Stikkordarkiv: aggresjon

Fordommer og holdninger kommer fra skapte «sannheter»

Uncategorized, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I dette innlegget tar jeg utgangspunkt i et spørsmål sendt inn av en leser:

Kanskje er dette et tema for bloggen din. Jeg innbiller meg at dette er en utfordring flere har, mer eller mindre ubevisst. Jeg gikk nemlig på en smell (eller fler…) den siste ferieuka mi. Og det handler om fordommer. 

Uka ble tilbragt med en nær venninne. Vi har tidligere hatt felles glede i å se på og analysere folk rundt oss når vi har vært ute, dag som kveld. Dette har vi gjort i tiår. Jeg tror ikke vi har vært ondskapsfulle, men er slett ikke så sikker. Jeg syns ikke det er noe stas lenger, men det gjør hun. Jeg ble ganske sjokkert egentlig, over alle nedsettende kommentarer om folk som var tykkere, eldre, slitnere, fullere (om det var kveld) osv enn oss. Så slo det meg, at kommentarene var svært fordomsfulle. Slemme. Jeg syntes det var vanskelig å forholde meg til, trakk meg nok litt unna. Tenkte at jeg ikke er så dømmende (lenger?), og at jeg var glad for det. 

Så fikk jeg døra rett i trynet. 
Jeg oppdaget nemlig at jeg er ekstremt fordomsfull. Men mine fordommer går motsatt vei. Jeg dømmer dem som er «vellykkede». Jeg tillegger dem egenskaper, kanskje først og fremst at de ikke gidder bruke tid på «sånne som meg». At de føler seg bedre enn meg, at de ser ned på meg osv. Som en beskyttelsesmekanisme (?) mot avvisning tillegger jeg altså mennesker egenskaper basert på stilling/yrke/inntekt/antall alpeslalomturer/feriereiser/størrelsen på yachten osv. Siden jeg antar at alle disse folka har mer kunnskap om hundre ting enn meg (som geografi, flinke i idrett, spiser bare på fine restauranter, vinkjennere mmm) og jeg ikke liker å føle meg mindre verdt, unngår jeg dem. Avviser dem. Før de får avvist meg liksom. 

Så min venninne dømmer dem hun opplever som «svakere», jeg dømmer dem jeg opplever som «sterkere». Hvorfor er det slik? 

Og hva i alle dager kan jeg gjøre for å endre det? 

Jeg har tenkt gjennom flere episoder de siste årene der jeg har møtt mennesker, og kanskje såret med avvisningen min (om jeg antar at de altså kanskje kunne være interessert i å snakke med meg, noe som er vanskelig å tenke). 

Jeg har ikke lyst til å forhåndsbestemme folks meninger, holdninger og «innhold». Jeg har lyst til å være åpen, avventende og la dem selv gi meg innhold i hvem de er. Men det er vanskelig. 

Tips?

Takk for spørsmålet og innspillet til noe som er relevant for veldig mange. Hvor mange som føler at det er relevant for dem er imidlertid et åpent spørsmål, da de færreste er bevisst på sine egne fordommer. De utøver dem, snakker om dem, men ser sjelden at det er en fordom.

Fordom betyr å dømme noen på forhånd

HVA ER EN FORDOM?
Det jeg forsøker å si med ovenstående er at mange har en mening og holdning som har form som en overbevisning og sannhet. Dette kan bygge på indoktrinering, opplevelser, kunnskap, forskning, religion, politikk, ja nær sagt hva som helst. Utgangspunktet er at man tror på det man har hørt, lest etc.
Dette er grunnlaget for fordommer om grupper av mennesker, hudfarge, rase, legning, sosial status og alle andre variasjoner. Disse skapes ofte tidlig som en sum av disse elementene. Hvis man i tillegg har egne komplekser i forhold til visse grupper så kan dette forsterke opplevelsen av at «sannhetene» bekreftes. Resultatet kan bli selvavvisning og dermed forsterkning av de fordommer som allerede har satt seg.

OPPVEKST ER VIKTIG
Som forelder så er det viktig å tenke seg om før man omtaler eller kommenterer ting i egne eller andre barns påhør. Foreldres utsagn og holdninger tas som regel som sannheter og setter seg som holdninger og dermed fordommer i mange tilfeller. Barn stiller sjelden spørsmål om hvorvidt det er riktig når det kommer fra mor eller far. De «sannhetene» man som barn hører og dermed kanskje også opplever, fordi man avviser seg selv overfor for eksempel mennesker som tilsynelatende har mer penger og er «vellykkede», blir derfor forsterket opp gjennom ungdoms og voksentid. De blir etter hvert vedtatte «sannheter». Sannhet og fordom i form av at de ikke vil ha noe med deg å gjøre.

