Kategoriarkiv: Uncategorized

Illusjonsbrist 3

VI har tidligere lagt ut innlegg med samme overskrift. Her kommer nok et innlegg skrevet av en leser. Vi takker for bidraget og for at vi får legge det ut på vår hjemmeside.  

Jeg skjønner at jeg har blitt lurt av min optimist til å tro at i alle familier så bryr vi oss om hverandre. Alt fra min egen familie til nå når jeg har startet på et nytt parforhold med dine og mine barn, har min optimist trodd at man automatisk blir tatt i mot og inkludert, for det ligger i ordet familie ikke sant? Det kan jeg tilgi meg selv at jeg har blitt lurt av min optimisten min til å tro.

Min godtroende optimist omfavner alle i en tro på at alle mennesker ønsker hverandre godt og er opptatt av at alle skal føle seg velkommen. For det er noe jeg er opptatt av, men på seg selv kjenner man ikke alle andre. Min sårbarhet for avvisning er stor da jeg har opplevd mye avvisning opp gjennom tidene. Jeg husker så godt hvordan jeg i barndommen alltid følte at jeg ikke hørte til og at jeg var i veien for at andre skulle være lykkelige. Derfor har jeg alltid forsøkt å være minst mulig synlig og mest mulig til hjelp. På den måten har jeg blitt et takknemlig offer. Hun som alltid ordner opp og som ikke trenger noe tilbake. Alltid med denne stemmen i bakhode som forteller meg at jeg ikke skal tro at jeg fortjener noe annet.

Mitt behov har vært å bli inkludert, og å bli elsket uten betingelser. Jeg kunne ønske jeg kunne starte en relasjon bare fordi jeg har lyst, uten og være redd for å bli avvist. Jeg har aldri klart å ta en plass i en relasjon, jeg ikke har blitt tilbudt eller invitert til. Jeg har aldri klart og stå opp for meg selv når jeg blir urettferdig behandling, jeg har bare akseptert at det er noe jeg må tåle. Jeg stiller villig opp gang på gang for andre, men jeg har ikke klart å stille opp for meg selv. Jeg har gått på kompromiss med mine egne behov veldig lenge. Det er vanskelig å endre.

Jeg har begynt å sette grenser. Det kjennes godt, men jeg er også sint på meg selv fordi jeg ikke har gjort det før. Det ville ha spart meg for mye smerte.
Å bryte et mønster man har hatt hele livet krever tid. Jeg vil helt sikkert bli tatt av omstendighetene igjen. Men velger å være raus mot meg selv, forsøker å ta det som det kommer og akseptere at livet skjer.
Jeg vil aldri slutte å bry meg om andre og ønske at andre skal ha det godt, men det er ikke lenger på bekostning av meg. Jeg ser min egen verdi og jeg er glad jeg forstår. Jeg skal behandle meg selv med like mye omsorg og omtanke som jeg behandler andre. Jeg vil tilgi meg selv, så mange ganger jeg trenger før jeg kan stå rett i alle sammenhenger hvor min gamle sårbarhet kommer og tar meg.

G.P.

Realisering av fortidens smerter

Det å skulle gå fra et hektisk yrkesliv og over i gradvis nedtrapping til pensjonisttilværelsen kan by på flere utfordringer. Hvis man samtidig har en angstlidelse så kan det by på ytterligere utfordringer. Det å håndtere angstlidelsen paralellt med at mer tid og rom gir plass til realisering, kan være krevende. Hvis jobb har vært brukt til distraksjon eller delvis som medisin for å slippe å kjenne på gamle smerter, så vil det å skulle trappe ned bety at kroppen og hjernen gir slipp på det som har vært fortrengt. Dette er slik vi mennesker fungerer. Pauser blir brukt til å rydde og reparere for å være bedre rustet fremover. Det er mange som glemmer de pausene i dagens samfunn.
Her kommer noe innspill til hvordan realiseringen kan håndteres.

For å kunne senke sårbarheten så vil psykiske smerter komme ut som vemod. Kroppslige smerter vil komme som de smertene de har vært og er. De vandrer typisk rundt i kroppen fra sted til sted. Her kommer noen eksempler på realisering og tiltak for å håndtere dette.

