Stikkordarkiv: ærlig

AKSEPT, KROPP OG PSYKE

Del 2

For å forstå hensikten og virkningen av å akseptere må vi først se på hva vi forbinder med oss selv.  Da vil jeg først gi en fremstilling av det vi kaller mennesket, hvordan vi i den vestlige verden er opplært til å se oss selv som menneske.

Vi forbinder oss med en kropp og en psyke. I kroppen utspiller det som skjer i psyken seg og motsatt, det som skjer i kroppen utspiller seg i psyken. Kroppen er altså psykens katalysator, den forholder seg til det vi erfarer, den sier fra når det blir for mye å bære. Det begynner som små signaler i kroppen som blir sterkere og sterkere etter hvert som vi bare presser på videre, uten å lytte til hva kroppen forsøker å si oss. Vi må lære å lytte til kroppen vår og hva den forteller oss. Husk her at hjernen er en del av kroppen. Psyken er et resultat av det hjernen produserer.

Noen ganger spiller vi roller vi ikke vil vedkjenne oss og vi «lurer» oss selv til å tro at det er oss selv. Vi vil ikke kjenne på det som prøver å fortelle oss at dette ikke er helt rett, «vi stenger av». Men om vi er usanne mot oss selv i det ytre så lurer vi ikke vårt indre, kroppen vet også.

Istedenfor å lytte til hva den prøver å si så fortrenger vi, slår av og begynner å puste høyt oppe, vil ikke trekke pusten ned i magen og ryggen for vi kan jo bli avslørt.

Dette fordrer ærlighet til oss selv, tørre å se på hva som faktisk utspiller seg i kroppen. Å se seg selv er selvinnsikt. Selvinnsikt er en forutsetning for selverkjennelse dvs. å erkjenne ditt selv. I ditt selvs ligger bakgrunnen for ærlighet, og vi snakker her om full ærlighet til deg selv fra deg selv.

Hvor ærlig er du med deg selv? Kjenn godt etter innerst inne og bruk det som en øvelse til selvinnsikt.

Fortsettelse følger.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Ærlighet

I kjølvannet av innlegget fra en leser med tittelen «Trenger vi flere av Saga Norén fra Broen?» så er det fristende å spørre om mennesker egentlig ønsker så mye ærlighet? Hvis vi som mennesker ikke ønsker det, trenger vi det, eller klarer vi oss helt uten?

Mye tyder på at vi vegrer oss for å ta inn sannheten fordi vi er redde eller at sannheten skaper smerte. Hvis det er slik så er jo det i seg selv skremmende. Hva er det i så tilfelle som er så skummelt med sannheten?

Vår livsstil gir trygghet. Det å kunne vite hva morgendagen bringer gir oss trygghet. Det å kunne regne med at andre tenker og handler som oss gir oss trygghet. Hele vår tilværelse bygger på at det er en viss forutsigbarhet i alt som skjer. Tryggheten gjør oss sårbare og utakknemlige.
Skjer det noe vi ikke er forberedt på så tar det tid for oss å samle oss, men som mennesker er vi laget for å takle vanskelige og uvante situasjoner så det går som regel bra etter litt tid.

Ærligheten har en tendens til å rive ned illusjoner som er bygget opp. Plutselig sprekker idyllen og noe blir vanskelig å forholde seg til. Samtidig er det noe friskt og ekte med ærlige mennesker. De appelerer til noe i oss som vi innerst inne savner.

En god leveregel er derfor å etterspørre andres sannhet for å se om det kan gi oss innsikt i noe mer enn det vi med egne øyne klarer å se. De ærlige menneskene, ofte i form av barn og unge mennesker, kan hjelpe oss til å forbli våkne slik at vi ikke synker inn i belelighetens illusjoner og lurer oss selv lenge nok til at vi ikke klarer å våkne igjen.

Trenger vi flere som Saga Norén fra Broen?

En leser sendte inn følgende innlegg:

NRK-serien ”Broen” tiltrekker seg mange seere, og mange vet hvem rollefiguren Saga Norén er. Meningene om henne er delte:

”Hun er det mest irriterende mennesket jeg har vært borti”

”Du høres ut som Saga Norén du” (manipuleringsteknikk i diskusjon som omhandler egoisme)

”Hun er herlig”

”Hun er jævlig”

Og så videre.

Rollefiguren Saga Norén er ifølge forfatteren ”helt uten sosiale antenner”. Sofia Helin som spiller rollefiguren sier i et intervju at Saga mangler et filter mellom det hun opplever og det hun uttrykker. Hun er altså ikke følelseskald. Helin har i sin research fått oppleve at når hun ikke gir mennesker bekreftelse så får hun ingen bekreftelse tilbake og de mister interessen for henne. Rollefiguren får også kritikk for å være ufølsom. Men som Saga selv sier: ”Jeg kan også bli såret”.

Hva kan vi lære av Saga?

Rollefiguren gir oss et fantastisk skue på hva som foregår inni de fleste menneskers hode ettersom hun snakker ”rett fra levra”. Med det mener jeg ikke at alle tenker det samme som henne, men at det hun sier ikke er filtrert og tilpasset våre sosiale normer. Når en du ikke liker så godt spør om du vil være med på hyttetur, så tenker du ikke ”det passer dessverre ikke.” Men det er det du sier høyt. Det du tenker ville du aldri finne på å si. Nemlig noe a la ”Nei, det gidder jeg ikke.”

Vi er ikke vant til å få det rett fra levra og heller ikke å snakke rett fra levra, fordi det er ikke sosialt akseptert. Dette skal heller ikke være et mål. Målet skal være å lytte til den ”Saga” du har i deg. Når noen spør deg om noe, eller henvender seg til deg, så skal du alltid være bevisst på hva du tenker bakenfor det sosiale filteret.

Hvis du klarer å være oppmerksom på dette, vil gapet mellom det du selv vil og det du uttrykker overfor andre, bli mindre. Det handler ikke om å skulle bli like rett frem som Saga, men heller å våge å være ærlig med seg selv om hva man ønsker, og  legge frem dette på en høflig måte.

Når Helin beskriver hendelser der mennesker mister interessen for henne fordi hun ikke gir dem bekreftelse, så ønsker jeg å sende med en liten ekstra notis på veien: Mennesker som trenger din bekreftelse for å skulle tilbringe tid med deg er kanskje ikke så attraktive bekjentskaper uansett? Du trenger ikke kaste dem på båten. Det holder lenge å vite at det er slik.