Kategoriarkiv: Uncategorized

Kloke ord fra en ung jente med perspektiv

En mor sendte meg dette som omhandler hennes datter. Teksten er uredigert.

BAKGRUNN FRA MOR
Hun har hatt en tøfT skoleår med mye drama i jentegjengen, som jeg har forstått at det ofte er. Lærerne sier i hvert fall det «sånn er det bare, jenter er jævlige i den alderen». Hun forsvant her en dag rett før ferien, og ble borte i timer. Da hun kom tilbake, hadde hun skrevet teksten under. Hun virket lettere etter det, selv om hun fortsatt er fortvilet over venninner som selvskader, sulter seg, baksnakker og utestenger. Over lærere som ikke forstår, men later som, og venner som nekter å snakke med voksne. Det tok tid før hun viste den til meg, men det ble utgangspunkt for en god prat.

DATTEREN SKRIVER
«Du tror du har det så vondt. Tenk på alle de fattige barna i Afrika. Du tror du er så spesiell. Tenk på alle de som har gjort det du gjør, 10 000 ganger før. Du tror du vet alt. Tenk på alt det andre du ikke har peiling på.

Så kanskje du ikke er så spesiell. Du er ikke så unik som du trodde. Nei, ingen har opplevd akkurat det samme som deg, men alle er glad i noen, alle har noen som er glad i dem. Alle har det vondt, alle er lei seg, alle smiler. Alle er sjalu, sint, trist, deprimert og hjelpeløs. Alle tror på de høyere makter: Gud, Allah, Einstein, Donald Trump, Erna Solberg, mamma. Alle mister noen i livet sitt de har elsket høyere enn de elsker seg selv. Alle syns synd på seg selv. Alle har opplevd noe de ikke vil snakke om. Alle får venner, mister venner, får nye venner. Alle har «fiender», bestevenner, dem du stoler mer på enn andre. Alle svikter og blir sviktet. Det er derfor du stoler på en person mer enn den andre og det er derfor du forteller ham eller henne mer. Og det må være lov. Sier jeg bestevenn, tenker du på én person, sier jeg svik, tenker du på en person og det er ikke uten grunn. Alle har mareritt. Alle har drømmer. Alle er flinke til noe og dårligere til noe annet. Noen har det bedre enn deg og noen har det dårligere. Alle har hatt det bedre enn de har det nå og alle har hatt det verre.

Dette vet jeg. Dette vet jeg, en 13 år gammel jente, at alle har det. Og har du det ikke nå, kommer det til å skje. Så jeg spør deg: Hvorfor er du så redd for å dø? Dør du, kommer det noen andre som opplever akkurat det samme som deg. Du kommer jo til å dø en gang uansett.

Det jeg prøver å si er at hvis du ikke er Barack Obama, Saroo Brierly, Mchael Jackson eller Nelson Mandela, så klapp igjen. Vi klarer faen meg å ødelegge en hel planet fordi vi ikke «har det bra nok». Så slutt å angripe andre folk, slutt å synes så forferdelig synd på deg selv. Du veit ikke om personen ved siden av deg er på det stadiet at han eller hun har det jævlig akkurat nå. Kanskje du har det jævlig akkurat nå. Det er du ikke alene om. Så slutt å tråkke på andre: Alle her er egentlig like, så tenk deg om; kanskje noen har det akkurat som deg akkurat nå? Mislykkes du en gang og sårer noen, da ber du om tilgivelse og gjør det ikke igjen.

Nå får du noen sekunder til å tenke over alt dette… og så tenker du deg om en gang til. Kanskje den matteprøven ikke er så viktig?»

 

Takk til mor og datter for de kloke ordene og for at vi får legge ut dette på våre nettsider.
Ytterligere kommentarer er overflødige, foruten at du finner mye på våre nettsider om offermekanismen og hvordan den kan løses opp.

God helg.

Ansvarsfordeling og høstens aktiviteter

Med høsten og skolestart så starter også alle andre aktiviteter som en familie med barn og/eller ungdom er involvert i. Kabalen skal gå opp og ting skal planlegges. Det klassiske er at ansvaret for denne kabalen havner i fanget på en av de voksne i familien.

Det er lettere å løse det selv enn å involvere flere i gjennomføringen.

Dette oppgis som den vanligste årsaken til at man sitter igjen med ansvaret for å få den daglige kabalen til å gå opp. Dette får flere sekundære virkninger.

