Stikkordarkiv: akseptere

Smerterealisering

Et mye brukt uttrykk blant mange er følgende setning:

«Legg det bak deg og gå videre»

Dette kan gjøres på to hovedmåter. Den ene fører til at opplevd smerte, fysisk eller psykisk hoper seg opp i kroppen, mens den andre fører til at den frigjøres. Kanskje er det sånn at vi i dette tilfellet snakker om den viktigste årsaken til psykosomatisk sykdom. 

  • Alternativ 1 er å fortrenge smerten. Dette fører til at den hoper seg opp og lagres med den følge at den slår ut som psykosomatisk sykdom. Mange av syndromene som man ikke finner årsaken til vitenskapelig har en psykosomastisk faktor.  Eksempelvis ME, MS, fibromyalgi, artroser, muskelsmerter, migrene osv. Utløsende faktorer kan være andre enn den fortrengte smerten som virus, tragedier, ulykker osv. Mange variabler som virker inn, men det som går igjen er at sykdom utløses ved brå overganger. Ta noen så enkelt som overgangen mellom sommer og høst. Mang en forkjølelse er utløst av det…
  • Alternativ 2 er å realisere smertene ved hjelp av selvaksept. Smerten uttrykkes da ved diverse følelser som man velger å være i uten at man lar det kognitive løpe av gårde med seg. Ved å være i smerten får man da tilgang til årsakssammenhengen som gjør at man forstår hvorfor akkurat den smerten er der. Deretter kan den aksepteres og dermed realiseres.

Forutsetningen for å få til alternativ 2 er at man har høy bevissthet og perspektiv, begge deler omskrevet tidligere.

Gjør oppmerksom på at dette er en kort innledning til et meget omfattende emne. Kom gjerne med spørsmål via Facebook eller på denne siden hvis du lurer på noe om dette.

 

Selvaksept

Uttrykket finnes, i den betydning vi i Dialoggruppen bruker det, så vidt jeg er kjent med ikke innenfor noen annen terapeutisk retning. Det er heller ikke kjent innenfor den norske skolepsykologien. Heller ikke teknikken som tilhører selvaksepten er kjent og definert. Allikevel er dette noe mange mennesker gjør mange ganger hver eneste dag uten å vite det. Det er samtidig noe vi ikke klarer oss uten. De som aldri finner ro mangler denne evnen og blir ofte syke av det. Selvaksepten finnes hos alle barn, men blir ofte avlært av foreldrene uten at de er klar over det eller har det som intensjon.

Selvaksepten er det eneste verktøyet som kan skru av det sympatiske nervesystemet ved hjelp av viljen. Dette nervesystemet er i utgangspunktet ikke viljestyrt og kan derfor ikke skrus av. I stedet så bidrar selvaksepten til å slå på det parasympatiske nervesystemet, som er viljestyrt. Dette fører til at det sympatiske selv slår seg av.

Selvaksepten består av tre hovedtrinn:

  1. Realitetsorientering, det å se virkeligheten slik den egentlig er, er grunnlaget som må være til stede for at selvaksepten skal fungere. Sannheten må finnes og du må kjenne innerst inne at den er riktig, dvs at den stemmer for deg og din intuisjon. For å finne sannheten så må du kanskje bruke litt tid og du må muligens tilegne deg mer kunnskap enn det du har fra før. Når noen sier at de aksepterer noe så mener de som regel det som jeg kaller realitetsorientering. Ofte mangler de viktige deler av sannheten.
  2. Selvaksept vil i korthet si at du aksepterer de faktiske forhold gitt av punkt 1. Du må kjenne at du mener det med hele deg for at det skal virke. Her er det ofte snakk om ubehagelige sannheter som skal aksepteres. Det kan være krevende å akseptere at du hele livet har levd på en løgn for eksempel. Prøv det og kjenn at du mener at det er greit.
  3. Resultatet dersom du får til punkt 1 og 2 er fullstendig ro. Veien til roen kan gå via følelsen vemod gitt at du gir slipp på gammel smerte samtidig. Denne roen er stille og det skjer ingenting i hjernen. Her starter din frihet til å gjøre andre valg enn du gjorde i fortiden. Herfra gjør du valg ved bruk av din egen frie vilje.

Dette krever trening. Skal om det er interesse for det gi deg noen eksempler. Prøv og kjenn. Lykke til!