Kategoriarkiv: Uncategorized

Om å leve for eller av maten

Har maten tatt kontroll over deg og du ikke over den ?

Har overspising blir et problem og du ikke klarer å stoppe det?

Har den eneste tanken og behovet blitt å få noe søtt eller salt og du tenker «bare litt»?

Har litt blitt mer og til slutt blitt mye?

Følelsen av dårlig samvittighet, indre dommer som forteller deg at du har manglende kontroll og selvdisiplin følger ofte med. Bekreftelse på att du ikke har viljestyrke og ikke klarte å stå imot denne gangen heller ……

Kjenner du deg igjen i at dette er tanker og følelser du ofte sliter med i kjølvannet av overspising?

Mye av dette er psykisk betinget, gamle innlærte mønstre som går automatisk og som er nærmest umulige å stoppe. Slike vaner og behov kommer ofte når man føler seg maktesløs, har lav energi, er sliten og stresset, eller på annen måte har det vanskelig i livet. Dette gjør det vanskelig å ta kontroll.

Hva er årsaken til at det er slik?

Det å forstå årsaken til at man handler som man gjør i slike situasjoner, kan hjelpe deg å snu dette mønsteret. Har man som barn f.eks. fått søtsaker, kaker div. mat som trøst når andre ting har manglet eller vært vanskelig i livet, vil det ligge som en oppgått «motorvei» i hjernen. Da fortsetter ofte stress- og trøstespisingen i voksen alder. Dette er et mulig årsaksbilde som ofte kan være del av et større hvor årsaken til at behovet for å trøstespise også er viktig. Årsaksbildet er som oftest sammensatt, men det går som regel igjen at mat har hatt en rolle i sammenheng med vanskelige følelser og dermed har det oppstått slike uhensiktmessige mønstre. Dette trigger spisebehovet og overspising. 

Det er krevende å skulle se seg i speilet og innrømme for seg selv at det er slik,

men det er første skritt for å kunne gjøre noe med det. 

Hjernen vår er plastisk og dynamisk. Det skapes «motorveier» av hjernetråder som kobler seg sammen og sender signaler mellom cellene om gjentatte budskap om og om igjen. De slutter å koble seg sammen når du slutter å gjenta budskapet over tid. Så du kan faktisk omskape din egen hjerne til å handle annerledes og lage nye «motorveier» som medfører andre valg. Dette er krevende arbeid som starter med å erkjenne at det har blitt slik og, viktigst av alt, hvorfor det har blitt slik. 

Hjernen din er i konstant endring og endringene påvirkes av hvilke tanker du tenker og hvilke følelser du opplever. Ved å se nærmere på årsaken til ditt handlemønster vedrørende mat kan mye gjøres. 

Det vil oppstå situasjoner som vil føre til at overspisingsbehovet kommer. Slike situasjoner skaper følelser som må dempes. Som følge av en følelsen som oppstår kommer behovet for trøst, og ved å bevisstgjøre seg dette så kan du selv ta kontroll når behovet oppstår, og dermed velge andre og mer hensiktmessige handlemønstre enn du vanligvis gjør. Du går ikke da lenger på autopilot men er tilstede og bevist i seg selv.

Man tar gjerne problemet som det er her og nå og starter på utallige dietter og slankekurer, men når årsak ikke er kjent og bearbeidet vil tilbakefall ofte bli resultatet.

Kanskje er tiden inne for å ta tak i dette nå for å få til varige endringer. Lykke til med det. 

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut

Ta deg sammen!

Har du opplevd å invitere til fest, og det er alltid de som ikke svarer 
eller svarer «nei» i siste liten?

Jeg kom over et innlegg om at vi ikke er like gode til å holde avtaler. 
Der overskriften var:  «TA DEG SAMMEN». 
Det hersker ingen tvil om at det er stor irritasjon der ute over de som svarer «Nei» i siste liten eller ikke svarer på innbydelser til sosiale lag. 

Det finnes imidlertid mange og gode årsaker til at det er slik.

Og det finnes mange mennesker som tar seg sammen i frykt for reaksjonene til samfunnet og skammen det skulle bli å ikke kunne delta like sosialt som før, til tross for sykdom.

Følelsen til de som ber inn til selskapeligheter blir gjerne skuffelse når håp om at alle gleder seg like mye som dem, har tid som dem, er god på å svare på innbydelsen slik de har tenkt.

Jeg leser videre i det samme innlegget om «eksperter» som sier at det bare er å skulle
«Ta seg sammen».. 

Vel, eksperten på deg, det er bare du. Det er bare du som vet hva du klarer den dagen, og bare du som vet hva det koster deg å være ute akkurat den kvelden til tross for… 

Den dagen innbydelsen til julebord kom på Facebook var energien på topp og fin, kroppen samarbeidet-ingen smerter, heller ikke lå du lenket til sengen. Men du tørr allikevel ikke svare «ja» på innbydelsen til fest om tre uker.

Så hva blir det til ? Skal du svare «Ja», og skuffe de om kroppen streiker, og du i siste liten må avlyse? Skal du svare «nei» og skuffe de, og gå glipp av festen om kroppen allikevel orker den dagen? Skal du svare «kanskje» og skuffe folket for at du ikke kan svare før samme dag? Eller skal du til tross for slitenhet og smerter svare «ja» i frykt for andre sine reaksjoner, og risikere et energifall og mere smerter?

