Stikkordarkiv: alkoholisme

Sommerkvelder og alkohol

Det er lyse kvelder med høy temperatur og de fleste voksne synes det smaker godt med en kald øl, vin, drink eller lignende. Husk da på at kroppen tåler mindre alkohol når det er varmt. Dels på grunn av lavere veskenivå, men også på grunn av den høye temperaturen.
Stemningen blir raskt deretter og kan bli tildels veldig høy for noen. De som overdriver drikkingen i disse situasjonene gjør ofte det også i andre situasjoner som involverer alkohol. Det er summen av alle disse gangene som medfører skader. Ikke den ene gangen det ble litt høy stemning.

I min praksis har jeg ofte pasienter som har hatt ubehagelige opplevelser med alkohol i ung alder. De forteller om akkurat slike situasjoner som beskrevet over og foreldre som ble i overkant beruset. Opplevelsen har satt seg som en sårbarhet i kroppen og følelsene og får utslag når det bli varmt. Den ekstra belastningen for et sensitivt barnesinn har etter en del år blitt til overbelastning og sykdom.

Årsaken til at det går slik er som regel den løsningen barnet velger for å gjøre belastningen på seg selv minst mulig. Med det menes at barnet, delvis bevisst og delvis ubevisst, velger den løsningen som der og da kan virke som mest dempende på sin egen følelse, enten den er frykt eller en eller annen smerte eller sorg.
Strategiene varierer. Under her følger noen eksempler på de vanligste delpersonlighetene og strategiene:

  • Fortrengning for å ikke kjenne på vanskelige følelser
  • Skjuling for å ikke utløse negative reaksjoner hos foreldrene
  • Smiler for å unngå negative kommentarer og kritikk
  • Ansvar for yngre søsken eller dyr slik at de ikke blir berørt negativt
  • Tilpasning i form av å bli med på festen
  • Utagering for å tiltrekke seg oppmerksomhet slik at drikkingen stopper
  • Flukt for å få en eller begge foreldre til å komme etter og avbryte drikkingen

Variasjonene er mange og ofte er det kombinasjoner av flere av disse som er vanlig.

Felles for alle disse strategiene er at de krever mye energi

Over tid medfører det at energilagrene tappes og nivået av stresshormoner i kroppen øker. Sårbarheten, som nevnt innledningsvis, blir større på situasjoner som ligner på den situasjonen som opprinnelig ble opplevd som utrygg og skremmende. Samtidig settes kroppen fort i alarmberedskap og kan bli værende der i lange perioder. I eksempelet med varme sommerkvelder er det vanlig at varme i seg selv kan sette i gang kroppens beredskap med påfølgende energitap og stresshormoner.

Tenk to ganger ekstra på om det er verdt et glass til å ta sjansen.

God sommer.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Mer om sjokoladesug og andre sug og hvordan du kan starte egenbehandling

Forrige innlegg innsendt av en leser beskriver sterke krefter som mange dessvere er utsatt for enten det gjelder sjokolade eller andre stoffer med samme virkning. Virkningen på helsen er over tid uheldig og i noen tilfeller alvorlig. Foruten å skape store ubalanser i blodsukker og insulinmekanismer, så påvirkes også fettsyrebalanser med den virkning at det farlige kolesterolet øker og kroppens evne til å utligne dette svekkes. Mer om disse virkningene finner du mye av på nettet, så jeg skal ikke gå mer inn på de her.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hva du kan gjøre for å starte prosessen med å trappe ned inntaket av sukker og andre lignende stoffer.

Årsaken til overspising ligger i følelsehåndtering eller mangel på slik, ofte skapt i barndommen.

KARTLEGGING AV ÅRSAK
Første bud er derfor å kartlegge årsaken. For å gjøre dette så bruker vi følgende skjematikk delt i kolonner:

  1. Situasjon
    Kartlegg hvilke situasjoner overspisingen skjer. Eksempelvis før noe eller etter noe eller samtidig med visse situasjoner.
  2. Følelsen du kjenner i disse situasjonene
    Før opp følelsen du kjenner ved siden av situasjonen. Eksempler her er fortvilelse, avmakt, frykt, uro, rastløshet, engstelse, ensomhet, savn osv.
  3. Hva gjør du?
    Beskriv her hva du gjør i de enkelte situasjonene og følelsene. Om du spiser fort, mye, i skjul, ubevisst eller bevisst. Om du belønner deg selv, trøster deg selv, straffer deg selv eller bare koser deg.

Hensikten med kartleggingen er først og fremst å bli kjent med når og hvordan overspisingen skjer for å kunne gjenkjenne situasjonene i forkant. Dette øker sjansen for å være i forkant og beholde en bevissthet slik at du kan gjøre andre valg. Husk at dette er krevende trening og at det tar tid, lang tid. Tålmodighet er en nødvendighet, likeså en raushet overfor deg selv når du ikke får til. Aksepter at du feiler og reis deg så raskt du kan. Legg nederlagene bak deg og forsøk igjen. Øvelse gir resultater.

Legger ved en lenke hvor du kan lese mer om hvordan sukkersug starter. Den finner du her.

Misbruk og avhengighet

Skrev tidligere om selvmedisinering hvor en rekke forskjellige midler blir brukt for å medisinere bort vanskelige følelser som den enkelte ikke vet hvordan man skal bruke. Vil senere skrive noe om hva de enkelte følelsene er ment brukt til.

Begrepene misbruk og avhengighet er grader av slik selvmedisinering.

  1. Misbruk betyr kort sagt at noe blir brukt til noe annet enn det som det er ment brukt til. Innenfor denne kategorien er det som kalles diverse nytelsesmidler hyppig brukt. Som tidligere nevnt er mat og alkohol de vanligste. Nå vil sikkert noen si at alkohol er ment for misbruk. De har på en måte rett i det da det sannsynligvis var rusen som opprinnelig gjorde at det ble laget alkoholholdige drikkevarer.
  2. Avhengighet betyr kort at man ikke klarer seg uten noe. Det vanligste begrepet i denne sammenheng er alkoholisme, men det finnes også andre -ismer. Spiseforstyrrelser hører også til her. Det er som oftest virkningen man ikke klarer seg uten og sterk abstinens man ikke tåler, som skaper mest avhengighet.  

Å komme ut av misbruk og avhengighet handler i hovedsak om å finne årsakene som fører til de følelsene som trigger slik adferd for deretter å kunne tåle de aktuelle følelsene og bruke de riktig. Dette kan være et møysommelig arbeid og svarene kan ligge dypt begravet. I de aller fleste tilfellene starter misbruk med at man opplever uro og engstelse i en eller annen form. Mer om hva denne uroen kan komme av senere.
På et tidspunkt må det også gjøres konkrete endringer i bruk av det man misbruker eller er avhengig av. Avvenning kan ikke skje for tidlig da det øker risiko for tilbakefall, men må skje når den enkelte føler seg sterk nok til å kunne holde ut abstinenser og gamle vaner. Selve avvenningen går i løpet av relativt kort tid dersom den førstnevnte delen av arbeidet er gjort skikkelig. Hvis ikke så vil de gamle vanene fortsette å slå seg av og på.

Fortsatt god helg og forsiktig med nytelsesmidlene…