Stikkordarkiv: adoptert

Årsakssammenhenger i forbindelse med skolefravær

Skolefravær, som dette handler om, blir omtalt med mange forskjellige begreper. Alvorlig eller høyt skolefravær, skolevegring, skolefobi, skoleangst, skolenekt, hjemmesitter, udokumentert skolefravær osv. Som regel under overskriften «elevens vansker». Flere av begrepene «peker» på personen, som noe den «er» eller noe den «har». Det medfører gjerne at søkelyset rettes ensidig mot individet og henviser til at det er noe «feil» med eleven, eller familien. Underliggende årsaker i omgivelsene til at fravær oppstår har en tendens til å bli oversett eller glemt. Et slik ensidig og skyldplasserende fokus gagner i liten grad barnet/ungdommen, hverken når det gjelder opplevelsen det gir den det angår eller for tiltak som iverksettes i kjølvannet.

All type fravær er et symptom på at noe ikke er som det burde være, og dermed en naturlig reaksjon på en uhensiktsmessig situasjon. Den, for barnet/ungdommen, klart uhensiktsmessige og belastende situasjonen pågår ofte over lang tid før symptomet fravær oppstår. Etter hvert kan ulike typer kroppslige symptomer eller «vondt´er» dukke opp. Vondt i magen, vondt i hode, sliten, søvnvansker, kvalme og oppkast. Typisk er vanskeligheter med å få sove dagen før skole, etter helg og ferie. Barnet/ungdommen orker da ikke, eller vil ikke, gå på skolen eller bli der.

Fra skolen kan det meldes om at alt ser greit ut. De ser ikke at barnet/ungdommen er sliten. Det er ikke uvanlig at barnet/ungdommen tar seg sammen, setter på seg en maske og kamuflerer for omgivelsene hvordan det har det. Det vil bare være som alle andre og ikke være til bryderi. Situasjonen kan oppleves svært belastende, uten at det nødvendigvis synes utenpå. Det å kamuflere krever mye energi, og blir en tilleggsbelastning. Vedvarer situasjonen, tiltar gjerne graden av fravær over tid. Samt at ytterligere og mer alvorlige utslag, som for eksempel selvskading, kan dukke opp.

Forløp og utslag er høyst forskjellig, og det finnes ingen «oppskrift» for løsning. Det er alltid flere faktorer som spiller inn på at det blir fravær. De underliggende årsakene er gjerne sammensatte og komplekse da utfordringene har en tendens til å bygge seg opp over lang tid, før fravær. Noen eksempler på underliggende årsaker kan være:

Det er ulikt fra person til person hva som er årsaker og sammenhenger. Graden av hvor skoen trykker mest, kan variere over tid. Før tiltak kan settes i gang er det nødvendig med en grundig kartlegging, og barnets/ungdommens stemme må høres. Først når denne er gjort er det mulig å treffe med tiltak på en måte som barnet/ungdommen kan oppleve positivt og frigjørende. Det er alltid hovedfokus.

Uansett årsak, er som regel årsaksbildet sammensatt og situasjonen en sum av mange ting. Det viktigste i denne sammenheng er at barnet/ungdommen blir hørt og møtt. Erfaringsmessig tyder mye på at både skolen og foresatte kan ha en vei å gå. Ikke fordi de ikke vil eller kan, men heller fordi de ikke gis mulighet. Med det menes tilgang til ressurser, kunnskap og gode verktøy for kommunikasjon slik at endring og bedring kan oppnås. 

Jeg kommer tilbake til dette i et senere innlegg.

Hanne Svenkerud Frydenlund
Frydenlund Dialog
Kognitiv terapeut/Reg. Homøopraktiker MNLH

Påføring av skam – destruktivt for selvfølelsen

I møte med mennesker har jeg stilt spørsmål om de av og til kjenner på skam. Det var det forbausende få som gjorde. Kan være flere årsaker til det. I denne sammenheng forteller det noe om at følelsen skam har mange fasetter som folk forholder seg veldig forskjellig til. Samtidig er skam en følelse alle har, som de ikke ville ha klart seg uten.

Skam er en svært ubehagelig følelse. Den kan oppstå der og da i en situasjon eller i ettertid når man har fått tenkt seg om. Enten fordi det man har sagt eller gjort avviker fra det man står for og den man vil være, som i selvsvik. Eller trigget av omgivelsenes reaksjon på noe man sier, gjør eller hvordan man ser ut. Dette er bare noen av mange eksempler. 