Man gjør seg selv og barna en bjørnetjeneste ved å
signalisere at barna ikke trenger å gjøre det selv

Med det menes at ved å kortsiktig spare energi ved å unngå frustrasjoner over at ting ikke fungerer og kabalen ikke går opp, så kan det på sikt føre til at:

  • Barna blir vant til at noen ordner opp for dem
  • Barna sliter med å ordne opp selv når de blir så store at de må det
  • Oppgaver som krever energi og tid går på bekostning av egen tid
  • Du blir bebreidet den dagen kabalen ikke går opp
  • Ingen tar tak i situasjonen hvis du ikke er der
  • Ingen takker deg for at du gjør det, men tar det som en selvfølge

Sagt på en annen måte så mates barnas avhengighet av at noen ordner ting for dem. Det kan fort bli til skuffelser når det viser seg at omgivelsene forøvrig ikke gjør det.

er et godt tidspunkt for å gjøre endringer på dette området.

For å stimulere barnas egen evne til å løse slike oppgaver så kan du for eksempel forsøke å si følgende:

«Når jeg ser over alle aktiviteter som skal foregå fremover så ser jeg at det kan bli utfordrende å få organisert og gjort alt sammen. Før har jeg brukt mye tid og energi på å få alt sammen til å fungere.
Jeg skjønner at jeg dermed har gitt inntrykk av at det er min oppgave.
Det er jeg glad for at jeg skjønner / sint på meg selv for at jeg har gitt inntrykk av. (Si en av de eller begge)
Heretter har jeg ikke tenkt å ta på meg den oppgaven. »

Vent og se om du får noen reaksjoner eller om noen tilbyr seg. Hvilke reaksjoner du får forteller deg noe om i hvilken grad barna og kanskje også ektefellen har noen tanker om at du faktisk har gjort dem en tjeneste før og at de dermed bør ta over oppgaven. Blir det bare helt stille så tyder det på at ingen føler seg hjulpet av deg eller kallet til oppgaven.
Da har du to alternativer:

  • Det ene er å la alt være opp til de andre og bare vente å se hva som skjer. Du bare lar saken ligge.
  • Det andre er å sette i gang de andre med å lage en plan for hvordan de forskjellige aktivitetene kan løses i tiden fremover. Husk at du primært skal være tilskuer gitt det du sa i avsnittet over.

I begge tilfeller vil de bli nødt til å finne måter å få det til på. Det blir god trening i planlegging og problemløsing. Står de fast så vent med å gripe inn til de spør om hjelp. Begrens hvor mye du hjelper til, til å si noe om hva du ville gjort. Ikke instruer de i hva de bør gjøre. Valget skal ligge hos dem.

Belønningen for dem er at de vil føle mestring og tilfredshet over å ha løst det selv.

Belønningen for deg er at du sparer tid og energi som du kan bruke på deg selv.

Lykke til med oppstart av høstens aktiviteter.

OBS: Pass på at du ikke går inn og fikser når det skjærer seg. Det er da læringspotensialet er størst for de som eier problemet.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Skolens forpliktelser overfor elever utsatt for mobbing er strammet inn

Det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø

Skolen er snart i gang igjen. Mange barn og unge gleder seg til å se igjen vennene sine, finne tilbake til hverdagens rutiner og lære noe nytt. Men ikke alle ser frem til å komme tilbake til skolehverdagen. Et betydelig antall gruer seg. Elevundersøkelsen fra 2016 viste at om lag 50 000 som går i grunnskole og videregående utsettes for mobbing en eller flere ganger i måneden.

Vi i Dialoggruppen opplever jevnlig hjerteskjærende møter med mennesker, barn, ungdom og voksne som ikke har hatt eller har det trygt og godt på skolen, og blir utsatt for krenkelser og mobbing.

Gjennom flere studier om mobbing er det kommet frem at mobbing rammer tilfeldig. Å fortelle at man blir mobbet er ikke lett. Når elever forteller og ikke blir tatt på alvor er det med å gjøre situasjonen verre, for i det å fortelle ligger et håp og en forventing om at det gjøres noe med situasjonen. Dersom mobbing ikke håndteres riktig hjelper det lite med pålegg fra Fylkesmannen når skoler ikke innretter seg etter pålegget som er gitt. Dette sammen med at det ofte tar for lang tid før tiltak settes inn, er noen av årsakene til at det er vedtatt nytt regelverk om retten til et godt skolemiljø.

Fra 1. august ble de juridisk rettigheter for elever i grunnskolen og videregående styrket i nytt kapittel 9 A i opplæringsloven. Dette er elevenes arbeidsmiljølov. Den regulerer deres skolemiljø.