Enten man har fordommer om de «svakere» som din venninne eller de «sterkere» som deg så sier det noe om utgangspunktet for fordømmelsen. Det har som oftest noe med å gjøre hvordan man opplever seg selv eller sitt eget ego. Legg merke til forskjellen. Jeg kommer tilbake til den.

LØSNING?
Hva kan man så gjøre med fordommer?

  • Første skritt er å bli bevisst at man fordømmer slik du har gjort
  • Neste skritt er å kartlegge sine fordommer og grunnlaget for dem
    • En grundig kartlegging er viktig slik at det er helt logisk at fordommene har blitt som de har blitt
  • Siste og viktigste skritt er å akseptere at disse fordommene finnes i din egen hjerne, ditt eget ego.

Forutsetningen for å få til denne øvelsen er at bevisstheten er relativt høy slik den er hos deg. Du ser dine egne fordommer og har derfor første punkt på plass. Når resten av kartleggingen og realitetsorinteringen er gjort og selvaksepten går inn så blir det som regel stille og tomt. Kanskje kjenner du litt skam også. Den er i tilfelle sunn.  For de som ikke har bevissthet, men befinner seg i sitt eget automatiske ego så er det lite håp om at de oppdager at de har fordommer. De opplever det som «sannheter». Din venninnes opplevelse av å være sterkere medfører at hun sannsynligvis går glipp av mange spennende møter med disse «svake» gruppene på samme måte som du kan gå glipp av gode møter med de «sterke».

Det meste av ufred av verden i dag skyldes nettopp at de fleste befinner seg i den gruppen som befinner seg i sitt eget ego og dermed ikke ser at de gjør det. Alvorlighetsgraden av ufred varierer helt fra den fredlige praten om andre grupper til terrorisme og ekstremisme. Fordommer kan være dødelige.

Det bevisste rommet kan brukes til å åpent, iaktta og avvente

Med en bevisst holdning som utgangspunkt er det mye kunnskap å hente om naturlig variasjon også innenfor grupper som i utgangspunktet kan se ganske ensartet ut. Det er de sjelden. Den indre variasjonen er stor. Lykke til med frigjøringen fra egne fordommer.

Offerrollen

Uncategorized, , , , , , , , , , , ,

Hva det er å være offer og å være i offerrollen er en ting. Noe helt annet er å løse den opp og komme ut av den. Faktum er at mange mennesker blir tatt mange ganger daglig av mekanismen uten at de er klar over det eller reflekterer over det hverken da eller etterpå. om offerrollen kunne det vært skrevet en bok for å fange opp alle varianter. Vil i dette innlegget forsøke å forklare noen av mekanismene som trigger og uttrykker offerrollen.

Uttrykket offer betyr å være rammet av noe, å være et offer for noe. Hvordan kan du vite om du er et offer for en omstendighet?

  • For det første må du ha gått på en skuffelse i en eller annen form
  • For det andre må du for å kjenne skuffelse ha laget et håp eller en forventning om noe eller noen
  • For det tredje må denne forventningen eller dette håpet ha bristet

Dersom alle disse forutsetningene er til stede så er den ene delen av offerrollen til stede. Den andre delen som bestemmer hvor sterk offerrollen blir er hvor sårbar du er. Sårbarhet handler om alle gamle smerter og sorger som kan ha samlet seg opp over tid. Lav energi er en viktig faktor i denne sammehengen.

Sårbarhet blander seg med skuffelse og blir bitterhet. For å slippe å kjenne på bitterheten slipper man ut skyld.
Denne rettes enten utad mot andre eller innad mot deg selv.

Da er man et offer. Offerrollen kjennetegnes av, som skrevet, at det må fordeles skyld. I praksis betyr det at mennesker som er ofre beskylder andre for noe eller har et intens behov for å forsvare seg eller forklare seg for å kvitte seg med skyld. Ofte ubedt. noen bebreider eller instruerer. Andre manipulerer eller utnytter. Uttrykkene er mange og hver enkelt kan utvikle sitt eget offeruttrykk. Noen blir psykopater.
Akkurat å uttrykke disse forskjellige offerrollene er det mange som gjør helt ubevisst hele tiden. Er da alle disse i offerrollen? Svaret på det er nok ja, dessverre.

Offerrollen kjennetegnes også av avmakt, håpløshet, frustrasjon, irritasjon eller aggresjon avhengig av om den er rettet innad eller utad.

Hvordan det følelsesmessige uttrykket og styrken på offeruttrykket er avhenger av styrken på skuffelsen og sårbarheten. Ved små skuffelser og lav sårbarhet blir uttrykket svakt. Ved store skuffelser og høy sårbarhet blir uttrykket ofte voldsomt. Sur er et eksempel på et svakt uttrykk. Vold er et eksempel på det sistnevnte sterke uttrykket.