Den konstruktive skamfølelsen oppstår helt naturlig og som en nødvendig korrigering. Skammen som omgivelsene trigger derimot, gjør at personen opplever seg å være feil, ikke være bra eller god nok, ikke strekke til eller være mindre verdt enn andre. Kritikk, korrigering, et olmt blikk, krenkelse og kjeft er eksempler som kan trigge skam. Smerten skam utløser en trang til å gjemme seg og gå i dekning. Den kan skjule seg bak mange ulike uttrykk. Taushetflink pike/guttraseriselvskading for å nevne noen. Skammens uttrykk er forskjellig fra både person og situasjon, men grunnleggende er opplevelsen av å være feil, dum eller mislykket. Trigges skam for ofte og over tid påvirker den selvfølelsen.

Å bevisst påføre skam som strategi i oppdragelsen av barn, er destruktivt for barnets selvfølelse. I denne artikkelen i Utdanningsnytt.no skriver artikkelforfatteren om hvorfor.   

Hanne Svenkerud Frydenlund,
Frydenlund Dialog
Kognitiv terapeut/Reg. Homøopraktiker MNLH

Adopsjon som terapeutisk tema i lys av egenerfaring og dermed erfaringskompetanse del 2

Følelsen av å komme til verden, og bare bli gitt bort av den som skal elske deg mer enn noe annet, har gjort meg svært sårbar

De fleste barn som kommer til verden er høyt ønsket, og allerede fra første stund har de et sterkt bånd til sin mor. Men det er ikke alle mødre som, av ulike grunner, er i stand til å ta vare på barnet sitt. Slik det var for min mor. Hun forlot meg rett etter fødsel.

Én ting er at du ikke ligner på noen, men jeg tror også at savnet etter å kunne speile seg i noen, er tilstede hos mange. Det er slike ting andre naturlig nok tar for gitt.

I  intervjuet gjort av bladet KK forteller jeg om min reise, min reise til å forstå hvem jeg innerst inne er og hvordan jeg gjennom kognitiv prosess i Dialoggruppen har endret mitt liv. Et liv med mer indre trygghet, bedre selvfølelse og egenkjærlighet.

Les hele artikkelen i KK fra 2017

KK 2017 (Trykk på lenken for å lese artikkelen)

Adopsjon som terapeutisk tema i lys av egenerfaring og dermed erfaringskompetanse

Som en oppfølger til at vår terapeut Jorunn Eid Fuglu henvender seg spesielt til adopterte og foreldre til adopterte i forrige innlegg, så finner vi det riktig å presentere noe av historien bak at hun i dag velger å tilby behandling spesielt rettet til denne gruppen. Dette i tillegg til de andre terapeutiske områdene hun dekker.
Jorunn Eid Fuglu har i løpet av sin prosess frem til terapeut vært gjennom en omfattende emosjonell og kognitiv reise. Hennes erfaringskompetanse er høy og tilegnet gjennom mange år med egenterapi og terapi for andre med og uten samme bakgrunn. Hun besitter derfor viktig innsikt i hvordan en optimal terapeutisk prosess kan se ut for adopterte og foreldre for adopterte.
I samarbeid med dere som velger å gå inn i en terapeutisk prosess ligger derfor forholdene godt til rette for å skape resultater til deres beste.

I en serie over noen uker følger noen beskrivelser og lenker. Dersom dere føler behov for å kontakte Jorunn så finner dere kontaktinfo på forrige innlegg og på kontaktsiden. Jorunn har selv skrevet innledningen.

Intervjuer og NRK TV med Jorunn, tema adopsjon

Min biologiske mor, – Tore på sporet

Som adoptert har jeg alltid og naturlig nok vært interessert og nysgjerrig på mine røtter og aller mest på min biologiske mor som ga meg fra seg rett etter fødselen.

Spørsmålene har vært mange.

Hvorfor så jeg ut som jeg gjorde? Var det noen der ute jeg lignet på? Har jeg noen søsken?Lurte min biologiske mamma på hvem jeg var, hvor jeg var, hvordan jeg så ut, om jeg hadde det bra? Savnet hun meg? Var hun lei seg for at hun hadde gitt meg bort?Hadde jeg noen evner jeg ikke visste om? Hvem var jeg egentlig?Hvorfor var jeg så sårbar og selvavvisende, redd for å bli avvist og forlatt?

I 2013 oppdaget jeg en 1,5 år gammel etterlysning fra Tore på sporet som ønsket kontakt med desom kjente eller visste noe om Åse Marie, Rocke- lill.