En av de viktigste endringene er aktivitetsplikten som erstatter enkeltvedtak. Det innebærer at hvis en elev varsler om mobbing og det går en uke uten at skolen har gjort noe, så kan eleven eller foreldrene gå direkte til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre. Hvis de ikke gjør jobben sin, kan skolen få bøter.

Dette er blant det som er nytt:  

  • Nulltoleranse mot mobbing er nå lovfestet
  • Aktivitetsplikt i tråd med beskrivelsen over
  • Dokumentasjonsplikt. Det må dokumenteres hvilke tiltak skolen planlegger å gjennomføre gjennom en aktivitetsplan, og hva de har gjort for å følge opp pliktene i hver enkelt sak
  • Informasjonsplikt til elever og foresatte
  • Nye strafferegler ved overtredelse. Skolen kan ilegges dagsbøter for ikke å reagere på mobbing

Lovendringen gir press på skolene til å besørge at ALLE barn og unge opplever skolen som trygg og god. Den skal sørge for at de skal få oppfylt sine rettigheter i praksis og ikke bare på papiret. Dette er den viktigste årsaken til at det er innført en plikt for skoleeier og skolen til å informere elever og foresatte om de rettighetene de har. Plikten trer i kraft fra første skoledag skoleåret 2017 – 2018. Fra oppstart, som for mange er til uken, skal skoleledere, SFO-ledere og alle ansatte i skolen være godt kjent med endringene i opplæringslovens kapittel 9 A.

Denne lovpålagt informasjonsplikten skal være med å gi både elever og foreldre kjennskap til hva som kan kreves av skolen, og hvordan saken kan tas videre dersom skolen ikke oppfyller sine forpliktelser overfor eleven.

 

Vi i Dialoggruppen som møter de som er eller har vært rammet av mobbing har hatt og har en rekke slike saker. Viktigst er å hjelpe den rammede til å få tilbake troen på seg selv og sitt eget liv. Sekundært og paralellt arbeider vi aktivt overfor skolene, kommuner og fylkeskommuner med å gjennomføre konkrete tiltak der vi ser det er helt nødvendig for å få endringer, Resultatene er som regel gode, men det tar tid og er et krevende arbeid.

Ikke nøl med å gjøre tiltak dersom du opplever eller hører at ditt barn blir mobbet.

Mulighetene til å få gjort noe med saken er med den endringen som beskrives her enda bedre enn før.

Godt nytt skoleår!

Mer informasjon finnes på nettsidene til Fylkesmannen:  https://www.fylkesmannen.no/Nyheter/Nulltoleranse-mot-mobbing-i-skolen/

dialoggruppen-ragnhild-c

Ragnhild Dekke
Spesialpedagog og kognitiv terapeut

Sommerferie og forventninger

De aller fleste har forventninger til sommerferien. Endelig fri i en litt lenger periode med rom for å hvile og hente seg inn. Mon tro…

Det er lurt å avklare forventninger da faren er stor for, som lesere av denne spalten vet, at man kan gå på skuffelser og havne i offerfella. Resultatet blir som oftest krangler og surmuling med bortkastet tid som var sårt tiltrengt til godt samvær og relasjonspleie.

Her kommer en øvelse som hele familien kan ha godt av å gjøre i forkant av sommerferien:

  • Be alle i familien skrive opp 5 ønsker på en lapp for sin ferie. Det kan handle om alt fra aktiviteter, mat og drikke til hvem man vil være sammen med. Bruk fantasien.
  • Sett dere sammen rundt et bord og start med den yngste i familien og gå oppover i alder. La alle lese opp sine ønsker i fred og bli helt ferdig uten kommentarer.
  • Hvis noen får lyst til noe som andre leser opp så si det etter at vedkommende er ferdig.
  • GJør ferdig øvelsen for alle og avslutt deretter øvelsen.

Hovedpoenget er som dere sikkert skjønner todelt:

Alle blir hørt og alle blir klar over de andres behov.

Etterpå og inn i ferien blir det opp til hver enkelt å forsøke å få gjennomført sine behov.

Noen kommer med helt urealistiske ønsker!

De vil ikke bli innfridd uansett. Dette er bare ønsker. Læringen blir at ønskene må være realistiske for å kunne bli innfridd. En fin ting å lære for de som muligens tror at urealistiske ønsker lar seg oppfylle. Hvis vedkommende blir skuffet så er det dens eget ansvar.

Pass på at du selv ikke forlover deg og senere må trekke deg.
Det er ditt ansvar.