– Du slipper taket i saker på jobben og tar mindre ansvar for oppgaver som strengt tatt ikke hører hjemme hos deg.
Det fører til rom for å slippe frem minner om alt ansvaret du har tatt og hvor lite du har fått igjen i form av for eksempel takk og lønn. Her kan det ligge skjult gammel bitterhet og frustrasjon som dermed slippes frem.
Løsningen blir å tilgi deg selv i ettertid for å ha blitt lurt av optimisten til å tro at du skulle fått takk og betaling. Alternativt ha selvaksept på at ansvarsfullheten har vært så stor og omfattende.
– Med færre timer på jobb får du mer tid til å tenke og mer rom for å ta ansvar for deg selv og fremtiden uten jobb.
Det fører til øket rom, tid og frihet. Friheten utvider bevisstheten om mangelen på en kjæreste, egen familie og det sosiale livet. Her kan ligge skjult maktesløshet og fortvilelse over manglende kapasitet og helse historisk, gitt angstlidelsen og de begrensningene den har satt. Løsningen blir å ha selvaksept på virkningene av angstlidelsen og de begrensningene den har medført.
I begge tilfeller er det viktig å slippe til vemodet over at det har vært slik. Sorgprosessen kan være krevende og omfattende. La tårene strømme og slipp til smerten uten å forsøke å distrahere den vekk.
Lykke til.
dialoggruppen-jorn-c
Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Hersketeknikker 2

-Neida, jeg bare tulla…

Vi blir alle utsatt for hersketeknikker rett som det er. Enten lykkes det, eller så lykkes det ikke, for den som forsøker. Jeg vil trekke frem en hersketeknikk som er svært vanlig å bruke og som du kanskje kjenner igjen, og jeg vil bruke et eksempel som jeg selv har vært vitne til:

4 personer sitter på en kafe og to av de har ikke møtt hverandre før, og den ene personen starter en samtale med den andre: ”Hva jobber du med da?” Den andre personen svarer: ”Jeg jobber i Forsvaret”. Da kommer det med et smil fra den som stilte spørsmålet: ”Så du liker å drepe barn du?” Idet dette er sagt legges det til: ”Neida, jeg bare tulla.”

Spørsmål nummer to har blitt stilt med en subtil, men tydelig passiv-aggressiv tone. Den andre personen har blitt forsøkt avvæpnet, men sitter igjen med en følelse av å ikke få forsvart seg og sitt yrke og med en følelse av å bli misforstått. For idet man forsøker å komme til et motsvar til denne påstanden, så fortsetter den andre å si ting som ”Jeg tulla! Herregud da, jeg tulla, jada, jeg vet, jeg vet, neida, du liker ikke å drepe barn, hehehe”, osv osv.

I dette tilfellet kommer utsagnet fra en som tilsynelatende ikke er tilhenger av de grønnkledde, og som ønsker å gi uttrykk for det, men som allikevel ikke ønsker en konflikt. Den som opplever å få spørsmålet ønsker sjelden en konflikt selv og det er sjelden en tenker over hva som faktisk skjer og til og med ønsker å stille vedkommende til veggs. Hvordan kan du best håndtere slike fremstøt?

Den egentlige grunnen til at personer utøver denne teknikken er som regel følgende:  Stille ubehagelige spørsmål for så å avvæpne motparten ved å kamuflere det som tull. Det er en måte å sette andre i et dårlig lys for å bøte på eget mindreverd og utilstrekkelighet. De er sjelden klar over hva de gjør og årsaken til at de gjør det. Hvor mindreverdet eller utilstrekkeligheten kommer fra kan være mye forskjellig. Det kan være negative opplevelser og erfaringer, ofte godt skjult i vedkommendes historikk. Selve egenskapen som kommer til uttrykk er en avart av offermekanismen skrevet om mange ganger tidligere her på vår hjemmeside. Det er litt enkelt sagt et behov for å lette på egen smerte, og det føles litt godt der og da, men trykket vil snart bygge seg opp igjen og man vil få behov for å gjenta øvelsen. Man kommer egentlig ingen vei, annet enn å skape avstand til den man spør.

Så hvordan skal man best håndtere slike spørsmål? Det er enkelt i teorien, men ofte krevende i praksis. Idet noen har forsøkt å avvæpne deg med ”bare tulla”, så skal du bare være stille. Ikke sint, bare nøytral og stille. Den stillheten er kraftfull, og i beste fall skal du se at vedkommende forsøker å prate seg ut av situasjonen selv om ingenting har blitt sagt. Kanskje andre begynner å forsvare deg. I verste fall så blir det kremtet litt og et nytt tema kommer på banen.

Hvis du synes det er vanskelig å sitte der i stillhet, så forsøk å være nysgjerrig på hva som driver dette mennesket. Da vil det være lettere å bare sitte der. Sitte og undre seg litt.