Jeg sendte Tore Strømøy en mail og fortalte at Åse Marie var min biologiske mor.

Min søster hadde sett det samme blogginnlegget og tatt kontakt noen uker før meg.Hun visste ikke at hun hadde en søster.

Dette resulterte i et Tore på sporet program som ble vist på NRK i 2015.Programmet viser hvordan livet som adoptert kan være og vår reise for å finne ut mer om vår biologiske mor og livet til Norges første kvinnelige rockesanger som ga bort sine 4 barn.  

Her kan du se Tore på sporet programmet

Tore på sporet 2015: Mysteriet Rocke Lill (Trykk på den røde lenken for å se programmet.)

Adopsjon og kognitiv terapi

Har du som adoptert mange spørsmål og et behov for å bli hørt og forstått?

Har du opplevd å kjenne på et savn etter mer indre ro, trygghet og harmoni?

Har du tanker om hvorfor din biologiske mor ga deg bort og lurer på om hun er lei seg?

Går du med et savn etter å finne svar på dine biologiske røtter og speile deg i noen som ligner på deg?

Opplever du deg selv litt annerledes og undrer du på hvem du egentlig er?

Føler du deg sårbar og redd for å bli avvist og forlatt?

Er du preget av ensomhet og en følelse av ikke å høre til?

Mange kjenner på og har tanker om hvordan adskillelsen har påvirket deres følelser og personlighet.

Ønsker du hjelp til å forstå dine egne følelser, tanker og reaksjoner og forstå årsakssammenhengen til dine sårbarheter?

Har du som adoptivforelder ubesvarte spørsmål og ønsker å forstå årsakssammenhengen til dine eller barnets sårbarheter?

Å skulle romme hele det adopterte barnet og gi det all den ubetingete kjærligheten og tryggheten barnet trenger til en hver tid er lettere sagt enn gjort.

Med mer innsikt og forståelse av hva det emosjonelt innebærer for et adoptert barn å bli forlatt av mor og måtte forholde seg til mange omsorgspersoner så tidlig i livet vil kunne hjelpe deg som forelder til å forstå og romme det adopterte barnet enda bedre.

Hvis du har et ønske og behov for å bli bedre kjent med deg seg vil du gjennom den kognitive prosessen bli bedre kjent med dine følelser og tankemønstre og hvordan disse mønstrene påvirker din personlighet.

Ved å utvikle denne evnen til å gjenkjenne og sette ord på egne følelser og dermed høyne den emosjonelle intelligensen sammen med økt kunnskap om adopsjon vil det være mulig å forstå barnets følelsesmessige reaksjoner bedre og dermed kunne stå enda bedre rustet til å kunne respondere og romme hele barnet.

Prosessen vil dermed kunne bidra til at barnet gjennom deg kan lære å akseptere sine følelser som naturlige og normale gitt situasjonen de ble utløst i og deres tidligere historikk. Dette vil kunne hjelpe barnet til å utvikle et mer kjærlig og sunt forhold til seg selv, bli tryggere i seg selv og etterhvert utvikle seg til et mer selvstendig og uavhengig menneske med mer selvtillit og selvrespekt.

Når barnet ankommer vil du som forelder kunne oppleve å stå enda tryggere i deg selv med mer ro, innsikt, forståelse og empati og enda bedre forberedt til å ta hånd om det adopterte barnet.

Det første såret

Å bli forlatt av biologisk mor tidlig i livet beskrives ofte som det «første såret».

Ved å ha mistet biologisk mor i en tidlig fase i livet er adopterte barn ofte i risikogruppen for å utvikle en tilknytningsforstyrrelse. Barnet har blitt fratatt en normal psykologisk utvikling, kontinuitet i tilknytning, emosjonell næring og stimulans. Det er derfor viktig å forstå hva det tilknytningsskadede barnet har behov for og gi barnet det som det ikke fikk før omsorgsomplasseringen. Mor vil ha en sentral rolle i å gi og hjelpe barnet til å kunne oppleve en trygg tosomhetsbalanse.

Når det adopterte barnet ikke får oppleve en god nok kvalitet i å bli tatt hånd om sammen med omsorgskiftet som følger av å bli forlatt av mor, vil denne starten på livet være barnets tidligste omsorgserfaringer og dermed relasjons og tilknytningserfaringer.

Adferden som ofte følger for å unngå denne retraumatiseringen er forståelig, men ikke nødvendigvis hensiktsmessig. Dette kan føre til tilknytningsforstyrrelse og utfordringer i relasjoner som et resultat av det første såret.