Den vanlige effekten av en slik øvelse er at hver enkelt selv modererer sitt behov til å passe i familien. La det komme fra den enkelte og ikke gå i overdommer-rollen. Andres behov er ikke nødvendigvis ditt ansvar å oppfylle.

Lykke til og god sommer.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Sexpress

Snart sommerferie. Den inneholder for mange forventninger om både mer sex og nærhet og mye annet. Mye skal rekkes i løpet av korte sommeruker. I tillegg er de fleste slitne etter en tøff vinter og vår og har helt andre behov enn sex. Her kommer et tidligere innlegg om dette temaet som kan være en vei å gå for å unngå at seksuelle forventninger blir til krangler i sommer.

Dialoggruppen

Jeg får aldri gå i fred. Det er et konstant press på å være med på mer seksuelt. Ofte handler det om eksperimentering som for meg er motbydelig å tenke på. Jeg har selv relativt liten erfaring med sex og har holdt igjen på det området alltid. Er egentlig heller ikke så opptatt av det eller kjenner noe særlig lyst til å ha sex. Det er sjeden jeg føler meg tiltrukket av noen seksuelt og særlig ikke når noen presser meg. Jeg er nå i et forhold som har vart et års tid og presset øker stadig. Partneren min er ikke ufin på noen måte og det er godt samvær mye av tiden vi er sammen. Jeg kjenner at jeg er glad for å være i denne relasjonen, men vet ikke om jeg orker å gå rundt med konstante forventninger om seksualitet som jeg ikke egentlig ønsker. 
Hva skal jeg…

Vis opprinnelig innlegg 649 ord igjen

Perspektiv

Dialoggruppen

Ordet kommer fra latin og betyr å se gjennom/se tydelig. Innenfor terapien og i relasjon til hvordan man ser på forskjellige temaer så uttrykkes at man ser det i perspektiv. Noen sier da at «når jeg ser det i perspektiv så ser jeg hva det egentlig handler om…»

Hver gang vi tilegner oss kunnskap så øker perspektivet, dvs vi ser bedre og tydeligere hva noe dreier seg om. Å se temaet i perspektiv, for eksempel i terapi, på forhånd er ikke mulig. En del mennesker har allikevel skråsikre oppfatninger av hva noe er. Svakheten er imidlertid at det perspektivet bare bygger på det de vet til nå. 

Grunnleggende kan det sies at i en terapeutisk sammenheng så vet du ikke hvor lite du egentlig visste, før du vet enda mer. Likeså skjønner du etter hvert hvor mye mer det er å vite uten at du vet hva det er på…

Vis opprinnelig innlegg 53 ord igjen

Hersketeknikker

Mange har sikkert hørt ordet i overskriften. Mange har vært utsatt for det og er det til stadighet og mange utøver det uten å være klar over det. Ingjald Nissen beskrev dette i sine bøker i 1945 og er en norsk kilde til begrepet. Han deler inn i følgende typer adferd hos de som bruker hersketeknikker:

  1. Man er alltid i kamphumør og kampform. Individets energi brukes på reelle og innbilte konkurranser.
  2. Man spiller på følelser, suggererer andre, og intrigerer. Man holder sår åpne.
  3. Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål. Man lammer på den måten andres intelligens.
  4. Man står frem full av forventninger til andre, skaffer seg beundring, blir elsket, og får derved en sentral rolle.
  5. Når forventningen blir imøtekommet, fremkalles straks en ny forventning, og det skapes usikkerhet om en blir fornøyd.
  6. Man fremkaller skyldfølelse hos sine medmennesker.
  7. Den herskesyke aktiverer andres usikkerhetsfølelse, underlegenhetsforestillinger og mindreverdighetskomplekser. Man styrer andre i den retningen man ønsker.
  8. Man bringer andre inn i egne konflikter og kamper på følgende fire måter:
    a: Man bruker andres energi i egne interesser og tretter dem ut.
    b: Man skrur opp forventningene til andres innsats. c:
    Man begynner å angripe den svakeste i kretsen og andre tvinges inn i kampen igjen.
    d: Man forstørrer alle feil og mangler hos andre slik at de vokser til enorme karakterfeil.
  9. Man sørger for at andre blir psykisk avhengige av en selv. Det kan gjøres på tre måter.
    a: Man lytter seg frem til hva andre virkelig vil høre og sier det.
    b: Man gir tilgivelse til andre og hjelper dem med skyld- og skamfølelser og samvittighetskvaler.
    c: Man skaper takknemlighet hos andre ved å bearbeide dem hardt, og deretter holde opp.