Det er årsaker bak alt, og om man kan være raus og avventende i forhold til at det ligger årsaker bak, vil skuffelsen kanskje ikke bli like stor. For andres skuffelse er ikke ditt ansvar, den skuffelsen må de eie selv. 

Til deg som svarer «kanskje» eller ikke svarer, anbefaler jeg å være tydelig uten å måtte forklare deg. Et eksempel på tydelighet:

 «Tusen takk for innbydelsen til påskebord. Jeg ble glad da jeg så innbydelsen. Jeg har veldig lyst til å komme, men jeg kan dessverre ikke gi deg svar før det nærmer seg. Beklager det»

Deretter er det bare å avvente tilbudet som måtte komme. Som regel responderer folk positivt på ærligheter, sånn som denne, og svarer med en siste frist hvor de trenger svar. 

Lykke til!

Suna Wallin
Kognitiv terapeut

Vi ønsker Suna Wallin velkommen som terapeut i Dialoggruppen

Suna Wallin

Suna er utdannet Interiørdesigner, Helsefagarbeider, og har kognitivterapeut utdannelse fra Dialoggruppens utdanning.
Har mange års yrkeserfaring fra store bedrifter, barneskole og eldreomsorgen.

Hun har selv hatt ulike utfordringer i livet, og hun har fått hjelp og gode verktøy til å kunne endre sitt tankemønster og mestre utfordringer gjennom en kognitiv prosess i Dialoggruppen. 

Hun har vært mangeårig pårørende til Demens og kreftsykdom i nærmeste familie.

Tilbyr lindrende kognitiv, samtaleterapeutisk behandling av mennesker med ulike psykiske utfordringer, pårørende, barn, og familier i kriser, samt familieveiledning og bistand til foreldre til barn med spesielle behov. 
Tilbyr også veiledning og foredrag til grupper som arbeider med diverse problemstillinger innenfor kommunikasjon og annen kognitiv tematikk i skole og bedrifter.

Spesialfelt er, men begrenser seg ikke til: Ettervirkninger etter traumatiske opplevelser, lav energi, engstelse av ulik sort, sterk tretthet, tankestøy og stress-relaterte tilstander hos voksne og barn.

Hun tilbyr hjemmebesøk i Drøbak og Omegn.
Fleksibel arbeidstid, formiddager/kveld/helg.

Kontaktinformasjon om henne finner du under «kontakt oss» fanen.

Skolevegring – «Nederlag setter spor i hjernen»

Her er en lenke til en interessant og viktig artikkel i VG som omhandler et, dessverre, stadig økende symptom i skolesammenheng; skolevegring.

Skolevegring har flere definisjoner. Her er to;

«Når eleven viser vansker med å komme på skolen, assosiert med sinne, gråt, protest,«vondter», frustrasjon, angst og depresjon.» Kilde: Ås kommune «Forebygging av skolevegring».

 «”Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen eller bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge” (Kearney& Silverman1996) –atferdsfokus» Kilde: PPT Oslo «Skolevegring en heterogen gruppe?»

Hva er årsaken til et stadig økende antall såkalte skolevegrere? Det omtales og ses gjerne på som noe en person har/er, en egen tilstand, noe som bidrar til at en ofte setter for mye fokus på elev og symptom og glemmer de underliggende årsakene. Fokus og tiltak rundt symptomer gjør sjelden noe med årsaken. Hva om problemstillingen heller defineres som et symptom, en naturlig følge av en årsak, og heller går inn i dybden på årsaksbilde for å finne løsningen? Kan med stor grad av sikkerhet si at barn i utgangspunktet ikke er født skolevegrere. Skolevegring har som regel mange, sammensatte og komplekse årsaksbilder. 

Nedenfor følger utdrag fra en artikkelserie «SKOLESVIKET» i VG (ref. lenken innledningsvis): «Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress».Mestring, empati og indre motivasjon er viktige faktorer for læringsutbytte. Hva skjer når elever stadig møter nederlag og følelsen av mestring uteblir? De elevene som har vansker som for eksempel dysleksi er ekstra utsatt. 

Sitat start:

Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress…

Stadig flere barn blir innlagt med uforklarlige smerter og lammelser. Barnepsykiaterne mener at prestasjonspresset i skole og barnehage er en viktig årsak. «Nils» (10) fikk sterke smerter etter langvarig mistrivsel på skolen.

Da Nils blir henvist til tverrfaglig utredning ved Barneklinikken på Rikshospitalet, møter han barnepsykiater Stein Førde, i tillegg til barnelege, spesialpedagog, psykolog og smertelege. På møtet kommer spørsmålet: «Hvordan har du det egentlig på skolen?»

Reaksjonen er voldsom. Gutten nærmest klapper sammen foran dem. Niåringen viser med hele kroppen at temaet er nesten umulig for ham å snakke om.

Når barn opplever langvarig belastning, kan symptomene «sette seg i kroppen» og bli kroniske.

Vi ser at mange utvikler stressymptomer, fordi de ikke henger med i fagene og opplever gjentatte nederlag, selv om de anstrenger seg til det ytterste.

Nederlag setter spor i hjernen
Opplevelse av mestring er nødvendig for å opprettholde nysgjerrighet og lærelyst. Gjentatte nederlag setter spor i hjernen som er vanskelig å fjerne siden. Hvis du hver dag kjenner at du ikke klarer å konsentrere deg så lenge det er krevet, svekkes følelsen av at du er en som får til noe. Og hvis man opplever dette over tid, formes noen baner i hjernen som gjør at slike situasjoner også senere vil oppleves som truende.