Lykke til.

dialoggruppen-livkatrine-c

Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut

Reisen til frihet

Det er skrevet mangt om frihet og reisen dit. Her kommer en skildring fra en leser som synliggjør hvordan perspektivet kan endre seg over tid. Takk for at vi får lov å dele diktet med våre lesere.

Jeg lengtet et annet sted
selvom lukten av jord og mose trøstet

Men jeg ønsket ikke trøst
Jeg lengtet etter mine sterke vinger
i de varme vindene

At jeg ser i fugleperspektiv
At jeg våger lande på en vakker
sterk gren i solnedgangen og
kjenne treets glødende bark

At jeg våger å fly med andre fugler
og juble ut min glede

Ragnhild Helland Sørensen

En god historie fra arbeidslivet

Her følger en historie fra arbeidslivet og hvordan en personlig prosess kan påvirke endringer på arbeidsplassen.

TIlbakemelding fra administrerende direktør til vedkommende:

«Du snakker tydelig og setter fingeren på det som trenger å forbedres. I tillegg kommer du med konkrete innspill til løsning.»

Oversatt betyr dette at vedkommende er lett å forholde seg til for omgivelsene både hva gjelder overordnede og andre kolleger. Det skyldes primært følgende viktige endringer:

  • Vedkommende har senket egen sårbarhet og dermed ikke blitt rammet av alt som ikke fungerer og normalt ville medført å bli tatt av omstendighetene.
  • Vedkommende lager seg i liten grad håp og forventninger i sin relasjon til andre mennesker og bedriften forøvrig.
  • I stedet er vedkommende positivt avventende til det som måtte komme.
  • Det har som en følge av dette blitt naturlig for vedkommende å snakke tydelig og holde seg til sak.
  • Frustrasjoner og sutring uteblir.
  • Energien holder seg på plass og spres til omgivelsene positivt og kontruktivt.
  • I tilfeller hvor aversjon er nødvendig formidles den med avstandstagen eller erklæring av saklig uenighet.
  • Nøytralitet er tilgjengelig der det handler mer om støy enn faktiske utfordringer.

Sagt på en annen måte så har prosessen gjort det langt lettere å forholde seg til en virkelighet som sjelden er perfekt. Grunnen til det uperfekte er at arbeidslivet og livet forøvrig består av mennesker  med stor variasjon i egenskaper og forutsetninger for å fylle sine roller. Slik har det alltid vært og vil nok fortsette å være i alle tid.

Hovedsaken er å tåle den virkeligheten slik at man kan bidra konstruktivt i alle sammenhenger.

 

 

Løsning på arbeidsfordeling med en herlig vri fra en klok gutt og hund

Viser til innlegg om høsten og alskens aktiviteter som skal i gang. Kan bli mye for en mor som skal koordinere dette i tillegg til å fange opp alt som ikke går etter planen. Her kommer en kort historie om en mor og hennes sønn som handler om hvordan oppfølging av dette kan løses på en glitrende måte.

«Avtalen var at sønnen skulle gå tur med hunden etter skolen, men i farten så er det fort gjort å glemme for en gutt med mange jern i ilden. Siden konsekvensen av å ikke gå tur med hunden går mest ut over hunden og mor så fant mor ut at hun skulle spørre sønnen hva han tenker om saken. 

Hun spurte hva han tenker kan være passende straff for ikke å gå tur med hunden, hvorpå han går bort til hunden og spør den hva den synes er en passende straff hvis han ikke går tur med den?
Etter en liten stund så vender gutten seg mot mor og sier at hunden sier at en passende straff er to dager uten Ipad. Mor spør om de da har en avtale om det og sønnen bekrefter.»

Dette er et skoleeksempel på hvordan man kan ansvarliggjøre barn samtidig som man fremmer selvstendighet.

Å fortelle sønnen hva han skal gjøre og hva straffen er for å la være skaper ingen forpliktelse som kommer innenfra. Adferden blir fryktstyrt.

Å la sønnen lage en avtale med seg selv, og hunden, blir en indre forpliktelse drevet av integritet og selvstendighet.

God høst og lykke til med ansvarsdeling i familien.

PS: Hvis du vil lære mer om forskjellen og viktigheten av å skille på straff og konsekvens så les vårt innlegg om straff og konsekvens

 

Kloke ord fra en ung jente med perspektiv

En mor sendte meg dette som omhandler hennes datter. Teksten er uredigert.