Ofre som tenderer til å utnytte andre blir ofte parasitter på andre ofre. De leter ubevisst etter noen som er svakere enn dem selv.

Som det fremkommer av teksten over så er offerrollen kompleks og sammensatt. Å finne ut at man er et offer for noe krever høy bevissthet og lang trening for noen, mens andre fort ser hva dette handler om og finner det ut ganske raskt. Det vanskeligste er ofte å finne illusjonsbristen. Dette innlegget kan hjelpe deg på veien når du skal gjøre dette på egen hånd. For dere som går i terapi kan terapeuten hjelpe til. Terapeuten kan også hjelpe deg med å løse opp offerrollen.

Så lenge du har illusjoner,
som du tror er sannheter, så vil du fortsette å være et offer for omstendigheter utenfor deg selv.

Slik er det å være menneske. Trøsten er at du blir som regel mindre offer jo eldre du blir.

Ingen mennesker hadde overlevd uten å ha offeregenskapen. I den ligger potensialet til læring. Om det blir læring forutsetter imidlertid at du forstår hva som skjer og hvilke illusjoner som brister. Mer om hvordan du løser opp offer og får læring i et senere innlegg.

Konkurranseinstinkt. Hva er egentlig det?

Uncategorized, , , ,

En leser sendte inn spørsmål om hva som gjør at vi ofte konkurrerer i trafikken selv om det er lite å tjene på det.
Svar: Konkurranseinstinkt er det som får oss til å gå i akutt konkurransemodus i mange situasjoner, hvor trafikken er et godt eksempel på et område hvor det ofte slår inn.
Mange mener mye om hva konkurranseinstinkt er. I disse VM-tider så er det fristende å se på toppidrettsutøverne, men gitt at de er relativt få så er de neppe representative for konkurranseinstinktet slik det er hos folk flest.

For å finne svaret så kan vi se på definisjonen. Den varierer noe, men det som går igjen kan kort sies å være…

«en innbitt vilje til å unngå å tape og samme til å vinne».

Forsåvidt kanskje riktig, men allikevel ingen forklaring på hva det egentlig handler om. Under dette praktiske nivået for handling og tanke så ligger det mye krefter som slippes løs i en konkurransesituasjon og ikke minst under de utallige treningstimene som ligger bak det å vinne. Konkurranseinstinktet er imidlertid like sterkt hos de som ikke trener, så trening er ingen forutsetning.

For å forklare velger jeg å ta utgangspunkt i konkurransen mellom syklist og bil i trafikken. Om du ikke har opplevd det, så er det klassiske at det er få som velger å vike i den situasjonen, enten man har bilens stålpanser rundt seg eller er ubeskyttet på en sykkel. Risikoen for å bli skadet er i den situasjonen faktisk lite relevant fordi konkurranseinstinktet er slått på. Og som ordet sier så er dette et instinkt.

Instinkt er i utgangspunktet et mønster vi har fordi vi ikke kan klare oss uten hvis vi skal overleve.

Når en syklist og bilist møtes i et trafikkert kryss i Oslo i morgenrushet så er det fort gjort at det blir kamp om å komme lengst frem først. Ingen vil gi seg og syklisten kan fort gå så langt at han langer ut et spark mot bilen. Bilsjåføren bruker hornet og sier fra på den måten. Her er nok delen som handler om å ikke tape vesentlig. Så hva driver egentlig den.

Frykten for å tape og kjenne skam og dermed kunne bli ensom,
fordi vi med skam ikke blir attraktive, er et vanlig motiv.

Konkurranseinstinktet blir dermed et spørsmål om å være sterkest og ikke bli rammet av skam og dermed mindreverd som kan gjøre oss mindre interessante for en partner. Ja, det lukter av evolusjonspsykologi som handler om instinktive opphav til mange mønstre, som blant mange med rette blir sett på som ganske primitive. Og menn er de som oftest er ganske primitive i trafikken, dessverre.

Blir de i tillegg»angrepet urettmessig» av en eller annen på en sykkel eller i en bil så er det viktig å unngå å tape ansikt. Tap av ansikt i en slik situasjon gjør oss også mindre attraktive og gir dermed øket risiko for ensomhet og i verste fall en ensom død hvis vi ser evolusjonsmessig på det.

Det er mulig det var slik for 50.000 år siden, men neppe i 2014.

Tenk over det i neste veikryss før du nesten kjører over syklisten. Og til alle dere kvinner som kjenner en slik mann. Se med romslighet til hans steinalderinstinkt da han neppe er i stand til å stagge det der og da. Etterpå kan dere gjerne si fra at det ikke gjør ham spesielt attraktiv å opptre så primitivt. God tur.