– Får følelsen feste seg, er det vanskelig å snu den, for avlæring krever at gamle veletablerte koblinger i hjernen skal fjernes og erstattes av nye. Du mister troen på at det i det hele tatt nytter å gjøre en innsats hvis du aldri har opplevd å lykkes, forklarer hjerneforskeren.

Han understreker at trygghet er bunnplanken i all læring. Hvis man ikke føler seg trygg, er det vanskelig å lære. Selv moderat utrygghet i en læringssituasjon gjør at vi slår på «autopiloten for overlevelse» fremfor å være åpen for å ta inn noe nytt og ukjent. 

Sitat slutt.

Hanne Frydenlund
Kognitiv terapeut
Medlem av Dialoggruppen

Dialoggruppen trenger flere terapeuter i Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Vestfold, søndre Østfold og på Romerike

DIALOGGRUPPEN søker terapeuter som ønsker å tilhøre en gruppering i sterk vekst. Follo er godt dekket og vi ønsker derfor å tilknytte oss nye ressurser i ovenstående områder.
Som medlem så har du ditt eget selskap og arbeider under felles paraply hva gjelder uttrykk mot markedet. Medlemskapet er vederlagsfritt og basert på selvkostprinsipp, dvs at du betaler for de tjenestene du benytter deg av.

For å bli medlem må du gjennomføre vår utdanning og gå i terapi hos en av våre godkjente terapeuter. Grunnen til dette er at vår metode på noen områder skiller seg markert fra de fleste andre kjente metoder. Spesialisering via utdanning er nødvendig for å sikre at våre pasienter får det samme tilbudet hos alle våre terapeuter.
Av bakgrunn kan du være helsearbeider eller ikke. Behandlere innenfor andre retninger er også velkommen. Utdanningen er også åpen for deg som er interessert i en karriere som terapeut fordi du interesserer deg for faget.
Neste utdanning starter høsten 2019 med påmeldingsfrist 1.mai. Utdanningen foregår på UMB Ås.
Du kan lese mer om utdanningen her: Årsutdanning

DIALOGGRUPPEN er en sammenslutning av til sammen 15 terapeuter. Vi har kontorer i Moss, Son, Spydeberg, Drøbak, Ski, Nesodden og Oslo.
Vi tilbyr lindrende helserelatert behandling i henhold til lov om alternativ behandling. 

Vi er et supplement til helsevesenet i tilfeller der kognitiv terapi er en egnet behandlingsform. Hele tiden i samråd med pasientens lege der det er hensiktsmessig. Vår metode er utviklet spesielt for å brukes på både kognitive, psykosomatiske og somatiske tilstander. 

Vi har hovedfokus på årsaken til at sykdom oppstod og hvordan ubalanser knyttet til dette kan rettes opp. Vi optimaliserer kognitive mønstre og lærer pasienter god energiforvaltning i den hensikt å senke kroppens uhensiktsmessige aktivering. 

Vår metode har gjennom de 15 årene vi har vært i virksomhet vist seg å ha meget god effekt.

Les mer på vår hjemmeside. Skulle du ha noen spørsmål så kan du sende en e-post til strekerud@dialoggruppen.no

www.dialoggruppen.no

Vi ønsker ny terapeut velkommen i Dialoggruppen

Lisette vil arbeide på Nesodden. Vi ønsker henne lykke til og ser frem til et langt og fruktbart samarbeid med henne til beste for alle våre pasienter og kunder.

Lisette Glenne Grøstad

Kognitiv terapeut
E-post: grostad@dialoggruppen.no
Tlf: 99266431
Besøksadresse: Grøstadveien 21, inngang midt på låven, 1459 Nesodden.

Lisette har yrkeserfaring som barne- og ungdomsarbeider, med videreutdannelse «Barn med særskilte behov». Er utdannet i kognitiv terapi gjennom Dialoggruppens utdanningsprogram.

Har gjennom de siste årene fått en dypere forståelse og bevissthet gjennom utdanning og terapi og har selv kjent på hva som skal til for å få en roligere hverdag. 

Tar i mot barn, ungdom og voksne enkeltpersoner til lindrende, kognitiv samtaleterapeutisk behandling innenfor alle temaer.

Etter kartleggingen 1 til 3 timer i mine lokaler i låven på Søndre Grøstad på Nesodden, stiller jeg meg åpen for å ta enkelte terapitimer ute i naturen, hvis det er ønskelig. 

Samtalene vil foregå på ettermiddager og kveldstid. Tilgjengelig på telefon kun etter kl. 17.00.

Henvend deg gjerne på SMS/e-post uten å oppgi sensitive opplysninger.

Hensiktsmessig nå…

Det å være i en selvutviklingsprosess er krevende. Utgangspunktet er ofte sykdom i en eller annen form og en historikk full av forsakelser av et liv som er naturlig for de fleste andre. Fravær fra jobb, lite muligheter til å være sosial, liten energikapasitet, dårlig økonomi, fysiske eller psykiske begrensninger, samlivsproblemer er alle eksempler på slike forsakelser.