BAKGRUNN FRA MOR
Hun har hatt en tøfT skoleår med mye drama i jentegjengen, som jeg har forstått at det ofte er. Lærerne sier i hvert fall det «sånn er det bare, jenter er jævlige i den alderen». Hun forsvant her en dag rett før ferien, og ble borte i timer. Da hun kom tilbake, hadde hun skrevet teksten under. Hun virket lettere etter det, selv om hun fortsatt er fortvilet over venninner som selvskader, sulter seg, baksnakker og utestenger. Over lærere som ikke forstår, men later som, og venner som nekter å snakke med voksne. Det tok tid før hun viste den til meg, men det ble utgangspunkt for en god prat.

DATTEREN SKRIVER
«Du tror du har det så vondt. Tenk på alle de fattige barna i Afrika. Du tror du er så spesiell. Tenk på alle de som har gjort det du gjør, 10 000 ganger før. Du tror du vet alt. Tenk på alt det andre du ikke har peiling på.

Så kanskje du ikke er så spesiell. Du er ikke så unik som du trodde. Nei, ingen har opplevd akkurat det samme som deg, men alle er glad i noen, alle har noen som er glad i dem. Alle har det vondt, alle er lei seg, alle smiler. Alle er sjalu, sint, trist, deprimert og hjelpeløs. Alle tror på de høyere makter: Gud, Allah, Einstein, Donald Trump, Erna Solberg, mamma. Alle mister noen i livet sitt de har elsket høyere enn de elsker seg selv. Alle syns synd på seg selv. Alle har opplevd noe de ikke vil snakke om. Alle får venner, mister venner, får nye venner. Alle har «fiender», bestevenner, dem du stoler mer på enn andre. Alle svikter og blir sviktet. Det er derfor du stoler på en person mer enn den andre og det er derfor du forteller ham eller henne mer. Og det må være lov. Sier jeg bestevenn, tenker du på én person, sier jeg svik, tenker du på en person og det er ikke uten grunn. Alle har mareritt. Alle har drømmer. Alle er flinke til noe og dårligere til noe annet. Noen har det bedre enn deg og noen har det dårligere. Alle har hatt det bedre enn de har det nå og alle har hatt det verre.

Dette vet jeg. Dette vet jeg, en 13 år gammel jente, at alle har det. Og har du det ikke nå, kommer det til å skje. Så jeg spør deg: Hvorfor er du så redd for å dø? Dør du, kommer det noen andre som opplever akkurat det samme som deg. Du kommer jo til å dø en gang uansett.

Det jeg prøver å si er at hvis du ikke er Barack Obama, Saroo Brierly, Mchael Jackson eller Nelson Mandela, så klapp igjen. Vi klarer faen meg å ødelegge en hel planet fordi vi ikke «har det bra nok». Så slutt å angripe andre folk, slutt å synes så forferdelig synd på deg selv. Du veit ikke om personen ved siden av deg er på det stadiet at han eller hun har det jævlig akkurat nå. Kanskje du har det jævlig akkurat nå. Det er du ikke alene om. Så slutt å tråkke på andre: Alle her er egentlig like, så tenk deg om; kanskje noen har det akkurat som deg akkurat nå? Mislykkes du en gang og sårer noen, da ber du om tilgivelse og gjør det ikke igjen.

Nå får du noen sekunder til å tenke over alt dette… og så tenker du deg om en gang til. Kanskje den matteprøven ikke er så viktig?»

 

Takk til mor og datter for de kloke ordene og for at vi får legge ut dette på våre nettsider.
Ytterligere kommentarer er overflødige, foruten at du finner mye på våre nettsider om offermekanismen og hvordan den kan løses opp.

God helg.

Ansvarsfordeling og høstens aktiviteter

Med høsten og skolestart så starter også alle andre aktiviteter som en familie med barn og/eller ungdom er involvert i. Kabalen skal gå opp og ting skal planlegges. Det klassiske er at ansvaret for denne kabalen havner i fanget på en av de voksne i familien.

Det er lettere å løse det selv enn å involvere flere i gjennomføringen.

Dette oppgis som den vanligste årsaken til at man sitter igjen med ansvaret for å få den daglige kabalen til å gå opp. Dette får flere sekundære virkninger.

Man gjør seg selv og barna en bjørnetjeneste ved å
signalisere at barna ikke trenger å gjøre det selv

Med det menes at ved å kortsiktig spare energi ved å unngå frustrasjoner over at ting ikke fungerer og kabalen ikke går opp, så kan det på sikt føre til at:

  • Barna blir vant til at noen ordner opp for dem
  • Barna sliter med å ordne opp selv når de blir så store at de må det
  • Oppgaver som krever energi og tid går på bekostning av egen tid
  • Du blir bebreidet den dagen kabalen ikke går opp
  • Ingen tar tak i situasjonen hvis du ikke er der
  • Ingen takker deg for at du gjør det, men tar det som en selvfølge

Sagt på en annen måte så mates barnas avhengighet av at noen ordner ting for dem. Det kan fort bli til skuffelser når det viser seg at omgivelsene forøvrig ikke gjør det.

er et godt tidspunkt for å gjøre endringer på dette området.