Flukten fra hat og avsky

Uncategorized, , , , , , , , ,

Kulturelt sett er følelsene hat og avsky betraktet som ikke ønskelige. Slik har det vært en stund. Allikevel er følelsene utbredt og i sin verste utgave forårsaker de terror og krig.

I Norge finnes, til tross for at vi har det bedre enn de fleste, også disse følelsene, men heldigvis i mildere utgaver. Få vedkjenner seg at de kjenner disse og overlater dermed fortolkningen av følelsene til sin egen automatikk og tradisjon.

De fleste oppfatter hat og avsky som smerte/sorg.

Grunnen til dette er at følelsene ofte er blandet med smerte. Smerten oppstår som en følge av at man blir rammet av omstendighetene i form av at noen andre gjør noe som sårer. Smerten som følger av dette som for eksempel skuffelse, bitterhet eller avmakt blir, dersom den ikke aksepteres vekk, blandet med avskyen og hatet. Dersom man skulle klare å akseptere vekk smertedelen så vil man kunne kjenne at avsky og hat inspirerer til enten å ta avstand eller bekjempe.

I sin rene form blir dermed avsky og hat til rettferdig sinne mot en selv i den form at man finner styrke til å tåle og bekjempe eller ta avstand fra omstendighetene man først ble rammet av.

Hat og avsky er dermed nødvendige følelser som må være der for at vi skal klare å styre unna en stadig økende likegyldighet og sløvhet med hensyn til hvordan vi forholder oss til virkeligheten. Følelsene trenger vi for å ta stilling, kanskje for å¨kunne overleve på den planeten vi lever på et stykke inn i fremtiden.

Utfordre deg selv og tillat deg selv å kjenne etter hva du egentlig synes om en del ting. Pass bare på at du slår av smerten og frykten din før du gjør noe konkret ut av meningen din.

Straff og konsekvens for barn og voksne

Uncategorized, , , , , , , , , ,

Enten det er snakk om voksne eller barn , mennesker eller dyr så er det viktig å skille mellom straff og konsekvens. Hva er så forskjellen?

Mine definisjoner er som følger:
Straff er det man påfører andre i kraft av at man setter seg til doms over noen eller noens handling. Straff kan gjennomføres selv om man ikke har vært vitne til handlingen. Ofte er det snakk om brudd på opptrukne kulturelle eller moralske normer og regler.

Konsekvens er noe som følger naturlig av en handling noen gjør. Konsekvensen gjennomføres av de involverte der og da eller senere, eventuelt av andre, som en følge av handlingen vedkommende gjorde.

Som jeg tidligere har skrevet om så er det viktig at følgen av handlinger gir læring. Spesielt for barn, men også for voksne som ofte har mye å lære når de går inn i nye relasjoner etter for eksempel en relasjon som er havarert. Det er samtidig ikke gitt at noen tar til seg læring og kobler følgen av handlingene til hva de selv har gjort.
Slik er narsissismens natur og instinktivt vil vi søke å legge smerten bak oss og gå videre, ofte uten å ha lært noe som helst. Det å lære forutsetter nemlig en vesentlig handling som er forskjellig for barn og voksne.

Voksne må spørre selv hva de har gjort som får de følgene det får.
Barn må forklares hva som er en naturlig følge av det de har gjort.

Straff har liten læringsverdi. Det er bare å se på alle de som soner dommer og etterpå går ut og gjentar sine handlinger. Liten eller ingen læringseffekt. Der det finnes læringseffekt så er det gjort en kobling til konsekvens av de handlinger den enkelte har gjort.

Hvis du som voksen kjenner deg igjen i at du ikke har spurt så er tiden inne til å gjøre det. Dersom du spør på riktig måte og er ydmyk for svaret og ikke går i forsvar så er muligheten stor for at du lærer noe. Du må sannsynligvis sortere ut det vesentlige, men uten motangrep så kan selv den mest utydelige etter hvert snakke mer eller mindre tydelig uten å gå for mye i offer.

Likeså må barn gis mulighet til læring gjennom at du spør hva de tenker om at handlingen de har gjort får den konsekvensen den får. Når du har spurt må du gi barnet god tid til å tenke seg om mens du gjennomfører det som er en naturlig konsekvens av barnets handlinger. Pass på at du ikke går over i straff!
Får du ingen reaksjon fra barnet så må du inntil videre stå i den naturlige konsekvensen. Kan hende at barnet er vant med at det meste ordner seg etter hvert og sklir tilbake til det gamle…

 

Lytt for å lytte, ikke for å finne ut hva du skal svare

Uncategorized, , , , , , , , , , , , ,

I forbindelse med par som søker hjelp for å kunne kommunisere bedre så er det et element som er en gjenganger.

