Stikkordarkiv: anoreksi

Spiseforstyrrelse og kognitiv terapi

Her er en lenke til en artikkel som beskriver hvordan kognitiv adferdsterapi anses å være velegnet i behandling av spiseforstyrrelser.

Spiseforstyrrelser kan deles i flere grupperinger hvorav de tre viktigste og mest utbredte er overspising, bulimi og anoreksi. Den helt klart største er overspising som finnes i mange graderinger fra lett til tung. Noen spiser litt mer enn de strengt tatt trenger, mens andre kan spise enorme mengder mat.

Felles for spiseforstyrrelser er at de ofte er en form for følgelidelse forårsaket av noe annet underliggende som den som er rammet strever med. Ofte handler det om å dempe vanskelige følelser eller erstatte disse med en annen følelse. Det kan dannes kraftige nedbrytende mønstre knyttet til de nevnte følelsene og virkemidlene i form av mat kan bli dertil sterke og dominerende. Kompleksiteten kan være omfattende og kan være knyttet til mange elementer.
Et annet fellestrekk er at spiseforstyrrelser over tid ofte forverres og blir desto vanskeligere å behandle og fjerne fordi opprinnelsen og årsaken ofte drukner i de sterke symptomene. Dersom det går for langt, noe eksempler i mediene i det siste har fortalt om, så vil heller ikke kognitiv terapi kunne hjelpe.

Vi i Dialoggruppen behandler av denne grunn ikke spiseforstyrrelsen, men konsentrerer oss om årsaken og behandler denne. Ved å behandle årsaken så vil ofte følgelidelsen, i dette tilfellet spiseforstyrrelsen, bli betydelig dempet og noen ganger kunne bli helt borte. Slike prosesser tar tid og det er meget viktig at man ikke venter for lenge før man går i gang med behandling.

Her er lenken.

Kroppsidealet

Her er et teankevekkende innlegg av Finn Skårderud i helgens Aftenposten.

Trekkene er velkjent og mange er opptatt av det. Motivasjonen er imidlertid for mange «for lavt i pyramiden» og temaet blir derfor livsbegrensende og snevert for mange. Som rusmiddel er kroppfiskering utbredt og smerten over ikke å lykkes desto større. Idealene er urealistiske og retursjerte, noe de færreste reflekterer over. 

Midt i nytelsestiden for mat som vi er nå så er det vanskelig å få tak i de høyereliggende motivasjonselementene vedrørende kropp og vekt. Start da med en realitetsorintering som skaper grunnlag for å forstå hvorfor det er som det er i rene fakta. Her er noen eksempler på slike:

  • Jeg har brukt mat som medisin mot langvarig uro
  • Sukker gjør meg roligere på kort sikt
  • Å lage mat og spise gjør at jeg er opptatt med noe annet enn tankene mine
  • Jeg er bare et menneske
  • Jeg har lav forbrenning fordi jeg ikke beveger meg noe særlig

Neste skritt er å akseptere at det er slik det er. Dette punktet er det viktigste fordi det er kun med den roen som følger av selvaksepten du kan finne den egentlige motivasjonen til på lang sikt å legge om livsstilen din. Å bli noen kilo slankere og mer i form handler om daglige selvaksepter på at du ikke har klart det før, mangfoldige tilgivelser på ditt eget svik og mange dørstokkmiler som skal overvinnes.

Umulig sier mange. Krevende sier andre. Ja, det er krevende. Glem derfor de retursjerte kroppene på bildene. De er illusjoner. Kroppen din er som den er av mange ovenfornevnte grunner. Det er ditt ansvar å gjøre det beste ut av det du har. Legg vekk illusjonen om at det er lett og aksepter at det er vanskelig. La andre dyrke andres kropper fortsatt mens du holder på med ditt eget private prosjekt. Tenk langsiktig og aksepter at du snubler. 

Husk at du bare er et menneske.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser forekommer i flere varianter. Hovedgruppene er følgende:

  • Anoreksi som betyr at det spises for lite og feil mat. Kan opptre i kombinasjon med bulimi.
  • Overspising som betyr at man spiser for mye og feil mat og derfor legger på seg. Kompensering med overdreven fysisk aktivitet er vanlig.
  • Bulimi som betyr at man kaster opp igjen den maten man har spist for mye av. Kan opptre sammen med anoreksi.

Spiseforstyrrelsen betraktes innenfor psykosyntesen som et mønster, en egenskap eller delpersonlighet. Spiseforstyrrelser er vanligvis en form for selvmedisinering og forekommer hos mange som ikke uten videre vil betrakte det som en spiseforstyrrelse. Det er først når mønsteret blir en hindring for en vanlig livsførsel at det betraktes som en forstyrrelse.

Metoden for å løse opp spiseforstyrrelsene blir den samme som for andre uhensiktsmessige delpersonligheter. Kartlegging av årsak er første skritt for så å igangsette mer hensiktmessig adferd knyttet til den eller de utløsende følelsene. Over tid med årsaksbehandling vil mønsteret bli svakere og, i de flestes tilfelle, forsvinne helt.