For å stimulere barnas egen evne til å løse slike oppgaver så kan du for eksempel forsøke å si følgende:

«Når jeg ser over alle aktiviteter som skal foregå fremover så ser jeg at det kan bli utfordrende å få organisert og gjort alt sammen. Før har jeg brukt mye tid og energi på å få alt sammen til å fungere.
Jeg skjønner at jeg dermed har gitt inntrykk av at det er min oppgave.
Det er jeg glad for at jeg skjønner / sint på meg selv for at jeg har gitt inntrykk av. (Si en av de eller begge)
Heretter har jeg ikke tenkt å ta på meg den oppgaven. »

Vent og se om du får noen reaksjoner eller om noen tilbyr seg. Hvilke reaksjoner du får forteller deg noe om i hvilken grad barna og kanskje også ektefellen har noen tanker om at du faktisk har gjort dem en tjeneste før og at de dermed bør ta over oppgaven. Blir det bare helt stille så tyder det på at ingen føler seg hjulpet av deg eller kallet til oppgaven.
Da har du to alternativer:

  • Det ene er å la alt være opp til de andre og bare vente å se hva som skjer. Du bare lar saken ligge.
  • Det andre er å sette i gang de andre med å lage en plan for hvordan de forskjellige aktivitetene kan løses i tiden fremover. Husk at du primært skal være tilskuer gitt det du sa i avsnittet over.

I begge tilfeller vil de bli nødt til å finne måter å få det til på. Det blir god trening i planlegging og problemløsing. Står de fast så vent med å gripe inn til de spør om hjelp. Begrens hvor mye du hjelper til, til å si noe om hva du ville gjort. Ikke instruer de i hva de bør gjøre. Valget skal ligge hos dem.

Belønningen for dem er at de vil føle mestring og tilfredshet over å ha løst det selv.

Belønningen for deg er at du sparer tid og energi som du kan bruke på deg selv.

Lykke til med oppstart av høstens aktiviteter.

OBS: Pass på at du ikke går inn og fikser når det skjærer seg. Det er da læringspotensialet er størst for de som eier problemet.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Skolens forpliktelser overfor elever utsatt for mobbing er strammet inn

Det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø

Skolen er snart i gang igjen. Mange barn og unge gleder seg til å se igjen vennene sine, finne tilbake til hverdagens rutiner og lære noe nytt. Men ikke alle ser frem til å komme tilbake til skolehverdagen. Et betydelig antall gruer seg. Elevundersøkelsen fra 2016 viste at om lag 50 000 som går i grunnskole og videregående utsettes for mobbing en eller flere ganger i måneden.

Vi i Dialoggruppen opplever jevnlig hjerteskjærende møter med mennesker, barn, ungdom og voksne som ikke har hatt eller har det trygt og godt på skolen, og blir utsatt for krenkelser og mobbing.

Gjennom flere studier om mobbing er det kommet frem at mobbing rammer tilfeldig. Å fortelle at man blir mobbet er ikke lett. Når elever forteller og ikke blir tatt på alvor er det med å gjøre situasjonen verre, for i det å fortelle ligger et håp og en forventing om at det gjøres noe med situasjonen. Dersom mobbing ikke håndteres riktig hjelper det lite med pålegg fra Fylkesmannen når skoler ikke innretter seg etter pålegget som er gitt. Dette sammen med at det ofte tar for lang tid før tiltak settes inn, er noen av årsakene til at det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø.

Fra 1. august ble de juridisk rettigheter for elever i grunnskolen og videregående styrket i nytt kapittel 9 A i opplæringsloven. Dette er elevenes arbeidsmiljølov. Den regulerer deres skolemiljø.

En av de viktigste endringene er aktivitetsplikten som erstatter enkeltvedtak. Det innebærer at hvis en elev varsler om mobbing og det går en uke uten at skolen har gjort noe, så kan eleven eller foreldrene gå direkte til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre. Hvis de ikke gjør jobben sin, kan skolen få bøter.