Mens den ene snakker, ofte til den andre og om den andre, så sitter den andre og tenker på hva den skal si eller svare. Det medfører som oftest at den som snakker fanger opp at den andre ikke lytter og dermed begynner å gjenta seg selv. Resultatet blir at den som skulle lyttet enten faller ut av sammenhengen eller avbryter. 

Ofte må par stoppes underveis for at stemningen ikke skal ta av og at temperaturen ikke skal bli for høy. Samtaler på dette sporet fører bare til energitap, uvennskap og offervirksomhet.

Et sentralt spørsmål er da:
Hvis du som tilhører ikke skal tenke på hva du skal svare eller si når du får ordet. Hva i all verden skal du motivere deg med? Sagt på en annen måte: Hva kan du som tilhører tjene på å lytte?

Nøkkelen er at du som tilhører og lytter får informasjon. Informasjon om hvordan den som snakker ser sin virkelighet. Hvordan vedkommende oppfatter og fortolker deg kan også være nyttig å merke seg. Ofte får du ikke noe direkte spørsmål, så det er heller ikke noe du trenger å svare på. Du kan nøye deg med å lytte, noe som i seg selv er mye mindre anstrengende enn å skulle tenke samtidig på hva du skal si.

Konklusjon: Du sparer krefter ved å bare lytte.

Kjenn etter hva som driver deg til å sitte og tenke ut egne svar/utsagn. Hvis du finner en frykt for skyld i denne sammehengen så kan du være på rett vei. Årsaken kan imidlertid ligge langt tilbake og slett ikke handle om skyld fra den parneren du har nå. Kanskje er det en av dine foreldre som har fyllt opp skyldsekken.

Når du kjenner at du forstår din egen reaksjon så forsøk å akseptere at du reagerer slik vanligvis. Dersom du får til denne selvaksepten så vil behovet for å være i beredskap på skyld svekkes og lytting blir langt enklere.

Lykke til.

Mannsofre

Uncategorized, , , , , , , , , ,

Etter nok en sommer så gjentar historien seg. Sommerferien og endring i faste daglige rutiner samt oppholdssted og ikke minst tid utløser mye som er skjult i hverdagen og vintermørket. Sagt på en annen måte så blir alt det som i en travel hverdag ikke er synlig plutselig synlig. Ukene etter sommerferien er sammen med tiden rett etter jul den travleste tiden på året hos oss som arbeider med utviklingsprosesser. Det skyldes nettopp ferien og det den gir plass til og avslører.

Et tema som går igjen og som jeg denne gangen velger å fokusere på, blant utallige andre temaer som utløses på samme tid, er mannsofre. Først en definisjon:

 Et mannsoffer er en mann som blir offer for egne illusjoner laget av hans mor og far om at kvinner er tilgjengelig og til stede utelukkende for å tilfredstille mannen. Spesielt når det er ferie og mannen trenger hvile og andre typer adspredelse av for eksempel seksuell karakter.

Jeg snakker her om krefter som de færreste menn er klar over. Kreftene ligger imidlertid i automatikken og egoet skapt av oppvekst i form av kvinne og mannsadferd fra foreldregenerasjonen. Å klare å se disse kreftene krever selvinnsikt. Å klare å stoppe de og endre det til noe langt mer hensiktsmessig krever kontakt med seg selv og egen integritet. Arvesynden, som forøvrig er skrevet om før, er som oftest det som vinner gjennom. Kvinner som faller for disse mannsofrene er ofte preget av flink pike syndromet;

Det er mitt ansvar at alle har det bra i ferien. 

Grunnlaget er således lagt for at ubevisste krefter som er nedarvet gjennom mange generasjoner og sommerferier gjentas og føres videre til neste generasjon.

Som oftest er det kvinner som reagerer negativt på denne type adferd og gjør seg refleksjoner rundt temaet. Menn gjør langt sjeldnere det. De modige kvinnene som våger å kjenne etter og se seg selv i speilet ender som regel opp i konklusjonen om at nok er nok med de konsekvenser dette kan få. Å komme dit krever imidlertid at de tar et oppgjør med sin egen arvesynd slik at et eventuelt oppgjør med mannens arvesynd ikke preges av bitterhet.

De fleste har sikkert hørt sin mor, i bitterhet, bebreide sin far for et eller annet i bilen på sommerferie. Far på sin side skjønner ingenting, og konkluderer med at mor bare er hysterisk og frustrert. Læringen er null og samtalen er bortkastet energi for begge parter. Bitterheten må derfor løses opp og som omskrevet tidligere er det bare en måte å gjøre det på.