Det som står her kan leses på flere måter og kan kanskje være vanskelig å gjenkjenne i praksis. Noen bruker det åpenlyst, men de er i mindretall. Det er de som bruker det skjult som er det store flertallet. Husk også at hersketeknikker som regel brukes helt ubevisst. Det er få som har bevissthet på at de gjør det og er selektive på hvilke situasjoner de gjør det og ikke.

For å si det litt enklere så handler hersketeknikker om:

Overføring av egen smerte i form av skyld og skam på andre.
Dette skjer når man blir tatt av omstendighetene og blir offer for disse.

Jeg har tidligere skrevet mye om tydelighet. Tydeligheten og praktisering av den i henhold til oppskriften gjør at man unngår å utsette andre for hersketeknikker. Når man bryter reglene for tydelighet er man straks over i gråsonen mot hersketeknikk.

Parasittene lukter andres sårbarheter og retter angrepet mot disse.

Bakgrunnen for overføring av sin smerte på andre er at sårbarheten er høy. Mange bærer på tung bagasje, er slitne og lever med mye stress. Risikoen for da, automatisk, å bli en som bruker hersketeknikker er stor. Her er noen eksempler:

  • Mor ler av barnet som ikke får til
  • Far hever stemmen for å få det stille ved bordet
  • Sjefen ber deg vanne blomsten på kontoret hans
  • Læreren sier til eleven: Klart du klarer det, du må bare ta deg sammen litt
  • Barnet skriker i butikken når det ikke får is

Som du ser så er det mange bagatellmessige situasjoner som består av smerteoverføring på andre. Det foregår hele tiden. Veldig ofte virker det etter hensikten.

Om det kvalifiserer til å kalles hersketeknikk får bli opp til hver enkelt
å bedømme i hver enkelt situasjon.

Variasjonen er stor og det krever trening å avdekke det. Viktigst av alt er å trene seg opp til å tåle det uten å bli tatt av det. En måte å trene seg opp på er å avdekke og fjerne egne sårbarheter.

Lykke til med det.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Svar til Halvor om «ulykkelig lykkelig»

Halvor spør:

Hei. Jeg er 53 år å mann. Jeg har vert gift to ganger å blitt forlatt begge gangene. Siste ekteskap varte i 20 åt og ga to flotte barn som bor hos meg. Mor til barna har slitt mye med angst og depresjoner. Å mye av de 20 årene har gått med til å prøve å være en bra mann for henne og en god far for barna.
Jeg har nå truffet en flott dame som jeg er veldig glad i, hun har tre barn på samme alder som mine. Hun er redd for å slippe meg til i livet sitt sammen med barna. Vi har hvert sammen i ca et år å har gode tanker for hverandre .
Mitt problem er at jeg vil se henne og bli bedre kjent og kjent med hennes barn. Vi har pratet om det å har felles forståelse for hva vi tenker om det. Men jeg føler jeg sørger sånn mellom hver gang vi møtes å det kan gå fort 4 -5 uker mellom hver gang. Jeg blir nesten syk i kroppen og tom for energi.. sitter bare å planlegger hvordan og når vi kan møtes. Å jeg føler meg rett å slett ulykkelig . Er jeg unormal.. er det normalt å både være kjempe glad og forelsket i en person og likevell føle seg ulykkelig.. jeg føler jeg venter og venter å livet ikke får startet. Kommer ikke videre. Er det virkelig sånn at jeg må være lykkelig ulykkelig. Har aldri følt så mye for en person. Å er virkelig redd for å miste henne. Håper dere skjønner hvor jeg vil å hva jeg vil ha svar på. (Spørsmålet er uredigert)

Svar:

Årsakene til at din søken ikke besvares slik du ønsker er nok sammensatt. Det er vanskelig å si noe konkret, men de fleste mennesker i din og hennes situasjon bærer med seg en historikk. Denne historikken kan medføre at det oppstår strategier, som i en situasjon som dere er i nå, ikke går i den retningen du ønsker.

For å finne ut av årsak og virkning må dere kommunisere om årsaker til at situasjonen er som den er, men det må foregå på en tydelig, empatisk måte som ikke inneholder anklager i noen form. Det er kun da du faktisk vil få vite hva som gjør at hun velger som hun gjør. Kanskje kan det være lurt å søke hjelp hos en av våre terapeuter for å få prosessen på rett spor. I løpet av en slik prosess vil mye kunne avklares for begge parter.

Uansett ser det ut til at det nok må gjøres en innsats fra dere begge. Start gjerne med å vise henne mitt svar. Vær forberedt på at det kan ta tid. Som regel er det verdt innsatsen da prosessen alltid vil være avklarende for begge. Alternativet er å bli stående i situasjonen du gjør nå over lang tid.