Dette er blant det som er nytt:  

  • Nulltoleranse mot mobbing er nå lovfestet
  • Aktivitetsplikt i tråd med beskrivelsen over
  • Dokumentasjonsplikt. Det må dokumenteres hvilke tiltak skolen planlegger å gjennomføre gjennom en aktivitetsplan, og hva de har gjort for å følge opp pliktene i hver enkelt sak
  • Informasjonsplikt til elever og foresatte
  • Nye strafferegler ved overtredelse. Skolen kan ilegges dagsbøter for ikke å reagere på mobbing

Lovendringen gir press på skolene til å besørge at ALLE barn og unge opplever skolen som trygg og god. Den skal sørge for at de skal få oppfylt sine rettigheter i praksis og ikke bare på papiret. Dette er den viktigste årsaken til at det er innført en plikt for skoleeier og skolen til å informere elever og foresatte om de rettighetene de har. Plikten trer i kraft fra første skoledag skoleåret 2017 – 2018. Fra oppstart, som for mange er til uken, skal skoleledere, SFO-ledere og alle ansatte i skolen være godt kjent med endringene i opplæringslovens kapittel 9 A.

Denne lovpålagt informasjonsplikten skal være med å gi både elever og foreldre kjennskap til hva som kan kreves av skolen, og hvordan saken kan tas videre dersom skolen ikke oppfyller sine forpliktelser overfor eleven.

 

Vi i Dialoggruppen som møter de som er eller har vært rammet av mobbing har hatt og har en rekke slike saker. Viktigst er å hjelpe den rammede til å få tilbake troen på seg selv og sitt eget liv. Sekundært og paralellt arbeider vi aktivt overfor skolene, kommuner og fylkeskommuner med å gjennomføre konkrete tiltak der vi ser det er helt nødvendig for å få endringer, Resultatene er som regel gode, men det tar tid og er et krevende arbeid.

Ikke nøl med å gjøre tiltak dersom du opplever eller hører at ditt barn blir mobbet.

Mulighetene til å få gjort noe med saken er med den endringen som beskrives her enda bedre enn før.

Godt nytt skoleår!

Mer informasjon finnes på nettsidene til Fylkesmannen:  https://www.fylkesmannen.no/Nyheter/Nulltoleranse-mot-mobbing-i-skolen/

dialoggruppen-ragnhild-c

Ragnhild Dekke
Spesialpedagog og kognitiv terapeut

Sommerferie og forventninger

De aller fleste har forventninger til sommerferien. Endelig fri i en litt lenger periode med rom for å hvile og hente seg inn. Mon tro…

Det er lurt å avklare forventninger da faren er stor for, som lesere av denne spalten vet, at man kan gå på skuffelser og havne i offerfella. Resultatet blir som oftest krangler og surmuling med bortkastet tid som var sårt tiltrengt til godt samvær og relasjonspleie.

Her kommer en øvelse som hele familien kan ha godt av å gjøre i forkant av sommerferien:

  • Be alle i familien skrive opp 5 ønsker på en lapp for sin ferie. Det kan handle om alt fra aktiviteter, mat og drikke til hvem man vil være sammen med. Bruk fantasien.
  • Sett dere sammen rundt et bord og start med den yngste i familien og gå oppover i alder. La alle lese opp sine ønsker i fred og bli helt ferdig uten kommentarer.
  • Hvis noen får lyst til noe som andre leser opp så si det etter at vedkommende er ferdig.
  • GJør ferdig øvelsen for alle og avslutt deretter øvelsen.

Hovedpoenget er som dere sikkert skjønner todelt:

Alle blir hørt og alle blir klar over de andres behov.

Etterpå og inn i ferien blir det opp til hver enkelt å forsøke å få gjennomført sine behov.

Noen kommer med helt urealistiske ønsker!

De vil ikke bli innfridd uansett. Dette er bare ønsker. Læringen blir at ønskene må være realistiske for å kunne bli innfridd. En fin ting å lære for de som muligens tror at urealistiske ønsker lar seg oppfylle. Hvis vedkommende blir skuffet så er det dens eget ansvar.

Pass på at du selv ikke forlover deg og senere må trekke deg.
Det er ditt ansvar.

Den vanlige effekten av en slik øvelse er at hver enkelt selv modererer sitt behov til å passe i familien. La det komme fra den enkelte og ikke gå i overdommer-rollen. Andres behov er ikke nødvendigvis ditt ansvar å oppfylle.

Lykke til og god sommer.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Sexpress

Snart sommerferie. Den inneholder for mange forventninger om både mer sex og nærhet og mye annet. Mye skal rekkes i løpet av korte sommeruker. I tillegg er de fleste slitne etter en tøff vinter og vår og har helt andre behov enn sex. Her kommer et tidligere innlegg om dette temaet som kan være en vei å gå for å unngå at seksuelle forventninger blir til krangler i sommer.

