Innlegget handler om et tidligere innlegg i Dagens Næringsliv. Her er originalartikkelen den bygger på.

Har i min egen praksis sett utallige eksempler på at barn blir tillagt diagnoser uten at foreldrenes påvirkning har blitt vurdert. Ser i kjølvannet av at foreldre endrer egen adferd at barna også gjør det, som regel til det bedre.

Det er et faktum at våre barn preges av oss som foreldre. De kopierer eller kompenser for vår adferd i langt større grad enn at de hører på hva vi sier. Barns adferd bygger primært på to hovedfaktorer; genetisk arv og miljøpåvirkning. Når økningen i medisinering av barn har økt såpass mye de siste årene, så tyder det på at enten så har mange tidligere vært syke og ikke blitt oppdaget eller så har terskelen for å medisinere blitt lavere. Artikkelen det henvises til over antyder det siste.

Mitt utgangspunkt er at andre metoder bør forsøkes før det stilles slike diagnoser og medisineres. Kognitiv terapi av barn og/eller foreldre kan ha god virkning. Min erfaring er som nevnt over at når foreldrene endrer adferd gjør også barna det. Mye behandling kan derfor gjøres via endringer hos foreldrene og omgivelsene. Noen bør dog ha medisinering og vil med det få god hjelp til å starte en kognitiv prosess på egen hånd eller sammen med sine nære.

God lesning.