Ønsker deg lykke til.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Sliten?

Her kommer et tidligere innlegg som får spesielt utslag når vårsolen titter frem. En lang vinter setter sine spor og antall henvendelser på grunn av lav energi øker. Du har sikkert hørt uttrykket vårslapphet. Kanskje er det dette de tenkte på når uttrykket dukket opp i språket vårt.

Source: Sliten?

Unnlatelsessynder og påfyll av gode signalstoffer og hormoner

I den noe sammensatte overskriften ligger et fenomen som i mange tilfeller får utslag som kraftige astenianfall og panikkanfall. Jeg vil i dette innlegget skrive litt om hva det er og hvordan man kan gripe ann en slik situasjon.

UNNLATELSESSYNDER
En unnlatelsessynd er i utgangspunktet et svik overfor seg selv eller andre som begås ved at man ikke griper inn i en situasjon hvor man har hatt muligheten til å gripe inn. I sammenhenger med at man har asteni eller panikksymptomer så kan tilgivelse av en unnlatelsessynd medføre at man finner ro og får slått av det sympatiske nervesystemet.

Her er noen eksempler på unnlatelsessynder:

  • Har latt være å ta selvaksepter og tilgivelser når man visste at man burde
  • Har jobbet for mye selv om man vet at lav energi er utløsende på asteni- og panikk-symptomer
  • Har stresset selv om man vet at man kan utløse et anfall
  • Har unnlatt å si fra om at man har løyet om noe
  • Har latt være å trene når man har visst om at man ville ha nytte av det kroppslig
  • Har latt være å si fra om noe som skulle vært sagt fra om
  • Har smugspist selv om man visste at man kunne klare å la være
  • m.m.

Listen kan være lang. Poenget her er at fra man vet at man kan slå av eller dempe et asteni- eller panikk-symptom, så burde man ha forsøkt det først og ventet med å bruke angstdempende medisiner i stedet, for eksempel.

TILGIVELSE
Påfyll av gode hormoner og signalstoffer skjer ved at man tilgir seg selv, for ikke å ha gjort det man visste man burde ha gjort. Hvor lenge man har bedrevet en unnlatelsessynd spiller ingen rolle. Det er aldri for sent. Effekten er at man skifter fra sympatisk til parasympatisk nervesystem og roen kommer. Vanligvis stopper asteni. eller panikk-anfallet samtidig. Husk at det er store muligheter for at du møter motstand fra egen automatikk som sier at det ikke er så enkelt, eller at du ikke slipper unna så lett. Ha selvaksept på det i tilfelle. Det er et tegn på at tilgivelsen er innenfor rekkevidde.

PÅFYLL AV BELØNNINGSHORMONER
For å forebygge anfall eller beholde roen etter tilgivelse er det hensiktsmessig i gripe inn tidlig ved å bruke noen hensiktsmessige delpersonligheter som er viljestyrt og som påvirker de belønningshormonene direkte. Her kommer noen eksempler.

Vente og se i stedet for pessimisme eller optimisme forut for en situasjon

 

Sakte og rolig i stedet for hurtig og hektisk når noe skal gjøres

Disse kan brukes i de aller fleste situasjoner med godt resultat.
Ved å trene på disse to delpersonlighetene vente og se og sakte og rolig så holder man belønningshormonene i gang og demper risikoen for et nytt anfall. Skulle anfallet komme så er den vanlige rutinen selvaksept som du kan lese om mange andre steder i tidligere innlegg på siden. Når du får slått av så er det på’n igjen med de to nevnte delpersonlighetene.

I denne situasjonen gjelder begrepet trening gjør mester mer enn noen gang.

Lykke til.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud

 

 

 

 

Prestisje

Det har lett for gå prestisje i å opprettholde en mening selv om det i ettertid er innlysende at meningen er feil.

Dette innlegget skal handle om noe som mange gjør, men som nesten ingen ser at de gjør eller er villig til å innrømme at de gjør. Prestisje er i den norske ordlisten definert som følger:

Prestisje= anseelse. La det gå prestisje i det= ikke tape anseelse

Denne saken, om en tidligere diagnose som viser seg å være feil i ettertid, som blant annet er omtalt på disse nettsidene, handler om akkurat det.

HYPOTESE
Hvis vi bruker vår metode på delpersonligheten prestisje så er den vanligvis drevet av frykt for skyld, skam eller mindreverd. Med andre ord narsissisme. Når det i tillegg går utover uskyldige, som narsissisme ofte gjør, så er det alvorlig.
I tillegg til det kontrollmønsteret delpersonligheten prestisje utgjør så står som regel offermekanismen på samtidig. Man blir et offer for sin egen naivitet.