En viktig del av en endringsprosess er å nullstille kropp og hjerne slik at utgangspunktet for ny vekst blir tilgjengelig fra et nøytralt nullpunkt. Fra dette nullpunktet skal uttrykket hensiktmessighet brukes som rettesnor hele veien. Ofte oppleves da at for å oppnå et mål som ligger inn i fremtiden, så må det forsakes ting i dag, rett og slett fordi det er hensiktsmessig .

Et eksempel: Energien er på vei tilbake. Fristende å bruke den opp på å gjøre det man har savnet. Det er mer hensiktsmessig å spare den til senere rett og slett fordi det ikke nødvendigvis er nok energi og at tap av denne kan sett deg tilbake til null. I tillegg sier omgivelsene at det er bra for deg å trene…
Et annet eksempel: Du ønsker at partneren skal sette mer pris på deg og det du gjør og bidra på eget initiativ i felles oppgaver. Du er tydelig  på situasjonen. Partnerens endring uteblir. Da er det fristende å igjen begynne å rettlede eller kritisere. Det er imidlertid mer hensiktsmessig å vente mens du aksepterer det faktum at det kanskje er en illusjon at vedkommende kommer til å endre seg. Det er kun fra ditt nye ærligere ståsted partneren kan finne inspirasjon til endring. Å gå tilbake til gamle vaner vil ikke endre noe.

Et annet viktig forhold å være klar over er at det som er hensiktsmessig for deg egentlig også er hensiktsmessig for andre. Det betinges imidlertid av at omgivelsene befinner seg på samme bevissthetsnivå, har samme perspektiv, for at de skal oppleve det slik. Når det ikke er sånn blir det opp til deg å gjøre og tenke det som er hensiktsmessig for deg akkurat nå, på tross av hva andre måtte synes og mene.
Husk at det er bare du som kan han en kvalifisert mening om hva som er hensiktsmessig for deg.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Kroppsbilde

Mennesker i alle aldre, former og fasonger sliter med kroppsbildet. Dette skyldes mer eller mindre all reklame og eksponering av kropp man ser i alt fra ukeblader, til blogger, tv-serier og egentlig nesten overalt. For nei, det er nesten ikke mulig å flykte fra alle inntrykkene.

Det forsøkes stadig å motarbeide kroppspresset. Det hylles mammakropper, det lages underskriftskampanjer og de aller mest dedikerte velger å selv være et redskap i kampen ved å gå uten sminke, kle av seg uten retusjering, eller beholde posete klær på, godt oppkneppet i halsen, mens de argumenterer mot injeksjoner og andre ting som bidrar til å øke kroppspresset.

Det er lett å kjenne på at noe ikke stemmer helt i eget hode når du hyller mammakroppen i et innlegg der du egentlig ser for deg at det skal legges ut bilder av litt hengende mager og ekstra fett, og det dukker opp et bilde av en mammakropp du aldeles ikke siktet til i hyllesten din, men som i akkurat like stor grad kommer fra en som er stolt av sin mammakropp og fortjener like mye hyllest som de andre. Eller når man bruker kroppen som et redskap, men vet at man selv ser veldig fin ut (etter standardene som er satt for øyeblikket) og i tillegg egentlig kanskje har lyst til å pynte seg med litt sminke til en fest. Det kan virke litt håpløst når man vet at en Victorias Secret-modell selger mye bedre i en bikinireklame enn en gjennomsnittlig nybakt mammakropp. Selvfølgelig med mindre reklamen blir så populær på grunn av det aktuelle temaet den nybakte mammakroppen er, akkurat slik PR-selskapet så for seg…

Så lenge man søker utover og forsøker å løse problemet med kroppspress med kjefting, underskriftskampanjer, hylling av det man selv mener er en ikke perfekt nok kropp (som jo alltid vil være subjektivt), eller bruk av sin egen kropp som redskap, så kommer vi aldri i mål. Så lenge vi stiller krav til klesstørrelser i butikker eller modellenes absolutte minimumsstørrelse på catwalken, så vil det alltid kunne oppsøkes en eller annen instagramkonto som viser en det en ønsker å se.

Misforstå meg rett, det er viktig å sette en nedre grense på modellers størrelse for å ivareta deres helse. Slike reguleringer kan redde liv. Noen kamper skal utkjempes. Men denne problemstillingen har vært der i all tid. Med dagens tilgjengelighet på informasjon har den bare tatt mye større plass en tidligere.

Men det å skulle endre verden og alle andre,
så man selv får et mindre anstrengt forhold til egen kropp, er mye mer arbeid
enn å endre ens eget forhold til kroppen sin.

Og her kommer poenget.

Hvis alle hadde klart å godta sin egen kropp, så vil dette ha mange positive konsekvenser. Å pynte seg, sminke seg eller på noen måte fikse på utseendet blir lyststyrt og ikke fryktstyrt. Allikevel vil utseendefokuset bli tonet ned fordi det fryktstyrte utseendefokuset er det mest ekstreme, tar mest plass og gis mest spalteplass.

Flere vil omfavne eget utseende og dermed inspirere andre til å gjøre det samme.

Det er ikke nytt å få høre at du skal være glad i egen kropp eller akseptere eget utseende. Jeg vil gå så langt som å si at det ikke er så viktig. Det er mye viktigere å akseptere den følelsen du sitter med i forhold til kroppen din. Akseptere at du har et anstrengt forhold til den (så vel som til andres kropper), gitt din fortid og hva du har opplevd (for eksempel påføring av skam). Velg å være pragmatisk rundt temaet kropp i tiden fremover.