Ta ansvar for og ta et oppgjør med egne illusjoner. Tilgi deg selv at du har latt deg lure av din egen foreldregenerasjon hva gjelder sommerferie og innhold. Fullfør denne tilgivelsen i en slik grad at du ikke lenger kjenner noen bitterhet. 

Resultatet av en slik tilgivelsesprosess vil for den ene eller begge parter fremme frihet og sunn selvinnsikt på hva som er riktig og viktig. I dette ligger oppskriften for noe annet. Hva dette blir for deg er det bare du i ditt selv som vet. Pass deg derfor for ferdigtyggede definisjoner fra bedreviterne.

Du må finne din vei, men regn med motstand. Jesus fikk ikke applaus han heller. 

Fortsatt god sommer.

Barn og tydelig kommunikasjon

Uncategorized, , , , , , ,

Mangelen på tydelig kommunikasjon med barn er utbredt. Har tidligere skevet om hva som er tydelighet. Ved å skrive tydelighet i søkefeltet oppe til høyre så får du opp aktuelle tidligere innlegg.

I praksis så handler tydelighet om noen grunnregler som forsåvidt er det eneste du behøver å huske og trene på:

Snakk om deg selv.
Bruk bare pronomenet jeg.
Ikke bruk du, deg og vi.
Snakk sak.
Still åpne spørsmål. (Da kan pronomenet du brukes.)

Vanskelig? Ja, det krever trening og atter trening samt, som jeg har skrevet om tidligere, at du er i kontakt med din egen sannhet og deg selv. Artiklene jeg henviser til her og her handler om uhensiktsmessig kommunikasjon og hva slags påvirkning skyldoverføring på barn kan ha. Skylden forårsaker skam som blir smerten som driver frem aggresjon. Pass deg for perfeksjonismen i dette. Det er lov å snuble bare du klarer å be om unnskyldning etterpå.

Send gjerne inn spørsmål på epost  med konkrete eksempler som du trenger hjelp til så svarer jeg i et innlegg.

Svar til en fortvilet mor

Uncategorized, , , , , , , , , ,

Dette er dessverre en situasjon som mange kjenner seg igjen i. I min praksis så treffer jeg mennesker med barn som opplever lignende og har løpende utfordringer med barna opp gjennom forskjellige alderstrinn. Det er for det meste slik at det er den mannlige part som har aggressiv adferd. Der kvinner utgjør den parten som er i ubalanse er forløpet som oftest noe annerledes. Velger å dele svaret mitt opp og starter med å si noe om bakgrunn for at ting blir som de blir. Dernest kommer jeg med eksempler på hvordan man kan forholde seg hensiktsmessig til eks og barn samt seg selv.

  1. Når en mann agerer aggressivt og går til ytterliggående skritt for å beholde omsorg og kontakt med eget barn så er det smertestyrt. Når en mann er i smerte så blandes fortid og nåtid og adferdens styrke blir en respons på en blanding av dette. Uten at en situasjon i dag behøver å være spesielt alvorlig kan reaksjonen og aggresjonen bli uforholdsmessig sterk fordi fortiden er traumatisk, smertefull og langt fra forløst.
    Å oppdage slike menn på forhånd er ofte vanskelig, da det ikke er smertetriggere til stede i en tidlig utgave av en relasjon. Det er først når konfliktene eskalerer og det er snakk om barnefordeling at smertetriggerne utløses. DET HANDLER SOM OFTEST OM BITTERHET SOM IKKE ER FORLØST.
    Fars aggressive adferd viser seg ofte i smått og stort og i samværet med en sønn kommer dette til uttrykk automatisk og ubevisst. Sønnen plukker det opp og bruker den samme adferden i situasjoner hvor han kjenner egen bitterhet. Sønnen er selv i smerte over foreldrenes brudd og konflikter og rives mellom lojalitet begge veier. Far agerer som offer og sønnen kopierer. KOPIERINGSEFFEKTEN I SLIKE SITUASJONER ER STERK.Sønnens kopieringseffekt slår ut i diverse situasjoner som beskrives i situasjonsbeskrivelsene i forrige innlegg. Kombinert med det er sønnens utvikling i en viktig fase og adferd testes ut på smått og stort for å sjekke ut om det fungerer. BRISTER DET DA EN ILLUSJON, STOR ELLER LITEN, SÅ UTLØSES BITTERHETEN OG OFFERADFERDEN SOM I DETTE TILFELLET BLIR AGGRESJON.