Offermekanismen utløses i det man blir avslørt. Grunnen er samtidig at man har lurt seg selv  til å tro at man ikke skulle bli avslørt.

Den låsingen som offermekanismen medfører kognitivt gjør prestisjen enda kraftigere og vanskeligere å løse opp. I tillegg har prestisje en tendens til å trekke ut og dess lenger tiden går, dess vanskeligere blir det å gå tilbake på det man en gang var så sikker på at var riktig og sant.

Prestisje har en tendens til å vokse over tid.

LØSNING
Hvis noen skulle våge seg til å innrømme for seg selv at de har gått i prestisjefella og faktisk gjøre en time-out på den delpersonligheten så ville sannsynligvis resultatet bli at man ender opp i følelsen flau.

Flau er en type rettferdig sinne mot seg selv/sunn skyld/skam som inneholder et læringspotensiale. Læringen er at man tenker seg litt bedre om neste gang før man uttaler seg skråsikkert om noe.

Selvfølgelig er det lurt å tenke seg om før man åpner munnen… som mang et klokt menneske har sagt mange ganger. Mange mennesker har imidlertid ikke forstått at det også handler om dem 😉.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut/REG. Homøopraktiker MNLH

Informasjonskveld om Dialoggruppens årsutdanning onsdag 22.3 kl.18-20

Dialoggruppen

På Smia Flerbrukshus i Drøbak arrangeres informasjonsmøte om Dialoggruppens årsutdanning for interesserte og de som har tanker eller planer om å arbeide som terapeuter i fremtiden.

På møtet vil følgende temaer bli gjennomgått:

  • Lovverk
  • Metode
  • Utdanningens prinsipper
  • Utdanningens hovedtematikk
  • Faglig omfang
  • Utdanningsprosessen
  • Oppstart av egen praksis
  • Medlemskap i Dialoggruppen
  • M.m.

Det blir god tid til å stille spørsmål og ha dialog rundt tematikk og muligheter i et voksende marked.

Informasjonsmøtet er åpent for alle og spesielt rettet mot de som har ønske om å arbeide som terapeut i fremtiden. Ingen påmelding. Åpent for alle.

Velkommen.

Vis opprinnelig innlegg

Ensomhet

Mange mennesker er ensomme. Undersøkelser og forskning viser at ensomhet er nedbrytende. De fleste mennesker søker sosialt samvær akkurat som store deler av dyreverden gjør det. Med utgangspunkt i teksten under som er sendt inn av en av våre lesere vil jeg forsøke å svare på hvorfor så mange kjenner på ensomhet og hvorfor noen ikke gjør det i samme grad, men ofte heller foretrekker sitt eget selskap i de fleste sammenhenger. (Teksten i den innsendte teksten er ikke redigert.)

Jeg har gått gjennom nesten hele livet med en sterk ensomhetsfølelse. Den har ikke vært verken god eller vond, jeg tror jeg alltid har akseptert at den er en del av meg. Men jeg har tenkt at den er unormal. 
Det har vært vanskelig å være den ensomme i alle andres tosomhet/fellesskap. Og det har vært svært vanskelig å være ensom i et parforhold som jeg trodde skulle gi fellesskapsfølelse. Jeg trodde flukten fra ensomheten var noe av poenget med å være tosom.
I dag føler jeg ikke lenger ensomhet, og det er rart. Jeg har ikke jobbet spesielt med å bli kvitt opplevelsen, eller tenkt at det var mulig. Og jeg har kanskje aldri vært så alene som jeg er nå. Jeg trodde – frem til i dag – at jeg fremdeles følte ensomhet. Men jeg gjør ikke det. 

Er det en befrielse? Vet ikke? Savner jeg ensomheten? Absolutt ikke. 
Men jeg forstår ikke helt hva den er. Hvor den kommer fra. Hvorfor så mange frykter den. Hvor den ble av?

Svar:
Ensomhet som følelse er sterkest hos mennesker som er avhengig av andre på en eller annen måte. Avhengighet kan ha mange former og uttrykk, og som oftest er ensomhet en underliggende årsak til at man er avhengig av andre mennesker. Samtidig er det ofte slik at man er ensom i tosomheten og fellesskapet. Grunnen er som oftest følgende:

Man er ensom så lenge den spesifikke avhengigheten ikke er imøtekommet.