Tilgi også deg selv for at du har latt deg lure til å tro at du ikke skulle bli tatt av hverken eget eller andres utseende. Det blir lettere da å stå i den virkeligheten som uansett er som den er.

Lykke til

dialoggruppen-livkatrine-c

Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut

Høst og forventninger

Før en ferie kan det være lurt å ta en prat om hva hver enkelt i familien ønsker å bruke ferien til. Formålet er å bli bevisst på hvilke behov eller ønsker man selv og andre runde en har. Vi mennesker blir med jevne mellomrom skuffet, jo større forventninger vi har til det som skal skje, jo større blir skuffelsen hvis det ikke blir som forventet. Ferie og da spesielt sommer og jul (ingen høytid har så mange tradisjoner forbundet med seg som jul) kan derfor by på problemer for par som ikke har det bra.
All den ekstra fritiden man har i ferien sammen, kombinert med forventningene om hvor hyggelig man skal ha det, legger til rette for både illusjonsbrister og synliggjøring av problemene som allerede er der.

 Nå er imidlertid høsten og hverdagen her. I hverdagens stress med tanke på jobb, barnehage, skole, henting, levering, lekser, trening, husarbeid, gamle foreldre, venner etc., er det lett å skyve problemene fra før sommerferien og eventuelle tidligere skuffelser under teppet og late som de ikke er der.  Dette hever sårbarheten i relasjonen og harde utfall eller andre reaksjoner er mer lettutløst.

For at et parforhold skal fungere er det i tillegg til tillit og trygghet viktig med tydelig, ærlig og åpen kommunikasjon, Dette er noe jeg som terapeut stadig må påpeke og bistå med. Tydelighet er en av de viktigste verktøyene vi i Dialoggruppen jobber med når det handler om samspill i relasjoner. For å kunne kommunisere på denne måten og få til ett bra samspill dere imellom, er det viktig å vite hva man har behov for eller trenger. Mange sliter med å kjenne sine egne behov. Det må ofte trenes opp via samtaler hos en terapeut.

 Under er et eksempel på hvordan man kan sette i gang en samtale om hverdagen og fordeling av oppgaver i hjemmet når ferien er over og høsten banker på døren. Her kan det være greit å uttrykke behovet sitt med en tydelighet ovenfor sin partner:

Nå som høsten og den hektiske hverdagen står for tur, har jeg behov for at vi prater om arbeidsfordeling. Jeg opplever at det er lett å falle tilbake til gamle mønstre og ser at ting hoper seg raskt opp, når de avtalte oppgavene ikke blir utført.

Ønsker derfor også at det avtales en konsekvens hvis dette skjer. Hvilke oppgaver ønsker du å ha? Og hva tenker du er en passende konsekvens hvis oppgavene ikke blir utført?

Vær stille så lenge som det er nødvendig slik at den andre kan få tenkt seg om. Ta gjerne opp spørsmålet en gang til litt senere hvis det ikke kommer noe svar med det samme.  Stillhet er viktig slik at partneren får tenkt seg om. Uvant, for mange, å skulle tenke over det. Gi derfor den andre litt tid. Du kan også uttrykke tydeligheten som dette:

Når jeg i alle år har påtatt meg arbeidsoppgavene i huset uten at noen har bedt meg om det, skjønner jeg at det fort kan se ut som jeg har lyst til å ha de oppgavene.
Det er jeg glad for at jeg skjønner. 

Jeg vil at arbeidsoppgavene fordeles på begge/alle og at vi blir enig om konsekvensene det får å ikke utføre oppgavene sine.
Hvilke oppgaver ønsker du/dere å ha?

Vær stille så lenge som det er nødvendig for at den andre skal få tenkt seg om. Når dere har fordelt oppgavene kan du spørre hva partneren tenker er en passende konsekvens hvis oppgavene ikke blir utført?

For øvrig kan både store og små barn og ungdom være med på en slik øvelse. Pass på at du ikke blir den som fordeler oppgaver, men at alle kan ha litt innflytelse på fordelingen. Det gir en sterkere forpliktelse.

Husk å holde deg på din egen banehalvdel når du snakker så det ikke blir instruksjon eller overstyring. Lykke til og god høst.

Catrine Hamborg

Catrine Hamborg
Kognitiv terapeut

Her finner du en tidligere artikkel om ferie og forventninger.

Kognitiv terapi anbefales av fastlegene

Fastlegene trenger mer tid og færre pasienter på listene sine, de ønsker seg videreutdanning i Kognitiv adferdsterapi.
Når pasienter med vanskelig livssituasjon først oppsøker hjelp er det brutalt og meningsløst å bli avvist enten det er grunn av tidsmangel eller 
manglende forståelse av komplisert og sammensatte lidelser og livssituasjon. 
 
Flere leger anvender og anbefaler Kognitiv adferdsterapi. Den er også anbefalt som behandling i nasjonale retningslinjer for engstelse, nedstemthet og 
medisinske uforklarte plager og symptomer. Det er også god behandling for å lære å leve med kroniske smertetilstander.
Lever du i en vanskelig livssituasjon? Stresset, engstelig eller kjenner du på sterk utmattelse?
Det kan ramme selv den mest ressurssterke, og kanskje kan kognitiv terapi være noe for deg.
Ta gjerne kontakt med en av Dialoggruppens terapeuter.
 