    Som mor er situasjonen fortvilet og avmakten er påtagelig stilt overfor slike krefter som det her er snakk om. Det er selvklart at det blir voldsomt og belastende over tid. Opplevelsen av å stå alene blir også stor da det offentlige hjelpeapparatet har begrenset mulighet til å gå konkret inn i situasjonen. I tillegg er manipulerende menn i offerrollen utløsende på andre menneskers ansvar og omsorg hvorpå det ofte er mannen som inntar den rammedes rolle sett med hjelpeapparatets øyne. Det kreves høy kompetanse og mye erfaring for å håndtere slike menn og den kompetansen og erfaringen er dessverre begrenset. Kravene til underlag for vedtak er strenge, slik de bør være, og det begrenser  også mulighetene. AKSEPTARBEID ER DERMED I MANGE TILFELLER ENESTE MULIGHET FOR Å UNNGÅ Å SELV BLI ET OFFER.

  2. Det å ikke gjøre noe er ingen god løsning. Hva kan så gjøres?Hva gjelder eksen så er det lite hensiktsmessig å gå til motangrep. Reaksjonen da blir som oftest en eskalering og krigen er i gang. Resultatet blir mer smerte for barnet og enda sterkere manipulering og påvirkning på barnets personlighet i form av lojalitetskonflikt og budbringerrolle mellom krigende foreldre. Den sterkeste påvirkningen utøves ved at du står høyt i i deg selv og ikke lar deg manipulere. Husk at din eks sine marginer for bitterhet er ørsmå, så du har veldig lite å gå på. Energien din trenger du til å ta vare på deg selv og din sønn.
    HOLD DEG DERFOR PÅ DIN EGEN BANEHALVDEL SÅ MYE SOM MULIG OG LEV DITT LIV MED DIN SØNN DEN TIDEN DU HAR MED HAM MENS DU JOBBER SELVAKSEPT PÅ DINE SMERTE OG AKSEPT PÅ AT SITUASJONEN ER SOM DEN ER.

    Når et barn er aggressivt så kommer det av en grunnsmerte som i dette tilfellet kan skyldes bruddet og situasjonen som sådan samt illusjoner som brister i nåtid. Regelen over gjelder også her. Som du skriver så ble han rolig med i butikken når du snakket tydelig, om deg selv og dine behov og lot han få håndtere sin skuffelse over at dere ikke kjørte rett på hytta. Så fort han får beskjed om at det er leggetid utløses en ny skuffelse da han nok hadde en illusjon om at hjemmerutinene ikke gjaldt på hytta og at han kunne være lenger oppe. Å da begynne å instruere øker bitterheten og aggresjonen øker.
    Han trenger tid for å ta innover seg virkeligheten og illusjonen. Den tiden må han få gitt at marginene er så små som de er. Det kan derfor være lurt å informere tidlig om tidspunkt uten å snakke om ham. Eksempel: «Siden vi er på hytta så er det naturlg at leggetiden er en annen enn hjemme. Er det ok for deg om det er klokken ni i dag?» Vent deretter og sjekk ut reaksjonen. Gi ham tid og lytt til motargumentene. Er de gode så respekter de og inngå en avtale. Når tiden nærmer seg så ikke si at han nå skal legge seg snart. Si heller; » Nå er klokken ti på leggetiden vi ble enige om i sted.» Vent før du sier noe mer.
    Når han etter å ha bitt deg endret adferd så handlet det om at han fikk tømt ut smerte og avreagert samt at din reaksjon var tydelig og du trakk deg unna i stedet for å eskalere. Taushet er det rette der akkurat slik du gjorde fulgt opp av vennlighet når han kommer med boka og vil leses for. TYDELIG KOMMUNIKASJON ER DET ENESTE SOM FUNGERER. GOD TID OG RESPEKT FOR HANS SMERTESITUASJON ER EN FORUTSETNING.

    Hva gjelder deg selv og dine følelser så er de naturlige, men krevende å leve med. Gitt at du får til selvaksepten på avmakten og fortvilelsen så vil du komme i kontakt med fornyet styrke til å stå i dette for din egen og din sønns skyld. Agerer du ryddig og respektfullt så er muligheten for at din sønn utvikler seg i den gode retningen langt større enn om du ikke gjør det. Alternativet er at hans fars adferd vinner gjennom. Det er ikke dermed gitt at han blir som sin far da han også på et tidspunkt kan velge å ta avstand. Din evne til å vise ham en alternativ adferd over tid som består av de verdiene du står for er derfor eneste farbare vei. Husk at du so eksempel er langt viktigere enn din instruksjon. Det finnes imidlertid ingen garantier for hvordan ting vil utvikle seg, men du har et valg for egen del. Lykke til.

Dette innlegget berører mange tidligere omtalte temaer som psykopat, offer, parasitt, bitterhet tydelighet etc. Søk på begrepene og finn mye mer tilgrensende tematikk.

Raseri

Uncategorized, , , , , ,

Har tidligere skrevet om aggresjon. Dette innlegget handler om noe av det samme og en konkret situasjon hvor dette typisk kommer til uttrykk.