Med det menes at dersom man for eksempel har opplevd avvisning av en forelder tidlig i livet, så vil ensomheten være der inntil noen andre imøtekommer den avhengigheten man som barn hadde til forelderen. Alternativet er at man imøtekommer den selv.
I det første tilfellet vil ensomheten ikke være der så lenge den andre personen er der. I det andre tilfellet vil ensomheten mest sannsynlig være fraværende resten av livet fordi man selv imøtekommer den uten at andre behøver  å være til stede.

Utslag av ensomhet ser man både blant barn og voksne. I tillegg er det ofte slik at søkende mennesker ofte blir avvist hvis ensomheten er sterk og det søkende uttrykket derfor ofte blir tidvis desperat. Alternativt bedriver den ensomme selvavvisning og fortrengning og  unngår dermed å bli avvist av andre.

Ensomhet oppstår ofte som et resultat av svik og forventninger som dermed brister.

Sagt på en annen måte så er skuffelsen sentral i denne sammenhengen. Dermed også offermekanismen omtalt tidligere i mange av våre innlegg. Resultatet av at vedkommende som har skrevet teksten over ikke kjenner ensomhet lenger kan rett og slett være at den opprinnelige illusjonen er tilgitt og det oppstår heller ikke illusjoner knyttet til andre mennesker mer.
Den viktigste grunnen til det siste er som oftest uavhengighet opparbeidet over tid.
Man blir dermed heller ikke skuffet og offermekanismen forblir avslått.

Forutsetningen er imidlertid at alle barndommens illusjoner som i utgangspunktet skapte ensomheten er tilgitt.

Konklusjonen er altså at ensomheten oppstod som en følge av at en eller flere opprinnelige avhengigheter og forventninger ikke ble oppfyllt.
Den var der så lenge illusjonene ikke var tilgitt og man dermed var et offer for skuffelsene.
Da var man også avhengig av å forsøke å finne noen som kunne oppfylle forventningene. Etter hvert som tiden går innser man at forventningene ikke bli innfridd og erkjennelsen synker inn.
Når illusjonene etter hvert ble tilgitt forsvant avhengigheten og dermed ensomheten.

I dette tilfellet ble det sannsynligvis løst av vedkommende selv.
Helt alene i sitt selv.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud

Pasientopplevelse

En pasient har skrevet tilbakemelding til vår terapeut Jorunn Eid Fuglu om sine opplevelser. Han skriver følgende: (Innlegget er uredigert)

Et enorm fremsteg med timen hos Jorunn. Føler meg fri, som jeg ikke kan huske å ha følt meg tidligere. Det strømmer på med tanker og motivasjon nå. Det som er annerledes er at disse tankene er positive. Det gir meg glede og pumper meg full av energi, stikk motsatt av hva jeg har følt tidligere. Jorun fortalte meg at det var en glede å ha meg der. Når hun har sagt lignende ting tidligere, har det gitt meg uro og stress, og jeg har tvilt på om hun snakket sant. Nå føles det ikke slik. Jeg tror faktisk på at hun mener det. Jeg føler at livsgleden kommer tilbake i kroppen. Jeg føler det som et vendepunkt i livet mitt. Er dette point of no return? Jeg tror faktisk det! For en utrolig følelse! Jeg skal ut å leve igjen, jeg skal ikke bare eksistere. Og dette har jeg greid helt selv. For jeg har gjort jobben. Jorunn har gitt meg verktøyene, men jeg har gjort jobben. Alt virker mulig nå. Det er kun jeg som bestemmer hvor langt dette kan nå. Jeg trenger ikke bevise, fordi jeg vet jeg er god nok. Det napper så lite i strikken, at jeg kjenner at jeg kan stå i mot. Et virrvarr av eurofori. Ordtaket «Kom arbeidslyst å treng deg på, her skal du motstand finne», er plutselig snudd på hodet. Jeg har lyst til å utforske. Jeg har lyst itil å oppleve. Jeg har lyst til alt. Det rare er at jeg føler at det har vært der hele livet, men at det har vært en brems som ikke har latt det la seg gjennomføre. Nå føles det ut som jeg kan klare alt, og det føles ekte. Ikke at det er en rolle jeg spiller ut, men at det er det jeg virkelig føler.

Vi takker for tilbakemeldingen som vi etter avtale med pasienten velger å publisere her slik at andre i samme situasjon kan få et inntrykk av denne pasientens opplevelser og utvikling.  Litt ubeskjedent har vi dekning for å si at denne opplevelsen er relativt representativ. Jorunn har for tiden kapasitet til å ta imot flere pasienter.

dialoggruppen-jorunn-c

Jorunn