Kronikk om Kognitiv adferdsterapi i VG skrevet av spesialist i allmennmedisin Cathrine Abrahamsen:
Linda nytt bilde
Linda Haavardsholm
Kognitiv terapeut

Vi ønsker Gry Marian Unneland velkommen som terapeut i Dialoggruppen

Gry Marian vil arbeide på Ski. Vi ønsker henne lykke til og ser frem til et langt og fruktbart samarbeid med henne til beste for alle våre pasienter og kunder.

Gry Marian Unneland 090818 Jpg 360dpi

Gry Marian Unneland
Kognitiv terapeut/Reg. Homøopraktiker MNLH
Bedriftsrådgiver
Epost: unneland@dialoggruppen.no
Tlf: 41811723
Besøksadresse: Livshuset på Ski, Idrettsveien 6, 1400 Ski

Gry Marian er utdannet Regnskapsøkonom, Kosmetolog, massør og kognitiv terapeut.

Hun har arbeidet som behandler og selvstendig næringsdrivende siden 2006 som massør. Har dermed betydelig erfaring med å jobbe tett på mennesker og deres utfordringer i hverdagen også via samtale. Har også bakgrunn som treningsinstruktør og ernæringsveileder.

Hun er utdannet i kognitiv terapi gjennom Dialoggruppens utdanningsprogram og har gjennomført egen terapeutisk prosess.

Tar i mot ungdom, voksne og par.  Tilbyr lindrende kognitiv samtaleterapeutisk behandling til ungdom og voksne med psykiske utfordringer, samt par i samlivskriser.
Har som spesialområde overvekt samt bistand til deg som mangler motivasjon eller som av andre årsaker sliter med å komme i gang med fysisk aktivitet.

I tillegg tilbyr hun kommunikasjonstrening til bedrifter med påfølgende oppfølging og dialog med berørte medarbeidere.

Ferieslutt og selvmedisinering

For mange er det tungt å skulle avslutte ferien og gå tilbake til jobb. I den forbindelse har en kjent nettavis publisert en artikkel der en psykolog og en mental trener gir deg tips og råd for å lette denne prosessen. Sistnevnte ber deg i bunn og grunn om å ta deg sammen, for verden går ikke rundt uten folk i jobb.

Førstnevnte råder deg til selvmedisinering. Døyve jobbstarten med en god film, restaurantbesøk eller dyr vin, og presiserer at sistnevnte kun er når helgen nærmer seg.

Joda, selvmedisinering i form av ovennevnte kan dempe de verste symptomene i øyeblikket. Men all denne selvmedisineringen foregår enten på ettermiddag og kveld eller når helgen nærmer seg.

Når blåmandags-vekkerklokka ringer klokka 06:30 og du ikke fatter hva som slo deg, så er gårsdagens filmkveld bare et vagt minne.  Årsaken til at du ikke synes det er ok å gå tilbake til jobb, fikses ikke av filmkvelder, mat eller drikke.

Som vi sier i Dialoggruppen, handler det om å først lære seg å akseptere årsaken til at følelsene og situasjonen er som den er. Det er grunnlaget for å eventuelt kunne gjøre gode og varige endringer.  For øvrig ikke unaturlig at overgangen fra ferie til jobb er krevende i seg selv, uansett jobb.

Hvis du gruer deg til å gå tilbake til jobb, si til deg selv: ”Gitt mine tidligere opplevelser rundt ferieslutt og påfølgende jobbstart, er det naturlig for meg å grue meg nå. Det har jeg selvaksept på. Jeg velger jeg å ta ett sekund av gangen og være i nuet”.

Hvis du kjenner på tungsinn over at ferien er over, uten at du egentlig gruer deg til jobbstart, si til deg selv: ”Jeg tilgir meg selv at min optimisme har lurt meg til å tro at jeg ikke skulle bli tatt over at ferien er slutt. Det er helt naturlig og jeg velger å være raus med meg selv fremover.”

Aksepter at du kjenner det du kjenner, fremfor å døyve det midlertidig for å flykte fra smerten.

Lykke til med jobbstart ett sekund av gangen, full av raushet med deg selv.

dialoggruppen-livkatrine-c

Liv Katrine Strekerud
Kognitiv terapeut
Dialoggruppen

Personvernerklæring for Dialoggruppen

Det er fra 28.5 2018 obligatorisk med diverse rutiner og dokumenter knyttet til det å drive med behandling som forutsetter sensitiv informasjon om pasienter.

Dialoggruppen har nå laget en personvernerklæring som er offentlig og som omfatter alle tilknyttede terapeuter. Denne er i henhold til personvernforordningen fra EU som trådte i kraft fra nevnte dato.

De av dere som vil se nærmere på den finner den nederst på vår Velkommen side.

Våre nye terapeuter er snart ferdig med årsutdanningen i kognitiv terapi basert på Dialoggruppens metode.

Årsstudiet innenfor vår utdanning i kognitiv terapi går mot slutten. Deltagerne har vært gjennom et omfattende pensum som har krevet stor arbeidsinnsats og engasjement hele veien.