Dialoggruppen

Jeg får aldri gå i fred. Det er et konstant press på å være med på mer seksuelt. Ofte handler det om eksperimentering som for meg er motbydelig å tenke på. Jeg har selv relativt liten erfaring med sex og har holdt igjen på det området alltid. Er egentlig heller ikke så opptatt av det eller kjenner noe særlig lyst til å ha sex. Det er sjeden jeg føler meg tiltrukket av noen seksuelt og særlig ikke når noen presser meg. Jeg er nå i et forhold som har vart et års tid og presset øker stadig. Partneren min er ikke ufin på noen måte og det er godt samvær mye av tiden vi er sammen. Jeg kjenner at jeg er glad for å være i denne relasjonen, men vet ikke om jeg orker å gå rundt med konstante forventninger om seksualitet som jeg ikke egentlig ønsker. 
Hva skal jeg…

Vis opprinnelig innlegg 649 ord igjen

Perspektiv

Dialoggruppen

Ordet kommer fra latin og betyr å se gjennom/se tydelig. Innenfor terapien og i relasjon til hvordan man ser på forskjellige temaer så uttrykkes at man ser det i perspektiv. Noen sier da at «når jeg ser det i perspektiv så ser jeg hva det egentlig handler om…»

Hver gang vi tilegner oss kunnskap så øker perspektivet, dvs vi ser bedre og tydeligere hva noe dreier seg om. Å se temaet i perspektiv, for eksempel i terapi, på forhånd er ikke mulig. En del mennesker har allikevel skråsikre oppfatninger av hva noe er. Svakheten er imidlertid at det perspektivet bare bygger på det de vet til nå. 

Grunnleggende kan det sies at i en terapeutisk sammenheng så vet du ikke hvor lite du egentlig visste, før du vet enda mer. Likeså skjønner du etter hvert hvor mye mer det er å vite uten at du vet hva det er på…

Vis opprinnelig innlegg 53 ord igjen

Hersketeknikker

Mange har sikkert hørt ordet i overskriften. Mange har vært utsatt for det og er det til stadighet og mange utøver det uten å være klar over det. Ingjald Nissen beskrev dette i sine bøker i 1945 og er en norsk kilde til begrepet. Han deler inn i følgende typer adferd hos de som bruker hersketeknikker:

  1. Man er alltid i kamphumør og kampform. Individets energi brukes på reelle og innbilte konkurranser.
  2. Man spiller på følelser, suggererer andre, og intrigerer. Man holder sår åpne.
  3. Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål. Man lammer på den måten andres intelligens.
  4. Man står frem full av forventninger til andre, skaffer seg beundring, blir elsket, og får derved en sentral rolle.
  5. Når forventningen blir imøtekommet, fremkalles straks en ny forventning, og det skapes usikkerhet om en blir fornøyd.
  6. Man fremkaller skyldfølelse hos sine medmennesker.
  7. Den herskesyke aktiverer andres usikkerhetsfølelse, underlegenhetsforestillinger og mindreverdighetskomplekser. Man styrer andre i den retningen man ønsker.
  8. Man bringer andre inn i egne konflikter og kamper på følgende fire måter:
    a: Man bruker andres energi i egne interesser og tretter dem ut.
    b: Man skrur opp forventningene til andres innsats. c:
    Man begynner å angripe den svakeste i kretsen og andre tvinges inn i kampen igjen.
    d: Man forstørrer alle feil og mangler hos andre slik at de vokser til enorme karakterfeil.
  9. Man sørger for at andre blir psykisk avhengige av en selv. Det kan gjøres på tre måter.
    a: Man lytter seg frem til hva andre virkelig vil høre og sier det.
    b: Man gir tilgivelse til andre og hjelper dem med skyld- og skamfølelser og samvittighetskvaler.
    c: Man skaper takknemlighet hos andre ved å bearbeide dem hardt, og deretter holde opp.

Det som står her kan leses på flere måter og kan kanskje være vanskelig å gjenkjenne i praksis. Noen bruker det åpenlyst, men de er i mindretall. Det er de som bruker det skjult som er det store flertallet. Husk også at hersketeknikker som regel brukes helt ubevisst. Det er få som har bevissthet på at de gjør det og er selektive på hvilke situasjoner de gjør det og ikke.

For å si det litt enklere så handler hersketeknikker om:

Overføring av egen smerte i form av skyld og skam på andre.
Dette skjer når man blir tatt av omstendighetene og blir offer for disse.