Eksempel: Storesøster er rasende på sin lillebror fordi han kommer med en ubedt kommentar til klærne hun har på seg. Lillebror responderer med noen flere kommentarer og raseriutbruddet øker i styrke og tenderer til å bli fysisk. Foreldrene griper inn og må fysisk hindre storesøster i å angripe. De bebreider deretter storesøster for det hun har sagt og gjort mot lillebror i håp om å korrigere hennes oppførsel. Dette fører imidlertid til at storesøsters raseri tas ut over foreldrene hvorpå hun smeller døra til sitt eget rom i ansiktet på dem.

Et eksempel som en del nok kan kjenne seg igjen i i større eller mindre grad og i den ene eller andre rollen. I de fleste tilfeller blir det til at ting blir fortrengt av noe annet ettersom tiden går og man får egentlig aldri noe svar på hva det handlet om. Smerten blir således fortrengt og kommer igjen til uttrykk neste gang det skjer noe som trigger denne.

Forslag til løsning: 

  • Spør om storesøster ønsker å snakke om saken.
  • Ikke press, men still deg til rådighet.
  • Si at du gjerne vil vite hva som utløste raseriet. 
  • Si at du ikke godtar at raseriet går ut over lillebror eller omgivelsene ellers.
  • Hvis storesøster spør hva hun i stedet skal gjøre så råd henne til å forlate situasjonen og ignorere.
  • Hvis hun ikke spør så sier du ikke noe mer.
  • Hvis du ikke får respons så vent noen dager og gjenta punktene over.

Hovedpoenget med punktene er å synliggjøre at det er storesøster som har ansvaret for sitt eget raseri i den form at det er hun som må synliggjøre årsaken og be omgivelsene om hjelp til å løse opp i smertene som ligger under. I tillegg synliggjøres at omgivelsene ikke godtar at raseriet uttrykkes som det gjør. 

Husk at du som forelder neppe får applaus i første omgang. Hvis du står i din holdning en stund vil du før eller senere få vite hva som ligger bak. Hvis skylden delvis ligger hos deg så vil din unnskyldning sannsyligvis hjelpe en hel del. 

Hevn del 2

Uncategorized, , , , , , ,

En pasient på 18 år fortalte i dag at ungdom «Knuser sine Iphoner for å få nye av foreldrene…»

Hennes neste spørsmål var hva som kan få dem til å gjøre det mot sine egne foreldre? Svaret er egentlig enkelt, men har en kompleks bakgrunn. Det enkle svaret er at de er vant med å få nytt når noe blir ødelagt. Dette skapes av foreldrene ved at de oppretter og opprettholder dette mønsteret.

Under denne overflaten ligger det imidlertid en dypere årsak. Den destruktive delen av adferden er viktig og forteller om en smerte som ligger under og driver denne typen adferd. La meg ta det punkt for punkt;

  1. Det kommer en ny telefon på markedet og noe skaffer seg denne
  2. Misunnelse trigges som følelse hos de som ikke har ny telefon
  3. Misunnelse kan slå to veier. I dette tilfellet blir det oppfattet som en mangelsmerte av automatikken i hjernen. Det vil si et slags sug etter ny telefon.
  4. På forespørsel om ny telefon blir svaret nei og skuffelsen oppstår.
  5. Blandingen av skuffelse og misunnelse blir til bitterhet og offermønsteret slår inn i form av at det er synd på vedkommende fordi telefonen er en eldre modell.
  6. Som en følge av dette trigges avsky for foreldrene som ikke kjøper ny.
  7. Avsky trigger hevn og det legges en plan om å knuse telefonen, som kan ramme foreldrene og samtidig kan føre til at vedkommende får ny telefon.

Misunnelse skal egentlig brukes som inspirasjon til selv å gjøre det som skal til, i dette tilfellet legge inn nødvendig innsats for å skaffe seg den telefonen selv eller være fornøyd med den gamle.

 

Aggresjon

Uncategorized, , ,

Aggresjon er et smerteuttrykk.

Det vil si at den bærende hovedfølelsen bak aggresjon er smerte/sorg. Samtidig er det innslag av rettferdig sinne. Når disse blandes og det innlærte uttrykket er å skrike, kjefte, bebreide, kritisere, slå eller lignende så oppstår aggresjon.

Personer som sliter med aggresjon klarer ikke å se og skille ut den andelen skyld de selv har for en oppstått situasjon. Aggresjon avlæres enklest og raskest ved å synliggjøre denne skylden.

Ikke gå i fellen å plassere skyld hos en aggressiv person. Det øker bare aggresjonen. Dette må angripes på en helt annen måte. Må ofte gjøres av en tredjeperson, venn, eller terapeut.