En viktig, for ikke å si den viktigste, del av utdanningen er erkjennelsesprosesser på dypt nivå. Sagt med andre ord så betyr det at underveis i utdanningen så støter studentene på egne uforløste sårbarheter. Dette setter i gang reaksjoner i kropp og tanke og krever intensivt arbeid for å senke egne sårbarheter. De må da rydde i det som måtte være av historiske hendelser som har påvirket kropp og tanke.

For Dialoggruppen er den viktigste kompetansen den enkelte students egne erfaringer med livskriser og sykdom. Vi anser slik erfaring som en viktig forutsetning for å kunne bli en komplett terapeut.

Faglig er utdanningen meget krevende da det er mye som gåes gjennom på bare et år. Hjemmeoppgavene og gruppesamlingene kommer på toppen av det teoretiske og handler om å omsette teorien i praktiske refleksjoner og resultater. Utdanningen sammen med den enkelte student sine egne livserfaringer utgjør et hele som gir et godt grunnlag for å tilby lindrende helserelatert behandling til mennesker som på en eller annen måte sliter med å få livet til å fungere.

Utover våren vil flere av de som har tatt utdanningen starte opp egen praksis innenfor Dialoggruppen. Det betyr at de vil presenteres her på hjemmesiden og på vår Facebook-side. De følges tett opp av kolleger i gruppen og holdes faglig oppdatert til enhver tid. Ved behov bruker de kolleger med lenger erfaring som støtte og mentor. Det betyr at du som pasient kan være trygg på at selv om de er nye i sin praksis så har de med seg en stor gruppes samlede erfaringer.

Dialoggruppen er etter hvert som tiden har gått siden oppstart bygget seg opp til å bli en netydelig aktør i bransjen. Det legges stor vekt på å holde et høyt faglig nivå og følge lov om alternativ behandling hele veien.

Vi ønsker våre studenter lykke til med oppstart av egen praksis og utøvelse fremover. Takk for at dere deltok på vår utdanning.

Kognitiv terapeut Linda Haavardsholm

Linda nytt bilde

Linda har sin praksis på Drøbak City kjøpesenter og på Lilleeng helsepark i Moss.
Mer informasjon om henne finner du under lenken kontakt oss. Hun tar imot umiddelbart og har per i dag ingen ventetid.

Her er litt informasjon om Linda.

Linda har lang og bred yrkeserfaring fra privat næringsliv innen ledelse, rekruttering, salg og HR. Har utdanning fra BI handelshøyskole innen Bachelor of Management Personalledelse, og har jobbet med alle typer mennesker på forskjellige plan.
Har kognitiv utdanning fra Dialoggruppens utdanninger.

Hun har via egen terapeutisk prosess tilegnet seg verdifull kompetanse, nyttig og ydmyk forståelse samt innsikt i praktiske utfordringer for både pasient og pårørende i forskjellige livskriser. Hun sitter med et godt utvalg av enkle, praktiske og konkrete verktøy i møte med deg som menneske der du befinner deg, i det tempo og omfang du selv ønsker.
Tilbyr lindrende kognitiv samtaleterapeutisk behandling av unge og voksne med psykiske utfordringer, samt par og familier i samlivskriser.

Spesialfelt er, men begrenser seg ikke til: lav energi, engstelse, sterk tretthet og stress-relaterte tilstander.

Om å skulle våge

Skulle du våge å gå din barndoms sti, åpne skuffer og vekke minner fra en svunnen tid.

Å skulle du nå våge å ta ditt første skritt, inn i den verden der alt du ser er ditt.
Å våge å skulle eie det, med smerte, lyst og glede.
Så fortell det som en historie, til de som er til stede.

Å skulle stå i sårbarhet, og anerkjenne den.
Og bryte ned vokterne som beskyttet deg for den.

Å skulle trosse egen skam, å anerkjenne den.
Å skulle være den som våger å gi den en god klem.

Å skulle kjenne frihet i en alder av 40 år.
Hvem sa at tiden leger alle sår?
Tiden leger ingenting, det dempes og blir svakt.
For uten å rydde i egen skuff, blir den med deg bak.

Å skulle vekke minner du trodde var forbi, å kunne trøste lille deg som alle gikk forbi.
Å kunne gjøre ting på nytt, trøste, hjelpe og gi.
Å kjenne fuglesang i hjertet fordi du nå er fri!

Å nå skulle være din egen herre, være stolt og kry.
Den dagen der du stod i skyggen, den dagen er forbi.

Uten navn

Suna Wallin

 

Terapeut Catrine Hamborg

Dialoggruppen har den glede å meddele at vi nå har knyttet til oss ny terapeut utdannet hos oss.

Hun vil ha sin praksis i Drøbak sentrum.
Telefon: 922 99 972‬
E-post: hamborg@dialoggruppen.no

Hun tar imot umiddelbart og har per i dag ingen ventetid.

Vi ønsker henne hjertelig velkommen i kollegiet.

Her er litt informasjon om Catrine.

Catrine har lang og bred erfaring fra privat næringsliv innen rekruttering, salg, service, HR og økonomi. Hun har markedskommunikasjons utdanning fra BI, samt kognitiv utdannelse fra dialoggruppen.
Catrine har via egen terapeutisk prosess tilegnet seg verdifull kompetanse, bred innsikt og dyp forståelse for både pasient og pårørendes utfordringer i forskjellige livssituasjoner.
Hun har et godt utvalg av enkle og konkrete verktøy.

Med utgangspunkt i situasjonen tilpasses bruk av verktøy, metode og fremdrift i det tempo og omfang du selv ønsker.

