Stikkordarkiv: alene

Adopsjon som terapeutisk tema i lys av egenerfaring og dermed erfaringskompetanse del 2

Følelsen av å komme til verden, og bare bli gitt bort av den som skal elske deg mer enn noe annet, har gjort meg svært sårbar

De fleste barn som kommer til verden er høyt ønsket, og allerede fra første stund har de et sterkt bånd til sin mor. Men det er ikke alle mødre som, av ulike grunner, er i stand til å ta vare på barnet sitt. Slik det var for min mor. Hun forlot meg rett etter fødsel.

Én ting er at du ikke ligner på noen, men jeg tror også at savnet etter å kunne speile seg i noen, er tilstede hos mange. Det er slike ting andre naturlig nok tar for gitt.

I  intervjuet gjort av bladet KK forteller jeg om min reise, min reise til å forstå hvem jeg innerst inne er og hvordan jeg gjennom kognitiv prosess i Dialoggruppen har endret mitt liv. Et liv med mer indre trygghet, bedre selvfølelse og egenkjærlighet.

Les hele artikkelen i KK fra 2017

KK 2017 (Trykk på lenken for å lese artikkelen)

Savn og selvvavisning

«Det er ikke noe vits for jeg får ikke det jeg trenger uansett.»

Dette er også en vanlig følge av savn som følelse. Som nevnt i forrige innlegg så er savnet uttrykk for en glede som var, eller kunne vært eller som man har hørt om eller lest om osv.
Det tryggeste kan da være å forskuttere at man aldri får oppleve det som man savner. Da unngår man skuffelse. Dette mønsteret kalles selvavvisning og preger en rekke relasjoner mellom mennesker, både voksne og barn/ungdom. Et vanlig uttrykk for selvavvising er at man alltid venter på at den andre skal ta initiativet. Forholder seg passiv inntil omgivelsene gir uttrykk for at det man savner er tilgjengelig.
Drepende for de fleste samliv over tid hvor skuffelsene hoper seg opp over brustne illusjoner og bitterheten tar den ene eller begge parter.

Veien ut er relativt enkel i teorien, men forvent motstand og aksepter den som naturlig:

Tren på å ta initiativ ubetinget.