den sier fra når det blir for mye å bære. Det begynner som små signaler i kroppen som blir sterkere og sterkere etter hvert som vi bare presser på videre, uten å lytte til hva kroppen forsøker å si oss. Vi må lære å lytte til kroppen vår og hva den forteller oss. Husk her at hjernen er en del av kroppen. Psyken er et resultat av det hjernen produserer.

Noen ganger spiller vi roller vi ikke vil vedkjenne oss og vi «lurer» oss selv til å tro at det er oss selv. Vi vil ikke kjenne på det som prøver å fortelle oss at dette ikke er helt rett, «vi stenger av». Men om vi er usanne mot oss selv i det ytre så lurer vi ikke vårt indre, kroppen vet også.

Istedenfor å lytte til hva den prøver å si så fortrenger vi, slår av og begynner å puste høyt oppe, vil ikke trekke pusten ned i magen og ryggen for vi kan jo bli avslørt.

Dette fordrer ærlighet til oss selv, tørre å se på hva som faktisk utspiller seg i kroppen. Å se seg selv er selvinnsikt. Selvinnsikt er en forutsetning for selverkjennelse dvs. å erkjenne ditt selv. I ditt selvs ligger bakgrunnen for ærlighet, og vi snakker her om full ærlighet til deg selv fra deg selv.

Hvor ærlig er du med deg selv? Kjenn godt etter innerst inne og bruk det som en øvelse til selvinnsikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Ærlighet

I kjølvannet av innlegget fra en leser med tittelen «Trenger vi flere av Saga Norén fra Broen?» så er det fristende å spørre om mennesker egentlig ønsker så mye ærlighet? Hvis vi som mennesker ikke ønsker det, trenger vi det, eller klarer vi oss helt uten?

Mye tyder på at vi vegrer oss for å ta inn sannheten fordi vi er redde eller at sannheten skaper smerte. Hvis det er slik så er jo det i seg selv skremmende. Hva er det i så tilfelle som er så skummelt med sannheten?

Vår livsstil gir trygghet. Det å kunne vite hva morgendagen bringer gir oss trygghet. Det å kunne regne med at andre tenker og handler som oss gir oss trygghet. Hele vår tilværelse bygger på at det er en viss forutsigbarhet i alt som skjer. Tryggheten gjør oss sårbare og utakknemlige.
Skjer det noe vi ikke er forberedt på så tar det tid for oss å samle oss, men som mennesker er vi laget for å takle vanskelige og uvante situasjoner så det går som regel bra etter litt tid.

Ærligheten har en tendens til å rive ned illusjoner som er bygget opp. Plutselig sprekker idyllen og noe blir vanskelig å forholde seg til. Samtidig er det noe friskt og ekte med ærlige mennesker. De appelerer til noe i oss som vi innerst inne savner.

En god leveregel er derfor å etterspørre andres sannhet for å se om det kan gi oss innsikt i noe mer enn det vi med egne øyne klarer å se. De ærlige menneskene, ofte i form av barn og unge mennesker, kan hjelpe oss til å forbli våkne slik at vi ikke synker inn i belelighetens illusjoner og lurer oss selv lenge nok til at vi ikke klarer å våkne igjen.