Jeg har tidligere skrevet mye om tydelighet. Tydeligheten og praktisering av den i henhold til oppskriften gjør at man unngår å utsette andre for hersketeknikker. Når man bryter reglene for tydelighet er man straks over i gråsonen mot hersketeknikk.

Parasittene lukter andres sårbarheter og retter angrepet mot disse.

Bakgrunnen for overføring av sin smerte på andre er at sårbarheten er høy. Mange bærer på tung bagasje, er slitne og lever med mye stress. Risikoen for da, automatisk, å bli en som bruker hersketeknikker er stor. Her er noen eksempler:

  • Mor ler av barnet som ikke får til
  • Far hever stemmen for å få det stille ved bordet
  • Sjefen ber deg vanne blomsten på kontoret hans
  • Læreren sier til eleven: Klart du klarer det, du må bare ta deg sammen litt
  • Barnet skriker i butikken når det ikke får is

Som du ser så er det mange bagatellmessige situasjoner som består av smerteoverføring på andre. Det foregår hele tiden. Veldig ofte virker det etter hensikten.

Om det kvalifiserer til å kalles hersketeknikk får bli opp til hver enkelt
å bedømme i hver enkelt situasjon.

Variasjonen er stor og det krever trening å avdekke det. Viktigst av alt er å trene seg opp til å tåle det uten å bli tatt av det. En måte å trene seg opp på er å avdekke og fjerne egne sårbarheter.

Lykke til med det.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Svar til Halvor om «ulykkelig lykkelig»

Halvor spør:

Hei. Jeg er 53 år å mann. Jeg har vert gift to ganger å blitt forlatt begge gangene. Siste ekteskap varte i 20 åt og ga to flotte barn som bor hos meg. Mor til barna har slitt mye med angst og depresjoner. Å mye av de 20 årene har gått med til å prøve å være en bra mann for henne og en god far for barna.
Jeg har nå truffet en flott dame som jeg er veldig glad i, hun har tre barn på samme alder som mine. Hun er redd for å slippe meg til i livet sitt sammen med barna. Vi har hvert sammen i ca et år å har gode tanker for hverandre .
Mitt problem er at jeg vil se henne og bli bedre kjent og kjent med hennes barn. Vi har pratet om det å har felles forståelse for hva vi tenker om det. Men jeg føler jeg sørger sånn mellom hver gang vi møtes å det kan gå fort 4 -5 uker mellom hver gang. Jeg blir nesten syk i kroppen og tom for energi.. sitter bare å planlegger hvordan og når vi kan møtes. Å jeg føler meg rett å slett ulykkelig . Er jeg unormal.. er det normalt å både være kjempe glad og forelsket i en person og likevell føle seg ulykkelig.. jeg føler jeg venter og venter å livet ikke får startet. Kommer ikke videre. Er det virkelig sånn at jeg må være lykkelig ulykkelig. Har aldri følt så mye for en person. Å er virkelig redd for å miste henne. Håper dere skjønner hvor jeg vil å hva jeg vil ha svar på. (Spørsmålet er uredigert)

Svar:

Årsakene til at din søken ikke besvares slik du ønsker er nok sammensatt. Det er vanskelig å si noe konkret, men de fleste mennesker i din og hennes situasjon bærer med seg en historikk. Denne historikken kan medføre at det oppstår strategier, som i en situasjon som dere er i nå, ikke går i den retningen du ønsker.

For å finne ut av årsak og virkning må dere kommunisere om årsaker til at situasjonen er som den er, men det må foregå på en tydelig, empatisk måte som ikke inneholder anklager i noen form. Det er kun da du faktisk vil få vite hva som gjør at hun velger som hun gjør. Kanskje kan det være lurt å søke hjelp hos en av våre terapeuter for å få prosessen på rett spor. I løpet av en slik prosess vil mye kunne avklares for begge parter.

Uansett ser det ut til at det nok må gjøres en innsats fra dere begge. Start gjerne med å vise henne mitt svar. Vær forberedt på at det kan ta tid. Som regel er det verdt innsatsen da prosessen alltid vil være avklarende for begge. Alternativet er å bli stående i situasjonen du gjør nå over lang tid.

Ønsker deg lykke til.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Sliten?

Her kommer et tidligere innlegg som får spesielt utslag når vårsolen titter frem. En lang vinter setter sine spor og antall henvendelser på grunn av lav energi øker. Du har sikkert hørt uttrykket vårslapphet. Kanskje er det dette de tenkte på når uttrykket dukket opp i språket vårt.

Source: Sliten?