Mange adopterte preges av psykiske smerter som savn og ensomhet, frustrasjon, maktesløshet, skyld og skam, og ikke minst frykt for mer opplevelser som kan trigge disse følelsene og reaktivere det første alvorlige traumet i deres liv, – tapet og det uforløste savnet av biologisk mor.

Kognitiv terapi

Vi opplever livene våre gjennom en linse fra fortiden.

Tankene er en refleksjon over alt du har erfart i livet ditt og personligheten lagrer alle hendelser fra fortiden. Personligheten er endeproduktet fra fortiden og reflekterer alt du vet.

Vi mennesker lever gjennom spesielle følelser som vi lar definere oss.

Følelsene påvirker tankene våre og vi kan ikke tenke større enn vi føler.

Følelsene og tankene blir linsen du opplever virkeligheten gjennom.

Samtalene, terapien og prosessen vil gi deg innsikt og forståelse for dine mønstre som en følge av det livet du har opplevd og dermed bidra til å gjøre deg mer bevisst på egne tanker, tankemønstre, følelser og reaksjoner. Du vil bli kjent med den emosjonelle årsaken til din situasjon/ tilstand og lære deg å forholde deg til hvordan den har påvirket deg og din utvikling.   

For å gjøre endringer trenger vi verktøy. Ofte står vi fast i mønstre som ikke er hensiktsmessige for oss. Disse mønstrene kan tappe oss for mye energi.

Du vil derfor lære i detalj hva som styrer tanke og adferd slik at du ved hjelp av kunnskap og bruk av enkle praktiske og konkrete verktøy kan gjøre de endringene du måtte ønske og ha behov for i det tempo og omfang du kjenner er riktig for deg.

Er du allerede i en familiesituasjon og har adopterte barn, men trenger hjelp i foreldrerollen eller du og barnet ditt ønsker å gå sammen i terapi er dere velkommen til god og konstruktiv par- og relasjonsterapi. 

Her vil du lære å kommunisere på en konstruktiv, tydelig og empatisk måte for på den måten ha større mulighet til å nå inn til hverandre, forstå hverandre bedre og seg selv i relasjonen. 

Med mer selvinnsikt, forståelse og kognitive verktøy har du mulighet til å bli tryggere og sterkere i deg selv med bedre selvfølelse. Du vil dermed også kunne oppleve å bli tryggere i relasjoner med andre og gjøre valg som er til det beste for deg og dine omgivelser.

Jeg benytter ulike kognitive verktøy og lindrende samtaleterapeutisk behandling samt meditasjon og pusteøvelser avhengig av hver enkelt sine utfordringer og stressnivå.

Jeg vil møte deg med empati og forståelse.

Litt om meg

Jeg er selv adoptert og har adopsjon som spesialområde, men tar også i mot mennesker med ulike kognitive utfordringer og har gjort det siden 2013.                                                                                                              Jeg har fått hjelp til å endre mitt liv gjennom kognitiv prosess i Dialoggruppen. Det har gitt meg dyp innsikt og forståelse i årsakssammenhenger og i tilknytningsproblematikk og relasjonsutfordringer og hvordan man kan endre fastlåste mønstre slik at man kan leve et bedre liv med større utnyttelse av sitt eget potensiale, leve mer harmonisk med seg selv, andre og bedre helse.

Kompetanse          
                                                                                                                  
Jeg er utdannet kognitiv terapeut gjennom Dialoggruppens utdanning og er medforfatter til lærebok i  kognitiv metode basert på Dialoggruppens metodikk. Jeg er også utdannet innen holistisk energibehandling. Min tidligere yrkeserfaring har jeg fra privat næringsliv som prosjektleder og selvstendig næringsdrivende.

Jeg holder kurs og foredrag.

Kontakt                                                                                                                                         
Du er velkommen som enkeltperson, i parterapi eller sammen med mor og/eller far. Vil du ha en uforpliktende samtale på telefon for å finne ut om dette er noe for deg eller bestille en time. 
 Da kan du ta kontakt med meg via e-post, sms eller telefon.
Jeg tilbyr også samtaler og terapi på Skype for de som ikke har mulighet for å møte meg på mitt kontor i Drøbak.

Vennlig hilsen og alt godt fra Jorunn

Jorunn Eid Fuglu
Kognitiv terapeut/ Reg.Homøopraktiker MNLH

E-post: jorunn.fuglu@dialoggruppen.no
Tlf: 91362988
Adresse:  Amfi Drøbak City kjøpesenter, Inngang E. Holterveien 3, 1448 Drøbak.