Tilbyr lindrende kognitiv, samtaleterapeutisk behandling innenfor alle temaer til barn og voksne med psykiske utfordringer, samt par og familier i kriser.

Skal jeg vende det andre kinnet til?

Mange kjenner kanskje dette uttrykket fra Bibelen og Bergprekenen. I disse påsketider som i seg selv har religiøst utgangspunkt så kan det være greit med noen tips når dialogen låser seg. Kanskje er det litt trangt på hytta etter noen dager sammen med venner og familie. Kanskje kommer det noen kommentarer og utsagn som ikke faller i god jord og ligger og ulmer. Mulighetene er mange når det blir litt trangt midt i påskeidyllen. Spørsmålet som melder seg er om man skal vende det andre kinnet til.

Hvis man gjør det er det to muligheter. Enten får man noe ubedt på det andre kinnet og/eller så dør situasjonen ut i ingenting. På en trang hytte med få muligheter til retrett etter et par glass med påskevin og 30 mil hjem er det absolutt å anbefale å vende det andre kinnet til og holde seg fast til situasjonen kjølner.
Lett å si, men vanskelig å gjøre er det noe som heter. Nedenfor får du en oppskrift på hvordan du kan gjøre det i praksis.

Jeg koker innvendig og holder på å eksplodere av irritasjon!

…så ikke kom og fortell meg at jeg skal holde kjeft.

Høres dette kjent ut så er du ikke alene. Irritasjonene har samlet seg opp over tid og mange mindre situasjoner har blitt til en stor haug av sårbarhet som bare venter på at noen skal pirke borti den. Når så neste utsagn eller situasjon kommer så eksploderer det innvendig. Første bud er å holde seg fast og telle til ti. Forsøk så å se deg selv litt utenfra og finn ut hvilken sårbarhet det er snakk om. Her er noen eksempler:

  • Energien er lav etter sene kvelder og dårlig søvn som følge av uvante senger og alkohol
  • Kroppen er støl etter skiturer og annen aktivitet som er uvant
  • For mye fet mat og uvant mat får magen til å stoppe opp
  • Det er for mange mennesker til stede hele tiden og mange skal ha noe av deg
  • Du har lite alenetid
  • Barna kjeder seg og vil underholdes
  • Ektefellen er sur for noe
  • m.m.m.

Alt dette er sårbarheter som gjør at den neste skuffelsen blir utløsende for en allerede kort lunte. Selve skuffelsen kan være en bagatell, men like fullt så antenner den hele sekken med sårbarheter og irritasjonen er et faktum. Deretter står det og syder og koker i en nedadgående spiral som også påvirker omgivelsene.

Du er tatt av omstendighetene. Dermed er du et offer for disse.

For å slå av så må du tilgi deg selv håpet om at du skulle holde ut lenger i disse omstendighetene. At det skulle gå helt fint å være sa mange sammen så lenge på så liten plass. Får du til det så vil irritasjonen slippe.

Følg tilgivelsen opp med å gå en skitur helt alene og bare nyte stillheten dersom det er mulig. Ta samtidig en god selvaksept på at du akkurat nå er så sårbar som du faktisk er og kjenn etter at det er helt greit.

Dette er å vende det andre kinnet til og ikke mate eget og andres offer.

Når du igjen nærmer deg omgivelsene så hold fast i den stillheten du sannsynligvis har fått tak i og la omgivelsene leve sitt eget liv. Blir du tatt igjen så gjenta øvelsen. Her som alltid gjelder regelen at øvelse gjør mester.

God påske.

dialoggruppen-jorn-c

Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut

Tidlige selvaksepter

Etter oppfordring kommer her noen tips til hvordan du kan stoppe pessimisten, indre dommer, dårlig samvittighet, optimisten eller andre delpersonligheter tidlig, før det endokrine systemet slår seg på og offer dermed drar av gårde.
Utgangspunktet for å gjøre dette er at du har fått slått av med selvaksept og eller tilgivelse, slik at det er rolig. Dette vil være spesielt aktuelt når du hviler eller ikke holder på med en aktivitet.
Moderate aktiviteter vil kunne ha samme effekt, men inne i mellom trenger kroppen din bare hvile og ro. Da kan du gjør følgende:
Det er helt stille. Sakte begynner en tanke å forme seg, pessimistisk eller optimistisk eller noe annet, avhengig av utgangspunktet. Med en gang tanken begynner så aksepterer du at den starter.
Gjenta denne aksepten slik at det blir en viljestyrt aktivitet som trigger dopaminet i hjernen. Da rekker du å skifte tilbake til det parasympatiske nervesystemet før det sympatiske har rukket å komme i gang.
Du har noen sekunder på deg, kanskje 5-10, så jo før du aksepterer jo bedre. Gjenta den aksepten til det igjen er helt stille og gjør det hver gang en av de nevnte delpersonlighetene prøver å starte opp.
Pass deg for utsetteren som har en historikk med å ikke ta tak med en gang. Gjør det samme med den. Si følgende for deg selv:
Når (delpersonlighetsnavn) slår seg på så er grunnen at den har slått seg på utallige ganger i denne situasjonen og dermed er blitt en tradisjon.
Det er greit.
Lykke til.
dialoggruppen-jorn-c
Jørn Olav Strekerud
Kognitiv terapeut